7.4.1 Forenklet generalforsamling etter aksjeloven
Revisors rett til å uttale seg og til å kreve møte
Revisor er allmennhetens tillitsperson ved utfør-else av lovfestet revisjon, som revisjon av årsregn-skap, jf. revisorloven § 9-1 andre ledd. Revisjon
skal bidra til at foretakenes finansielle rapporte-ring oppfyller gjeldende lovkrav og ikke inne-holder vesentlig feilinformasjon. I dette arbeidet stilles det krav til revisors kontroll med selskapet, og forståelse av virksomheten. Utover revisjonen, stiller aksjeloven flere steder krav om at revisor involveres, for eksempel ved kapitalforhøyelser, kapitalnedsettelser, fisjoner eller fusjoner.
Ved forenklet generalforsamling skal revisor etter aksjeloven § 5-7 nr. 2 gis mulighet til å uttale seg. Revisor kan etter samme bestemmelse kreve at saken behandles i møte.
Revisors rett til å uttale seg om saker som behandles på forenklet generalforsamling, henger sammen med plikten til å delta i generalforsam-ling som holdes som møte, jf. aksjeloven § 7-5.
Bestemmelsen er hovedsakelig begrunnet med hensynet til aksjeeiernes informasjonsbehov.
Etter § 7-5 er revisors plikt til å delta i generalfor-samling begrenset til saker som er av en slik art at dette må anses som nødvendig. Kriteriet omfatter i første rekke forhold som gjelder årsregnskapet og årsberetningen, og andre saker som er rele-vante for revisjonsberetningen, samt saker som knytter seg til et konkret oppdrag utført av revi-sor. Videre har revisor etter § 7-3 rett til å uttale seg ved nyvalg av revisor.
Forenklet generalforsamling kan behandle saker der revisor er involvert, både enkeltsaker som krever revisorkontroll og selve årsregnska-pet. I slike tilfeller stiller aksjeloven krav om at bekreftelser, redegjørelser, erklæringer eller revi-sjonsberetning er tilgjengelige for aksjeeierne i forkant av generalforsamlingen. Dette gir aksjeei-erne mulighet til å bli enige om at saken skal behandles i møte dersom de, på bakgrunn av revi-sors bekreftelse eller redegjørelse finner at grunnlaget for å behandle saken uten møte, ikke er tilstrekkelig. Det samme gjelder når aksjeei-erne vurderer om det er grunnlag for å gjennom-føre forenklet generalforsamling på annen måte.
Når aksjeeierne vurderer om det er grunnlag for å holde forenklet generalforsamling, vil de også måtte ta hensyn til daglig leders uttalelse. Se nedenfor om dette.
Revisors rolle innebærer at revisor kan ha kunnskap eller synspunkter som er av interesse for aksjeeierne, både for vurderingen av om en sak skal behandles ved forenklet generalforsam-ling, og for vurderingen av selve saken. Dette gjel-der ikke for alle saker som kan behandles på en forenklet generalforsamling. En generell rett for revisor til å uttale seg om saker som tas opp på generalforsamling, innebærer at alle saker må forelegges revisor for uttalelse.
Å forelegge saken for revisor for uttalelse kan medføre kostnader for selskapet. Revisors rett til å uttale seg kan dermed føre til at aksjeeierne vel-ger en annen form enn forenklet generalforsam-ling, for eksempel ved bruk av fullmakter.
Forenklet generalforsamling kan også behandle saker som direkte eller indirekte er rele-vante for senere årsregnskap og revisjon. Slike saker kan være av interesse for revisor i forbin-delse med revisjonen. Som Revisorforeningen skri-ver, kan revisors eget behov for informasjon ivare-tas på andre måter enn gjennom retten til å uttale seg før forenklet generalforsamling. Selskapet kan også selv velge å involvere revisor i slike saker, hvis det anses hensiktsmessig.
Departementet foreslår etter dette at revisors rett til å uttale seg om saker som behandles ved forenklet generalforsamling, blir begrenset til de sakene som er av en slik art at dette må anses som nødvendig. Dermed vil revisors rett til å uttale seg etter § 5-7 være begrenset på samme måte som revisors plikt til å delta etter § 7-5, nemlig til saker som er av en slik art at dette må anses som nød-vendig.
Generalforsamlingen i aksjeselskaper er først og fremst et forum for aksjeeiere. Særlig fordi for-enklet generalforsamling krever at ingen av aksje-eierne motsetter seg denne behandlingsmåten, er det ikke åpenbart at revisor bør ha rett til å kreve at en sak behandles av generalforsamlingen i møte.
Revisor kan etter aksjeloven § 5-7 nr. 2 også kreve behandling i møte for saker som ikke nød-vendigvis angår revisors ansvarsområde. Det kan medføre en unødig kostnad for selskapet. Dette kommer på spissen i foretak med én eller svært få aksjeeiere, og der alle er godt orientert om sakene som kommer. Departementet foreslår på dette grunnlag at revisor ikke lenger skal ha rett å kreve at saken blir behandlet av generalforsamlin-gen i møte. Revisor vil likevel ha rett til å uttale seg om visse saker, som omtalt ovenfor. Revisors uttalelser kan da vektlegges i aksjeeiernes vurde-ring av om de skal motsette seg forenklet general-forsamling uten møte.
Se lovforslaget til aksjeloven § 5-7 første ledd.
Daglig leders rett til å kreve møte
Departementet foreslo også i høringsnotatet å oppheve daglig leders rett til å kreve at en sak behandles av generalforsamlingen i møte. Etter departementets vurdering vil de samme vurderin-gene som gjelder revisor, i hovedsak også gjelde for daglig leders rett til å kreve behandling i møte.
Daglig leder har ikke en generell rett til å kreve at det blir holdt generalforsamling. Daglig leder for-holder seg også normalt til styret, og er underlagt styrets instruksjonsmyndighet, jf. aksjeloven
§ 6-13 og § 6-15.
De høringsinstansene som har kommentert spørsmålet, stiller seg bak departementets forslag om at daglig leder ikke skal ha rett til å kreve møtebehandling. Departementet opprettholder derfor dette forslaget.
Se lovforslaget til aksjeloven § 5-7 første ledd.
Flere av høringsinstansene er enige med departementet i at daglig leder fortsatt bør ha anledning til å uttale seg om saker som behandles ved forenklet generalforsamling. Departementet kan ikke se at det vil medføre vesentlige kostna-der å vikostna-dereføre denne retten. Daglig lekostna-der står for den daglige ledelsen av selskapet, og vil derfor ha en spesiell kjennskap til selskapet. Når aksje-eierne skal vurdere om det er grunnlag for å behandle en sak i forenklet generalforsamling, vil daglig leder ha kunnskap eller vurderinger som kan belyse grunnlaget for vurderingen. Daglig leders innspill kan også belyse grunnlaget for vur-deringen av selve saken, særlig der generalfor-samlingen holdes uten møte. Departementet fore-slår derfor å beholde bestemmelsen i aksjeloven
§ 5-7 nr. 2 om daglig leders rett til å uttale seg om saker som skal behandles på forenklet generalfor-samling.
Det blir ikke foreslått endringer i styremed-lemmenes rett til å kreve at en sak behandles av generalforsamlingen i møte.
Etter innspill fra Brønnøysundregistrene, fore-slår departementet å ta inn en ny bestemmelse i
§ 5-7 a om at generalforsamlingsprotokollen skal angi tidspunktet for behandlingen. Formålet er blant annet å gi notoritet om tidspunktet for gene-ralforsamlingens beslutninger.
Se lovforslaget til aksjeloven § 5-7 a første ledd.
7.4.2 Forenklet årsmøte etter samvirkeloven Som en følge av forslaget om å likestille fysiske og elektroniske møter, foreslår departementet å endre overskriften i § 43 til «Vedtak av forenkla årsmøte».
Ved behandling etter samvirkeloven § 43 skal styret sende sakens dokumenter til daglig leder og revisor. Samvirkeloven tolkes her på samme måte som aksjeloven, slik at daglig leder og revi-sor har rett til å uttale seg om saken skal behand-les etter reglene i bestemmelsen. Bestemmelsen henger sammen med revisors plikt til å delta i
års-møtet når årsårs-møtet skal behandle saker som gjør revisors deltakelse nødvendig, jf. § 101.
Årsmøtet i samvirkeforetak er først og fremst et forum for medlemmene. Særlig fordi forenklet årsmøte er begrenset til samvirkeforetak med færre enn 20 medlemmer, er det ikke åpenbart at revisor bør ha mulighet til å uttale seg om alle typer saker, og heller ikke om revisor bør ha rett til å kreve behandling i møte. Departementet fore-slår derfor å innskrenke revisors rettigheter i for-bindelse med forenklet årsmøte.
Etter departementets syn vil de samme vurde-ringene gjelde for revisors rett til å uttale seg om hvilke saker som kan behandles av årsmøtet etter samvirkeloven § 43, som for forenklet generalfor-samling etter aksjeloven § 5-7. Det samme gjelder revisors rett til å kreve møte. I tillegg til at foren-klet årsmøte bare kan gjennomføres i samvirke-foretak med færre enn 20 medlemmer, må styret også ta stilling til at saken kan avgjøres forsvarlig gjennom skriftlig behandling. Departementet foreslår at revisor ikke skal ha rett til å kreve møtebehandling. Departementet foreslår også at revisor bare skal ha rett til å få tilsendt
dokumen-ter i saker der dette er nødvendig. Dermed vil revisors rett til å uttale seg være begrenset til saker som gjør dette nødvendig.
Departementet kan ikke se at det vil medføre vesentlige kostnader å videreføre daglig leders rett til å uttale seg. Når styret skal vurdere om det er grunnlag for å behandle en sak i forenklet års-møte, kan daglig leders innspill belyse grunnlaget for både denne vurderingen og for vurderingen av selve saken. Departementet foreslår derfor å beholde bestemmelsen om daglig leders rett til å uttale seg.
Det blir ikke foreslått endringer i styremed-lemmenes eller medstyremed-lemmenes rett til å kreve behandling i møte. På grunn av den foreslåtte bestemmelsen om begrepet «møte» i § 6a, vil ret-ten til å kreve behandling av saken i møte ikke bety behandling i fysisk årsmøte. Styret avgjør møteformen med mindre dets myndighet er begrenset i vedtektene, jf. forslag til ny § 44 første ledd.
Se lovforslagene til samvirkeloven § 43 og ny
§ 44 første ledd.
8 Selskapsmøte i ansvarlige selskaper
8.1 Gjeldende rett
Det følger av forarbeidene til selskapsloven § 2-11 at selskapsmøtet i ansvarlige selskaper som hoved-regel skal behandle saker i møte, jf. Ot.prp. nr. 47 (1984–85) Om lov om ansvarlige selskaper og kom-mandittselskaper (selskapsloven) i merknaden til
§ 2-11 i kapittel V punkt 2.2. Med møte menes fysisk møte. Etter § 2-11 fjerde ledd kan beslutnin-ger treffes av selskapsmøtet på annen måte enn i møte, dersom saken haster så mye at det ikke er tid til å holde møte med rimelig varsel. Det samme gjelder dersom alle selskapsmøtets deltakere er enige i slik behandlingsmåte, forutsatt at det ikke er medlemmer valgt av de ansatte i selskapsmøtet, jf. § 2-11 fjerde ledd.
Selskapsloven § 2-11 andre ledd regulerer hvem som kan innkalle selskapsmøtet. Om ikke annet er avtalt i selskapsavtalen, kan den enkelte deltaker, styremedlem eller forretningsfører inn-kalle selskapsmøtet. De ansattes representanter samlet kan også innkalle selskapsmøtet. I sel-skapsavtalen kan også andre gis rett til å innkalle selskapsmøtet.
Selskapsloven §§ 3-6 flg. har bestemmelser om selskapsmøtet i kommandittselskaper. De alminne-lige reglene om selskapsmøte i selskapsloven kapittel 2 gjelder tilsvarende for selskapsmøte i kommandittselskaper dersom ikke annet følger av kapittel 3, jf. § 1-1 andre ledd. Det er lagt til grunn i juridisk teori at § 2-11 fjerde ledd om å holde sel-skapsmøte på annen måte enn i møte, gjelder til-svarende for selskapsmøte i kommandittselska-per, jf. Bråthen, T. (1987). Selskapslovens regler om kommandittselskap. Jussens Venner 1987/02, 55-99.