8 Selskapsmøte i ansvarlige selskaper
8.1 Gjeldende rett
Det følger av forarbeidene til selskapsloven § 2-11 at selskapsmøtet i ansvarlige selskaper som hoved-regel skal behandle saker i møte, jf. Ot.prp. nr. 47 (1984–85) Om lov om ansvarlige selskaper og kom-mandittselskaper (selskapsloven) i merknaden til
§ 2-11 i kapittel V punkt 2.2. Med møte menes fysisk møte. Etter § 2-11 fjerde ledd kan beslutnin-ger treffes av selskapsmøtet på annen måte enn i møte, dersom saken haster så mye at det ikke er tid til å holde møte med rimelig varsel. Det samme gjelder dersom alle selskapsmøtets deltakere er enige i slik behandlingsmåte, forutsatt at det ikke er medlemmer valgt av de ansatte i selskapsmøtet, jf. § 2-11 fjerde ledd.
Selskapsloven § 2-11 andre ledd regulerer hvem som kan innkalle selskapsmøtet. Om ikke annet er avtalt i selskapsavtalen, kan den enkelte deltaker, styremedlem eller forretningsfører inn-kalle selskapsmøtet. De ansattes representanter samlet kan også innkalle selskapsmøtet. I sel-skapsavtalen kan også andre gis rett til å innkalle selskapsmøtet.
Selskapsloven §§ 3-6 flg. har bestemmelser om selskapsmøtet i kommandittselskaper. De alminne-lige reglene om selskapsmøte i selskapsloven kapittel 2 gjelder tilsvarende for selskapsmøte i kommandittselskaper dersom ikke annet følger av kapittel 3, jf. § 1-1 andre ledd. Det er lagt til grunn i juridisk teori at § 2-11 fjerde ledd om å holde sel-skapsmøte på annen måte enn i møte, gjelder til-svarende for selskapsmøte i kommandittselska-per, jf. Bråthen, T. (1987). Selskapslovens regler om kommandittselskap. Jussens Venner 1987/02, 55-99.
selskaps-møtet, kan fravikes i selskapsavtalen. Se lovforsla-get til ny § 2-11 a femte ledd. Unntaket er regelen om kravet til forsvarlig gjennomføring av sel-skapsmøtet og kravet om at ansattevalgte med-lemmer må samtykke til skriftlig behandling, se nærmere nedenfor.
Fysisk og elektronisk selskapsmøte likestilles
Departementet foreslår en ny § 2-11 a som sier at selskapsmøtet skal gjennomføres som fysisk eller elektronisk møte. Også for selskapsmøter er der-med utgangspunktet at møteformene likestilles.
Departementet viser til drøftelsen av fordeler og ulemper ved valg av fysisk eller elektronisk møte ved gjennomføring av generalforsamling i punkt 6.4.2. Departementet legger vekt på at også ansvarlige selskaper kan ha behov for den fleksi-biliteten som adgangen til elektroniske møter gir.
I ansvarlige selskaper har deltakerne ansvar for selskapsforpliktelsene, og det er krav om enstem-mighet ved endring av selskapsavtalen, jf. sel-skapsloven § 2-3 første ledd. Departementet vur-derer derfor at lovens utgangspunkt bør være at alle som har rett eller plikt til å delta på selskaps-møtet, kan kreve at saken blir behandlet i fysisk møte, eller at de selv får delta elektronisk på et fysisk møte.
Departementet viser til at selskapet kan regu-lere møteformen i selskapsavtalen, dersom det ikke ønsker å bruke muligheten til å holde elek-tronisk selskapsmøte.
Ikke alle ansvarlige selskaper har et styre. Sel-skapsloven § 2-11 andre ledd gir en rekke perso-ner myndighet til å innkalle selskapsmøtet. Dette kan også være regulert i selskapsavtalen. Depar-tementet foreslår at den som innkaller selskaps-møtet, bestemmer møteformen. Det foreslås at dette kan fravikes i selskapsavtalen.
Se lovforslaget til selskapsloven ny § 2-11 a før-ste og femte ledd.
Som følge av at fysiske og elektroniske sel-skapsmøter likestilles, foreslår departementet at innkallingen til selskapsmøtet skal opplyse om det skal holdes som fysisk eller elektronisk møte, og om fremgangsmåten for å delta og stemme.
Se lovforslaget til selskapsloven § 2-11 første ledd.
Krav til forsvarlig gjennomføring av selskapsmøtet I selskaper er det krav om enstemmighet ved end-ring av selskapsavtalen, jf. selskapsloven § 2-3 før-ste ledd. Isolert sett kan kravet til enfør-stemmighet tale for at det ikke er nødvendig å stille krav til
for-svarlig saksbehandling i selskapsmøtet. De nær-mere kravene til gjennomføringen av selskapsmø-tet vil imidlertid normalt ikke være regulert i sel-skapsavtalen.
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet, og foreslår å stille krav i selskaps-loven om at gjennomføringen av selskapsmøtet skal være forsvarlig.
Kravet til forsvarlig gjennomføring er et min-stekrav. Kjernen i kravet er at selskapsmøtet hol-des slik at deltakerne har mulighet til å ivareta sine rettigheter etter loven og selskapsavtalen.
Forsvarlighetskravet må sees i lys av deltakernes ansvar for selskapsforpliktelser, jf. § 2-4.
Kravet til forsvarlighet er ikke begrenset til å sikre deltakernes mulighet til å utøve sine rettig-heter. For eksempel må selskapsmøtet gjennom-føres på en måte som sikrer at styre, daglig leder, eventuelle medlemmer valgt av ansatte, samt andre som har rett eller plikt til å delta eller ytre seg på selskapsmøtet, har mulighet til det.
Ikke alle ansvarlige selskaper har et styre. Det reiser spørsmål om hvem som skal være ansvarlig for at gjennomføringen av selskapsmøtet er for-svarlig. Departementet foreslår at dette skal være den som innkaller selskapsmøtet. Det kan fast-settes i selskapsavtalen at andre enn den som inn-kaller selskapsmøtet skal være ansvarlig for å sørge for en forsvarlig gjennomføring av møtet, jf.
§ 2-11 a femte ledd. Det er ikke adgang til å avtale seg bort fra at det skal gjelde et krav til forsvarlig gjennomføring av selskapsmøtet.
Se lovforslaget til selskapsloven ny § 2-11 a andre ledd.
Departementet foreslår at protokollen fra sel-skapsmøtet skal angi tid og møteform. For styre-protokoll følger tilsvarende krav allerede av sel-skapsloven § 2-15 andre ledd, som viser til aksjelo-ven § 6-29. Formålet er blant annet å gi notoritet om tidspunktet for beslutninger i selskapsmøtet. I tillegg foreslår departementet at protokollen skal signeres av den som har innkalt selskapsmøtet, og en deltaker som har deltatt i selskapsmøtet.
Bestemmelsen er ikke til hinder for at også andre signerer protokollen.
Se lovforslaget til selskapsloven § 2-12 andre ledd.
Deltakernes rett til behandling i fysisk møte
Selskapsmøte etter selskapsloven skiller seg fra generalforsamling etter aksjelovene og årsmøte etter samvirkeloven, ved at det er krav til enstem-mighet blant selskapsdeltakerne dersom forslag til beslutning skal anses vedtatt, jf. selskapsloven
§ 2-12 første ledd. Enstemmighetskravet kan fravi-kes i selskapsavtalen. Flere høringsinstanser, blant annet Schjødt, Haavind og KPMG har uttalt at kravet om enstemmighet innebærer at delta-kerne bør kunne kreve fysisk selskapsmøte.
Departementet deler høringsinstansenes syn om at kravet til enstemmighet i selskapsmøtet til-sier at det bør gis større rett til å kreve fysisk sel-skapsmøte enn generalforsamling og årsmøte. I vurderingen legger departementet også, på samme måte som Haavind og Schjødt, vekt på del-takernes ubegrensede ansvar for selskapsforplik-telsene.
Departementet foreslår derfor at deltakere og andre som har rett eller plikt til å delta i selskaps-møtet, kan kreve at saken blir behandlet i fysisk møte.
Se lovforslaget til selskapsloven ny § 2-11 a første ledd.
Elektronisk deltakelse og skriftlig behandling
På samme måte som for de øvrige foretaksfor-mene, foreslår departementet en rett til å delta elektronisk dersom selskapsmøtet gjennomføres som fysisk møte.
Selskapsloven § 2-11 fjerde ledd åpner for skriftlig behandling dersom saken haster så mye at det ikke er tid til å holde møte med rimelig var-sel. Departementet foreslår å utvide adgangen til skriftlig behandling dersom alle medlemmer er enige om dette.
Departementet har vurdert om den utvidede adgangen til skriftlig behandling, i likhet med nåværende § 2-11 fjerde ledd, bare skal gjelde der-som selskapsmøtet ikke har medlemmer valgt av
de ansatte. Departementet viser til begrunnelsen for denne bestemmelsen i Ot.prp. nr. 47 (1984–85) Om lov om ansvarlige selskaper og kommanditts-elskaper (selskapsloven) i kapittel V punkt 2.2 i merknaden til § 2-11. Her fremgår det at bakgrun-nen for at adgangen til behandling uten møte der de ansatte er representert ble begrenset til «haste-saker», var at «deres mulighet for å påvirke beslut-ningsprosessen ligger i at de skal være til stede på møtene og her argumentere for sitt syn». Med-lemmer valgt av de ansatte har ikke stemmerett.
Synspunktet var dermed at dersom saksbehand-lingen foregår uten møter, mister de ansatte sin mulighet til å bli hørt.
Det kan likevel ikke utelukkes at også med-lemmer valgt av de ansatte kan ønske en skriftlig behandling, for eksempel i saker hvor disse med-lemmene ikke har synspunkter. For å åpne for skriftlig behandling, uten at dette reduserer muligheten medlemmer valgt av de ansatte har til å bli hørt, foreslår departementet at disse med-lemmene må samtykke skriftlig dersom saken skal behandles uten møte. Dette innebærer en vetorett mot skriftlig behandling i de saker hvor medlemmer valgt av de ansatte ønsker å uttrykke sitt syn i møte.
Det er ikke adgang til å gi forhåndstilsagn til fravikelse av kravet om møtebehandling. Departe-mentet foreslår at denne bestemmelsen heller ikke kan fravikes i selskapsavtalen.
Se lovforslaget til selskapsloven ny § 2-11 a før-ste og tredje ledd.
Departementet foreslår at bestemmelsene omtalt ovenfor skal gjelde så langt de passer for andre selskapsorganer. Se lovforslaget til sel-skapsloven ny § 2-11 a fjerde ledd.