I arbeidet med konsumrelasjonen er det tatt utgangspunkt i en relativt generell dy-namisk spesifikasjon av den mulige sammenhengen mellom husholdningenes kon-sum (CPEB) utenom bolig- og helsekonkon-sum, husholdningenes disponible realinn-tekt (RC/PCPEB), en (real-) formues- eller pantesikkerhetsindikator (WF/PCPEB) og en indikator for realrenten etter skatt (RRT). I tillegg har vi forsøkt å fange opp effekter av befolkningsstrukturen ved en befolkningsvariabel som fanger opp at personer i alderen 25−49 år ofte har høy sparing som regel i form av nedbetaling av gjeld. Variabelen bidrar dermed til å forklare at husholdningenes sparing og netto formue kan variere over tid målt som andel av disponibel inntekt. Vi har også for-søkt å inkludere arbeidsledigheten som en indikator for utsiktene til framtidig inn-tektsopptjening, slik at en økning i ledigheten fører til en midlertidig reduksjon i konsumet som følge av mer pessimistiske vurderinger av utviklingen framover.
Endelig har vi forsøkt å fange opp endringer i inntektsfordelingens betydning ved å inkludere en Gini-koeffisient beregnet fra SSBs inntektsstatistikk. Ingen av disse sistnevnte variablene er for tiden inkludert i konsummodellen. Etter tallrevisjonen av nasjonalregnskapet i 2002 har tallene blitt revidert slik at formuesleddet ikke lenger er signifikant. Et element av inntektsfordeling inngår imidlertid i modellen ved at realverdien av inntektskomponenten utbetalt aksjeutbytte til husholdningene (RAM300/PCPEB) har en annen konsumelastisitet enn annen husholdningsinntekt.
Så lenge disse aksjeutbyttene følger den generelle inntektsveksten vil husholdning-enes sparerate bare avhenge av realrenten etter skatt. Hvis derimot aksjeutbyttene øker raskere (svakere) enn annen husholdningsinntekt, vil spareraten øke (falle) over tid. På lang sikt inngår altså nå bare to komponenter av disponibel realinntekt
og realrente etter skatt som forklaringsfaktorer for husholdningskonsumet eksklusi-ve bolig. Det er viktig å huske på at samlet husholdningskonsum inklusieksklusi-ve bolig-konsum påvirkes i stor grad av formueseffekter gjennom at boligbolig-konsum i all ho-vedsak bestemmes av boligkapitalen som er husholdningenes viktigste formues-komponent. Dessuten vil sammensetningen av de ulike formueskomponentene påvirke disponibel inntekt siden avkastningsratene varierer. Imidlertid har vi for tiden ikke funnet empirisk støtte for en direkte effekt av finansformue slik likning 5.3.3 tilsier.
Modellen er estimert på kvartalsdata fra 1985 til 2003.91 Langtidsløsningen er som følger (små bokstaver markerer at variablene er på logaritmisk skala):
(5.3.4)
( RENPF300 TRTMNW DKPI KPI DKPI EKPI
RRT = + ⋅ − − Δ + −
CPEB = husholdningenes konsum utenom bolig- og helsekonsum RCA = husholdningenes disponible inntekt minus aksjeutbytte
(RAM300)
PCPEB = prisindeks for husholdningenes forbruk utenom bolig- og helsekonsum
RRT = realrente etter skatt
RENPF300 = husholdningenes gjennomsnittlige rente på lån i private finansinstitusjoner
TRTMNW = gjennomsnittlig marginal skatteprosent på kapitalinntekter for lønnstakere (0,28 etter skattereformen av 1992) DKPI = dummy som er en hvis faktisk inflasjon (ΔKPI) inngår i
realrenten og null dersom modellbrukeren vil anslå for-ventet inflasjon (EKPI)
Vi legger merke til at realrenten etter skatt inngår på nivåform (og ikke logarit-misk form). På lang sikt vil en økning i realinntekt på én prosent isolert sett øke konsumet (utenom boligkonsum og konsum av helsetjenester) med en prosent. Det betyr at forholdet mellom konsum (utenom boligkonsum og konsum av helsetje-nester) og inntekt er konstant over tid for gitt realrente etter skatt. En økning i real-renten etter skatt på ett prosentpoeng vil følgelig redusere konsumraten med 1,75
91 Omregningen fra kvartalsrelasjon til årsrelasjon er beskrevet i Hungnes (2000).
prosent på lang sikt. Husholdningenes sparerate er således på lang sikt kun avheng-ig av realrenten etter skatt ifølge denne modellversjonen så lenge de to inntekts-komponentene følger hverandre.
På kort og mellomlang sikt vil derimot endringer i realinntekten bety mye for kon-sum og sparerate. En økning i husholdningenes disponible realinntekt på en pro-sent, øker konsumet (CPEB) med bare 0,4 prosent samme året. Resten spares enten i form av realinvesteringer i bolig eller som finansinvesteringer. Denne sparingen gir avkastning som øker inntektene slik at konsumet øker senere år, og siden hus-holdningene gradvis øker konsumet vil finansinvesteringene gradvis avta inntil konsumet er økt prosentvis like mye som inntekten dvs. at en har nådd langsikts-løsningen.
Også realrenteeffekten er mye mindre på kort sikt enn på lang sikt. En økning i realrenten på ett prosentpoeng vil redusere konsum med bare 0,34 prosent første året, altså vesentlig mindre enn langtidseffekten. Realrenten har imidlertid variert mye de senere årene. Eksempelvis sank realrenten etter skatt med vel 2,5 prosent-poeng fra 2002 til 2003. Denne endringen bidro ifølge konsumfunksjonen til å øke konsumet med 0,9 prosent i 2003. Siden realrenten har holdt seg lav også i 2004, er betydningen av denne rentenedgangen stor også i 2004 og bidrar til å forklare den økte konsumveksten fra 2003 til 2004.
Merk at realrenten etter skatt er definert slik at det er faktisk inflasjon i inneværen-de perioinneværen-de som inngår. Det kan man innveninneværen-de mot fra et teoretisk utgangspunkt ved å hevde at det er forventet inflasjon en periode fram i tid som skal inngå. Det finner vi ikke støtte for empirisk, men for at modellbrukeren skal kunne bruke mo-dellen med en forutsetning om at inflasjonsforventningene er konstante (og for eksempel lik inflasjonsmålet på 2,5 prosent), har vi åpnet for at modellbrukeren kan endre forutsetningen på dette punktet.
5.4. Fordelingen av husholdningenes konsum
Dette avsnittet beskriver fordelingen av husholdningenes konsum på ulike kon-sumkategorier i MODAG. Først gis en oversikt over kategoriene av konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner og hvilke av disse kategoriene som inngår i konsumfordelingssystemet. Deretter presenteres det teoretiske grunn-laget for systemet. Avsnittet avslutter med en omtale av skiftberegninger på konsumfordelingsmodellen. Beregningene gir grunnlag for å identifisere de ulike inntekts- og priselastisitetene i fordelingssystemet. Tidligere arbeider i Statistisk sentralbyrå som relaterer seg til konsumfordelingssystemet i nåværende versjon av MODAG inkluderer blant annet Magnussen og Skjerpen (1992) og Skjerpen og Swensen (2000).
Oversikt
Tabell 5.4.1 gir en oversikt over de ulike konsumkategoriene. Konsumet av boligtjenester (CP50) er en endogen variabel og forutsettes å utvikle seg propor-sjonalt med beholdningen av boligkapital (som omtales i avsnitt 5.5). Helsekon-sumet (CP62) og Konsum i ideelle organisasjoner (CIM) er eksogene variable.
Følgende økosirksammenheng gjelder, jf. relasjon (2.2.5) i avsnitt 2.2:
(5.4.1) C=CPEB+CP50 +CP62+CIM.
Her er CPEB husholdningenes konsum eksklusive CP50 og CP62. Utlendingers konsum (C70) regnes som eksport. Nasjonalregnskapets konsumtall etter kon-sumkategori inneholder imidlertid utlendingers konsum. Norske husholdningers konsum etter konsumkategori er i modellen gitt ved:
(5.4.2) ,CPi =Ci−κi⋅C70 der
CPi = norske husholdningers konsum av konsumaktivitet i Ci = norske og utenlandske husholdningers konsum av
konsumaktivitet i (i Norge)
κi = en fast vekt som angir hvor mye utlendingers konsum av konsumgruppe i utgjør av C70.
Fordelingen av CPEB modelleres i tre trinn. Tabell 5.4.1 og figur 5.4.1 viser hvilke konsumgrupper som bestemmes på de ulike trinnene. På det første trinnet fordeles CPEB på Kjøp av egne kjøretøy (CP30), Kjøp av andre varige konsum-goder (CP40) og Konsum av ikke-varige konsumkategorier (CPIV). Variabelen CPIV defineres som:
(5.4.3) .CPIV =CPEB−CP30 −CP40
Tabell 5.4.1. Fordelingen av husholdningenes konsum (eksklusive utlendingers konsum)
Variabel Konsumkategori
Tilpasningsnivå i konsumfor-delingsmodellen
Andel av samlet kon-sum2
Andel for utlendingers
konsum3
CP50 Boligtjenester1 0,1569 0,0000
CP62 Helsekonsum1 0,0156 0,0000
CIM Konsum i ideelle organisasjoner1 0,0404 0,0000
CP00 Matvarer 2 0,1059 0,1481
CP03 Drikkevarer 2 0,0363 0,0645
CP04 Tobakk 2 0,0191 0,0077
CP12 Elektrisitet 3 0,0317 0,0000
CP13 Fyringsolje med mer 3 0,0048 0,0000
CP14 Driftsutgifter til egne kjøretøy 2 0,0302 0,1178
CP20 Andre ikke-varige konsumgoder 2 0,1028 0,0351
CP21 Klær og sko 2 0,0494 0,0479
CP30 Kjøp av egne kjøretøy 1 0,0543 0,0000
CP40 Kjøp av andre varige konsumgoder 1 0,0536 0,0167
CP60 Andre tjenester 2 0,1970 0,4701
CP61 Transporttjenester 2 0,0497 0,0914
CP66 Nordmenns konsum i utlandet 2 0,0525 0,0000
C Konsum i husholdninger og ideelle org. 1,0000 1,0000
1 Konsumgruppen inngår ikke i fordelingsrelasjonene.
2 Budsjettandeler fra 2004 (etter korreksjon for utlendingers konsum).
3 Andelene (κi) er beregnet med utgangspunkt i data fra satellittregnskapet for turisme for 2004, og angir hvor mye utlendingers konsum av konsumgruppene utgjør av utlendingenes samlede konsum i Norge (C70).
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Fordelingen på CP30, CP40 og CPIV bestemmes av totalutgiften knyttet til CPEB og av prisene på de tre konsumkategoriene. Dernest bestemmes fordelingen av CPIV på trinn 2. På dette trinnet er energikonsumet representert ved et CES-aggregat (CPCU) og en tilhørende pris på dette aggregatet (disse begrepene ope-rasjonaliseres senere i avsnittet). Fordelingen av energikonsumet (CPCU) på Elektrisitet (CP12) og Fyringsolje mm. (CP13) bestemmes på det tredje til-pasningsnivået. Konsumet av disse to energibærerne bestemmes av den samlede energiutgiften og av de relative energiprisene.
Figur 5.4.1. Fordelingen av husholdningenes konsum utenom bolig- og helsekon-sum. Konsumkategoribetegnelse i parentes