En økning i samlet etterspørsel og aktivitetsnivå i økonomien vil generelt føre til en økning i innenlandske priser og kostnader. Den viktigste mekanismen i MODAG som ivaretar denne sammenhengen er knyttet til hvordan press i ar-beidsmarkedet virker inn på lønnsdannelsen.24 Figur 2.1.3 illustrerer de viktigste sammenhengene i modellens beskrivelse av arbeidsmarkedet og pris- og lønns-dannelsen. Sammenhengene kan oppsummeres som følger:
• En økning i innenlandsk produksjon bidrar til økt etterspørsel etter arbeids-kraft (LW). For et gitt nivå på arbeidstilbudet målt i antall personer (NT), vil økt etterspørsel etter arbeidskraft føre til en reduksjon i arbeidsledighetsraten (UR), jf. relasjonene (2.2.16) − (2.2.19) og (2.2.22). Bidraget til økt press i arbeidsmarkedet gjennom redusert ledighet dempes imidlertid av at både økt arbeidskraftsetterspørsel25 og høyere reallønn fører til en økning i yrkes-prosenten og dermed arbeidstilbudet, jf. relasjonene (2.2.20) og (2.2.21) og avsnitt 5.2.
• Endringer i bruttoproduktet og lønnstakertimeverk bestemmer arbeids-kraftsproduktiviteten (ZQL). Økt produktivitet bidrar til lavere kostnads-vekst, men vil samtidig bidra til høyere lønninger.
• En reduksjon i arbeidsledigheten fører til en økning i lønnsnivået (W)26 og lønnskostnadsandelen i industrien. Ved uendret ledighet bestemmes indust-rilønningene på lang sikt av en restriksjon om konstant lønnskostnadsandel.
Endringer i arbeidskraftsproduktiviteten (ZQL) eller
faktor-inntektsdeflatoren (PYF) i industrien motsvares dermed av endringer i lønnsnivået slik at lønnskostnadsandelen i industrien opprettholdes. I MODAG antas det at industrien er lønnsledende for de øvrige næringene i økonomien, jf. relasjonene (2.2.28) − (2.2.31) og kapittel 6.
• Lønningene og arbeidskraftsproduktiviteten bestemmer sammen med prise-ne på produktinnsats utviklingen i variable enhetskostnader (PVYT), jf. rela-sjon (2.2.26) og avsnitt 4.4.
24 Beskrivelsen av prisdannelsen i modellen åpner også for direkte prisvirkninger av endringer i aktivitetsnivå-et gjennom kapasitaktivitetsnivå-etsutnyttelsesvariable i prissaktivitetsnivå-ettingsrelasjonene. Disse variablene vil imidlertid ha liten betydning for de langsiktige modellegenskapene, og det ses derfor bort fra disse sammenhengene i flytdia-grammene 2.1.3 og 2.1.4.
25 Denne effekten på arbeidstilbudet omtales gjerne som "discouraged-worker"-effekten i litteraturen. Den teoretiske begrunnelsen for sammenhengen mellom sysselsetting og/eller ledighet på den ene siden og arbeidstilbudet på den andre er at konjunkturmessige svingninger påvirker arbeidstilbudet alt ettersom hvordan potensielle arbeidssøkere oppfatter mulighetene for å få arbeid som gode eller dårlige i forhold til en normal konjunktursituasjon.
26 Variabelen W, lønnskostnader per lønnstakertimeverk, inkluderer arbeidsgiveravgift med satser TFF (Folke-trygden) og TFR (øvrige ordninger). Framstillingen av modellen i dette avsnittet er forenklet ved at det ikke skilles eksplisitt mellom utbetalt timelønn eksklusive arbeidsgiveravgift (WW) og lønnskostnader per timeverk inklusive arbeidsgiveravgift (W). Dette skillet er imidlertid innarbeidet ved presentasjonen av modellen på likningsform i avsnitt 2.2 og ellers i dokumentasjonen.
• Endringer i variable enhetskostnader vil i neste omgang påvirke pris-utviklingen. For hvert MODAG-produkt er det spesifisert tre prisvariable:
(i) eksportpriser (PA), (ii) hjemmepriser (BH) på norske produkter og (iii) importpriser eksklusive toll (PI) eller inklusive toll (BI). Hjemme- og eks-portprisene er i stor grad bestemt av variable enhetskostnader. Antakelsen om monopolistisk konkurranse på produktmarkedene innebærer imidlertid at priser på utenlandske, konkurrerende produkter (pint) også kan påvirke prissettingen på norske produkter, jf. relasjonene (2.2.23) − (2.2.25) og av-snitt 4.4.27 Ifølge de estimerte prisrelasjonene gjelder dette i større grad for eksportpriser enn for hjemmepriser.
• Importprisene bestemmes av prisutviklingen internasjonalt og kronekursen (IMPKR44). I tillegg antas det at innenlandsk kostnadsutvikling bestemmer prissettingen ved utenlandske leveranser til Norge, jf. (2.2.25). Denne ”pri-cing to market”-effekten innebærer at relativt høy innenlandsk kostnads-vekst åpner for høyere priser ved leveranser til Norge enn ved leveranser til andre land. Kronekursen bestemmes av forskjellen mellom norske og uten-landske priser og renter samt oljeprisen, jf. relasjon (2.2.46). Bestemmelsen av kronekursen er ikke innarbeidet i figuren.
• Priskryssløpet i modellen beskriver sammenhengen mellom importpriser og hjemmepriser på den ene siden og sammenhengen mellom priser på pro-duktinnsats og sluttleveringer på den andre siden, jf. relasjon (2.2.27) og avsnitt 8.1. I figuren er disse sammenhengene ivaretatt ved pilen fra varia-belboksen for henholdsvis importpriser og hjemmepriser sammen med sat-ser på merverdiavgift (TM) og satsat-ser på øvrige netto produktskatter (TART) bestemmer priser på innenlandske produktinnsats- og sluttleveringsaktivite-ter (Pd).28
• En økning i hjemmeprisene fører til økte investeringspriser for nye boliger (PJKS83) og lavere boliginvesteringer. Denne sammenhengen er ikke av-merket i figur 2.1.3
• Priskryssløpet illustrerer at de viktigste impulsene fra prisutviklingen i utlan-det på innenlandsk prisutvikling er knyttet til tre mekanismer: (i) en direkte importpriseffekt på sluttleveringspriser til privat konsum, offentlig konsum og bruttorealinvesteringer, (ii) en indirekte effekt på sluttleveringspriser gjennom
27 For enkelte hjemmepriser (pris på boligtjenester og prispåslaget ved omsetning av produkter i varehandelen) har rentenivået ifølge MODAG en direkte (positiv) priseffekt. Denne sammenhengen er utelatt i den forenkle-de framstillingen av moforenkle-dellen i forenkle-dette avsnittet.
28 Her er Pd = prisindeks for innenlandske sluttleverings- og produktinnsatsaktiviteter, hvor x = C, JK, YF, H:
PC = deflator for konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner PJK = deflator for bruttorealinvesteringer i fast realkapital PYF = deflator for totale faktorinntekter
ph = deflator for produktinnsats
virkninger av prisen på importert produktinnsats − og dermed variable en-hetskostnader − for norske produsenter og (iii) en indirekte effekt på sluttleve-ringspriser som skyldes at prisene på norske produkter påvirkes konkurran-semessig av prisene på importerte produkter. Størrelsen på den direkte effek-ten avhenger av hvor mye av konsum- og investeringsetterspørselen som ret-ter seg mot imporret-terte produkret-ter og norsk produksjon.
• Endringer i priser på sluttleveringer og produktinnsats gir tilbakevirkninger på lønnsdannelsen. Virkningene er blant annet knyttet til antakelsen om konstante faktorinntektsandeler, det vil si lønnskostnadenes og driftsresultatets andeler av totale faktorinntekter i industrien. For gitte faktorinntektsandeler vil et prispå-slag hos produsentene slå ut i en tilsvarende (relativ) økning i timelønning-ene.29 I tillegg vil endringer i konsumdeflatoren (PC) utover endringer i faktor-inntektsdeflatoren (PYF) gi et selvstendig (om enn svakt) bidrag til timeløn-ningene i sektorer utenom industrien. Dette reflekterer at lønnstakerne antas å bli delvis kompensert for endringer i konsumprisene (for eksempel som følge av økte avgifter), selv om dette ikke samtidig innebærer økt lønnsomhet for bedriftene.
29 Se nærmere omtale i kapittel 6.
Figur 2.1.3 Arbeidsmarkedet og pris- og lønnsdannelsen