Datakilder

Utvalgene i undersøkelsen er hentet fra fire forskjellige datakilder. Ett datasett er kvalitative intervjuer med seks helse- og sosialarbeidere i Kristiansand kommune og seks personer med psykiske lidelser som var brukere av kommunens helse- og sosialtjenester. Et annet sett av data er hentet fra en Erfaringskonferanse som kommunen gjennomførte i oktober 2002 – en deltakende observasjon. Et tredje datasett er framkommet ved observasjoner på fem møter i Sosiopoetisk Forum – i perioden desember 2002 til mai 2003 og på ett møte i helse- og sosialstyret i desember 2002. Medlemmer i Sosiopoetisk Forum la der fram sitt arbeide med brukermedvirkning. En fjerde datakilde er kommunens planer for psykisk helse (1998, 2003) som gir bakgrunnsinformasjon.

Kristiansand kommune (75500 innb) er den største byen på Sørlandet. Helse- og sosialtjenestene i kommunen hadde fram til 2001/2002 en bydelsorganisering i fire bydeler.

Bydelene ble ledet av bydelssjefer, og det enkelte tjenesteområde ble ledet av henh.vis sosialsjef, helsesjef og omsorgssjef. Omorganisering i 2001/2002 endret bydelsstrukturen, bydelssjefene opphørte og omsorgstjenestene gjennomførte bestiller – utfører modellen.

Helsetjenestene og sosialtjenestene opprettholdt sine bydelstjenester som tidligere. I den

50 perioden studien pågikk, var det satt i gang en prosess hvor det ble vurdert å sentralisere sosialkontorene til ett stort sentrumskontor. Samtidig ble kommunen med i forsøket SATS.

Empirien i denne studien bygger på informasjoner fra fagfolk i omsorgstjenestene som arbeidet etter at bestiller – utførermodellen var gjennomført. Både aktivitetssentrene og bofellesskapene var enheter innen åpen omsorg. Sosialkontorets fagfolk arbeidet ved bydelskontorer. Helseteamenes ledere var samlet til et lederteam for det psykiske

helsearbeidet, sammen med utpekte personer fra helse- og sosialdirektørens stab.

Psykisk helse som fagfelt befant seg da både i bydelenes helseteam, ved bydelenes sosialkontorer og i mange enheter innen åpen omsorg og administrasjonen.

Brukerinformantene mottok tjenester fra en eller flere av disse tjenestestedene. En eide egen leilighet, en bodde i kommunal leilighet, de fire andre bodde i bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser.

4.3.1 Utvalg 1 – fagfolk og brukerinformanter

Fagfolkene som ble intervjuet var helse- og sosialarbeiderne med forskjellig grunnutdanning.

Det var to sosionomer, en barnevernspedagog, en sykepleier og to vernepleiere. Alle enten hadde eller var i gang med videreutdanning innen psykisk helse. To av dem hadde også videreutdanning innen rus, en hadde i tillegg videreutdanning i helse- og sosialadministrasjon.

Tre av informantene hadde tidligere praksis fra psykiatrisk sykehus. En hadde variert praksis fra ulike enheter i kommunen, to hadde praksis fra bofellesskap hvor det bodde psykisk utviklingshemmede. En hadde praksis fra uhjelpsarbeid. Da jeg intervjuet informantene, var de ansatte som sosialkuratorer ved sosialkontor i bydelene, miljøterapeuter i bofellesskap og miljøterapeuter i aktivitetssenter.

Aldersspredningen blant fagfolkene var fra 32 til 65 år og kjønnsammensetningen var fem kvinner og en mann. I helse og sosialtjenestene er det overrepresentasjon av kvinner. Utvalget er derfor noenlunde i samsvar med kjønnsammensetningen i sektoren generelt.

De menneskene med psykiske lidelser som jeg intervjuet var brukere av flere av de kommunale tjenestetilbudene. Alle hadde kontakt med fagfolk og de hadde behov for tjenester fra kommunen på grunn av sin dårlige psykiske helse. De hadde sammensatte behov og var i kontakt med fra to til seks ulike hjelpere /hjelpeinstanser samtidig. Alderen var fra 36

51 til 59 år, og alle unntatt en hadde hatt psykiske lidelser fra tidlig pubertetsalder eller tidlig voksen periode. En av dem hadde fått store psykiske vansker først for få år siden. Alle var innvilget uførepensjon. Kjønnsfordelingen var tre kvinner og tre menn.

Ingen av fagfolkene eller brukerinformantene var medlemmer i SosioPoetisk Forum.

Utvalget av informanter ble organisert av kommunens kontaktperson.

Intervjuene gav dybdeinformasjon om hvordan de som ansatte og brukere forsto og erfarte brukermedvirkning i praksis. De hadde ulike posisjoner noe som jeg antok ville gi større variasjon i tanker og erfaringer om brukermedvirkning. Patton (1990) betegner et slikt utvalg for ” stratified purposeful sampling ”. Et slikt utvalg har til hensikt å fange opp mest mulig variasjon heller enn å søke etter fellesnevnere, selv om slike kan dukke opp.

4.3.2 Utvalg 2 – Erfaringskonferansen

Erfaringskonferanser var en etablert arena i Kristiansand kommune hvor fagfolk, brukere og politikere møttes til to eller tre dagers samlinger med overnatting. Den første konferansen arbeidet med konkretisering av en handlingsplan for å utvikle brukermedvirkning og bedre dialogen mellom brukere og ansatte Senere ble det fulgt opp med en konferanse nummer to.

Det er denne andre konferansen som inngår i studien. Deltakerne var medlemmene i Forumet, helse- og sosialpolitikere, administrative ledere, spesielt inviterte fagfolk og brukere fra bydelene (27 personer). Erfaringskonferansen var en definert arena for arbeidsprosessen med brukermedvirkning og for utformingen av konkrete tiltak. Det var en betydningsfull datakilde som tilførte empirien både variasjon og bredde. Det var på den første Erfaringskonferansen det ble besluttet å etablere et mindre forum med ansatte, brukere og en politiker, SosioPoetisk Forum.

4.3.3 Utvalg 3 - Sosiopoetisk Forum .

Forumet hadde eksistert i ca. ett år på det tidspunktet jeg startet mine observasjoner. Det besto av tolv medlemmer, hvorav fem var fagfolk, en arbeidet i helse- og sosialdirektørens stab. De andre fire var ledere av ulike enheter som sosialkontor, bofellesskap/ aktivitetssentre, i arbeidstiltak og hjemmebasert tjeneste. En politiker fra helse- og sosialstyret var medlem.

Brukerne i forumet telte sju medlemmer som representerte, og var valgt av brukere ved dag/aktivitetssentrene og bofellesskapene. Ett av medlemmene var valgt til å representere

52 brukere av sosialkontorets tjenester.

Sosiopoetisk Forum arbeidet med å sette i verk de tiltakene i handlingsplanen som Erfaringskonferansene utformet. Slik inngikk konferansene og forumet inn i en vekselvirkning eller en spiralliknende prosess hvor tiltak og iverksetting utgjorde en helhet.

Observasjonene i Forumet var en datakilde som ga informasjoner om iverksettelse av brukermedvirkning i praksis og hvordan Forumet fungerte som prosess.

4.3.4 Skriftlige kilder

De skriftlige kilder som studien benytter seg av er kommunens planer for psykisk helse (1998, 2004) og referater fra en Erfaringskonferanse (04-05.02.02) og tilgjengelige referater fra møtene i SosioPoetisk forum (sept. 02, jan. 03, mars 03, april,03, mai 03, juni 03). Disse kildene gir bakgrunnsinformasjon til analysen.