Datainnsamling

En diskursanalyse må utføres på et datamateriale. Mitt datamateriale måtte dekke både den historiske utviklingen av diskursen og den diskursive praksisen i museene og deres DKS-opplegg. For å samle inn slike data, ville jeg bruke kvalitative metoder i en undersøkende og beskrivende studie. Ved en slik tilnærmingsmåte er man åpen for og beskriver ”det som finnes” (Repstad 1998: 18-19) i feltet, og ikke hvor ofte det finnes.

Diskursanalyse retter seg inn mot analyse av ”tekst” og de diskurser som finnes i teksten (Jørgensen og Phillips 1999: 9). ”Tekst” kan forstås som skrift, men også som tale, bilder og kombinasjoner av det språklige og det visuelle (ibid.: 80). Tekst er alle betydningsdannende praksiser eller tegnsystemer – det kan være bilder, lyder, klær, aktiviteter m.m. (Barker 2000: 11). Derfor vil jeg i min diskursanalyse se på både stortingsmeldinger (skrift), personintervjuer (tale) og observasjoner av undervisnings-opplegg (språklig/visuelt, aktiviteter, m.m.).

3.1.1 Litteratur- og dokumentanalyse

Den historiske utviklingen av museumsformidlingsdiskursen og den strukturen eller diskursorden den er del av, måtte ”avdekkes” ved en gjennomgang av teori og litteratur omkring dette temaet og den aktuelle tidsperioden. Ved å gå gjennom disse tekstene, skaffet jeg meg en oversikt over det aktuelle terrenget (Neumann 2001: 50). I tillegg gjorde jeg en dokumentanalyse av offentlige utredninger og stortingsmeldinger der museum og DKS inngår som tema. Slike tekster kan kalles ”kanoniske”, fordi de har en fremtredende rolle i diskursen (ibid.: 52). Dokumentene fikk på den måten status som empiri eller data for undersøkelsen, som såkalte sekundærdata (Jacobsen 2003: 86;

Jacobsen 2005: 163), i motsetning til primærdata som kommer fra egne intervjuer og observasjoner. I litteraturlisten finnes en oversikt over dokumentene jeg analyserte, og som dermed er empirikilder for undersøkelsen. Disse refereres videre i oppgaven til som

”offentlige dokumenter”. Det betyr at læreplanverkene L97 og Kunnskapsløftet, som jo også er offentlige dokumenter, men som ikke er med i dokumentanalysen, ikke regnes med når jeg heretter refererer til de ”offentlige dokumentene”.

Disse offentlige dokumentene må sies å være historisk nøyaktige, og derfor troverdige kilder (Repstad 1998: 88). De er også normative eller vurderende, idet de sier noe om hvordan ting bør være – de sier noe om ”holdninger, intensjoner, krav og

retningslinjer” (Holme og Solvang 1996, i Repstad 1998: 88) til DKS og til museene.

Slike dokumenter kan derfor kalles nodalpunkter (Jørgensen og Phillips 1999) eller

”monumenter” i diskursen (Neumann 2001: 52) – de utgjør knutepunkter i diskursen. I dokumentanalysen ønsket jeg å se nærmere på hvilke kulturpolitiske holdninger,

intensjoner og krav som ble uttrykt i forhold til museenes formidling og DKS. Det vil si at jeg ville se på myndighetenes iverksettelse av formidlingsdiskursen, for senere å kunne se disse funnene i sammenheng med observasjonene og intervjuene.

3.1.2 Intervju

Jeg bestemte meg for å gjøre kvalitative intervjuer med pedagoger på de tre utvalgte museene, for få tilgang til deres perspektiv på DKS og formidling (Ryen 2003: 62, 72).

Slike intervju kan ha mye eller lite forhåndsstruktur, det vil si ulike grader av åpenhet i spørsmålsstillingene (Jacobsen 2005: 144). Man kan ha helt forhåndsbestemte spørsmål, helt åpne intervjuer, og alle varianter mellom. Kjenner man feltet dårlig, er det et

argument for liten eller ingen forhåndsstruktur – man lar informanten snakke fritt for å få bredest mulige data. Jeg kjente feltet forholdsvis godt fra før, men ønsket tilgang til pedagogenes eget perspektiv. For mye struktur ville kunne blinde meg for det som var viktig for respondentene selv. Derfor valgte jeg halvstrukturert intervju (Ryen 2002:

99). Da må spørsmålene være åpne, men konkrete, og ikke ledende. Jeg lagde derfor en intervjuguide (Vedlegg 1, s. 111) med hovedspørsmål som stikkord til tema jeg ville komme inn på. ¹⁰ I halvstrukturerte intervjuer er ikke spørsmålenes formulering og rekkefølge fastspikret (Ryen 2002: 99). Jeg sørget for å få svar på alle temaene,

uavhengig av om jeg stilte direkte spørsmål om dem eller ikke. Intervjuguiden fungerte da som en referanseramme for gjennomføringen av intervjuene og for senere analyse (ibid.: 66). Jeg opplevde at informantene reagerte på ulike måter på samme spørsmål.

Det gjør at svarene ikke er direkte sammenlignbare, men de gir eksempler på hvordan virkeligheten ser ut for de ulike informantene. Etter rundt åtte intervjuer følte jeg at jeg nærmet meg et slags metningspunkt (Ryen 2002: 94; Repstad 1998: 69), det vil si at jeg følte at jeg ikke lærte så mye nytt lenger. Jeg gjorde totalt 11 intervjuer, men ett gikk

10 Fremgangsmåten for utarbeidelse av intervjuguiden er hentet fra Anne Ryen (2002: 96-109).

dessverre tapt på grunn av tekniske problemer. Totalt datatilfang ble ca. 120 A4-sider etter utskriving. Intervjuene ble gjennomført fra mai til september 2006. De ble gjort med en informant om gangen, og varte fra 45 minutter til 1 ½ time.

3.1.3 Observasjon

For å få data om hvordan formidlingsdiskursen iverksettes i praksis i DKS, ville jeg gjøre observasjoner av de aktuelle formidlingssituasjonene på de tre utvalgte museene.

Knut Halvorsen sier: ”Observasjon kan fortelle oss hva folk gjør (handlinger og samhandling), som kan være forskjellig fra hva folk sier at de gjør eller har gjort”

(Halvorsen 2003: 84). Det vil si at en informant i et intervju, bevisst eller ubevisst, for eksempel kan glemme viktig informasjon eller prøve å sette seg selv i et fordelaktig lys.

Ved å gjøre observasjoner i tillegg til intervjuene, kunne data fra DKS-formidlingen i praksis utfylle dataene fra intervjuene.

Observasjonene ble gjort i mai og juni 2006 på fire ulike DKS-prosjekter ved

”mine” tre museer. Jeg valgte åpne observasjoner, det vil si at jeg ikke la skjul på min rolle, slik at ”den observerte” visste at hun/han ble undersøkt (Jacobsen 2005: 160, Repstad 1998: 31-32). Når ”objekter” vet at de blir observert, kan de endre atferd, slik at vi får en forskningseffekt på innsamlede data (Repstad 1998: 35). I mitt tilfelle skulle jeg observere pedagogene gjennomføre et program som var fastlagt på forhånd. Derfor vurderte jeg det slik at pedagogene ikke ville gjøre ting veldig annerledes når de ble observert, slik at forskningseffekten ved åpen observasjon ikke ville være påtakelig.

På forhånd lagde jeg en observasjonsguide (Vedlegg 2, side 113) med utgangs-punkt i intervjuguiden. I intervjuguiden kom jeg inn på form og innhold i formidlingen.

Begrepene ”form” og ”innhold” vil jeg definere med et lån fra kunstanalysen, den visuelle analysen av billedkunst. I kunstanalysen er ”form” det rent formale ved et kunstverks oppbygging – for eksempel penselstrøk, farger, lys og skygge – og

”innhold” er hva kunstverket handler om, dets meningsinnhold (Mørstad 2000: 19-21).

Jeg delte observasjonsguiden inn i hovedkategoriene ”form”, ”innhold” og i tillegg

”egne tanker”. Form er her den formale måten DKS-oppleggene er utformet på: ”Hva slags penselstrøk maler formidleren med?”. Her ville jeg se etter kommunikasjonsform mellom pedagog og elever, var det noen praktiske oppgaver, hva gjorde formidleren rent praktisk, og hvordan reagerte elevene på dette. Innhold er rett og slett hva slags meningsinnhold, faglig, historisk innhold opplegget hadde. ”Form” og ”innhold” er for meg nodalpunkter i DKS-formidlingen, som kan fylles med innhold fra ulike diskurser

(Jørgensen og Phillips 1999: 37), og under observasjonene noterte jeg stikkord om hvilket innhold pedagogene fylte dem med. I tillegg hadde jeg et felt for ”egne tanker”

der jeg noterte refleksjoner underveis. Etterpå renskrev jeg dette til

observasjons-beskrivelser. Men slike beskrivelser er ikke nøytrale eller objektive, for tolkning av data skjer gjennom hele prosessen – helt fra utarbeidelsen av observasjonsguiden. Cato Wadel sier at vi observerer gjennom begreper og observasjonskategorier (Wadel 1991:

77). Det betyr at vi må ha begrep på noe før vi kan begripe det, og da har vi allerede gjort en tolkning av det. Det betyr at min forforståelse av temaet påvirker hva jeg ser og hvordan jeg beskriver det. Det er altså ikke mulig å gjøre helt nøytrale observasjoner, jeg kunne bare prøve å registrere så mye som mulig ut fra denne forforståelsen.