Betydningen av å oppleve mening og relevans

Som det fremgår av det foregående, er det av avgjørende betydning for gjennomføringsgraden at eleven opplever mening og relevans i undervisningen. I dette delkapittelet skal jeg gjøre rede for betydningen av å oppleve mening og relevans i undervisning, men først skal jeg gå litt nærmere inn på mening og relevans er i denne sammenheng.

Begrepene brukes i ulike sammenhenger og med noe ulik betydning i de ulike vitenskapene. I et kognitivt perspektiv er det mest nærliggende å knytte definisjonen til en psykologisk oppfatning. Denne forståelsen av begrepene vil nok dekke den virkning den gir et menneske, men i denne studien vil det ses i et mer holistisk perspektiv der summen av persepsjoner, handlinger og samhandling gir en opplevd grad av mening og relevans.

Mening i et psykologisk perspektiv er at et utsagn, tegn eller uttrykk relateres til noe utenfor seg selv (snl.no). I forbindelse med undervisning vil det være den persepsjonen og følelsesdannelsen eleven har i en læringssituasjon jf. Dahlback et al. (2011), og hvordan den kan relateres til en opplevd nytteverdi for et formål eleven har. Når noe oppleves som viktig for deg og gir en virkning i deg, skapes ofte en mobilisering for å handle på en eller annen måte. Følelsene og tankene, som enten er positive eller negative, avhenger av erfaringer og forventninger. I tillegg vil nok et kultur- eller trendperspektiv til en viss grad påvirke oppfatningen av hva som gir mening. Frankl (1966) mener menneskets meningssøken er en primær livskraft – viljekraft (Krogh og Jolly 2013: 12). Krogh og Jolly (2013: 11) mener opplevelse, erfaringer og handlinger er nært knyttet til viljeshandlinger. «Viljen vekkes av umiddelbart opplevde behov og rettes mot tilfredstillelse av disse behovene.» (Ibid. 2013: 13).

Disse opplevde behovene er grunnlaget for å oppleve mening. Mening vil oppleves hvis disse behovene blir tilfredsstilt. Forforståelsen basert på tidligere erfaringer gir grunnlag for å danne følelser og meninger om hva du kan og vil. Videre vil dette danne behov for tilfredstillelse.

Denne bevisstheten er kanskje avgjørende for den viljeskraft en person har i møte med en

66

arbeidsoppgave, utfordring eller livet i seg selv. Menneskets hensikt drives av viljen. Dette kan utvikle seg til handlekraft og komme til uttrykk i handlinger personen gjør. Hensikten kan forstås ved at en persons handlinger er forutsigbare, sammenhengende og ordnede. Personens opplevelse av mening i handlingsutøvelsen avhenger av at handlingen dekker delmål på veien til det ytterste målet, og at det oppleves en sammenheng mellom årsak og virkning. Følelsen av mening oppstår i situasjoner der personen engasjeres og oppmerksomheten konsentreres fullt og helt om håndterbare oppgaver, som personen liker å gjøre (Csikszentmihályi 1992).

Relevans brukes i språklig form om noe som har betydning for noe annet, som for eksempel et argument av betydning for en sak (snl.no). I undervisningssammenheng dreier dette seg om den oppfatningen eleven har av undervisningens betydning for sitt yrkesønske eller utdanningsplaner. Det vil si arbeidsoppgaver som har innhold som eleven relaterer til sine forventninger om fremtidig yrkesutøvelse. Det er sannsynlig at en skogbrukselev som ønsker å jobbe som skogsmaskinfører finner relevans i å kjøre en hogstmaskinsimulator der spaker, datasystem og innstillinger er likt som for en ekte hogstmaskin. Relevansen kan kanskje føles enda større hvis eleven kjører en ordentlig hogstmaskin ute i skogsdrift.

Feilvalg og lav motivasjon oppgis som hyppigste årsak for å slutte opplæringen (Markussen og Seland 2012). Motivasjon handler om følelser, tanker og fornuft. Motivasjonen for å gjøre noe avhenger av om vi føler og tenker at vi har evner til å gjøre det, om verdien av å gjøre det er stor nok og om det er kulturelt ansett som en bra ting å gjøre (Imsen 2008). Hvis undervisningen ikke innfrir vil dette kunne gi eleven erfaringer som er negative og svekke motivasjonen til videre opplæring.

Elevens yrkesønsker og identitetssøken kan være bakgrunn for valget av utdanning. Hvis forventningene til opplæringen ikke møtes med innhold, aktiviteter og den tilnærming eleven forventer kan dette føre til at eleven avslutter sin opplæring (Markussen og Seland 2012).

Dette støttes av annen forskning der feilvalg og ikke innfrielse av førsteønske oppgis også som årsaker for å slutte (ibid. og Sletten og Hyggen 2013 etter Rinne og Järvinnen 2010). I en nordisk undersøkelse, «Frafall i utdanning for 16-20 åringer», ble det konkludert med at pedagogikk, undervisningsmåtene og hvordan skolene klarer å møte elevene har betydning for frafall (Sletten og Hyggen 2013 etter Markussen 2010a). Skolen og læreren må fokusere på tilpasset undervisning i relevant virksomhet innen elevenes ønske om yrkesvalg eller andre aktiviteter med relevant innhold for eleven og den nødvendige kompetansen læringen skal dekke.

67

Dahlback et al. (2011) fant gjennom KIP⁶-prosjektet at elevene opplevde det som lite meningsfullt med stasjonsopplæring der de lærte biter av lærefag de ikke er interessert i og ikke ønsker å utdanne seg til. Elever som startet på Vg1 med et bevisst yrkesvalg ble demotivert av å måtte jobbe med arbeidsoppgaver som ikke var relevant for deres yrkesønske.

I tillegg oppleves teorien ofte som løsrevet fra praksis. Det bør tilstrebes stor grad av sammenheng mellom praksis og teori og programfag og fellesfag. Videre fant de ut i prosjektet at yrkesrelevant teori har stor betydning for elevenes opplevelse av mening og relevans, men det må tilpasses yrkesønsket. Det er ikke mengden med praksis som nødvendigvis er for liten, men mangel på yrkesrelevant innhold i teoriundervisningen. Teorien bør være relevant for elevenes utdanningsplaner og yrkesønsker. Funnene i prosjektet viser at det å måtte lære om alle yrkene i utdanningsprogrammet virker læringshemmende og uaktuelt, og kan føre til tap av motivasjon og lærelyst. De erfarer gjennom dette prosjektet at elevene ikke nødvendigvis er lei av å lære, men de er lei av ikke å lære om det de ønsker seg (Dahlback et al. 2011).

Det er tydelig at elevene har et behov for yrkesrettet undervisning for å opprettholde eller få motivasjon til å lære. Studier viser at ca. 30 prosent av de som slutter ikke møtte en hverdag på skolen som ga dem inspirasjon eller troen på fremtidige muligheter ved å fortsette skolegangen (Markussen og Seland 2012). Hvis en skal anta at dette har sammenheng med opplevelsen av mening og relevans, så er betydningen av å oppleve dette stor både for den enkelte elev, men også for samfunnet.

Oppsummering 3.2.7

- Ca. 30 prosent av de som slutter oppgir feilvalg og lav motivasjon som årsak.

- Brudd på forventningene til opplæringen oppgis som årsak til å avslutte opplæringen.

- Pedagogikk, undervisningsmåte og hvordan skolen møter eleven har betydning på frafallet.

- Elever opplever det som lite meningsfullt å jobbe med arbeidsoppgaver som har med andre yrker å gjøre enn dem de ønsker å utdanne seg til.

- Teorien oppleves ofte som løsrevet fra praksisen for de som ikke opplever relevans i undervisningen.

- Yrkesrelevant teori har mye å si for elevens opplevelse av mening og relevans.

6Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner

68

- Sammenheng mellom teori og praksis og mellom programfagene og fellesfagene gir bedre yrkesretting og elevene opplever mening og relevans.