Behovet i skogbruket

Ut fra ressursgrunnlaget i norske skoger og kunnskapen som finnes i dag om god skogskjøtsel, så er det et behov for økt aktivitet både da det gjelder avvirkning av skog og skjøtsel av ungskogen. Kompetanse knyttet til de allerede eksisterende behovene er viktig for å ivareta skogproduksjonen, men det er en nedadgående trend knyttet til skogbrukstiltak som ikke er kapitalfrigjørende. Det er behov for økt innsats for å ivareta produktive ungskoger, for å ivareta god sunnhet, god kvalitetsdanning og et optimalt CO₂-opptak. Skogbruket står også overfor utfordringer i å tilpasse produksjonen til å levere råvarer til nye bruksområder i samfunnet og å satse bevisst på teknologi og driftsmåter som er troverdige i klimadebatten og samtidig gir grobunn for et aktivt og bærekraftig skogbruk. Til dette trenger vi rekruttering til

36

høyere utdanning i skogbruk, naturforvaltning og miljø, og gjerne av ungdom som har en praktisk skogbruksutdanning eller erfaring som gir kompetanse i praktiske skogbrukstiltak, driftsplanlegging, driftsmetoder, teknologi og logistikk i skogbruket.

Behovene i produksjonene i primærskogbruket kan deles i administrative, manuelle, motormanuelle og helmekaniserte arbeidsoppgaver. Enkelte av tiltakene er dominert av helmekanisering, mens andre er fortsatt i stor grad manuelle. I dette delkapittelet skal jeg beskrive disse tiltakene i skogproduksjonen og behovene som kan komme i framtiden.

Foryngelseshogst og tynning

I Norge avvirkes kun 30 prosent av det beregnede balansekvantumet¹ i kystregionen og 75 prosent i innlandsregionen. Balansekvantumet i norske skoger er ca. 14,5 millioner kubikkmeter. Hvis det i årene framover blir økt etterspørsel etter trevirke, så har skogen ressurser til å møte dette uten at det går på bekostning av et bærekraftig skogbruk.

Utfordringen skogbruket vil møte er underkapasitet i skogavvirkningen. Dette vil både være i forhold til arbeidskraft og teknologi. I 2010 var det 170 maskinentreprenører i skogbruket. Disse sysselsatte drøyt 700 maskinførere. Disse sto for 90 prosent av avvirkningen. Tall fra MEF viser at den gjennomsnittlige alderen blant disse er mellom 50 og 60 år. Dette betyr at en stor del av maskinførerne vil pensjonere seg de kommende årene, og det er stadig en lekkasje til andre næringer. Dette vil gi et behov for rekruttering, noe MEF anslår til ca. 50 maskinførere årlig (Skogbrukets kursinstitutt, skogkurs.no, 2010). Det årlige lærlingbehovet er anslått til å være 40 plasser (pers. med. Bente Løvenskiold 2013, NHO mat og bio). Behovet for rekruttering vil kunne ha betydning for å se muligheter for jobb i framtiden for skogbrukselevene og se å se utdanningen som relevant for framtidige yrkesmuligheter.

I forhold til teknologi er utfordringen at ca. én tredjedel av gammelskogen i Norge står i lier brattere enn 33 prosent helning. I terreng over 33 prosent helning er det store mobilitetsbegrensninger for hjulgående maskiner. I terreng i innlandet regnes hjulgående terreng opp til 40 prosent helningen, men dette krever forholdsvis jevn terrengoverflate og kjøring rett på eller med helningen. Dette er terreng der en stor andel av tømmeret må felles med motorsag. Enten i kombinasjon med hogstmaskiner der trærne felles inn i soner der

1 Det kvantum som kan hogges hvert år, med en gitt skogbehandling, i all framtid uten noen gang å redusere kvantumet. Dette beskrives Haug og Western (1998).

37

hogstmaskinen rekker dem. Men, mye tømmer står i terreng der hjulgående maskiner ikke har framkommelighet, og eneste transportmulighet er taubane.

Hvis samfunnsbehovet for tømmer utvikler seg til å etterspørre 14,5 millioner kubikkmeter, må arbeidsinnsatsen økes og mer av de bratte skogarealene hogges. Avvirkningen vil fordele seg på tynning og foryngelseshogst, og metodene vil fordele seg på helmekanisert drift med hogstmaskin og lastbærer, heretter kalt helmekanisert, og taubanedrift der fellingen foregår med motorsag.

I kystregionen vil det da være snakk om et volum på drøyt 4,5 millioner kubikkmeter. 46 prosent av volumet i hogstklasse 5 er å finne i taubaneterreng. I innlandet er det et potensielt volum på nær 10 millioner kubikkmeter, hvorav 15 til 20 prosent står i taubaneterreng. Dette kan bety et årlig behov for å hogge opp mot 4 millioner kubikkmeter tømmer med taubanedrift. Noe som vil kreve opp mot ca. 630 årsverk. Ca. 210 av disse årsverkene vil være knyttet til felling med motorsag. Dette vil ha betydning for den kompetanse skogbrukselevene bør tilegne seg gjennom videregående opplæring, behov for teknologisk utvikling og sysselsetting i områder der skogbruk ikke har hatt en slik posisjon som på Østlandet og i Trøndelag.

Drifter med motorsag og landbrukstraktor er antagelig avhengig av skogeiers og familiens egeninnsats i stor grad. Det kan se ut til at dette er en nedadgående trend. I noen regioner blir det gitt tilskudd for drifter med motorsag, for å stimulere skogeiere til å avvirke små områder med mindre kvantum (levangeravisa.no 3.6.2013). Volumet vil i fremtiden ikke endres betydelig fra i dag. Da vil det tilsvare ca. 170 årsverk.

De helmekaniserte driftene kan til sammen måtte avvirke drøyt 10 millioner kubikkmeter tømmer årlig, noe som ikke er en dramatisk økning fra i dag. Dette fordeles på tynning og foryngelseshogst, som har ulike krav til maskiner og kapasitet. Samlet vil denne avvirkningen kunne kreve ca. 900 årsverk (Larsson og Hylen 2007, Vennesland et al. 2013 og ssb.no).

Dette betyr at det i framtiden kan utvikle seg til et behov for 1700 årsverk for å avvirke tømmer i Norge. Dette avhenger av etterspørsel i markedet, økonomiske virkemidler, politisk vilje med tanke på skog- og trebruk i samfunnet, en skogbruksnæring som kan bruke metoder, teknologi som produserer gode råvarer på en miljøvennlig måte og en skogbruksindustri som

38

kan foredle trevirke til konkurransedyktige produkter i samfunnet og ikke minst en økende rekruttering av dyktige skogsarbeidere. En slik utvikling vil kunne gjøre det relevant å satse yrkesønske blant skogbruksinteressert ungdom og gå ut i lære som skogoperatør. Eleven vil kanskje i større grad kunne oppleve en etterspørsel etter den kompetansen hun/han er i ferd med å tilegne seg og se sammenheng mellom opplæringen, næringsaktivitet og etterspørselen.

Økt avvirkning vil øke behovet for skogkultur. Da er det viktig at skogeierne regulerer hva som avsettes av i skogfond slik at behovet for skogkultur kan følges opp.

Skogkultur

Økt hogst vil gi økt behov for foryngelse av skogarealer. Dette vil vanligvis innbefatte markberedning, planting, ungskogpleie og stammekvisting.

Markberedning er ikke nødvendig på alle vegetasjonstyper og bør ikke utføres der det er mye stein og stor helling. Derfor er det begrenset hvor dette benyttes i Norge. Markberedning kan være aktuelt å øke i takt med økt avvirking der det er mulig å gjennomføre. Hvis prosentandelen blir lik i framtiden som i dag, vil dette tilsvare drøyt 140 000 dekar og et behov for en arbeidsinnsats tilsvarende 16 årsverk.

I dag plantes det ut omlag 26 millioner skogplanter årlig. Økt avvirkning vil øke behovet for planting. Hvis avvirkningen økes opp mot balansekvantumet i Norge, tilsvarer dette en økning på drøyt 60 prosent. Skal plantetallet øke tilsvarende blir det 42 millioner planter. Utplanting av disse plantene vil kreve en arbeidsinnsats på drøyt 180 årsverk.

Eksisterende og nye ungskogfelter vil kreve ungskopleie i årene framover. Økt avvirkning også føre til mer areal med ungskog. Det bør tilstrebes å gjennomføre unskogpleie når det er avsatt midler til det og at det gir en beviselig positiv effekt. Da bør unskogpleie ligge på et nivå de kommende 10 årene lik det avvirkningsarealet som har vært årlig de 10 til 20 foregående år, som ligger på 600 000 dekar, og vil kreve 520 årsverk. Arbeidet gjøres i hovedsak motormanuelt med motorryddesag. Sprøyting av foryngelsesfelt og ungskog utgjør ca. 3 prosent av behandlet areal i 2013 og tas ikke hensyn til i denne sammenhengen (ssb.no).

Stammekvisting er et kvalitetshevende tiltak, som gjøres i ungskogen for å imøtekomme etterspørselen etter kvistfritt virke. Arbeidet gjøres i hovedsak manuelt med greinsakser og

39

sager. I Norge har dette vært spesielt aktuelt for bjørk og furu, men flere treslag kan skjøttes med dette tiltaket. Tiltak med gode resultater gir økte priser for tømmeret. På 1990-tallet ble det gitt tilskudd til dette arbeidet, noe som resulterte i et toppår på 20 000 dekar stammekvistet areal. Etterspørselen og lønnsomheten antas å øke (Braastad og Pettersen 2013). Som en følge av det så bør også kanskje innsatsen på område økes. Den bør i første omgang kanskje tilbake til et 1994-nivå på 20 000 dekar. Dette vil kreve en årlig arbeidsinnsats på ca. 46 årsverk. Det er å anta at det er store muligheter for å øke denne innsatsen.

Skogbrukstiltak som er av motormanuellkarakter vil kunne appellere til en del elever som liker å jobbe praktisk og i naturen. Det kan være store kulturelle forskjeller på ungdom som har vokst opp i en familie eller i et lokalsamfunn der skogsmaskiner er hverdagen og ungdom som har vokst opp med skogen som kilde til friluftsliv, vedhogst og fortellinger om skogsarbeid fra slik det var før hogstmaskinens inntog. Dette gjenspeiler også kanskje elevens verdier og holdninger og har vært med på dannelsen av elevens identitet.

Ungdom jeg møter som har interesse for natur, skog og skogbruk, men ikke forbindelser til skogsmaskinmiljøet eller voksts opp i et lokalsamfunn der det er en arbeidsplass, har ofte lyst til å jobbe med det motormanuelle skogbruket. De har ikke lyst på et yrke som innebærer å sitte i en skogsmaskin. Hvis disse skal se muligheter for en yrkeskarriere i skogbruket er det sannsynlig at det må gjøres realistisk og åpenbart i form av tilgang på heltidsarbeid som er motormanuelt. Å møte dette gjennom utdanningen vil kanskje styrke elevens tro på arbeid i skogbruket og oppleve utdanningen som relevant og meningsfull.