Det foreligger relativt mange rekrutteringsanalyser og effektevalueringer av aktive arbeidsmarkedstiltak i Norge. Et lite utvalg av studiene fra 1990-tallet er presentert i dette kapitlet. For mer omfattende (men eldre) oversikter over effektevalueringer vises det til Torp (1993); se også Hardoy et al. (1994).
Studiene synes å vise at de aktive arbeidsmarkedstiltakene i hovedsak når fram til målgruppene og at tiltakene – i det store og hele - har positive sysselsettingseffekter for deltakerne, med unntak av tiltak for ungdom. Tabell 4 gir en oversikt over noen av resultatene fra studiene som er presentert i avsnitt 2.6. Tabellen gjengir noe av det vi oppfatter som hovedpunkter fra analysene. Det er vanskelig å gi et godt bilde av en omfattende studie i løpet av en kortfattet oppsummering, og selvsagt enda vanskeligere ved hjelp av noen stikkord i en tabell.
Når det gjelder hvem blant alle i målgruppa som deltar i tiltak, er det variasjoner på tvers av tiltak og over tid. Hovedtendensen - i det minste for de studiene som er referert her, synes å være at arbeidsløse arbeidssøkere med observerte kjennetegn som også er positivt korrelert med jobbmulighetene, med større
sannsynlighet deltar i tiltak enn andre i arbeidssøkere med mindre gunstige kjennetegn: relativt høy utdanning, noe yrkeserfaring, og noe - men ikke mye - ledighetserfaring. Det synes også å være typisk at de som deltar i tiltak, har mer tiltakserfaring enn de som ikke deltar i tiltak. Disse observasjonene er basert på studier der sammenlikningsgruppa oftest er definert ved beholdningen av helt ledige.
I den grad det er kartlagt, ser det også ut til at seleksjon til tiltak knyttet til uobserverte kjennetegn er positiv. Også denne konklusjonen er i hovedsak basert på studier der tiltaksdeltakere sammenliknes med personer som tilhører beholdningen av helt ledige.
Når det gjelder sysselsettingseffekten av de ordinære tiltakene, er som nevnt hovedtendensen positiv, men effekten varierer både mellom ulike typer av tiltak og mellom grupper av deltakere. Mest sannsynlig er det også store variasjoner innenfor de hovedtypene av tiltak som behandles som ett tiltak i disse effektevalueringene.
De fleste effektevalueringene ser på relativt kortsiktige effekter, etter 6-12 måneder. Gitt at tiltakene er relativt kortvarige, er det kanskje nærliggende å tro at de heller ikke kan ha særlige langvarige effekter. Dette kan imidlertid ikke utelukkes. I de studiene som ser på effekter over tid, er det ingen klare tendenser i retning av at effekten er sterkt fallende og/eller forsvinner helt etter en viss tid. De fleste evalueringene er gjort i perioder med høy og økende ledighet. Ferskere studier basert på data fra 1996-98, indikerer at sysselsettingseffekten er sterkere i høykonjunkturperioder. Alternativt kan dette resultatet tolkes i retning av sterkere positiv seleksjon knyttet til ikke-observerte egenskaper, dvs at det er større forskjell på helt ledige ikke-deltakere og deltakere i høykonjunkturperioder enn i lavkonjunkturperioder.
Foreliggende studier varierer når det gjelder datagrunnlag, analysedesign og analysemetoder. For det første har det vært en utvikling i retning av å bruke mer (og bare) registerdata framfor surveydata. Tilgangen til registerdata for forskningsformål er god; svært god i Norge sammenliknet med mange andre land. Tilgang til registerdata, gir mer, bedre, ferskere og billigere data enn ved bruk av surveydata.
Dette gjør det mulig å bruke et stort antall observasjoner og mange kjennetegn.
Registerdata gir også tilgang til paneldata av langt bedre kvalitet enn hva man regne med å få gjennom surveyundersøkelser.
Valg av datakilde påvirker også analyseopplegget, det gjelder både definisjon av tiltaks- og sammenlikningsgruppe, spesifikasjon av tiltaket (-ene) som skal evalueres, valg av suksesskriterium og spesifikasjon av kontrollvariabler.
Parallelt med stadig bedre tilgang på registerdata har det skjedd en voldsom utvikling når det gjelder analysemetoder og estimeringsteknikker. Økonometrisk skolering, kraftige datamaskiner, gode programmer og store datasett gjør det mulig å benytte seg av avanserte økonometriske metoder.
De seneste årene har særlig seleksjonsproblematikken har stått i fokus i den internasjonale litteraturen på dette området. Det er etter hvert utviklet mange og til dels svært avanserte metoder – både for å løse selve seleksjonsproblemet, men også for å gjøre færrest mulige forutsetninger om modellstrukturen, som ikke alltid lar seg teste. Ikke-parametriske og semi-parametriske metoder lar data tale for seg selv, i større grad en mer tradisjonelle parametriske analysemetoder. Ulempen ved disse metodene er resultatene kan framstå som kompliserte og lite oversiktlige, nettopp fordi modellene gir rom for at effektene kan variere og avhenge av mange forhold.
Denne typen analyser gir med andre ord ikke ett tall for effekten av tiltaket som evalueres, slik som ved evalueringer basert på eksperimentelle data.
Ut fra foreliggende norske studier på feltet, vil vi anbefale følgende for videre forskning på dette feltet: At det brukes mer ressurser - tid og oppmerksomhet - på systematisk testing av robustheten i analysene ved å sammenlikne resultater under alternative forutsetninger og alternative spesifikasjoner, for eksempel når det gjelder
- avgrensningen av tiltaks- og sammenlikningsgruppa
- det å ha tilgang på kvalitativ informasjon som avspeiler motivasjon osv
- valg av modellspesifikasjon (ikke-linearitet, antall og type av kontrollvariabler osv)
- ulike metoder for kontroll av uobservert heterogenitet - verdien av å utnytte paneldata
- betydningen av samspillseffekter og separate analyser for grupper av arbeidssøkere
92
fekter av aktive arbeidsmarkedstiltak. Resultater fra et utvalg norske analyser (1) Referanser (2) Tiltak(3) Tiltaks- gruppe (4) Sammenlikn. gruppe (5) Rekruttering (observert seleksjon) (6) Uobservert seleksjon
(7) Effekt av tiltaket Altern 1991a Amo 1990 --- --- ”Størst utbytte” --- Altern 1991b LT 1990 --- --- ”Minimumskrav til kvalifikasjoner”--- en 1992, 1993 AFT 1989-90 ”Kompromiss med arbeidsgiver” tzen og Visher 1997 Kaja 1995-95 --- --- ”Samarbeid/forhandlinger med arbeidsgiver”--- en og Møller 1998 Kaja 1995-95 Deltakere (B) Helt ledige (B) --- --- Høyere andel med midlertidig jobb aaum og Torp Amo 1991 Søkere Amo (S) Tilbud Amo (S) Deltakere (S)
Helt ledige (B) Kvinner, 30-50 år, lite utdanning, lite yrkeserf., mye tiltakserf.
Positiv Høyere jobbsannsynlighet Høyere arbeidsinntekt aaum og Torp Amo 1991 Tilbud Amo (S) Avslag Amo (S) Fullført vgs, mye yrkeserf. PositivHøyere jobbsannsynlighet Høyere arbeidsinntekt aaum og Torp Amo 1991 Eksperiment, tilbud Amo (S) Eksperiment, avslag Amo (S) --- --- Høyere jobbsannsynlighet Høyere/ uendret arbeidsinntekt eidsdirektoratet 1994 og 1996 Amo 1994 Søkere Amo (S) Helt ledige (B) Avslag Amo (S) --- --- Høyere jobbsannsynlighet Aakvik 1998b Amo 1990 Deltakere (S) Helt ledige (S) Lite utdanning, lav arbeidsinntekt Negativ Høyere jobbsannsynlighet (kvinner)
93
l 4. forts (1) Referanser (2) Tiltak(3) Tiltaks- gruppe
(4) Sammenlikn. gruppe (5) Rekruttering (observert seleksjon) (6) Uobservert seleksjon
(7) Effekt av tiltaket akvik, Heckman og Vytlacil 1998 Attføring 1989 Deltakere (S) Søkere, ikke deltatt (S) --- PositivLavere jobbsannsynlighet når det kontrolleres for seleksjon Moe 2000 Amo, Syss, LT, Kval 1989, 1991,1993-95
Deltakere (B) Helt ledige (B) --- Negativ (?)Høyere jobbsannsynlighet Moe 1996 og 1997 Amo 1990 Deltakere (B) Helt ledige (B) Mye utdanning, noe, men ikke mye ledighetserf.Positiv (?) Høyere jobbsannsynlighet Torp 1994 Amo 1989 Deltakere (S) Helt ledige (B) Kvinner, 40-49 år, høy utdanning, lite jobberf. PositivØkt jobbvarighet, også etter kontroll for seleksjon Hardoy 2000 Amo, Syss/LT, Kval, Kombi 1991 Deltakere (S) Helt ledige (S) Lite utdanning, lite yrkeserf., mye tiltaks- og ledighetserf. Positiv for noenSmå/ ingen effekter , Landfald og Try andfald og Bråthen hen og Landfald 1999
Syss, LT, Kval, Amo, Jobbklubb, VP 1996-98 Deltakere (S) Helt ledige (B) --- --- Høyere jobbsannsynlighet : Markeringen --- indikerer at vi mangler relevante resultater. Kolonne (1): Se referanselista. Kolonne (2): Amo = arbeidsmarkedsopplæringskurs, Syss = ekstraordinære gstiltak, LT = lønnstilskudd, Kval = praksisplass og/eller fadderordning, AFT = arbeid for trygd, Kaja = kompetanse, arbeidstrening og jobbskaping for arbeidsledige selsettingstiltak), Kombi = flere og/eller kombinerte tiltak, Jobbklubb = jobbklubb, VP = vikarplass. Kolonnene (3) og (4), Tiltaksgruppe og Sammenlikningsgruppe: B = ldning, S = strøm (inn eller ut av tilstand). Kolonne (5): Resultater fra multivariate analyser. Kolonne (6): Ulike typer av formelle tester. Kolonne (7): Signifikante effekter
Referanser
Altern, I. (1991a), Oppslutning om arbeidsmarkedspolitikken. Rapport 91:3. Oslo:
Institutt for samfunnsforskning.
Altern, I. (1991b), Utvelgelse til arbeidsmarkedstiltak. Rapport fra en intervjurunde.
Arbeidsnotat 91:12. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Arbeidsdirektoratet (1994), Evaluering av Amo-kurs 1994. Del 1.
Underveisundersøkelse av Amo-deltakere. Rapport 1994:6. Oslo:
Arbeidsdirektoratet.
Arbeidsdirektoratet (1996), Evaluering av Amo-kurs 1994. Del 2. Etterundersøkelse av Amo-deltakerer. Rapport 1994:6. Oslo: Arbeidsdirektoratet.
Barnow, B. S., G. G. Cain og A. S. Goldberger (1980), “Issues in the Analyses of Se-lectivity Bias.” Evaluation Studies Review Annual, 15:43-59.
Bloom, H. S., L. L. Orr, S. H. Bell, G. Cave, F. Doolittle, W. Lin og J. M. Bos (1997),
”The benefits and costs of JTPA Title II-A programs. Key findings from the national Job Training Partnership Act Study.” Journal of Human Resouces, 32:549-576.
Brodaty, T., B. Creon og D. Fougere (2000), ”Using matching estimators to evaluate alternative youth programs: Evidence from France, 1986-1988.” Manuskript.
Presentert på The first EALE-SOLE word conference, Milano, 22.-25. juni 2000.
Bråthen, M. (2000), ”Evaluering av arbeidsmarkedstiltak.” Økonomiske analyser 19:11-18. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Bråthen, M. og Ø. Landfald (1999), Evaluering av ordinære arbeidsmarkedstiltak 1999. Rapporter 99/31. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Dubin, J. og D. McFadden (1984), ”An econometric analysis of residental electrical appliance holdings and consumption.” Econometrica, 52:345-362.
Eldring, L. og J. Grøgaard (1994), Evaluering av næringslivets fadderordning og praksisplasstiltaket. Rapport 194. Oslo: Forskningstiftelsen Fafo.
Hardoy, I. (2000), Young and unemeployed, then what? Effects of Nowegian labour market programmes in the early 90’s. Rapport 9:2000. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Hardoy, I., M. Røed, H. Torp og S. Try (1994) ”Arbeidsmarkedstiltak, har de noen effekt?” Sosialøkonomen (4):6-15.
Heckman, J. J. (1976), “The common structure of statistical models of truncation, sample selection and limited dependent variables and a simple estimator for such models.” Annals of Economic and Social Measurement, 5:475-492.
Heckman, J. J. (1978) “Dummy endogenous variables in a simultanous equation sys-tem.” Econometrica, 46:931-959.
Heckman, J. J. (1979). “Sample selection bias as a specification error.” Econometrica, 47:153-161.
Heckman, J. J. og V. J. Hotz (1989), “Choosing Among Alternative Nonexperimental Methods for Estimating the Impact of Social Programs: The Case of Man-power Training.” Journal of the American Statistical Association, 84: 862-874.
Heckman, J. J., H. Ichimura, J. A. Smith og P. Todd (1998), “Characterizing selection bias using experimental data.” Econometrica, 66:95-100.
Heckman, J. J., H. Ichimura og P. Todd (1997), “Matching as an econometric evalua-tion estimator.” Review of Economic Studies, 65:261-291.
Heckman, J. J., H. Ichimura og P. Todd (1998), “Matching as an econometric evalua-tion estimator: Evidence from evaluating a job training programme.” Review of Economic Studies, 64:605-654.
Heckman, J. J., H. Ichimura, J. A. Smith og P. Todd (1998), “Characterizing selection bias using experimental data.” Econometrica, 66:95-100.
Heckman, J. J. og R. Robb (1986), “Alternative Methods for Solving the Problem of Selection Bias in Evaluating the Impact of Treatments on Outcomes.” I: H.
Wainer (red.), Drawing Inferences from Self-Selected Samples. New York:
Springer.
Heckman, J. J. og J. A. Smith (1995), "Assessing the Case for Social Experiments", Journal of Economic Perspectives, 9:85-100.
Heckman, J. J., LaLonde, R. og J. Smith (1999), “The Economics and Econometrics of Active Labor Market Programs.” I: O. Ashenfelter og D. Cards, (red.), Handbook of Labor Economics, Volume III, Amsterdam: North-Holland.
Imbens, G. W. (1999), The role of propensity score in estimating dose-response func-tions. NBER Technical Working Paper 237. Cambridge (Mass.): NBER.
Landfald, Ø. og M. Bråthen (1998), Evaluering av ordinære arbeidsmarkedstiltak.
Rapporter 98/14. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Landfald, Ø. og S. Try (1997), ”For hvem og hvordan fungerer arbeidsmarkedstiltakene best?” Søkelys på arbeidsmarkedet, 14:157-166.
Larsson, L. (2000), Evaluation of Swedish youth labour market programmes. Work-ing Paper 2000:1. Uppsala: The Office of Labour Market Policy Evaluation.
Lechner, M. (2000), ”Programme heterogeneity and propensity score matching: An application to the evaluation of active labour market policies.” Manuskript.
Presentert på The first EALE-SOLE word conference, Milano, 22.-25. juni 2000.
Lund, M., Ø. Landfald og S. Try (1997), Registerbasert evaluering av ordinære arbeidsmarkedstiltak. Rapporter 97/15. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Lorentzen, H. og M. Visher (1997), En evaluering av gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltaket KAJA. Rapport 97:12. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Manski, C. F. og I. Garfinkel (red., 1992), Evaluating welfare and taining programs.
Cambridge (Mass.): Harvard University Press.
Moe, A. (1996), Fra ledighet til sysselsetting? En analyse av Arbeidsmarkeds-opplæringa basert på KIRUT-data Hovedoppgave i statsvitenskap.
Trondheim: Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet.
Moe, A. (1997), ”Fra ledighet til sysselsetting? En analyse av Arbeidsmarkeds-opplæringa basert på KIRUT-data.” Søkelys på arbeidsmarkedet 14:43-54.
Moe, A. (2000), ”Aktiv arbeidsmarkedspolitikk i Norge 1989-95: Effekter av kvalifisering og arbeidstrening.” Tidsskrift for samfunnsforskning 41:3-37.
Opdal, K., P. Schøne og H. Torp (1997), Ny jobb i sikte? Evaluering av arbeidsmarkedstiltak basert på registerdata. Rapport 97:14. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Pedersen, P. (1993), ”Rekruttering til ”Arbeid for trygd”.” Søkelys på arbeids-markedet, 10:39-46.
Pedersen, P. (1992), Hvordan fungerte ”Arbeid for trygd”? Rapport. Tromsø:
FORUT.
Pedersen, p. og G. Møller (1998), Nytten av å gå på sysselsettingstiltaket KAJA. En analyse av rekrutteringsmønster, graden av opplæring, trivsel, arbeidssøking sysselsettingseffekter. Tromsø: NORUT Samfunnsforskning 01/98.
Rosenbaum, P. R. og D. B. Rubin (1983), ”The central role of the propensity score in observational studies for causal effects.” Biometrica, 70:41-55.
Roy, A. D. (1951), ”Some thoughts on the distribution of earnings.” Oxford Economic Papers 3:135-146.
Rubin, D. B. (1973), ”The use of matched sampling and regression adjustment to re-move bias in observational studies.” Biometrics, 29:185-203.
Rubin, D. B. (1974), ”Estimating causal effects of treatments in randomized and non-randomized studies.” Journal of Educational Psychology, 66:688-701.
Rubin, D. B. (1977), ”Assignment to a treatment group on the basis of a covariate.”
Journal of Educational Statistics, 2:1-26.
Raaum, O. og H. Torp (1993a), ”AMO-kurs: Hvem søker, hvem får plass og hvem får jobb etterpå?” Søkelys på arbeidsmarkedet, 10:119-126.
Raaum, O. og H. Torp (1993b), Evaluering av AMO-kurs: Sysselsettingseffekter og seleksjon Rapport 72/93. Bergen: Stiftelsen for samfunns- og næringslivs-forskning.
Raaum, O. og H. Torp (1997), ”Labour Market Training in Norway - Effects on Earnings”, Rapport 46/97. Bergen: Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning.
Torp, H. (1993), ”Evaluering av arbeidsmarkedstiltak. Sysselsettingseffekter, rekruttering og fortrengning.” Vedlegg 1 i NOU 1993:6 Aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Oslo: Kommunal- og arbeidsdepartementet.
Torp, H. (1994), ”The impact of training on employment: Assessing a Norwegian labour market programme.” The Scandinavian Journal of Economics, 96:531-550.
Try, S. (1993a), Effects of youth labour market programme in Norway. Rapport 93:7.
Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Try, S. (1993b), Evaluering av arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge ledige. Rapport 93:17. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Vassnes, E. (1996), Evaluering av arbeidsmarkedstiltak – bruk av registerdata.
Notater 96:17. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Vella, F. (1998), “Estimating models with sample selection bias: A survey.” The Journal of Human Resources, 33:127-167.
Aakvik, A. (1998a), Five essays on the microeconometric evaluation of job training programs. Dissertations in economics, No 15. Bergen: Department of Eco-nomics, University of Bergen.
Aakvik, A. (1998b), ”Bounding a matching estimator: The case of a Norwegian train-ing program.” I: A. Aakvik (1998a), Five essays on the microeconometric evaluation of job training programs. Dissertations in economics, No 15. Ber-gen: Department of Economics, University of Bergen.
Aakvik, A. og A. E. Risa (1998), ”Success through selection in Norwegian vocati-uonal rehabilitation.” I: A. Aakvik (1998a), Five essays on the microe-conometric evaluation of job training programs. Dissertations in economics, No 15. Bergen: Department of Economics, University of Bergen.
Aakvik, A., J. J. Heckman og E. J. Vytlacil (1998), ”Training effects on employment when the training effects are heterogenous: An application to Norwegian voca-tional rehabilitation programs”. I: A. Aakvik (1998a), Five essays on the mi-croeconometric evaluation of job training programs. Dissertations in econom-ics, No 15. Bergen: Department of Economeconom-ics, University of Bergen.
3 Arbeidskontorenes strategi ved rekruttering til arbeidsmarkedstiltak
Av Irene Tuveng
ECON Senter for økonomisk analyse