Hanne Bogen, Fafo institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning
Trygdeetaten fikk oppgaven med å bistå arbeidslivet med å realisere Intensjonsavtalen og støtte opp om det arbeidet som foregår på arbeidsplassene. Etaten skal bygge opp et appa-rat som kan bidra til dette (appaappa-ratet fantes ikke i etaten da oppgaven ble tildelt). Men fan-tes i en viss grad i form av Aetats Arbeidslivstjeneste. Trygdeetatens tidligere ansvar for opp-følging av sykmeldte hadde i liten grad fungert.
1. Organisatorisk utvikling TAS opprettet våren 2002.
Om lag 25 (om lag 80 personer) overført fra Aetats Arbeidslivstjeneste (gjennom virksom-hetsoverdragelse), som ble nedlagt høsten 2001.
Ett senter i hvert fylke, med om lag 420 ansatte. Størrelsen varierende, i hovedsak etter folketall. Størrelsen kan ha konsekvenser for kompetansen i senteret.
Noen av sentrene inndelt i sk. satelitter, særlig i nord, pga. store avstander. Medvirker til at mange enheter er svært små (2 personer flere steder).
Mye av 2002 gikk med til å etablere sentrene: finne lokaler med mer., ansette ledelse og medarbeidere. Finne sin rolle i forhold til andre instanser i (TK, Hjelpemiddelsentralen–
HMS) og utenfor (Aetat, BHT, Arbeidstilsynet) trygdeetaten og utvikle adekvate arbeids-måter.
Svært høy og sammensatte kompetanse blant ansatte i TAS: samfunnsvitere, jurister, fysioterapeuter, markedsførere (flinke til å selge inn et budskap), ledere, lærere (pedagogis-ke evner), prester, «arbeidsmiljøeksperter» osv. Til sammen har de svært relevant utdannel-se og arbeidsbakgrunn. Utfordringen er å utvikle måter å arbeide på som utnytter fordele-ne ved denfordele-ne kompetanse.
Mye tid har gått med til finne denne rollen. Vet at resultater i forhold til mandatet (de tre delmålene) ikke er oppnådd over natten og fordrer seriøse – og langsiktige? – arbeids-måter.
2002 og 2003 gikk også i stor grad med til å få virksomheter til å tegne avtale, mer enn til å jobbe med de virksomhetene man allerede hadde. I løpet av 2003 jobbet om lag 50%
av norske arbeidstakere i virksomheter som hadde inngått IA-avtale. Men er viktig å være klar over at inngåelse av IA-avtale inn i seg selv ikke bidrar til måloppnåelse på delmålene:
det er først når avtale er tegnet, at jobbingen med delmålene begynner. Mange virksomhe-ter har derfor være IA-virksomhevirksomhe-ter mest på papiret, kanskje særlig i offentlig sektor, der det forelå et politisk vedtak om å inngå avtale. I privat sektor er det oftere et egenerkjent ønske om eller behov for å gjøre noe med særlig sykefraværet.
Alle TAS-ansatte (og lederne) har, særlig i 2002/2003, gjennomgått et omfattende fagopp-lærings- og utviklingsprogram for å dyktiggjøre seg i forhold til den oppgaven de er satt til:
kursing, erfaringssamlinger (foredrag av fagfolk, utveksling av erfaringer).
Trygdeetaten har også gjennomgått en endring, i retning av å gjøre IA til en overordnet strategi for etatens måte å arbeide på, uavhengig av IA-avtalens varighet. Dvs. innså at ten-kingen bak IA-avtalen er grunnleggende riktig: gjøre arbeidslivet bedre i stand til selv å løse mange av de problemene det skaper. Bidra til å stoppe utviklingen med stadig økt klientifi-sering. IA-avtalen korresponderte med eller fremskyndet tanker etaten selv hadde (evnt.at avtalen bidro til ny tenkning i etaten). Men også en måte å foregripe SATS, posisjonering Ble satt i gang et IA-rettet fagopplæringsprogram også for TK-ansatte: om lag 2000 gjen-nomgikk programmet i 2003 for å kunne støtte opp om IA-tenkningen i etaten og det ar-beidet TAS gjorde. Også HMS gjennomgikk en tilsvarende opplæring. Oppruste hele eta-ten på kunnskap som kunne være nyttig i et IA-perspektiv, se nye og eksisterende virkemidler i et IA-perspektiv.
2. Arbeidsmåter
Det nye med IA-avtalen at virksomhetene selv i størst mulig grad skal løse de problemer de skaper med utstøting og samtidig øke deres mulighet/velvillighet til inkludering «Arbeids-plassen som hovdarena»).
Samtidig er inngåelse av IA-avtale frivillig for virksomhetene og overfor dem som har inngått avtale, har man få sanksjonsmuligheter; virksomhetene må overtales, ikke tvinges til å jobbe med delmålene.
TAS’s rolle i forhold til IA-virksomhetene:
• har én kontaktperson i trygdeetaten, som skal koordinere trygdeetatens kontakt med virksomheten; skal kunne trekke inn etatens øvrige kompetanse etter behov (TAS, TK, HMS). I hovedsak koordinering på systemnivå, men tidvis også i enkeltsaker
• veilede og rådgi virksomhetene om IA-rettede tiltak på individnivå, hjelpe til med å løse eksisterende saker (men TK mest)
• veilede og rådgi virksomhetene og gjennomføre kompetanseutviklingstiltak på system-nivå, dvs. bidra til at virksomhetene forebygger sykefravær/utstøting (øke kunnskapen om arbeidsmiljøets virkninger på ekskludering/inkludering
• koordinere innsatsen fra andre offentlige myndigheter (Aetat, Arbeidstilsyn)
Kontaktpersonen i TAS skal bistå virksomheten med å arbeide målrettet og resultatorien-tert for å utvikle en mer inkluderende arbeidsplass.
Sterk fokus på brukermedvirkning: Samarbeidet skal styres av brukernes behov og på en fleksible måte. Kontaktpersonen har ansvar for å bringe behov og ønsker fra virksomheten inn i etaten og samtidig bidra til at etatens tjenester til virksomheten fremstår som enhetli-ge og forutsigbare. Virksomhetene skal oppleve effektiv og koordinert sakshåndtering fra alle deler av trygdeetaten; etatsinterne rutiner skal ikke virke forsinkende. Krever samar-beid og koordinering internt i etaten.
Ikke være regelstyrt (dvs. annerledes enn etaten hittil har vært), tilby råd og veiledning på en ubyråkratisk måte, på brukernes premisser (jf. at det er frivillig å være IA-virksomhet), ikke drive kontroll med virksomhetens aktivitet.
* Hjelpe virksomhetene med å komme i gang med en ganske vanskelig prosess som oppfølging av sykmeldte; begynne å ta tak i problemet, snu det fra et privat anliggende til noe arbeidsgiver har noe med. Kurse virksomhetene i «Den god samtalen»; stimulere til dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, som de sentrale aktørene. Tar tid å snu holdninger også hos arbeidsgiver.
Etter hvert utviklet seg en arbeidsdeling mellom TAS og TK der TK kan ta det meste av enkeltsakene, i samråd med TAS, dvs. ikke bare løse sakene på den tradisjonelle måten, men følge opp sakene på en mer systematisk måte og se virksomheten bak sakene, ikke bare syke enkeltpersoner.1
IA-avtalen utløser ny virkemidler (for eksempel økonomiske), men disse kanskje ikke de viktigste mht. TAS’s rolle
Samarbeid mellom flere instanser i etaten (TK, HMS) og utenfor (BHT, Aetat, Arbeids-tilsynet)
TAS’s basistjenester til virksomhetene:
• Forankring og oppstart av IA-arbeidet
• Gi kunnskap om betydningen av god ledelse
• Gi kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til nærvær, ikke bare fravær
• Hjelpe til med sykefraværsoppfølgingen
• Gi kommunikasjons- og samtaletrening
• Bidra til at man ser arbeidsmuligheter – funksjonsvurdering
• Gi hjelp i vanskelige enkeltsaker
• Gi kunnskap om livsfasepolitkk
• Fokusere på arbeidstakere med redusert funksjonsevne
• Informere om økonomiske virkemidler
Mht. økonomiske virkemidler er det viktig å merke seg at man helst ikke skal «flagge» disse for tidlig; det viktigste ikke å få brukt offentlig finansierte virkemidler, men at virksomhe-ten i størst mulig grad tar i bruk egne ressurser.
* Å snu utviklingen i norsk arbeidsliv er ikke gjort i en håndvending: Det handler om å endre både struktur, kultur og atferd på arbeidsplassene. Måtte forvente at dette tar tid. IA-avtalens hastverk, som er forståelig ut fra en politisk kontekst, er likevel beklagelig med tanke på å gi denne endringsprosessen den tiden den trenger.
1 Her bidrar TK’s omlegging fra registrering på person/dato til registrering på virksomhet til at virksomhe-ten bak personene blir mer synlig. Kan lettere få oversikt over virksomheter som har stort sykefravær. Gjel-der generelt, ikke bare IA-virksomheter.
3. Erfaringer med TAS (Econ 2002)
IA-virksomhetene (ved kontaktspersonen) gir svært positiv tilbakemelding i forhold til det arbeidet TAS gjør.
Virksomhetene opptatt av å få tilgang til de virkemidlene som er forbeholdt IA-virksom-hetene.
TAS hjelper virksomhetene med å få på plass rutiner for oppfølging av sykmeldte.
TAS-kontaktspersonen får gode tilbakemeldinger mht. tilgjengelighet. Kontaktpersonen representere for virksomhetene en snarvei i forhold til det offentlige byråkratiet.
Minst fornøyd med bransjekunnskap og kompetanseoverføring.
Forbedringsområde: Bedre opplæring og informasjon overfor virksomhetene og tettere, mer aktiv oppfølging.
Blant kontaktpersonens oppgaver er å gi råd om hvilke av trygdeetatens virkemidler som kan være aktuelle i det tilfellet, og å utløse disse virkemidlene etter behov.
Mer fornøyde med bistand med enkeltsaker enn på systemnivå.
Econ 2003
De høye forventningene fra virksomhetene til TAS som ble avdekket i 2002-undersøkel-sen, viser seg i stor grad å bli innfridd.
(Undersøkelsen, både i 2002 og 2003, avdekker at overraskende få oppgir behovet for hjelp i arbeidet med å redusere sykefraværet som årsak til at virksomheten inngikk IA-avta-le. Langt viktigere er signaleffekten: De ønsker å signalisere at de er en virksomhet som tar vare på sine ansatte. (Obs! Hvor viktig er det at virksomheten hevder dette? Dvs. hvilken status har dette svaret?))
Undersøkelsen viser at bare i 77 prosent av virksomhetene er det fastsatt kontrete del-mål innenfor minst ett av de tre deldel-målene, selv om dette skal gjøres. Dette tallet lavere (for nye IA-virksomheter og innen en 4 måneders periode) enn i 2002. Særlig reduksjon i mål-angivelse på delmål 2 og 3. Burde TAS følge opp dette tettere, uten å virke kontrollerende overfor virksomhetene?
Veldig mange er fornøyde med TAS-kontaktpersonens tilgjengelighet (nærmere 90 pro-sent), flere i 2003 enn i 2002. Også positive mht. kontaktpersonens bidrag til rolleavkla-ring, dvs. hva som er trygdeetatens og hva som et virksomhetens opgaver/ansvar. Dessuten positive mht. at kontaktpersonen representerer en snarvei i forhold til offentlig byråkrati.
Virksomheten i kommunal sektor mer fornøyde enn i 2002.
Minst fornøyde er virksomhetene med kontaktpersonenes bransjekunnskap og evne til kompetanseoverføring, som i 2002. Nytt i 2003 er at noen opplever TAS som byråkratiske.
Synes som om TAS er blitt noe mer aktive mht. veiledning på systemnivå, samtidig som virksomhetenes bruk av kontaktspersonen i enkeltsaker også synes å ha økt.
På alle de områdene IA-virksomhetene har fått bistand fra TAS blir nyttet av bistanden vurdert som svært god.