Utvalget legger til grunn at etter hvert som fengslingstiden blir lang, må domstolene også stille tiltagende krav til grunnlaget for fortsatt fengsling, til innsatsen og til fremdriften fra utlendingsmyndighetenes side, til dokumentasjon for gjennomførte tiltak, og til oversikt med hensyn til gjenstående undersøkelser.»
Når det gjelder § 106 første ledd bokstav c, e, f og g ser departementet ikke behov for å lovfeste et særskilt progresjonskrav.
11. ANDRE ALTERNATIVER TIL TVANGSMESSIG TILBAKEHOLD Departementet har merket seg at mange aktører er særlig opptatt av alternativer til tvangsmessig tilbakehold, og særlig gjelder dette ved tvangsmessig tilbakehold av bar-nefamilier. Som vi har sett foran, forutsetter blant annet barnekonvensjonen artikkel 37 b at tvangsmessig tilbakehold av barn bare må skje som en siste utvei. Både NOAS og flere andre aktører har anbefalt at departementet utforsker muligheten for å benytte alternativer til tvangsmessig tilbakeholdi større grad enn i dag. NOAS m.fl. har pekt på en rapport fra International Detention Coalition (There are alternatives19), og har be-skrevet det som at denne rapporten angir 250 alternativer til tvangsmessig tilbakehold.
Det riktige synes å være at rapporten har samlet opp informasjon om praksis og regel-verk i en rekke land fra ulike kilder, og har summert opp til sammen 250 tiltak. Flere av tiltakene er allerede helt selvfølgelige elementer i norsk asylprosess, og/eller er tiltak som det ikke er naturlig å vurdere som egentlige alternativer til tvangsmessig tilbake-hold i et norsk perspektiv. For eksempel gjelder dette slikt som å tilby plass på asylmot-tak til asylsøkere, tilbud om returstøtte ved assistert retur osv. Når man ser nærmere på hvilke tiltak NOAS m.fl. selv har valgt å trekke frem, gjelder dette særlig:
Realitetsorientering av asylsøkere (særlig asylsøkerfamilier) slik at de kan inn-rette seg mot assistert retur ved eventuelt avslag.
Meldeplikt og pålegg om bestemt oppholdssted.
Beslag i reisedokumenter
Kausjon
Garantistillelse
Elektronisk kontroll
19 http://idcoalition.org/publication/there-are-alternatives-revised-edition/
Når det gjelder realitetsorientering av asylsøkere, herunder konsekvensene av avslag og mulighetene for assistert retur som et alternativ til tvangsretur, hører dette til regje-ringens satsingsområder. UDIs returarbeid har de siste årene rettet mye oppmerksom-het mot å sette inn de riktige informasjons- og motivasjonstiltakene på riktig tidspunkt, gjennom hele asylprosessen. Videre har det vært en sentral målsetting at et avslag skal ha en synlig konsekvens, og UDI har både i egen virksomhet og i samarbeid med andre, vektlagt at det er viktig at asylsøkerne er realitetsorientert og informert om hvor de er i prosessen, konsekvensene av et avslag og de gis informasjon om muligheten for støtte til hjemreise og reintegrering gjennom program for assistert retur. UDI har også vektlagt å videreutvikle gode returprogrammer tilpasset særskilte nasjonaliteter og grupper. I mottak er det stor vekt på samtaler og individuell oppfølging av mottaksbe-boere. Både mottaket og delvis UDI har samtaler med beboerne ved bestemte tids-punkter i asylsaken, og informasjonen som gis er tilpasset status i asylsaken. Viktige temaer er å sikre at beboerne har forstått innholdet i asylavslaget, utvikling av frem-tidsplaner, hjemlandsorientering og orientering om eventuelle støtteordninger i hjem-landet.
Følgende stikkord er sentrale for det arbeid som gjøres med returarbeid i mottak:
- Fast ordinært returarbeid i alle mottak.
- Returrådgivere ansatt på enkelte mottak, som gjennomfører individuelle retur-motiverende samtaler, og som har spesiell kompetanse i vanskelige samtaler.
- Retursaksbehandlere ved UDIs regionkontorer som gjennomfører orienterings-samtaler og vedtaksorienterings-samtaler med utvalgte grupper mottaksbeboere
- Frivillige organisasjoner gjennomfører informasjonsarbeid i mottak.
Det bemerkes for øvrig at mottak skal legge til rette for at barn og unge får tilbud om retursamtaler, individuelt eller sammen med sin familie. Det skal også legges til rette for at barn ivaretas med hensyn til hjemlandsfokus, blant annet gjennom morsmålsopp-læring og oppmorsmålsopp-læring i hjemlandets språk ved å søke om midler der det er mulig.
Informasjons- og motivasjonsarbeid kombinert med ulike støtteordninger til retur og reintegrering er tiltak som er iverksatt for å få flest mulig til å velge assistert retur. Det er særskilte retur programmer for sårbare hvor det gis ekstra hjelp til hjemreisen.
I 2016 har UDI gitt tilskudd til prosjekter fra aktører som er i kontakt med personer uten lovlig opphold utenfor mottak, det kan være diaspora i Norge, gjerne innvandrer-foreninger, humanitære og frivillige organisasjoner, samt massemedia for innvandrere.
UDI vil også tildeles tilskudd til returarbeid i 2017. I 2016 er det satt av 20,3 mill. kroner til arbeidet med returrådgivning i mottak. Dette arbeidet vil styrkes ytterligere i 2017 etter forslag fra Regjeringen.
Når det gjelder beslag i reisedokumenter, vises det til at asylsøkere allerede må innlevere pass eller annet reisedokument de er i besittelse av i forbindelse med fremsettelse av søknad, jf. utlendingsloven § 93 første ledd.
På samme måte er meldeplikt og bestemt oppholdssted et tiltak som benyttes allerede i dag, herunder overfor barnefamilier som blir pågrepet for uttransportering dagen etter, men hvor uttransporteringen likevel ikke lar seg gjennomføre som planlagt. I slike tilfel-ler velger ofte politiet å løslate barnefamiliene, og i stedet pålegge dem meldeplikt og plikt til å bo på et bestemt mottak. Som det fremgår av fremstillingen i punkt 5.6.2 er terskelen for å begjære tvangsmessig tilbakehold av barn, høy. For øvrig benyttes mel-deplikt og bestemt oppholdssted også i andre saker enn de som gjelder barnefamilier.
Når det gjelder bruk av kausjon og/eller garantistillelse, mener departementet at dette ikke er tiltak det er grunn til å utrede nærmere overfor barnefamilier. I det store flertall av saker hvor barnefamilier pågripes, er det etter norsk praksis planlagt uttransporte-ring dagen etter pågripelse eller en av de aller første dager deretter. Det er svært vans-kelig å se hvordan en ordning med kausjon eller garantistillelse skal kunne anvendes på en hensiktsmessig måte i slike saker. Heller ikke når det gjelder voksne uten barn, ønsker departementet å utrede bruk av kausjon/garantistillelse. I saker hvor politiet mener at det er nødvendig med tvangsmessig tilbakehold ut fra kontrollhensyn eller for å gjennomføre en uttransportering, er det klare betenkeligheter ved å kreve økonomis-ke forsikringer. Denne typen ordninger utfordrer liøkonomis-kebehandlingsprinsipper og kan tenkes å sette potensielle kausjonister eller garantister under et svært uheldig press.
For enkelte kan det også være så sterke økonomiske interesser i å bli værende i et vest-lig land, at det bare i begrenset grad vil redusere unndragelsesfaren, med mindre det økonomiske garantibeløpet settes svært høyt. Det kan også oppstå mange krevende utfordringer knyttet til når et kausjonsansvar eller en garantistillelse skal kunne inndri-ves. Og det må forventes at det ville skape sterke reaksjoner dersom staten skulle be-holde eller inndrive store pengebeløp som følge av at en barnefamilie unndrar seg tvangsutsendelse.
Hva gjelder forslaget om elektronisk kontroll, er departementet enig i at dette er et tiltak som det kan være hensiktsmessig å utrede nærmere. Departementet har derfor gitt Politidirektoratet i oppdrag å levere en vurdering av dette. Det er i denne sammenheng en rekke forhold som må utredes nærmere. For eksempel gjelder dette:
- Hva slags elektronisk kontroll kan være aktuell i denne sammenheng?
- Når elektronisk kontroll benyttes i kriminalomsorgen, har den som er underlagt kontrollen en sterk interesse i å overholde fastsatte restriksjoner fordi dette let-ter soningsforholdene. Når det gjelder asylsøkere som har fått avslag kan situa-sjonen være annerledes, og unndragelsesfaren kan i mange tilfeller være vesent-lig høyere.
- På hvilken måte kan elektronisk kontroll være et egnet virkemiddel i saker som også berører barn?
Departementet vil for øvrig understreke at det viktigste «alternativet» til tvangsmessig tilbakehold og tvangsretur i norsk praksis, er assistert retur med tilbud om ulike støtte-ordninger fra norske myndigheter.