Analysene på makronivå

Mens den første delen av analysene fokuserer på tekstenes mikronivå, er den andre halvdelen konsentrert om tekstenes makronivå. Her har jeg fokus på topos og metafor, og tar

utgangspunkt i innsiktene fra analysene på mikronivå.

2.3.1 T

Jeg har valgt å undersøke de ulike tekstaktørenes saksfokus ut fra et toposperspektiv. Det vil si at jeg har undersøkt hvilke ”steder” innenfor temaene ”kjønn” og ”utdanning” de har valgt å uttale seg fra, og hvordan de har valgt å legge fram disse ytringene. Jeg har tatt utgangspunkt i et skille mellom ”spesifikke topoi” og ”generelle topoi”, slik det er beskrevet i Jonas

Gabrielsens ”Topik” (2008).

Gabrielsen tar utgangspunkt i Aristoteles beskrivelse av det praktiske argumentet (Gabrielsen 2008:107), som bygger på to typer premisser som igjen er knyttet til de to typene topoi: De materielle topoiene hjelper retoren med å finne og etablere sakens faktuelle premisser, mens Aristoteles lister over formelle (generelle) topoi er inferentielle muligheter for retoren.

Gabrielsen argumenterer for at det finnes et nødvendighetsforhold mellom de to typene topoi,

3 Goffman tar i bruk rammebegrepet til Gregory Bateson (2000) (Goffman 1986:10).

22

som representerer topikkens innholdsmessige (materielle) og formelle side (Gabrielsen 2008:84). De materielle og formelle topoi forholder seg henholdsvis til over- og undersetningen i et praktisk argument (Gabrielsen 2008:117).

Aristoteles kaller topikkens to sider for idia og topos. Det Aristoteles kaller idia, kaller Gabrielsen ”de spesifikke topoi” (Gabrielsen 2008:90, min oversettelse). Disse er sjangeravhengige og saksnære, og kan derfor kun brukes i et begrenset antall saker (Gabrielsen 2008:91). En spesifikk topos er ikke i seg selv et argument, men en potensiell vinkling på saken, som kan brukes til å danne et argument (Gabrielsen 2008:26). Det

Aristoteles kaller topoi, kaller Gabrielsen ”de generelle topoi” (Gabrielsen 2008:90). Disse er sjanger- og saksuavhengige (Gabrielsen 2008:91). Jeg har valgt å bruke Gabrielsens begreper i analysen.

Fordi jeg ikke fokuserer på tekstens argumenter i seg selv, har jeg valgt å belyse tekstens topoi uten å ta for meg oppbygningen av de ulike argumentene i detalj. Ved å peke ut hvilke spesifikke topoi som er å finne i tekstene, kan jeg belyse hvor aktørene har ”hentet”

standpunktene sine fra. Dette vil tydeliggjøre hvilke perspektiver som får komme til i teksten og hvilke som ikke er inkludert i saksomtalen. Jeg har også sett på hvilke generelle topoi de spesifikke topoiene er framstilt gjennom, og disse er hentet fra Aristoteles ”Gjennomgang av 28 topoi” i Retorikkens andre bok (Aristoteles 2006: 177ff).

2.3.2 F

Etter å ha gjennomført de tekstinterne analysene som er beskrevet over, vil jeg se på

saksomtalen i artiklene i sammenheng med innsiktene fra forskningen og omtalen av ”skole og kjønn”, som jeg kommer inn på i kapittel 3. Jeg vil undersøke perspektivene i artiklene, og om det finnes andre perspektiver på samme tema, som kunne belyst saken på andre måter.

Dette gjør jeg for å belyse hvilke valg som er tatt i forhold til vinkling av saken.

Å vise fram valgene som er tatt i framstillingen av ”kjønnsforskjeller i karakteroppnåelse i skolen” er også motivasjonen for det neste leddet i analysene, å se nærmere på aktørutvalget i tekstene. Jeg vil undersøke om det finnes aktører som er synliggjort i tekstene men selv ikke kommer til orde, og diskutere hvorvidt disse kunne brakt inn alternative perspektiver i artiklene.

2.3.3 M

Metaforene i språket er på mange måter knyttet til topoiene, fordi de peker tilbake til kjente steder i bevisstheten vår. En av de mest sentrale metaforteoretikerne, Max Black, mener at enhver metaforisk ytring har to atskilte subjekter: Primærsubjektet er det som er metaforisert, og sekundærsubjektet er metaforen. Metaforens sekundære subjekter fungerer som en

23 assosiasjon til det primære, ofte ved å vise til ”felleplasser”⁴. Metaforen velger ut,

understreker, undertrykker og organiserer trekk ved det primære subjektet ved å antyde forklaringer om det, som normalt ville tilfalt det sekundære subjektet. Dette fører til en forflytning av mening fra det sekundære til det primære subjektet. (Black 1962: 44f) Black kritiserer en forståelse av metafor som beskriver metaforen og det metaforiserte som så likt at metaforen kan erstattes eller elimineres (substitusjons- eller sammenlikningsteorien). For Black er forholdet mellom primær- og sekundærsubjektet rikere. Et kjent eksempel fra Black er metaforen ”De fattige er Europas negre”. Den aktiverer våre ideer om ”fattige” og ”negre”, og det skjer en utveksling mellom metaforen og det metaforiserte, og ”Resultatet blir så å si en betydning, som er produsert av denne interaksjonen”. (von der Lippe 2009:34)

Metaforen kan, i Blacksk forstand, fungere både ved å belyse nye sider og sammenhenger ved et fenomen, men kan også komme til å skygge for andre mulige måter å forstå noe på (von der Lippe 2009:35). Undersøker vi metaforene vi, bevisst eller ubevisst, bruker for å beskrive et fenomen, kan dette belyse hvorvidt det dannes ny mening på grunnlag av disse, om

verdisystemer kommer tilsyne, og om metaforene, samtidig som de fungerer som supplerende mening, dekker over andre mulige sammenhenger. Metaforer kan fungere på mange måter i en tekst, både ved å utvide, men også forenkle eller forringe det metaforiserte.

Berit von der Lippe har sett på både Black, som jeg nevner her, i tillegg til Ludwig Wittgensteins, metaforsyn. Hun mener å finne at det mest vesentlige for disse er ”å understreke at de endringer som inntrer med metaforen, først og fremst er endringer i

betydningen: Utvidelse av meningens omfang” (von der Lippe 1999:198) Det er nettopp dette jeg vil se etter i artiklene jeg skal analysere, som et supplement til de generelle og spesifikke topoiene i artiklene: Kommuniseres det en utvidet mening i tekstene, gjennom metaforene?

Jeg begrenser meg her til å se på hvordan metaforene potensielt utvider meningen i artiklene, og eventuelt hvordan de gjør dette. Jeg vil med andre ord undersøke om metaforene viser oss noe mer om tenkningen om ”skole og kjønn” som ligger til grunn for tekstene, og/eller blir bygd opp i dem.

2.3.4 L

Det siste steget i analysene mine er en lesning av hver artikkel, med utgangspunkt i innsiktene jeg har fått i teksten gjennom analyser på både mikro- og makronivå, slik det er beskrevet over. Jeg kaller disse for en lesning fordi jeg her overskrider analysens felt. I lesningene vil jeg se om det er mulig å fremme noen påstander om det allmenne innholdet i tekstene, på grunnlag av de observasjonene jeg har gjort i analysens ulike deler. Jeg tar altså i bruk abduksjon som metode. Dette er et alternativ til deduktiv metode (Svennevig 2001:1), der

4 Fellesplasser (Black m.fl. kaller dem ”commonplaces”) er en type topoi som den romerske retorikkutdannelsen kalte ”Loci communes”, som betyr ”allmenne sannheter” ‟(Eide 2004:134)

24

man trekker logiske slutninger fra det generelle til det spesielle (Berulfsen/Gundersen 2007:88), og induktiv metode, der det trekkes slutninger fra det spesielle til det generelle (Berulfsen/Gundersen 2007:199). Abduktiv metode tar utgangspunkt i å overveie ulike detaljerte observasjoner, som gir grunnlag for å danne hypoteser som knytter dem til andre faktiske opplysninger eller regler som vil forklare dem, hvilket involverer å sette dem i sammenheng med en bredere kontekst (Svennevig 2001:2). Gjennom analysemetodene beskrevet i punktene over vil jeg vise fram hvordan tekstene er komponert, hvordan

stemmene er orkestrert og se på meningsinnholdet i disse, og på denne måten utvendiggjøre de strukturelle trekkene i tekstene. På slutten av hver analyse, og i oppgavens

diskusjonskapittel, vil jeg så gjøre en kvalifisert lesning av artiklene, med utgangspunkt i disse funnene. Hypotesene jeg fremmer om teksten vil på den måten være etterprøvbare.

25