Utviklingen skjedde i samarbeid mellom partene, hvor de var enige om at den valgte utviklingsveien er meningsfull og rasjonell med sikte på å skape grunnlag for en felles oppfatning av nivået på HMS og dets utvikling i et industrielt perspektiv. Arbeidet har fått en viktig posisjon i bransjen, og bidrar til å danne en enhetlig forståelse av risikonivået. Rapporten er basert på RNNP-data kombinert med data fra Norsk olje- og gassmiljødatabase.
På grunn av datainnsamlingsperioden i Miljøveven publiseres ikke RNNP-rapporten om akutte utslipp før høsten. Vi forsøkte å utnytte denne kompetansen ved å etablere åpne prosesser og inviterte eksperter fra både operatørselskapene, Luftfartstilsynet, helikopteroperatører, konsulentselskaper, forskere og undervisning til å delta. Derfor avhenger det av om kundene er enige om at metoden som brukes er fornuftig og at resultatene skaper verdi.
For ytterligere å legge til rette for aktivt eierskap til prosessen, ble det i 2009 nedsatt en referansegruppe av parter som skal bistå med videreutvikling. Det vil ta for lang tid å liste opp alle bidragsyterne, men jeg vil spesielt nevne den positive holdningen vi har opplevd i møte med partene i forbindelse med gjennomføring og videreutvikling av arbeidet.
Formål og begrensninger
Hensikt
Formål
Sentrale begrensninger
Konklusjoner
Det er blant annet opprettet en ekspertgruppe i regi av RNNP som vurderer risikoen knyttet til de alvorligste hendelsene. For 2012 er det en hendelse på "Medium Remaining Margin of Safety"-indikatoren relatert til EC225LP (Super Puma) helikoptertypen og relatert til et teknisk problem med bremsene mens du parkerer på et helidekk. Indikatorer viser at det til tider er store nivåforskjeller mellom anlegg, ikke bare i 2012, men også de siste ti årene.
Hyppigheten av skader på løsøre viser en nedgang i 2012 sammenlignet med 2011, men er fortsatt høyere enn nivået i 2009 og 2010. Støyindikatoren viser en liten bedring i seks av elleve stillingskategorier fra 2011 og for fem av jobben. kategorier er det nå en svak positiv trend de siste tre årene. Indikator for fareprofilen for det kjemiske spekteret viser at det fortsatt er stor variasjon mellom anlegg når det gjelder antall kjemikalier i bruk.
Ergonomiindikatoren viser at i likhet med tidligere år har overflatebehandling høyest rød score for helhetsvurdering av arbeidsoppgaver. For både dekkere, mekanikere og stillasere er det løfte- og bære- og arbeidsstillinger som utgjør de største ergonomiske risikoene.
Gjennomføring
- Gjennomføring av arbeidet
- Bruk av risikoindikatorer
- Utviklingen av aktivitetsnivå
- Dokumentasjon
Testdata knyttet til ytelsen til storulykkesbarrierer på innretningene, inkludert data om brønnstatus og vedlikeholdsstyring. En storulykke er en ulykke forårsaket av svikt i en eller flere av systemets innebygde sikkerhets- og nødbarrierer. Datainnsamlingen for DFUene knyttet til storulykker er dels basert på eksisterende databaser i Petroleumstilsynet (CODAM, DDRS mv.), men også i vesentlig grad på datainnsamling utført i samarbeid med operatørselskapene og rederiene. utført.
Alle hendelsesdata kvalitetssikres, blant annet ved å sjekke dem opp mot hendelsesregisteret og andre databaser i Petroleumstilsynet. Bransjen brukte de samme kategoriene for registrering av data gjennom Synergi-databasen. Variasjonene fra år til år er større for flyttbare innretninger enn for produksjonsanlegg, men også der er antall arbeidstimer i 2012 høyest i perioden.
Omfang
Status og trender – DFU12, helikopterhendelser
Aktivitetsindikatorer
Hendelsesindikatorer
Basert på disse årsaksrelaterte indikatorene identifiserer hovedrapporten (Ptil, 2013a) områder og forhold der forbedringer bør søkes. Det anbefales at oljeoperatører som bruker nye helikopterselskap på norsk sokkel følger tett opp for å sikre at aktiviteten utføres på en sikker og forsvarlig måte. Det anbefales at forvaltningsselskapene sørger for at aktørene opptrer målrettet og koordinert for å sikre utfasing av M-ADS koordinert med innfasing av A-DSB for å unngå en periode med redusert kontroll på det aktuelle området.
Status og trender – indikatorer for storulykker på innretning
DFUer knyttet til storulykkesrisiko
Risikoindikatorer for storulykker
Det er betydelig variasjon mellom operatører i frekvensen av lekkasjer over 0,1 kg/s. Det er fortsatt de samme selskapene som har de høyeste frekvensene, men de er ikke lenger så mye høyere enn noen av de andre selskapene. Når gjennomsnittlig lekkasjefrekvens produseres for hvert enkelt anlegg, har de fire anleggene med høyest gjennomsnittsfrekvens i perioden alle samme driftsselskap – til sammen over 25 % av antall lekkasjer på norsk sokkel i perioden.
Det ble gjort en systematisk sammenligning for gass-, kondensat- og oljelekkasjer på britisk og norsk sokkel for områdene nord for Sleipner (59°N), hvor anleggene på begge hyllene er av omtrent samme størrelse og kompleksitet. Som nevnt i tidligere års rapporter er enkelte oljelekkasjer som ikke er knyttet til prosessutstyr utelatt fra figuren. Antall lekkasjer på norsk sokkel har vært betydelig lavere de siste årene, så perioden som vurderes er av en viss betydning.
Andelen antente lekkasjer har vist seg å være betydelig lavere enn på leiligheten i Storbritannia, hvor rundt 1,5 % av gass- og tofaselekkasjene har blitt antent siden 1992. Operatørselskapene gjennomgikk alle sine «aktive» brønner på norsk sokkel, totalt 1 802 brønner, eksklusive letebrønner og permanent pluggede brønner, totalt 11 operatørselskaper. Resultatene viser at 9,2 % av borehullene har redusert kvalitet i forhold til kravet om to barrierer (rød + oransje kategori).
Andel groper i kategori rød Andel groper i kategori oransje Andel groper i kategori gul Andel groper i kategori grønn. Det er kun en håndfull produksjonsanlegg og noe mer flyttbare anlegg der anlegget selv eller beredskapsfartøyet har ansvar for å overvåke passerende skip på potensiell kollisjonskurs. Når det gjelder kollisjoner mellom fartøy knyttet til petroleumsnæringen og anlegg på norsk sokkel, var det et høyt nivå i 1999 og 2000 (15 hendelser hvert år).
Derfor ble hendelser og skader av mindre alvorlighetsgrad valgt som et mål på endringer i risiko. Det legges også til grunn at det er en sammenheng mellom antall mindre og mer alvorlige hendelser, se metoderapport. I 2012 ble det registrert totalt 12 strukturelle skader, hvorav seks var relatert til fortøyningsliner, to DP-hendelser, tre hendelser med vannavledning i skroget og en hendelse med sprekker i hovedstøttekonstruksjonen (tretthet).
Totalindikator for storulykker
Byggeskader og hendelser som inngår i RNNP er for det meste klassifisert som utmattelsesskader, men noen er stormskader. For mobile enheter er disse hendelsene de største bidragsyterne til 2012 Total Risk Score med et bidrag på over 90.
Status og trender – barrierer mot storulykker
Barrierer i produksjons- og prosessanleggene
Samlet sett er det mange enkeltinstallasjoner som har prestert dårligere eller vesentlig dårligere enn driftskravene for flere av barriereelementene, både i 2012 og i gjennomsnitt for hele perioden. Tabellen viser at de fleste barriereelementene generelt ligger under eller nær bransjekrav til tilgjengelighet. Dette gjelder imidlertid ikke stigerøret ESDV og overtrykksventilen (BDV), hvor feilandelen generelt ligger betydelig over driftskravet for 2012 og for perioden 2002-2012.
Barrierer knyttet til maritime systemer
Indikatorer for vedlikeholdsstyring
Vedlikeholdsstyringsindikatorene fokuserer på beslutningstaking for vedlikeholdsledelse, dvs. merking av systemer og utstyr på anleggene, klassifisering av hva som er merket, og hvor mye av det som er klassifisert som kritisk med hensyn til helse, miljø og sikkerhet («HMS Critical» ). I tillegg registreres status for utført vedlikehold, nemlig timer brukt på forebyggende og korrigerende vedlikehold, etterslep for forebyggende vedlikehold og utestående korrigerende vedlikehold; også når det gjelder HMS-kritisk utstyr og systemer. Det er derfor viktig at det er streng oppfølging av etterslepet og risikoen det innebærer.
Når det gjelder merking og klassifisering av utstyr, viser tallene fra 2012 at flere produksjonsanlegg har merkede systemer og utstyr enn i 2011.
Status og trender – arbeidsulykker med dødsfall og alvorlig personskade
Alvorlige personskader, produksjonsinnretninger
Alvorlige personskader, flyttbare innretninger
Sammenligning av ulykkesstatistikk mellom engelsk og norsk sokkel
Risikoindikatorer – støy, kjemisk arbeidsmiljø og ergonomi
Hørselsskadelig støy
Det gjennomsnittlige støytallet for installasjoner er i stor grad påvirket av hvor mange overflatebehandlere som har jobbet om bord på installasjonen. Samlet er det utviklingen av støyindikatoren for arbeidsgruppen som gir det beste evalueringsgrunnlaget for endring. Støyindeksen for arbeidskategoriene maskinist og overflatebehandler er betydelig høyere enn for de andre gruppene og for denne gruppen er også støyindeksen inkludert hørselsvern relativt høy.
Det er åtte installasjoner som rapporterte at det ble utført tekniske tiltak som resulterte i en reduksjon av støyeksponeringen med henholdsvis 1 dB, fem installasjoner med en reduksjon på 3 dB, fire installasjoner med en reduksjon på 5 dB og en installasjon med 'reduksjon på 5 dB for noen jobbkategorier. Dette er en forbedring i forhold til året før, men representerer likevel et handlingsnivå som gir liten reduksjon i eksponering. Som tidligere år er det fortsatt forbedringspotensial på dette området for mobile enheter.
Selv om det kan være vanskelig å verifisere at denne typen tiltak er effektive, er det eksempler som kan tyde på at de virker. Slike ordninger kan ha driftsmessige ulemper og kan i seg selv være en pådriver for mer robuste tekniske tiltak. Til tross for at indikatoren peker i retning av høy eksponering, er det fortsatt flere av anleggene som ikke har handlingsplaner for risikoreduksjon, se figur 29.
Bildet har utviklet seg i en mer positiv retning sammenlignet med 2010 for "nye" og "gamle produksjonsanlegg". Det forventes at industriprosjektet for å redusere støy i oljeindustrien, som startet i 2011, vil kunne forbedre støyindeksen over tid.
Kjemisk arbeidsmiljø
Ergonomi
I 2010 var trenden at bordekksarbeidere, cateringfirmaer og mekanikere skåret høyere på gamle installasjoner enn på nye. Det er gjort endringer på noen av spørsmålene i 2012, og spørsmålet om det er benyttet ergonomisk kompetanse i prosessen med årets rapportering er nytt. Det har vært stor variasjon i svarprosenten på disse spørsmålene, men en klar forbedring fra år til år.
Når det gjelder om ergonomisk ekspertise er involvert, er svarprosenten lav, spesielt for bærbare enheter: ca 25 % svarer ikke på spørsmål om ergonomisk ekspertise ble brukt ved utfylling av RNNP-skjemaet. Ved produksjonsanlegg skiller overflatebehandlere seg ut som den mest rapporterte yrkesgruppen for de fleste risikohåndteringsspørsmål.
Serveringsassistenter rapporteres å ha utarbeidet forpliktende planer, iverksatt tiltak og involvert brukere i dette arbeidet mellom 85 og 90 %. Ordninger med formaliserte arbeidstidsbegrensninger som et tiltak for å redusere ergonomiske risikoer er minst brukt av arbeidstakere om bord, kun 39. På området mobile innretninger skiller catering seg ut som det høyest rapporterende yrket når det gjelder risikostyring.
Andre indikatorer
DFU21 Fallende gjenstand
Øvrige DFUer
Definisjoner og forkortelser
Definisjoner
Forkortelser
