Arbeidet har fått en viktig posisjon i sektoren, da det bidrar til å danne en enhetlig forståelse av risikonivået. Det avhenger derfor av at partene er enige om at metodikken gir mening og at resultatene skaper verdi. For ytterligere å legge til rette for aktivt eierskap til prosessen, ble det i 2009 nedsatt en referansegruppe av parter som skal bistå med videreutvikling.
Formål og begrensninger
H ENSIKT
F ORMÅL
S ENTRALE BEGRENSNINGER
Konklusjoner
En sammenligning av lekkasjefrekvens pr operatør viser likevel at det er relativt store forskjeller mellom operatørene. En sammenligning av lekkasjefrekvensen på norsk og britisk kontinentalsokkel viser også at det er et reduksjonspotensial på norsk sokkel. Indikatorene som er brukt i dette arbeidet viser ingen klare trender i forhold til utviklingen av risikonivået, men det er en forventning om at de nye indikatorene bedre kan reflektere trender på lengre sikt.
Gjennomføring
- G JENNOMFØRING AV ARBEIDET
- B RUK AV RISIKOINDIKATORER
- U TVIKLINGEN AV AKTIVITETSNIVÅ
- D OKUMENTASJON
En storulykke er en ulykke forårsaket av svikt i en eller flere av systemets innebygde sikkerhets- og nødbarrierer.
Omfang
Spørreskjemaundersøkelsen
G ENERELT OM HMS- RELATERTE FORHOLD
F ORBEDRINGSPOTENSIAL
Økt samarbeid mellom anlegg og land gjennom bruk av IT-systemer har ført til mindre sikker drift" (uendret). Når det gjelder positivt formulerte utsagn om HMS-klimaet er det også forbedringsmuligheter blant disse. Om de nye spørsmålene mht. det fysiske arbeidsmiljøet rapporterer mange om et relativt høyt nivå av ergonomisk belastning som kan føre til belastningsskader over tid (ensidige bevegelser, tunge løft, hender i/over skulderhøyde og knebøy/knestående).
Smerter i nakke, skuldre, armer, rygg, knær og hofter er høyt vurdert, sammen med hodepine, hørselsproblemer, hudproblemer og. Ser vi på hvilke plager respondentene forbinder mest med arbeidssituasjonen, er dette hørselslidelser, tinnitus, nakke/skulder/arm og kne/hoftesmerter. Noen opplever at de sjelden eller aldri får tilbakemelding fra sin nærmeste leder på arbeidet de har gjort.
Samtidig er det også mange som mener at de har så mange oppgaver at det er vanskelig å konsentrere seg om hver enkelt oppgave. Her er det rom for forbedringer, da positive tilbakemeldinger fra ledere kan bidra til at en hektisk arbeidssituasjon er mer preget av pågangsmot og mestring enn en opplevelse av stress.
Status og trender – DFU12,
A KTIVITETSINDIKATORER
For utgiftstjenesten har det vært en klar volumøkning de siste to-tre årene. Det var en økning i volumet av skipstrafikken frem til 2001, og deretter en klar nedgang i passasjerflytimer og flytimer.
H ENDELSESINDIKATORER
Fire av ni hendelser er knyttet til S-92, som er et av de nyeste helikoptrene på norsk kontinentalsokkel. Med den nye indikatoren er det derfor ingen grunn til å hevde at S-92 er overrepresentert blant alvorlige adkomsthendelser. Av de fire hendelsene i forbindelse med S-92 var det kun én hendelse som hadde tekniske årsaker, de øvrige hadde bl.a.
Økningen i 2009 er spesielt merkbar for feil og manglende opplysninger, samtidig som det er færre brudd på prosedyrer.
Status og trender – indikatorer for
DFU ER KNYTTET TIL STORULYKKESRISIKO
R ISIKOINDIKATORER FOR STORULYKKER
Det er betydelig variasjon mellom operatørene med hensyn til hyppighet av lekkasjer over 0,1 kg/s, noe som viser at det fortsatt er et klart forbedringspotensial. Det ble gjort en systematisk sammenligning for gass-, kondensat- og oljelekkasjer på britisk og norsk sokkel for områdene nord for Sleipner (59 °N), hvor installasjonene på begge hyllene er av omtrent samme størrelse og kompleksitet. Tilsvarende lekkasjer har ikke forekommet ved norske produksjonsanlegg i perioden, men i 2008 var det en stor olje- og gasslekkasje i sjakten til Statfjord A på norsk kontinentalsokkel.
Antallet lekkasjer på DCS har vært betydelig lavere siden 2002, så perioden som vurderes er av en viss betydning. Andelen antente lekkasjer har vist seg å være betydelig lavere enn britisk sokkel, hvor omtrent 1,5 % av gass- og tofaselekkasjene har blitt antent siden 1992. Det var også fem grunne gasshendelser i 2009, hvorav fire skjedde under leteboring, det høyeste antallet på et enkelt år som er registrert.
Operatørselskapene har vurdert alle sine "aktive" brønner på DCS, totalt 1 712 brønner, med unntak av testbrønner og permanent lukkede brønner. Ingen av de rapporterte forholdene i kategorien rød eller oransje er imidlertid av en slik karakter at det er behov for tiltak, utover det som selskapene selv gjør. Når det gjelder skipsstreik knyttet til petroleumsindustrien og anlegg på norsk sokkel, var det et høyt nivå i 1999 og 2000 (15 hendelser per år). Særlig Statoil har lagt ned mye arbeid for å redusere slike hendelser, og de siste årene har dette vært om lag to til tre per år.
Stormskadene er for det meste skader på dekket på anleggene, men det er også sprekker i skroget.
T OTALINDIKATOR FOR STORULYKKER
Tilsvarende tall for faste produksjonsanlegg viser et stabilt nivå for hele perioden sett under ett, uten noen reduksjon de siste årene. Verdiene for flyttbare innretninger er i stor grad påvirket av borehullshendelser og underjordiske gassutblåsninger i årene 2000–02, og i større grad strukturelle skader. På de fem siste var det først i 2008 at det var en økning i den mest alvorlige kategorien.
Status og trender – barrierer mot
B ARRIERER I PRODUKSJONS - OG PROSESSANLEGGENE 22
Det har også vært en jevn økning i prosentandelen av feil over perioden da DHSV er testet. På den annen side har det vært økt fokus på at det er den første ventiltesten som rapporteres og dette kan være en medvirkende årsak til økt feilprosent. Akseptabel intern lekkasjerate for arm og hovedventil er gitt av API, og er derfor felles for alle enheter og selskaper.
Det er enda større variasjoner når man ser på hvert enkelt anlegg, slik det gjøres for alle barriereelementer i hovedrapporten. Hvert enkelt anlegg får en bokstavkode, og figuren viser andel feil i 2009, gjennomsnittlig andel feil i perioden 2007-09, samt totalt antall utførte tester i 2009. De fleste anlegg har et gjennomsnitt under 0,02, men det er ett anlegg med gjennomsnittlig feilprosent opp til 0,05.
Tre enheter hadde et høyt antall feil i 2009, med feil som oversteg 10 % av antall tester. For produksjonsanlegg var det i 2006 en andel feil ved tester av vanntette dører og ventiler i ballastanlegg tilsvarende 1,5–. Gjennomsnittsverdier er til dels lavere enn for flytende produksjonsanlegg, når det gjelder testing av vanntette dører og ventiler i ballastsystemer.
Denne verdien reflekterer først og fremst vektendringer ved anleggene, men også om det er gjort endringer i oppdriftsvolumer.
I NDIKATORER FOR VEDLIKEHOLDSSTYRING
Status og trender – arbeidsulykker med
A LVORLIGE PERSONSKADER ,
A LVORLIG PERSONSKADER , FLYTTBARE INNRETNINGER 27
Risikoindikatorer – støy, kjemisk
H ØRSELSSKADELIG STØY
Dette betyr at et relativt høyt antall arbeidstakere kan ha en mye høyere eksponering enn gjennomsnittstallene tilsier. For mobile enheter har fire av 11 stillingskategorier lavere støyeksponering sammenlignet med nye og eldre enheter. Det er 19 anlegg som rapporterte å implementere tekniske tiltak som resulterte i en reduksjon av støyeksponeringen med 1 dB, 11 anlegg med en reduksjon på 3 dB, åtte anlegg med en reduksjon på 5 dB og to anlegg med en reduksjon på 8 dB for visse stillingskategorier, som er en forbedring sammenlignet med 2008.
Rapportering bekrefter at flere virksomheter har formalisert og implementert ordninger for arbeidstidsbegrensning. Av de 71 anleggene har 11 anlegg ikke implementert slike ordninger for noen gruppe. Som tidligere år er det fortsatt rom for forbedring på dette området av mobile fasiliteter. Selv om det kan være vanskelig å verifisere at denne typen tiltak er effektive, finnes det eksempler som kan tyde på at de virker.
Slike ordninger kan ha driftsmessige mangler og kan i seg selv være pådriver for tekniske tiltak. Til tross for at indikatorene peker i retning av høy eksponering, er det fortsatt noen anlegg som ikke har på plass risikoreduserende handlingsplaner, sammenlign figur 29. Dette representerer et lavere nivå enn det som er registrert de siste årene, hvor de siste to årene , var det rundt 600 tilfeller.
I Ptil er de kjent med at flere selskaper har finpusset data om støyskader de siste årene og trolig rapportert om etterslep fra tidligere år.
K JEMISK ARBEIDSMILJØ
I NDIKATOR FOR ERGONOMI
Rammebetingelsers betydning for HMS
Hvordan påvirker integrasjonen av Statoil og Hydro rammebetingelsene for HMS-arbeidet med entreprenører og underleverandører. Basert på metoden i studien er det imidlertid ikke grunnlag for å generalisere denne konklusjonen til norsk oljevirksomhet som helhet. Besparelser på reiseutgifter kan føre til mindre plass til kommunikasjon ansikt til ansikt.
En annen utfordring er å sikre at HMS-arbeidet ikke blir en utjevningspost dersom konkurransen mellom entreprenører og underleverandører blir tøffere. Ingen informanter på entreprenør- og underleverandørnivå ga uttrykk for at integreringen av Statoil og Hydro hadde hatt alvorlige negative effekter på deres HMS-arbeid. Flere informanter uttrykte bekymring for om Statoils markedsmakt kunne føre til at entreprenører og underleverandører ble presset så langt ned i pris at de ikke klarte å ivareta HMS.
Nye driftsformer, som økt bruk av kampanjevedlikehold, kan føre til at denne gruppen vokser. Samtidig er det en utfordring at bedriftene der nomadene jobber, må forholde seg til mange arbeidsplasser per ansatt. Dersom nye næringsformer fører til en betydelig høyere andel nomader, er det tvilsomt om dagens HMS-nivå kan opprettholdes eller forbedres med mindre det arbeides for at nomadenes HMS-forhold (og evnen til å skape egne HMS-forhold) er likeverdige. . til forholdene til det faste personalet.
I denne sammenheng er det nødvendig å forstå HMS-forholdene fullt ut, og ikke begrenset til risikoen for ulykker.
Andre indikatorer
DFU21 F ALLENDE GJENSTAND
Det var usikkerhet om den nye driftsmodellen ville føre til økt bruk av kampanjevedlikehold, dels fordi det kunne føre til at flere flyttet inn i en nomadetilværelse, og dels fordi det kunne påvirke evnen til å håndtere kritiske situasjoner. Innføringen av styringssystemet «Work Process Oriented Management» (APOS) blir sett på som en ønskelig standardisering, men noen entreprenører gir uttrykk for at Statoils krav om at entreprenørene skal tilpasse seg dette systemet var ressurskrevende. I prinsippet kan nomader fungere som en slags HMS-agenter som påvirker det etablerte HMS-arbeidet i positiv retning ved å tilføre impulser utenfra.
Nomadenes arbeidsforhold kan imidlertid være et hinder for å bli godt integrert i arbeidet til HMS der de kommer, slik at de blir overlatt til seg selv. Man kan også spørre hvem som skal bære støyten av nomadenes situasjon når det gjelder risiko for storulykker og risiko for arbeidsmiljø. Samtidig fungerer systematisk HMS-arbeid dårligere for nomader, og nomader har mindre mulighet til å påvirke sine HMS-forhold.
Ø VRIGE DFU ER
Definisjoner og forkortelser
D EFINISJONER
F ORKORTELSER
