Det er detaljert dokumentert hvordan vekter for de enkelte DFUer settes for planter på sokkelen, i forhold til å fastsette storulykkesrisiko. Da landinstallasjonene som inngår er svært ulike i art og risikopotensial, vil det måtte foretas en vurdering av risiko på installasjonsnivå.
Bakgrunn og formål
TCPA Tid til nærmeste tilnærmingspunkt TRA Total risikoanalyse.
Analysemetode - innhold og begrensninger
DFUene er bevisst valgt slik at de til sammen dekker alle kjente hendelser som kan føre til tap av liv ved ulykker. Det er slik at alle hendelseskjeder som kan føre til tap av liv vil omfatte en eller flere av de utvalgte/etablerte DFUene. I hvilken grad en DFU fører til tap av liv vil avhenge av den eller de barrierer som påvirker det videre hendelsesforløpet.
Etter evalueringen av pilotprosjektet ble det bestemt at arbeidet skal gjennomføres fortløpende med årsrapport. Bidra til å identifisere områder av kritisk betydning for HMS og hvor rotårsaksarbeid bør prioriteres for å forhindre uønskede hendelser og ulykker.
Kvantitativt risikonivå- offshore
Tabellen nedenfor viser hvilken type hendelsesinndeling som gjøres for hver enkelt DFU. Type løfteaktivitet og type løfteutstyr involvert i hendelsen og arbeidsprosessen (se underavsnitt 3.1.6.1 og 3.1.6.2 for ytterligere sammenbrudd). Dette er hendelser som kan karakteriseres av en (langsom) svekkelse av systemet inntil det oppstår en lekkasje.
Dette inkluderer hendelser som ikke er prosessrelaterte, men som er forårsaket av andre typer aktiviteter ved anlegget. Kran- og løfteoperasjoner Eksempler – DFU21 Fallende gjenstander .. av arbeidsplassen, som medfører fare for fallende gjenstander. Ved fastsettelsen av rapporteringsgrensene er det tatt hensyn til at antall registrerte hendelser per år skal være så høye at det foreligger en tilfredsstillende datamengde, men uten at datamaterialet er «forurenset» med et stort antall hendelser uten større. betydning for risikonivået .
En mer detaljert beskrivelse av hvilke hendelser som inngår i analysen er gitt for DFU1 til DFU10 i kapittel 5, mens rapporteringsgrensene for arbeidsrelaterte sykdommer og helikopterhendelser er nærmere beskrevet i henholdsvis underkapittel 3.3.6 og 3.3.7. UTEN en faktisk fallende gjenstand: Kun hendelser som har et potensial for skade (gule og røde hendelser). I forbindelse med Pilotprosjektet ble det foretatt en vurdering for hver enkelt DFU om forventet antall hendelser som skal rapporteres årlig.
I henhold til BSL A 1-3, Forskrift om melde- og varslingsplikt for luftfartsulykker og luftfartshendelser mv., (Samferdselsdepartementet, 2016) kategoriseres uønskede hendelser som luftfartsulykke, alvorlig luftfartshendelse, lufttrafikkhendelse eller andre hendelser. Tidligere utgaver av BSL A 1-3, Forskrift om melde- og varslingsplikt ved luftfartsulykker og luftfartshendelser mv., hadde en litt annen kategorisering av hendelser som ikke er luftfartsulykker eller alvorlige luftfartshendelser, for detaljer om dette se tidligere. rapporter. Helikopteroperatørene sender informasjon om alle hendelser som er rapporteringspliktige i henhold til «Rapporteringsforskriften», BSL A 1-3 til RNNP.
Rapportering fra helikopteroperatører, beskrevet i 3.3.7.1, inkluderer en rekke hendelser som ikke er relevante for RNNP, slik som forsinkelser, overtid for piloter og hendelser knyttet til posisjon, trening og fraktflyging. Andre typer hendelser som skal omfattes av hendelsesindikator 4 er blant annet tap av kommunikasjon, misforståelser i kommunikasjonen, utilsiktet vesentlig avvik fra mållufthastighet, rute eller høyde, uautorisert inngrep i luftrommet, sporforstyrrelser og usporbare rom. .
Kvantitativt risikonivå - landanlegg
Antall hendelser uten fallende gjenstand, med eksponert personell - Antall hendelser fordelt på type løfteutstyr og område (se underkapittel 4.1.3 for nærmere forklaring) 21 Fallende gjenstand. Det er imidlertid ikke alle vurderinger som er gjort med i årets RNNP-rapport, da det er ønskelig at datamaterialet har et større antall hendelser enn utlede trender mv. resultatet av en løfteoperasjon.
Kran- og løfteulykker som ikke involverer fallende gjenstand eller hvor informasjon om fallets vekt og høyde mangler. Alle hendelser - med og uten fallende gjenstander, inkludert fallende gjenstander bak skott og i sjøen, uavhengig av klassifisering - skal meldes. Kun hendelser med gjenstander som faktisk har falt (utløst energipotensial) er inkludert i DFU21-rapporteringen.
For eksempel skal alle hendelser med fallende gjenstander nå meldes, uavhengig av operatørens egen klassifisering av hendelsen. Fallende gjenstander knyttet til kran- og heisehendelser skal nå meldes under DFU20, ikke lenger under DFU21. 20 Kran- og heisehendelser Alle hendelser skal rapporteres, både med og uten fallende gjenstander, herunder fallende gjenstander bak bommer og i sjøen og uavhengig av klassifisering.
Gjennomsnittlig antall hendelser for individuelle landanlegg, normalisert med antall arbeidstimer for den gitte perioden. DFU20 Krandrift og løft DFU23 bilulykke/trnsp DFU22 utslipp st.system DFU21 fallende gjenstand DFU19 giftig utslipp DFU4 andre branner DFU2 antent lekkasje DFU1 ikke antent lekkasje. DFU20 Krandrift og løft DFU23 bilulykke/trnsp DFU22 utslipp st.system DFU21 fallende gjenstand DFU19 giftig utslipp DFU4 andre branner DFU2 antent lekkasje DFU1 ikke antent lekkasje.
Underlagsdata for vekting av DFUer for sokkelen
Utgangspunktet er data fra kvantitative risikoanalyser for faste og flytende produksjonsanlegg på norsk kontinentalsokkel. Med disse dataene som utgangspunkt kan forventet antall dødsfall per lekkasje i de tre kategoriene fastsettes. Antall dødsfall ble beregnet som et aritmetisk gjennomsnitt fra de viste verdiene, da disse studiene ble antatt å utgjøre et representativt utvalg.
Bidraget fra rømning og evakuering bør forventes å være betydelig, slik at muligheten for evakuering (i hvert fall i første omgang) via brua bør forventes å redusere det forventede antall skadde ved utbrudd betydelig. Det ble derfor innhentet trafikkdata for 5 installasjoner og forventet antall omkomne per skip på kollisjonskurs ble beregnet (tabell 28). I 2020 er antall omkomne per skip på kollisjonskurs derfor justert med 85 % for alle typer installasjoner bortsett fra flytende produksjonsanlegg.
Utgangspunktet er data fra kvantitative risikoanalyser for faste og flytende produksjonsinnretninger og flyttbare innretninger på norsk kontinentalsokkel. Krasjdødsfall oppjusteres med 50 % for alle anleggstyper unntatt faste anlegg hvor databasen ikke viser noen økning fra før. Basert på verdiene presentert i tabellen ovenfor og i underavsnitt 5.6.2.1, er det mulig å beregne antall omkomne per hengende gjenstand i kollisjonsbanen for ulike kategorier utstyr.
Med utgangspunkt i disse dataene er det mulig å fastslå forventet antall dødsfall per kollisjon i de tre kategoriene. Spesielt overraskende er det at komplekset hvor det er mulig å rømme til et annet anlegg har et høyt antall forventede omkomne i risikoanalysene, og i tillegg nevnes også MP fast anlegg nummer 2 med 24,9 forventede omkomne per påkjørsel.
Metode for analyse av trender
Dersom Xk+1 skulle vise seg å være f.eks. større enn b vil økningen i antall hendelser beskrives som betydelig. Denne prosedyren basert på Poisson-fordelingen innebærer at det er tenkt å være en "støt prosess" hvor antall hendelser er relativt konstant i hvert intervall. Det er da rimelig å forutsi antall hendelser for neste år med gjennomsnittet av de foregående og spesifisere usikkerhet ved Poisson-fordelingen.
Hvis vi da oppdager at resultatet er overraskende gitt det utgangspunktet, er det grunn til å stille spørsmål ved utgangspunktet, antakelsen om en stabil prosess. Intervallet som genereres er derfor et prediksjonsintervall basert på de gitte dataene, underlagt en streng betingelse. Tall kan gi resultater uten at det nødvendigvis innebærer en reell forverring sammenlignet med tidligere år – én stor lekkasje kan sies å være minst like alvorlig som flere mindre.
For å ta høyde for skalering knyttet til for eksempel antall installasjonsår, antall brønner, antall driftstimer og lignende, kan du justere prediktoren og parameteren til Poisson-fordelingen. Disse målingene uttrykkes som antall hendelser per anleggsår og prediksjonen er i samme form, gjerne multiplisert med antall anleggsår for å få en prediksjon av det faktiske antallet. Antall hendelser anses fortsatt å være Poisson-fordelt, med en parameter proporsjonal med antall objektår.
Den vektede indikatoren består av antall hendelser i hver kategori multiplisert med tilsvarende vekt basert på alvorlighetsgraden av hendelsen. Følgende formel brukes dermed for en vektet indikator for år k basert på et 3-års glidende gjennomsnitt. Antall feil Y blant n tester det neste året er binomisk fordelt og kan predikeres basert på data fra foregående år som anses som relevante for situasjonen det neste året.
Spørreskjema og Kvalitative studier
I tillegg er det mulig for bedrifter å bestille analyser og sammenstillinger av dette materialet etter eget behov. For å kunne uttale seg om HMS-nivået så trygt som mulig, er det viktig med høy svarprosent – noe som alltid er en utfordring i denne typen studier. For å sikre best mulig oppmøte er det viktig med god informasjon underveis og å drive forskningen etter strenge konfidensialitetskrav.
Det er lett å gå seg vill i jungelen av analyseteknikker, spesielt i vår tid med avansert programvare som på overflaten gjør det enkelt å utføre komplekse analyser. For å svare på disse spørsmålene er det avgjørende at du har god forståelse for arbeidssituasjonen og rammebetingelsene til respondentene, og det er på dette stadiet verdien av kombinasjonen spørreskjema/kvalitativt intervju virkelig kommer frem. I de tilfellene hvor det er vanskelig å unngå teknisk sjargong, er betydningen av begreper forklart så enkelt som mulig.
Det vil også være viktig å finne ut hvor mange som tenker hva og hvorfor – uten at kvantifisering av meninger blir hovedpoenget. Semistrukturerte intervjuguider brukes hvis du har en relativt klar formening om hvilke temaer og problemstillinger som er relevante, men slike intervjuer bør også være det. Det er derfor viktig å avklare hvem som skal intervjues, hvor representanter fra relevante organisasjonsnivåer, organisasjoner, bedrifter og organisasjonsenheter skal være representert.
Intervjuer med informanter fra ulike organisasjonsenheter, bedrifter eller organisasjoner gir et sammenligningsgrunnlag for å finne ut om det er ulike tolkninger av utsagn, atferd, hendelser eller nivåer av HMS i oljeindustrien. Hensikten med å starte med denne målgruppen er todelt: For det første er det viktig å få en kartlegging av deres mening om risikonivået, og for det andre er det viktig at de gir uttrykk for sine synspunkter og eventuelt reviderer en mer strukturert intervjuguide. Det gjennomføres kontinuerlige evalueringer av metodens bruk og egnethet; hva ulike metoder tilfører prosjektet underveis og om det er behov for tilpasninger, for eksempel revisjoner som ivaretar endringer i bransjen og at nye HMS-utfordringer kan kreve nye metodiske tilnærminger.
Bakgrunn
Formål med metoderapporten
Forkortelser
Hovedtrekk ved kvantitativ analyse
Kriterier for valg av DFUer
Formål
DFUer
- Valgte hendelser
- Underinndeling av DFUer
- Inndeling av hydrokarbonlekkasjer i kategorier
- Inndeling av antente hydrokarbonlekksjer
- Inndeling av brønnhendelser i kategorier
- Inndeling av hendelser knyttet til kran- og løfteoperasjoner i kategorier
- Inndeling av fallende gjenstand hendelser i kategorier
- Datainnsamling
Ytelse av barrierer
- Formål
- Datakilder
- Utvalgte parametre
Angivelse av risikonivå
- Overordnet risikonivå for storulykke
- Basis for kvantifisering av overordnet risikonivå for storulykker
- Sammenheng mellom DFUer og risikonivå
- Bestemmelse av vektfaktorene for DFUer
- Basis for barriereindikatorer
- Basis for indikator for arbeidsbetinget sykdom
- Helikopterhendelser
Kategorisering av innretninger
- Inndeling i kategorier
- Vektfaktorer for kategorier av hendelser
Normalisering av hyppighet
Presentasjon av risikonivå
- Separat presentasjon av DFUer
- Totalindikator – storulykker
Metoder ved analyser av sammenhenger mellom ulike datasett
DFUer
- Valgte hendelser
- Underinndeling av DFUer
- Inndeling av hendelser knyttet til kran- og løfteoperasjoner (DFU20)
- Inndeling av fallende gjenstand-hendelser (DFU21)
- Rapporteringsgrenser - DFUer
- Datainnsamling
Ytelse av barrierer
Angivelse av risikonivå
Normalisering av hyppighet
Presentasjon av risikonivå
- Separat presentasjon av DFUer
- Overordnet risikoindikator – storulykker
Premisser
Hydrokarbonlekkasje fra prosessområde
- Hovedprinsipper
- Grunnlagsdata og vekter for DFU1
Brønnhendelser
- Hovedprinsipper
- Grunnlagsdata
- Fast produksjonsinnretning
- FPU med brønner
- Produksjonskompleks
- Normalt ubemannet innretning
- Flyttbar enhet
Andre branner
- Hovedprinsipper
- Grunnlagsdata
Kollisjon med passerende skip
- Hovedprinsipp
- Bakgrunn
- Justerte vekter
Drivende gjenstand på kollisjonskurs
- Hovedprinsipper
- Grunnlagsdata
Kollisjon med feltrelatert trafikk
- Hovedprinsipper
- Bakgrunn
- Grunnlagsdata
- Justerte vekter
Konstruksjonsskader
Hydrokarbonlekkasje og skade på stigerør
- Hovedprinsipper
- Grunnlagsdata
Oppsummering av vektfaktorer
- Produksjonsinnretninger
- Flyttbar enhet
Eksempel
Matematisk formulering, antall hendelser
Matematisk formulering, løpende gjennomsnitt av antall hendelser siste 3 år
- Matematisk formulering, antall hendelser per innretningsår
- Matematisk formulering, vektet indikator
- Matematisk formulering, vektet indikator basert på 3 års rullerende gjennomsnittsverdier
- Matematisk formulering, barrieredata
Metodetriangulering
Spørreskjemaundersøkelsen
- Utvalg og svarprosent
- Analyser og tolkninger
Kvalitative metoder
- Feltarbeid og deltakende observasjon
- Intervju
- Dokumentanalyse – revisjoner og rapporter
Avslutning
