Målet med prosjektet er å identifisere og vurdere status og trender for risikonivået på NCP. Utviklingen av risikonivået på kontaktpunktet angår alle involverte i sektoren, men er også av allmenn interesse.
SAMMENDRAG
Dette er betydelig lavere enn på britisk sokkel, hvor 3 % av hydrokarbonlekkasjene har blitt faklet opp siden 1992. I 2002 ble det foretatt en supplerende vurdering med konklusjonen at nivået har vært tilnærmet stabilt siden 1995.
BAKGRUNN OG FORMÅL
For personlig risiko er en vanlig indikasjon på risiko uttrykt som "FAR-verdi", se underkapittel 1.10.3. PIP ODs database for personskader og arbeidstid ved produksjons- og løsøreanlegg PLL Potensielt tap av liv (se underkapittel 1.10.3).
ANALYTISK TILNÆRMING, OMFANG OG BEGRENSNINGER
I 2002 ble det utviklet helt nye indikatorer for helikoptertransport, både hendelsesindikatorer og aktivitetsindikatorer, se kapittel 4. I 2002 ble det gjennomført et pilotprosjekt for å teste ut ordninger for innsamling og analyse av erfaringsdata for barrierer for storulykker, jf. Kapittel 6.
DATA- OG INFORMASJONSINNHENTING
Følgende figur viser antall flytimer fordelt på flytype, samt totalt antall flytimer på norsk kontinentalsokkel i perioden 1999-2002. Følgende figur viser antall passasjerflytimer delt på type flyging, samt totalt antall passasjerflytimer på norsk kontinentalsokkel i perioden 1999-2002.
RISIKOINDIKATORER FO R HELIKOPTERTRANSPORT
Et mye høyere antall hendelser kan relateres til persontilbudet sammenlignet med antall hendelser knyttet til pendlertrafikken. Det ser ut til at antall passasjertrafikkhendelser har normalisert seg, til tross for en økning på 100 000 flytimer i perioden 1999-2002.
RISIKOINDIKATORER FO R STORULYKKER
Det er få av de siste (militære fly og helikoptre), som ikke er interessante i denne sammenhengen. Det skal også bemerkes at for de 2 anleggene i Haltenbanken/Nordland ble det først i 2002 registrert et fartøy på mulig kollisjonskurs.
RISIKOINDIKATORER FO R BARRIERER RELATERT TIL STORULYKKER
Oppgaven til «forhindre antennelse»-barrieren er å sikre at det ikke finnes antennelseskilder der det er brennbar gass. Det er stor variasjon i antall prøver pr enhet både for vinge- og hovedventiler og DHSV.
INTERVJUER
Clementsen mener det er en depresjon i bransjen, og dette får uheldige konsekvenser for HMS-kulturen. Ellers er det mye fokus på antall meldinger, men det er kvaliteten på rapportene og potensialet i hendelser som er viktig.
OPPFØLGENDE ARBEID FRA SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSEN
Likevel; Vi møter ofte holdninger som «Det er bare så mye tid igjen av levetiden» og «Vi jobber med utstyret til det stopper». Eksempel på ikke-vedlikehold: korrosjon på hydrokarbonsystemer - noen enheter har sprekker på vitale steder.
ARBEIDSULYKKER
Boring/brønn er nå på nivå med drift/vedlikehold og anlegg med 2,1 alvorlige skader pr. millioner arbeidstimer. Gjennomsnittlig frekvens av alvorlige personskader på produksjonsanlegg fra 1992 til 2002 for entreprenøransatte er 1,5, mens den for operatøransatte er 1 pr. millioner arbeidstimer.
RISIKOINDIKATORER - ARBEIDSMILJØ
Det er derfor utviklet en indirekte indikator knyttet til evnen til å håndtere risiko innenfor det kjemiske arbeidsmiljøet. Den ene er knyttet til en foreløpig vurdering før kjemikalier introduseres i virksomheten, inkludert en gjennomgang for å sikre at det minst skadelige kjemikaliet velges.
HYDROKARBONLEKKASJER I PROSESSOMRÅDET
Avsnitt 5.2.2.2 viser en gjennomsnittlig antennelsesfrekvens på britisk sokkel på 3 %, når alle lekkasjer over 0,1 kg/s er inkludert i HMS-databasen. Tabellen viser at hvilket utstyr/system som er tennkilde avhenger av aktiviteten som pågår i området på tidspunktet for hendelsen.
ANDRE INDIKATORER
Figuren viser at det er de borerelaterte arbeidsprosessene (B_total) som forårsaker flest hendelser i 2002, med størst bidrag er de borerelaterte arbeidsprosessene og brønnene på boredekket eller i boreområdet. Det er også her viktig å synliggjøre de anbefalingene Samarbeid for sikkerhet-forum har fremmet for å redusere ulykker og hendelser forårsaket av fallende gjenstander i boreområdet (se også underkapittel 12.11.2.1).
OVERORDNET VURDERING AV RISIKONIVÅ
Dette har vist seg å være betydelig lavere enn britisk sokkel, hvor 3 % av hydrokarbonlekkasjene har blitt antent siden 1992. Den motsatte konklusjonen trekkes for flyttbare installasjoner, hvor antallet alvorlige strukturelle skader har økt betydelig siden slutten av 1990-tallet.
KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER
R ISIKOINDIKATORER
- Indikatorer som viser økning
- Indikatorer som viser nedgang
- Indikatorer som viser stabilt nivå
- Indikatorer der trender ikke kan påvises
Selv om det er barrierer som hindrer et brønnspark i å utvikle seg til en utblåsning, bør det relativt høye tallet indikere nøye oppmerksomhet på slike hendelser. Det har vært en klar økning i de alvorligste skadene på bærende konstruksjoner i perioden, bl.a.
K VALITATIVE VURDERINGER
Det var blandede tilbakemeldinger på dette, fra noen virksomheter som dokumenterte slike vurderinger på en god måte, til de virksomhetene som ikke dokumenterte slike vurderinger i det hele tatt.
O VERORDNET KONKLUSJON
B AKGRUNN FOR PROSJEKTET
F ORMÅL
P ROSJEKTGJENNOMFØRING
U TARBEIDELSE AV RAPPORTEN
HMS FAGGRUPPE
S IKKERHETSFORUM
B RUK AV KONSULENTER
S AMARBEID OM HELIKOPTERSIKKERHET
R APPORTSTRUKTUR
D EFINISJONER OG FORKORTELSER
- Sikkerhet, risiko og usikkerhet
- Definisjoner
- Beregning av risiko for personell
- Forkortelser
For storulykker kan ikke risikoberegningen baseres på observerte ulykker, da antall observerte hendelser på norsk sokkel aldri vil kunne gi et godt bilde av dagens risiko. MOAS OD-database for arbeidsrelaterte sykdommer i produksjon og mobile anlegg MTO Mennesker, teknologi og organisasjon.
R ISIKOINDIKATORER
- Hendelsesindikatorer - storulykkesrisiko
- Barriereindikatorer - storulykkesrisiko
- Arbeidsulykker/dykkerulykker
- Arbeidsbetinget sykdom
- Andre forhold
Arbeidsulykker kan observeres direkte når hendelser inntreffer, og det er etablert indikatorer basert på henholdsvis alle personskader og de alvorligste personskadene. Det ble i Pilotprosjektet konkludert med at antall rapporterte tilfeller av arbeidsrelatert sykdom ikke anses som en passende indikator.
A NALYTISK TILNÆRMING
- Risikoanalytisk tilnærming
- Samfunnsvitenskapelig tilnærming
O MFANG
B EGRENSNINGER
D ATA OM AKTIVITETSNIVÅ
- Innretningsår
- Rørledninger
- Produksjonsvolumer
- Brønner
- Arbeidstimer
- Dykketimer
- Helikoptertransport
- Oppsummering av utviklingen
Selskapene rapporterer arbeidstid fordelt på funksjonene administrasjon/produksjon, bore- og brønnvirksomhet, forsyning, bygging og drift/vedlikehold. Dette skyldes i hovedsak redusert antall letebrønner på sokkelen og ferdigstillelse av et stort antall av de planlagte produksjonsbrønnene.
H ENDELSES - OG BARRIEREDATA
- Videreføring av datakilder
- HCLIP
- Nye data i årets rapport
- Framtidig datainnsamling
Større gasslekkasjer gir et viktig bidrag til risikobildet. Det vurderes derfor å utvide antall inndelingsgrupper for å gi et mer nyansert bilde. Datamaterialet er bredere enn hendelsene som er rapportert tidligere år og det er derfor først mulig å oppdage trender etter noen år.
I NNRETNINGER
Her er det lagt ned et betydelig arbeid og vil være et viktig grunnlag for å vurdere pålitelige trender for de kommende årene. Arbeidet er basert på hendelser rapportert av virksomheter, samt analyse av granskingsrapporter for de alvorligste hendelsene.
A RBEIDSULYKKER
A RBEIDSBETINGET SYKDOM
D ATAINNSAMLING FRA INTERVJUER OG SPØRRESKJEMAER
O MFANG OG BEGRENSNINGER
Produksjonsdata er delt inn etter flytype (leveringstjeneste og skytteltrafikk) og inkluderer flytimer, passasjerflytimer, antall turer, antall passasjerer og antall landinger.
D EFINISJONER OG FORKORTELSER
Pendeltrafikk Pendeltrafikken er begrenset til persontransport hvor avgang og endelig ankomst av helikopteret skjer i et anlegg og som ikke faller inn under definisjonen av passasjertjeneste. Leveringstjeneste Leveringstjenesten er begrenset til persontransport hvor avgang og endelig ankomst av helikopteret skjer ved en base på land.
R APPORTERINGSGRAD
Underveis (fase) Underveisfasen er begrenset til tidsperioden når helikopteret er over 300 meter eller 1000 fot. Den store forskjellen mellom totalt antall registrerte hendelser og antall hendelser som inngår i hendelsesindikator 2 indikerer en god rapporteringskultur blant helikopteroperatører.
H ENDELSESINDIKATORER
- Hendelsesindikator 1
- Hendelsesindikator 2
- Hendelsesindikator 3
Antall hendelser knyttet til skytteltrafikk per 100 000 flytimer gir et større bidrag enn hendelser knyttet til passasjerservice per 100 000 flytimer i og 2002. For antall hendelser knyttet til skytteltrafikk normalisert med 100 000 flytimer er det vanskelig å se noen tydelig utvikling, men en økende grad av rapportering kan også angis her.
A KTIVITETSINDIKATORER
- Aktivitetsindikator nr.1: Volum tilbringertjeneste
- Aktivitetsindikator nr.2: Volum skytteltrafikk
Det var en økning i volum frem til 2001 og en nedgang i 2002 sammenlignet med tidligere år. Antall flytimer er nesten konstant over tidsperioden sammenlignet med antall passasjerflytimer med en topp i 2001.
O PPLEVD RISIKO
Det er to sett med systemgrenser i figur 88, for slokkevannforsyning (System 1, til sløyfelinjen) og delugeventiler for sløyfer i prosessområdene (System 2). På flytende plattformer er det et problem at for mange mennesker er på samme radiokanal.
RISIKOINDIKATORER FO R STORUL YKKER
O VERSIKT OVER INDIKATORER
- Antall hendelser og kategorier
- Normalisering av totalt antall hendelser
- Datausikkerhet, rapporteringskriterier, trender, vekter
I figur 25 er det brukt et prediksjonsintervall på 90 % for år 2002, basert på gjennomsnittsverdien for perioden som angitt i kapittel 2.3.5 i pilotprosjektrapporten. Når slike endringer gjøres, vises data for hele perioden slik at endringene kan identifiseres fra pilotprosjektrapporten.
U KONTROLLERT UTSLIPP AV HYDROKARBONER , ANDRE BRANNER
- Prosesslekkasje
- Antente hydrokarbonlekkasjer
- Brønnspark og grunn gass hendelser
- Stigerørs- og rørledningslekkasjer
- Andre branner
Videre gir Pilotprosjektrapporten en god begrunnelse for de valgene som er tatt. Som i Pilotprosjektrapporten er det gjort en sammenligning i forhold til eksponeringsdata for britisk og norsk kontinentalsokkel, i nordlige deler, d.v.s.
K ONSTRUKSJONSRELATERTE HENDELSER
- Kollisjon med fartøyer som ikke er feltrelaterte
- Drivende gjenstand på kollisjonskurs
- Kollisjon med feltrelatert trafikk
- Konstruksjonsskader
En naturlig hypotese var at det kun er der overvåkingen er 'profesjonalisert' ved egne overvåkingssentraler (Statoils senter på Sandsli og senteret ved Ekofisk Hotell-plattformen), at det er pålitelig registrering av skip på mulig kollisjonskurs. På denne måten er det noe grunnlag for å hevde at det er en økning i antall skip som er identifisert på mulig kollisjonskurs.
S TORULYKKESRISIKO PÅ INNRETNING - TOTALINDIKATOR
- Alle innretninger
- Produksjonsinnretninger
- Spesielt om flytende og faste produksjonsinnretninger
- Flyttbare innretninger
Det er derfor laget en passende representasjon av risikoen knyttet til disse DFUene, vektet på samme måte som den overordnede indikatoren. Hvis du sammenligner figur 64 og figur 65, er det de hydrokarbonrelaterte DFUene som førte til økningen i 2002.
O VERSIKT OVER PILOTPROSJEKTET
Prosessen beskrevet her fokuserte først og fremst på barrierer mot storulykker ved anlegg, med barrierer knyttet til utslipp av hydrokarbongass eller væske som hovedfokus. Parallelt ble det gjennomført en utviklingsprosess for å systematisere, kartlegge og analysere barrierene mot byggefeil (DFU8).
S TRUKTURERING AV BARRIERER
- Regelverk og terminologi
- Barrierebeskrivelse
Hvordan finne data som kan brukes til å vurdere en barrieres ytelse. Som vist i figur 71 kan det være langt fra testdata om påliteligheten til for eksempel en detektor til å kunne si noe om barrierens ytelse Redusere skyer/utslipp.
V URDERING AV BARRIERER I PROSESSOMRÅDET
- Hindre utslipp
- Hindre antenning
- Redusere sky/utslipp
- Hindre eskalering
- Hindre omkomne
Når lekkasjen er lokalisert, kan isolasjon og avledning (for eksempel trykkavlastning) implementeres. Hvis en av de to barrierene ovenfor svikter, kan det oppstå brann og/eller eksplosjon.
B ARRIERER FOR Å HINDRE ANTENNING
- Deteksjon
- Tennkildekontroll
- Hindre spredning av gass til uklassifiserte områder
- Utforming/design
Generelt kan det sies at viktigheten av det automatiske gassdeteksjonssystemet øker med økende lekkasje. Dette betyr at viktigheten av systemet er begrenset ved små lekkasjer, mens det ved store lekkasjer vil ha en viss betydning.
B ARRIERER FOR Å REDUSERE SKY / UTSLIPP
- Deteksjon
- Isolering
- Avledning/uttømming
- Utforming/design
Det vil si at det å slå av ESV på stigerørene kan være svært viktig for sky-/reduser utslippsbarrieren. Dette betyr at nedstengning av en produksjonsbrønn kan ha svært stor innvirkning på «reduser utslipp»-barrieren.
B ARRIERER FOR Å HINDRE ESKALERING
- Barrierebeskrivelse
- Deteksjon
- Isolering
- Avledning/uttømming
- Bekjempelse
- Utforming/Design
Dette betyr at i tillegg til at deteksjonssystemet skal fungere teknisk tilfredsstillende, er det vesentlig at systemet er dimensjonert og plassert slik at det er sannsynlig at systemet tar fyr. Det er svært viktig at det gjennomføres tilsyn slik at passiv brannsikring ikke blir en faktor for å øke hyppigheten av lekkasjer.
B ARRIERER FOR Å HINDRE OMKOMNE
- Bekjempe
- Rømme/evakuere
- Utforming/Design
Registreringen anses ikke som fullført før hvor alle personer er kjent. Det er også viktig at det er et godt system for å holde styr på hvor personalet er.
O VERORDNET VURDERING
Ytterligere to operatører rapporterte status for noen systemer, men ga ingen vurdering angående trender. Siden kun 4 av 8 operatører rapporterte om tilstand og utvikling av generelle barrierer, og 2 av disse ikke gir vurderinger angående trender og ikke-tekniske barrierer, må det konkluderes med at denne delen av pilotprosjektet ikke nådde de målene som er satt. av pilotprosjektet.
B ARRIERER FOR KONSTRUKSJONSSVIKT
I NNLEDNING
- Intervjuede personer
Rederiforbundet mener det er uheldig at enkelte plattformsjefer ikke har offshoreerfaring før de tiltrer en slik stilling. Transportforbundet mener det er for mye fokus på antall meldinger, mens det er kvaliteten på meldingene og potensialet i hendelser som er viktig.
O PPSUMMERING
- NOPEF ved Sonja Tinnesand og Ketil Karlsen
- OFS ved Roy Erling Furre og Halvor Erikstein
- OLF ved P. O. Selnes og C. Bowitz
- Norges Rederiforbund (NR) ved Odd Magne Skei
- OLF/Baker ved Stig Clementsen
Helikoptertransport utgjør fortsatt en stor risiko, og det er synd at tilsynet flyttes, men det er en del gode tiltak på vei. Det er nå et felles prosjekt på gang, men det er viktig å påpeke at kutt og omorganiseringer fører til dårlig sikkerhet.
A RBEIDSSEMINARENE
- Prosess (drift) og vedlikehold - operatøransatte
- Forpleining
- Vedlikeholds- og konstruksjonentreprenører
- Kran- og dekkmannskap på faste og flyttbare innretninger
- Brønnservice
- Boremannskap fra fast og flyttbar innretning
- Referat av plenumsdiskusjon
Tema: Hva synes de ansatte i vedlikehold og bygg er det viktigste å gjøre noe med. Slik det er nå er det umulig å drive offensivt, verken i forhold til verneombudsapparatet eller risikonivå.
F RITEKST I SPØRRESKJEMA
- Innledning
- Metode
- Sammendrag av fritekst
Flere organisasjoner etterlyser standardisering av sikkerhetssystemer, og viser til at dette er tungvint på grunn av ulike rutiner/regler og forskrifter fra anlegg til anlegg. Enkelte informanter påpeker at det spekuleres og gjennomføres mye ulovlig overtid og at planlagt overtid kamufleres i en «fast overtidsordning».
I NNRAPPORTERING AV PERSONSKADER
Det var ingen ytterligere nedgang i boring/brønn fra 2001 til 2002 og er nå 26,6 per million. Når det gjelder produksjonskapasitet er det også flere riggselskaper som har endret kriteriene for rapportering av behandlingsskader i samarbeid med operatører.
A LVORLIGE PERSONSKADER
Skadefrekvensen i drift og vedlikehold varierte på 1990-tallet og var den høyeste i 2000 med 36,6 skader per million arbeidstimer. Boring/boring på flyttbare rigger har en periodeovergripende gjennomsnittlig frekvens på 3,5, sammenlignet med tilsvarende operasjoner på produksjonsrigger, som har en frekvens på 1,9 alvorlige skader per million arbeidstimer.
D ØDSULYKKER
U TVIKLINGEN AV DØDSFREKVENSER – ARBEIDSULYKKER OG ST ORULYKKER
I NNLEDNING
S TØY
K JEMISK ARBEIDSMILJØ
D ATAKILDER
D ETALJERT LEKKASJEFORDELING
L EKKASJEFORDELING FOR ULIKE TYPER INNRETNINGER
- Oversikt over lekkasjefrekvenser
- Kumulative lekkasjefrekvenser
- Lekkasjefrekvens for nye anlegg
Data er som tidligere nevnt kun gitt i tre grove kategorier for årene, mens mer nøyaktige lekkasjerater er kjent fra 2001. De to lekkasjene, som i perioden 1996-2002 hadde høyest rate, var på ca 22 kg/s og 17 kg /s (den første per minutt, hvoretter hastigheten raskt ble redusert til et mye lavere nivå).
V ARIASJON MELLOM TYPER INNRETNINGER
A RBEIDSOPERASJON NÅR LEKKASJE SKJER
S ANNSYNLIGHET FOR ANTENNING
- Statistisk oversikt
- Tennkildefordeling
Dataene viser ikke i hvilken driftsform anlegget var da hendelsen inntraff (produksjon, nedstengning, under bygging etc.), men kun hvilken aktivitet som fant sted i området. Ved vedlikehold og anleggsvirksomhet er det varmt arbeid (90 %) som dominerer, mens ved normal produksjon, boring, oppstart, testing mv.
O VERSIKT
DFU10 S KADE PÅ UPS/ RØRLEDN ./ DYKKERUTSTYR FORÅRSAKET AV FISKEREDSKAPER
DFU11 E VAKUERING
R APPORTERING AV HENDELSER TIL O LJEDIREKTORATET
DFU13 M ANN OVER BORD
DFU16 F ULL STRØMSVIKT
DFU17 K ONTROLLROM UTE AV DRIFT
D YKKERULYKKER
DFU19 H 2 S UTSLIPP
DFU20 M ISTET KONTROLL MED RADIOAKTIV KILDE
DFU21 F ALLENDE GJENSTAND
- Oversikt
- Hendelsesindikatorer
- Barrierer, barriereelementer og påvirkende forhold
P_DVM Omfatter arbeidsprosesser knyttet til drift, vedlikehold og modifikasjon som ikke kan relateres til boring og. G_DVM Omfatter arbeidsprosesser knyttet til drift, vedlikehold og modifikasjon som ikke kan relateres til boring og.
S TATUS
- Bruk av risikoindikatorer
- Statistisk risikonivå, storulykker
- Spørreundersøkelser og intervjuer
For noen av DFU-kategoriene er det usikkerhet om trendene omtalt i underkapittel 13.2 er faktiske trender eller skyldes økt rapportering. For noen av DFUene er rapporteringen allerede stabil, men det kan være noe usikkerhet rundt klassifiseringen basert på alvorlighetsgrad.
T RENDER
- Storulykker
- Hydrokarbonlekkasjer
- Brønnkontroll problemer
- Andre branner
- Konstruksjonsrelaterte hendelser
- Lekkasje fra undervannsinnretning
- Storulykkesindikatorer
- Helikopter
- Arbeidsulykker
- Arbeidsbetinget sykdom
- Rapportering av hendelser til Oljedirektoratet
Denne endringen gjør det svært vanskelig å fastslå trender for indikatoren, da forutsetningene endres betydelig. Selv om det er barrierer som hindrer et brønnspark i å utvikle seg til en utblåsning, bør det relativt høye tallet begrunne oppmerksomhet rundt slike hendelser.
B ARRIERER MOT STORULYKKER
K ONKLUSJONER VEDRØRENDE ATFERD , KULTUR OG OPPLEVD RISIKO
- Opplevd risiko og samarbeidsklimaet i næringen
V IDEREFØRING AV PROSJEKTET
I NDUSTRIENS INNSAMLING OG ANALYSE AV DATA
O PPLEVD RISIKO
D YBDEINTERVJUER MED NØKKELINFORMANTER I NÆRINGEN
T RENDER , STORULYKKESRISIKO
- Trender for risikonivået på produksjonsinnretninger
- Trender, risikonivå på flyttbare innretninger
- Trender, helikoptertrafikk
