konkurranse
I det følgende pekes på enkelte tiltak som etter Konkur- ransetilsynets vurdering vil kunne legge bedre til rette for virksom konkurranse, mellom de ulike kjedene og i både det reseptpliktige og reseptfrie segmentet av markedet. Konkurransetilsynet vil foreta fortløpende
37 Jf. artikkel i Bergens Tidende 13. april 2007.
38 ”Evaluering av ordningen med salg av legemidler utenom apotek (”LUA”) Statens legemiddelverk 11. desember 2006.
KONKURRANSEN I NORGE – LEGEMIDLER OG APOTEK
vurderinger av hvorvidt det også kan gjøres andre re- gulatoriske grep.
Fullsortimentskravet. Konkurransetilsynet anser full- sortimentskravet som en ikke ubetydelig konkurranse- begrensing i legemiddelmarkedet, og har derfor ved fle- re anledninger tatt til orde for at kravet bør oppheves.39 Helt sentralt i denne vurderingen står tilsynets oppfat- ning av vilkåret som en betydelig etableringsbarriere for nye aktører i både grossist- og detaljistleddet. Kravet gjør det vanskelig for nye grossister å etablere seg i markedet ettersom kostnadene forbundet med å holde et fullsorti- mentslager antas å være høye, og markedet derfor anses som mettet med de aktører som befinner seg der i dag.40 Dette fører igjen til at selvstendige apotek blir avhengige av sine konkurrenters kjedeintegrerte grossister, hvilket er å anse som konkurransemessig uheldig.
Da fullsortimentskravet ble innført, mente myndig- hetene at man med dette sikret tilgjengelighet til le- gemidler over hele landet. Hensynet til folkehelsen har også vært fremmet under de senere års diskusjon om opprettholdelse av kravet. Konkurransetilsynet er imidlertid av den oppfatning at tilgjengelighet sik- res allerede ved apotekenes leveringsplikt, samt gjen- nom produsentenes ønske om å levere sine produkter.
Markedsstrukturen er også en helt annen i dag enn da kravet ble innført, med flere ulike og godt fungerende distribusjonsnettverk. Det vises i den forbindelse til at krav om fullsortiment ble vurdert under revisjonen av det svenske apoteksystemet, og at man da kom til at et slikt krav ikke var nødvendig fordi nye muligheter for konkurranse ville regulere distribusjonen av legemidler uavhengig av et slikt krav.41
Etter Konkurransetilsynets vurdering gjør ikke de hen- syn som i sin tid lå til grunn for kravet om fullsortiment seg gjeldende lenger. Det foreligger etter tilsynets vur- dering ikke behov for å opprettholde reguleringen, som fungerer som en betydelig etableringsbarriere i marke- det. Vertikal integrasjon og kjedestruktur innebærer at en opphevelse av fullsortimentskravet neppe vil føre til store endringer på kort sikt. Tilsynet antar likevel at man over tid vil kunne få en endret dynamikk i form av mer effektive distribusjonsløsninger og nisjegrossister innenfor særlige markedssegmenter som for eksempel sykehus, tannleger og veterinærer.
Konkurransetilsynet anbefaler på dette grunnlag at fullsortimentskravet utredes nærmere med tanke på opphevelse.
39 I brev av 22. mai 1997 til det daværende Planleggings- og samordningsde- partementet ble det stilt spørsmål ved hvor effektivt fullsortimentskravet er, og i høringsbrev til stortingsmelding om legemidler i tilsynets sak 2005/96 uttaler tilsynet at fullsortimentskravet utgjør en uheldig og unødvendig eta- bleringshindring.
40 Det ble gitt midlertidig fullsortimentstillatelse til Europharma AS våren 2008.
41 Jf. SOU 2008:4 Omreglering av apotekmarknaden Del 1 side 297-298.
Apotekinfrastruktur. Som beskrevet tidligere har Apo- tekforeningen (NAF) en stor grad av kontroll med den nødvendige infrastrukturen i apotekmarkedet. Både NAF-Data sin stilling i markedet for IT-løsninger til apotek og NAF-gårdenes posisjon i forhold til tilgjen- geligheten til de mest attraktive apoteklokalitetene i Norge gir store muligheter for innflytelse på markedet.
I den foreslåtte dereguleringen av det svenske apotek- markedet har den svenske regjeringen lagt stor vekt på at alle aktørene skal ha tilgang til den nødvendige infra- strukturen på konkurransenøytrale vilkår. Det er derfor foreslått opprettet et eget statlig organ, Apotekenes Ser- vice AB, som skal forvalte denne infrastrukturen.
Helse- og omsorgsdepartementet har i St. meld. nr. 18 (2004-2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk, i forhold til varenummersentralen påpekt det uheldige i at en aktør i markedet kontrollerer deler av infrastruk- turen som er nødvendig for alle.
”Varenummerets sentrale betydning for aktørene i bransjen innebærer at tildeling av varenummer og eierrettighetene til vareregisteret er av stor konkur- ransemessig betydning. Det kan derfor synes uheldig at aktører i markedet skal være avhengig av korrekt informasjon fra et selskap kontrollert av en annen markedsaktør. Tildeling og publisering av varenum- mer i privat regi kan tenkes å medføre etablerings- hindringer for nye apotek, grossister, leverandører og elektroniske apotekstyringsverktøy. Dagens ordning for administrering av varenumrene kan også skape grobunn for mistanker om manglende informasjons- flyt og for høy pris på tjenestene. Disse oppgavene bør således ikke utføres av en bransjeforening.”
Varenummeradministreringen er etter tilsynets vur- dering bare en del av den infrastrukturen Apotekfo- reningen kontrollerer, og Konkurransetilsynet mener det kan være uheldig at en bransjeforening har så stor grad av kontroll med den nødvendige infrastrukturen for apotekdrift som tilfellet er i Norge. Etter Konkur- ransetilsynets oppfatning er det viktig at alle aktørene i markedet har tilgang til nødvendig infrastruktur på konkurransenøytrale vilkår, og at infrastrukturen tilbys av en aktør som ikke har interesser i legemiddelmar- kedet som sådan. Konkurransetilsynet mener på denne bakgrunn at det ville være hensiktsmessig å vurdere å regulere tilgangen til nødvendig infrastruktur slik at like konkurransevilkår sikres.
Økt tilgjengelighet og pristransparens. Erfaringer og egenskaper ved etterspørselen har vist at potensialet for å oppnå økt konkurranse på salg av legemidler er størst for reseptfrie legemidler. Innenfor dette markeds- segmentet vil sluttbruker i mindre grad enn for resept- pliktige legemidler være prisgitt andres beslutninger og
KONKURRANSEN I NORGE – LEGEMIDLER OG APOTEK
valg. Sluttbruker finansierer også selv fullt ut forbruket av reseptfrie legemidler. Tiltak for å øke transparensen innenfor dette markedssegmentet kan derfor bidra til å øke sluttbrukers prisfølsomhet. Også innen det resept- belagte segmentet bør det vurderes grep for å fremme en reell priskonkurranse.
Et nærliggende tiltak vil, etter Konkurransetilsynets vurdering, være å utvide LUA-ordningen med flere legemidler. Statens legemiddelverks evaluering av ord- ningen viser at det er et rom for konkurranse i dette segmentet som ikke har vært utnyttet av apotekene, og en økning av tillatt varesortimentet under denne ord- ningen antas derfor å kunne intensivere konkurransen for disse legemidlene.
Det kan også være grunn til å se nærmere på gjeldende regler for markedsføring av legemidler. Det er i dag ikke tillatt å reklamere for pris, hvilket gjør det vanskelig å øke brukernes prisbevissthet i markedet. Konkurranse- tilsynet mener hensiktsmessigheten i dette regelverket bør vurderes på nytt, særlig i forhold til de legemidler som selges gjennom LUA-ordningen, men også i for- hold til andre legemidler. Erfaringene med LUA-ord- ningen viser som nevnt at det foreligger uunyttet rom for priskonkurranse mellom kjedene på reseptfrie lege- midler, og Konkurransetilsynet finner det ikke usann-
synlig at tilsvarende er tilfellet også for de reseptpliktige legemidlene.
Konkurransetilsynet er tilfreds med at Helse- og om- sorgsdepartementet i høring 29. oktober 2008 foreslår å fjerne apotekenes forbud mot å markedsføre sine pri- ser. At man samtidig foreslår å beholde bestemmelsen som forbyr apotekene å gjøre dette på en måte som kan fremme tilfeldig kjøp av legemidler, skaper likevel en stor grad av rettslig usikkerhet om det reelle innholdet i retten til å markedsføre priser.
Et annet mulig tiltak er å tillate e-handel med legemid- ler. Sluttbruker vil gjennom e-handelsløsninger enklere kunne skaffe seg oversikt over prisbildet i markedet og foreta en rasjonell kjøpsbeslutning. Erfaring fra andre land, deriblant Tyskland og Nederland, tyder på at det er mulig å få til sikker netthandel for legemidler. Nett- handel vil kunne føre til økt pristransparens og derav mer intensiv priskonkurranse. Det vil imidlertid være viktig at regelverket rundt en slik ordning legger til rette for at også andre aktører enn de eksisterende kjedene kan etablere seg som nettapotek. Tilsynet mener det bør vurderes nøye om de folkehelsemessige hensynene som ligger til grunn for dagens begrensninger for e-handel er så sterke at netthandel ikke kan tillates.
Konkurransemessige utfordringer
Det er høy konsentrasjon i markedet for grossist- og detaljistomsetning av legemidler.
UÊ
Tre vertikalt integrerte apotekkjeder bidrar til etableringshindringer i legemiddelmarkedet.
UÊ
Oligopol i grossistmarkedet skaper konkurranseutfordringer i form av muligheter for samordning UÊ
mellom aktørene.
Fullsortimentskravet skaper en vesentlig etableringshindring i grossistmarkedet.
UÊ
Apotekforeningen har kontroll med viktig infrastruktur som det bør sikres tilgang til på konkurranse- UÊ
nøytrale vilkår.
Det synes som om det er liten konkurranse på pris mellom ulike apotekkjeder.
UÊ
Tiltak for å styrke konkurransen
Fullsortimentskravet bør oppheves.
UÊ
Nødvendig infrastruktur bør reguleres slik at like konkurransevilkår sikres.
UÊ
Bedre mulighet for markedsføring kan bidra til økt prisbevissthet og styrket konkurranse.
UÊ
Ordningen med salg av visse reseptfrie legemidler utenom apotek (LUA-ordningen) virker positivt på UÊ
konkurransen, og bør utvides så langt det er helsefaglig forsvarlig.
Netthandel innen forsvarlige rammer kan bidra til å fremme reell priskonkurranse mellom apotekkje- UÊ
dene.
KONKURRANSEN I NORGE – DAGLIGVAREBRANSJEN
Innledning 1.
Priser og utvalg av dagligvarer er viktig for de fleste. I