A LVORLIGE PERSONSKADER

Kriteriene for alvorlige personskader er blitt endret i forbindelse med at nytt regelverk trådte i kraft 1.

januar 2002. I tidligere regelverk omfattet kategorien alvorlige skader blant annet ”skade som krever sykehusbehandling, unntatt enklere poliklinisk behandling” (se pilotprosjektrapport). I det nye regel- verket er dette kriterium erstattet med skade som medfører ”varig eller lengre tids arbeidsudyktighet”.

I en del tilfeller vil det på det tidspunktet skaden blir rapportert ikke være kjent hvor lang tids syke- fravær den vil medføre. OD vil normalt ikke få denne type informasjon ettersendt, slik at det kan være noen skader som ikke er blitt klassifisert som alvorlige selv om de har medført varig eller lengre tids sykefravær. Dette er imidlertid ikke nytt og skal ikke ha noen effekt i forhold til tidligere år. Tidligere ble skader som medførte sykehusbehandling talt som alvorlige. Denne type skader inngår ikke ’auto- matisk’ i statistikken over alvorlige skader for 2002, med mindre vi har andre opplysninger om ska- dens konsekvens. Vi mener de nye kriterier på sikt vil gi et mer reelt bilde av utviklingen ved å klassi- fisere etter skadens konsekvens fremfor etter hvilken eller hvor behandling er gitt. Dette forutsetter imidlertid at det blir etablert en rapportering til OD om lengden av sykefraværet etter en personskade.

Figur 99 ² viser frekvensen av alvorlige personskader på produksjonsinnretninger og flyttbare innret- ninger samlet.

Figur 99 Alvorlige personskader relatert til arbeidstimer – norsk sokkel

2 Intervallene som er beregnet for personskader (Figur 99 og 101 - 104) er ikke beregnet på samme måte som for

storulykkesindikatorene, det henvises til Metoderapporten for Fase 3 for videre forklaring.

0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Int

Alvorlige skader per million arbeidstimer

Det framgår av figuren at frekvensen for 2002 ligger på gjennomsnittet for hele perioden 1992 til 2002. Siden toppen i 2000 har det altså vært en positiv utvikling i frekvensen av alvorlige person skader og vi er tilbake på ’normal’ nivå igjen. Det må imidlertid understrekes at denne positive utviklingen dessverre ikke avspeiles i antall omkomne i arbeidsulykker i 2002 som er det høyeste siden 1993.

Figur 100 Alvorlige personskader relatert til arbeidstimer per funksjon – norsk sokkel

Figur 100 viser kombinert skadefrekvenser for alvorlige personskader, for produks jonsinnretninger og flyttbare innretninger, fordelt per hovedaktivitet. Bore/brønn har alle år ligget høyets i frekvens av alvorlige skader. De fleste aktivitetsområder har gått ned med unntak av forpleiningsom har hatt en liten økning fra 2001 til 2002. Bore/brønn har hatt en markant nedgang det siste året og er nå tilbake på nivå med midten av 90’tallet, etter å ha hatt en tre års periode med markant høyere skadefrekvens.

Bore/brønn ligger nå på samme nivå som drift/vedlikehold og konstruksjon med 2,1 alvorlige personskader per million arbeidstimer. De to dødsulykkene er imidlertid skjedd innen boring.

Figur 101 Alvorlig personskader på produksjonsinnretninger relatert til arbeidstimer

0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

År

Alvorlige skader per million arbeidstime

Administrasjon Boring / brønnoperasjoner Forpleining

Drift / vedlikehold / konstruksjon TOTALT

0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Int

Alvorlige skader per million arbeidstimer

Figur 101 viser frekvensen av alvorlige personskader på produksjonsinnretninger. Det sees at frekvensen har hatt en jevn nedadgående trend siden 2000, og nå er tilbake på nivå med gjennom- snittet for perioden 1992 til 2001. Nedgangen skyldes hovedsagelig en halvering av frekvensen innen bore/brønn.

Figur 102 Alvorlig personskader for operatøransatte på produksjonsinnretninger relatert til arbeidstimer

Figur 102 over alvorlig personskader per million arbeidstimer for operatøransatte på produksjons- innretninger viser at frekvensen for 2002 akkurat faller innen forventningsområdet basert på de foregående 10 år. Etter en markert topp i 2000 har de siste to årene ligget betydelig lavere.

Figur 103 Alvorlig personskader per mill arbeidstimer, entreprenøransatte, produksjonsinnretninger

0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Int

Alvorlige skader per million arbeidstimer

-0,40 0,10 0,60 1,10 1,60 2,10 2,60

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Int

Alvorlige skader per million arbeidstimer

Figur 103 over alvorlig personskader per million arbeidstimer for entreprenøransatte på produksjons- innretninger viser at frekvensen i 2002 er blitt redusert slik at denne nå er på nivå med gjennomsnittet for perioden. I 2000 og 2001 var det en markert høyere frekvens enn gjennomsnittet (I tilsvarende figur som ble vist i siste års rapport var det dessverre feil i beregningsgrunnlaget for entreprenør- ansatte frem til og med 1998, dette er nå rettet opp).

Gjennomsnittlig frekvens av alvorlige personskader på produksjonsinnretninger fra 1992 til 2002 er for entreprenøransatte er 1,5 mens den for operatøransatte er på 1 per million arbeidstimer.

Figur 104 Alvorlige personskader per million arbeidstimer, flyttbare innretninger

Figur 104 over skadefrekvenser for alvorlige personskader per million arbeidstimer på flyttbare innret- ninger viser en signifikant lavere frekvens 2002 enn gjennomsnittet for de foregående år. I 2000 og 2001 derimot kommer ut med markert høyere frekvens enn gjennomsnittet for hele perioden. Det er fortsatt bore/brønn som dominerer i de alvorlige skader på flyttbare innretningen. Bore/brønn har en frekvens på 3,2 skader per million arbeidstimer i 2002 mot 4,1 i 2001. Drift og vedlikehold har også hatt en nedgang fra 2001 til 2002 fra 3,7 til 1,9 per millioner arbeidstimer.

På flyttbare innretninger utgjør andelen operatøransatte en svært liten del, og det er derfor ikke vist figurer hvor det er splittet opp mellom kontraktør- og operatøransatte som på produksjonsinnretninger.

Sammenligner vi frekvensen av alvorlige skader på flyttbare innretninger og produksjonsinnretninger har de flyttbare innretninger for perioden fra 1992 en høyere gjennomsnittlig frekvens enn produk- sjons innretningene. Gjennomsnittlig frekvens var henholdsvis 1,3 og 2,4 alvorlige personskader per million arbeidstimer. For år 2002 er denne forskjellen redusert til henholdsvis 1,5 for produksjon mot 2,0 for flyttbare innretninger.

0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Int

Alvorlige skader per million arbeidstimer

Figur 105 Alvorlige personskader per mill arbeidstimer, bore/brønnoperasjoner , prod.- og flyttb. innr.

Figur 105 viser utviklingen i alvorlige personskader innen bore- og brønnoperasjoner per milion arbeidstimer, sammen med den totale frekvensen for faste og flyttbare innretninger. Bore/brønn på flyttbare innretninger har en gjennomsnittlig frekvens i hele perioden på 3,5 mot tilsvarende opera- sjoner på produksjonsinnretninger som har en frekvens på 1,9 alvorlige personskader per million arbeidstimer. Frekvensen på de flyttbare har imidlertid store variasjoner fra år til år slik at mens minimum i 1997 var på 1,6 var maksimum oppe i 5,7 i 2000.