Analytisk tilnærming, omfang og begrensninger er beskrevet i pilotprosjektrapporten (Oljedirektoratet, 2001). Den samme tilnærmingen er benyttet i 2002 og i 2003. Det er ikke gjentatt beskrivelser fra foregående rapporter, der det ikke er gjort vesentlige endringer.
2.1 Risikoindikatorer
Følgende risikoindikatorer er etablert for å kunne vurdere trender basert på historiske hendelsesdata og for å gi underlag for å uttrykke framtidig risiko:
• Indikator for storulykkesrisiko – hendelsesindikatorer
• Indikator for barrierer knyttet til storulykkesrisiko
• Indikator for arbeidsulykker og dykkerulykker
• Indikator for arbeidsbetinget sykdom
• Indikatorer for andre DFUer
2.1.1 Hendelsesindikatorer - storulykkesrisiko
Statistisk risiko knyttet til storulykker er basert på følgende hendelsesindikatorer:
• Indikatorer for hver av DFUene 1-12.
• Overordnet indikator som veier DFUene (i henhold til DFUenes potensial til å føre til dødsfall).
DFUene er slik identifisert og valgt at de til sammen skal dekke alle hendelsesforløp som leder til tap av liv. DFUene i Tabell 1 er de som kan utvikle seg til storulykker.
Man vil registrere et stort antall hendelser som er relevante i forhold til storulykker fordi man har et godt sett av etablerte tekniske barrierer som forhindrer at slike hendelser utvikler seg til storulykker.
Tabell 1 DFUer - storulykker DFU Beskrivelse
1 Ikke-antent hydrokarbon lekkasje 2 Antent hydrokarbon lekkasje 3 Brønnspark/tap av brønnkontroll
4 Brann/eksplosjon i andre områder, antennbar væske, ikke HC 5 Skip på kollisjonskurs [mot innretning]
6 Drivende gjenstand [på kurs mot innretning]
7 Kollisjon med feltrelatert fartøy/innretning/skytteltanker [mot innretning]
8 Skade på innretningskonstruksjon/stabilitets-/forankrings-/posisjoneringsfeil 9 Lekkasje fra undervanns produksjonsanlegg-/rørledning/stigerør/-
brønnstrømsrørledning/lastebøye-/lasteslange
10 Skade på undervanns produksjonsutstyr/-rørledningssystemer/-dykkerutstyr forårsaket av fiskeredskaper*
11 Evakuering (føre-var/ nød evakuering)*
12 Helikopterhendelse
* Disse hendelser er prinsipielt storulykkesrelatert, men brukes ikke slik i prosjektet nå, se også delkapittel 12.1.
Det er i 2002 utviklet helt nye indikatorer for helikoptertransport, både hendelses- og aktivitetsindika- torer, se kapittel 4. Dette innebærer storulykkesindikatoren er begrenset til mulige storulykker på/ved innretning, DFU1-10 i Tabell 1.
2.1.2 Barriereindikatorer - storulykkesrisiko
Det er i 2002 gjennomført et pilotprosjekt for å teste ut opplegg for innsamling og analyse av erfa- ringsdata for barrierer mot storulykker, se kapittel 6.
2.1.3 Arbeidsulykker/dykkerulykker
Statistisk risiko knyttet til arbeidsulykker/ dykkerulykker er basert på:
• Indikatorer (antall hendelser) for hver av DFUene 14 og 18, se Tabell 2.
Arbeidsulykker kan observeres direkte ved inntrufne hendelser, og det er etablert indikatorer som bygger på henholdsvis alle personskader og de mest alvorlige personskader. Det er derfor ikke nødvendig med indikatorer basert på tilløpsregistrering. Dødsfall pga. arbeidsulykker er sjeldne hendelser, og benyttes ikke som indikator. Dersom en betrakter slike dødsfall over flere år, kan en få realistiske estimater for risiko.
Tabell 2 DFUer - arbeidsulykker og dykkerulykker DFU Beskrivelse
14 Alvorlig personskade + dødsulykker 18 Dykkerulykke
2.1.4 Arbeidsbetinget sykdom
Det ble konkludert i Pilotprosjektet at antallet rapporterte tilfeller av arbeidsbetinget sykdom ikke anses som en egnet indikator. Det ble pekt på betydelig grad av subjektiv kategorisering, samt faren for nedbryting av den etablerte rapporteringspraksisen, stort spenn i alvorlighetsgrad og skepsis mot rapportering av visse sykdommer.
For å kunne etablere indikatorer som kan fortelle noe om (risikoen for) utvikling av arbeidsbetinget sykdom er det under utvikling indikatorer som forteller noe om hvilken eksponering som arbeids- takerne utsettes for i arbeidsmiljøet. Det er her fokusert på styring av kjemisk arbeidsmiljø og støy- eksponering (se kapittel 10).
Tabell 3 DFU arbeidsbetinget sykdom DFU Beskrivelse
15 Arbeidsbetinget sykdom
2.1.5 Andre forhold
Statistisk oversikt over en rekke enkeltstående risikoindikatorer er inkludert. 2001 var det første året at mann over bord, full strømsvikt, kontrollrom ute av drift, hydrogensulfid utslipp, tap av kontroll med
radioaktiv kilde ble rapportert inn i prosjektet. Dataene er mer pålitelige fra 2002. Det er ikke utarbeidet noen sammenfattende indikator for disse forhold.
Tabell 4 Andre DFUer DFU Beskrivelse
13 Mann over bord 16 Full strømsvikt
17 Kontrollrom ute av drift 19 H2S utslipp
20 Mistet kontroll med radioaktiv kilde 21 Fallende gjenstand
2.2 Analytisk tilnærming
Risikoutviklingen på norsk sokkel er analysert med utgangspunkt i en teknisk og en samfunns- vitenskapelig tilnærming.
2.2.1 Risikoanalytisk tilnærming
Risikoanalysen av data baseres på definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFUer), hvor:
• Antall hendelser innen den enkelte DFUen er valgt som indikator for frekvens, se kapittel 5.
• Ytelsen av sikkerhets- og beredskapsbarrierer er valgt som indikatorer for barrierenes godhet, se kapittel 6.
Selskapenes rapporterte data kvalitetssikres i henhold til fastsatte kriterier og vektes etter den enkelte DFUens potensiale for å resultere i dødsfall.
Trendene som er utarbeidet er analysert både som absolutte tall og normaliserte verdier, der en tar hensyn til endring av eksponerte systemer og innretninger. Arbeidstimer, antall dykkertimer (i metning og relatert til overflatedykk), produsert volum hydrokarboner, antall km rørledning, antall stigerør og antall innretninger av hver type er noen potensielle parametre for normalisering. I de fleste sammen- henger er det valgt å gjennomføre en normalisering i forhold til arbeidstimer.
Delkapittel 2.3.4 i Pilotprosjektrapporten beskriver behov for og bruk av normalisering, mens delkapittel 2.3.5 beskriver bruken av prediksjonsintervall.
2.2.2 Samfunnsvitenskapelig tilnærming Den samfunnsvitenskapelige analysen baseres på:
• Intervjuer med nøkkelinformanter
• Spørreskjemaundersøkelse
• Gjennomgang av rapporter
Den samfunnsvitenskapelige analysen er videre forklart i kapitlene 7 og 8.
2.3 Omfang
Prosjektets kvantitative analyse omfatter rapporterte hendelser i henhold til fastsatte kriterier i tids- perioden 1.1.1996 til 31.12.2002.
Prosjektets samfunnsvitenskapelige analyse omfatter intervjuer gjennomført i tidsperioden 1.1.2003 til 1.3.2003, seminarer gjennomført i februar 2003 og gjennomgang av fritekst i spørreskjema (utfylt desember 2001) i tidsperioden 1.1.2002 til 31.12.2002.
Prosjektet omfatter alle faste og flyttbare innretninger på norsk sokkel, rørledninger på norsk sokkel, og fartøyer (inkludert helikopter) som inngår i person-, vare- og produkttransport. Fartøy inngår kun når de er innenfor sikkerhetssonen.
Prosjektet omfatter følgende aktiviteter på norsk sokkel:
• Produksjon av olje og gass
• Rørledningstransport mellom felt samt til strandsonen ved ilandføring
• Persontransport mellom landbase og innretning og mellom innretninger
• All borevirksomhet og annen brønnaktivitet på norsk sokkel, men med unntak av grunne (geotekniske) boringer og lette brønnintervensjonsinnretninger.
2.4 Begrensninger
Fartøyer som inngår i vare- og produkttransport (herunder skytteltankere) og andre fartøyer som er tilknyttet virksomheten (beredskapsfartøyer, rørledningsfartøyer, mv.), samt risiko for miljøskade og materielle tap er ikke inkludert.