Hendelsesindikatorer

Følgende indikatorer er etablert og vurdert i de påfølgende kapitlene:

• Arbeidsprosesser

• Energiklasser

0 20 40 60 80 100 120 140

Ingen En To Flere Ukjent

Bemanning i området

Antall

12.11.2.1 Arbeidsprosesser

Figur 121 viser hvilken arbeidsprosess som pågikk da hendelsen inntraff eller som forårsaket at hendelsen inntraff. I prosjektet har en benyttet inndeling av arbeidsprosesser som presentert i Tabell 9.

Tabell 15 Arbeidsprosesser benyttet i analyse av DFU21

Arbeidsprosesser Kode Kommentar

B_BBO Inkluderer arbeidsprosesser relatert til boring og brønn på boredekk eller i boreområdet

B_BBR Inkluderer arbeidsprosesser relatert til boring og brønn i brønnhodeområdet

B_BBH Inkluderer arbeidsprosesser relatert til boring og brønn som fører til fallende gjenstand på havbunnsannlegg

B_R Inkluderer arbeidsprosesser relatert til transport av utstyr for bruk i bore- og brønnoperasjoner på rørdekk og mellom rørdekk og boredekk

B_VBO Inkluderer arbeidsprosesser relatert til vedlikehold i boretårn og på boredekk eller i boreområdet

B_VBR Inkluderer arbeidsprosesser relatert til vedlikehold som fører til fallende gjenstand i brønnhodeområdet, inkludert havbunn Borerelaterte

arbeidsprosesser

B_S Inkluderer struktur (passiv) som boretårn og boredekk med tilhørende permanent utstyr

K_LL Inkluderer arbeidsprosesser relatert til lasting eller lossing mellom innretninger eller mellom en innretning og et fartøy.

K_LØ Inkluderer arbeidsprosesser relatert til løft internt på innretningen

K_V Inkluderer arbeidsprosesser relatert til Vedlikehold av kran Kranrelaterte

arbeidsprosesser

K_S Inkluderer struktur (passiv) som kranstruktur

P_DVM Inkluderer arbeidsprosesser relatert til drift, vedlikehold og modifikasjon som ikke kan relateres til bore- og

brønnoperasjoner eller kranhendelser Prosessrelaterte

arbeidsprosesser

P_S Inkluderer struktur (passiv) som prosessutstyr/

hydrokarbonførende utstyr

G_DVM Inkluderer arbeidsprosesser relatert til drift, vedlikehold og modifikasjon som ikke kan relateres til bore- og

brønnoperasjoner, kranoperasjoner eller prosessoperasjoner G_SA Inkluderer arbeidsprosesser relatert til bruk av stillas G_S Inkluderer struktur (passiv) med unntak av struktur

tilhørende bore- og brønnoperasjoner, kranoperasjoner eller prosessoperasjoner

Arbeidsprosesser som ikke kan relateres til boreoperasjoner eller kranoperasjoner

G_A Inkluderer arbeidsprosesser som ikke dekkes over

Figur 121 Arbeidsprosesser, 2002

Figuren viser at det er borerelaterte arbeidsprosesser (B_total) som forårsaker flest hendelser i 2002, hvor arbeidsprosesser knyttet til boring og brønn på boredekk eller i boreområdet er den største bidragsyteren. Som nummer to kommer arbeidsprosesser som ikke kan relateres til bore-, kran- eller prosessoperasjoner (G_total), hvor det er drift, vedlikehold og modifikasjon som medfører flest hendelser. Innenfor kranrelaterte arbeidsprosesser (K_total) skjer de fleste hendelsene i forbindelse med lasting og lossing mellom innretninger eller mellom en innretning og et fartøy, eller løft internt på innretningen. Figuren viser også at prosessrelaterte arbeidsoperasjoner (P_total) bidrar svært lite.

En oversikt over hvilke arbeidsprosesser som pågikk da hendelen inntraff eller som forårsaket at hendelsen inntraff, vil kunne være en hendelsesindikator som det over tid vil kunne etableres trender for. Denne indikatoren vil kunne ivareta måling av effekten av de anbefalingene som forumet

”Samarbeid for Sikkerhet” har fremmet for å redusere ulykker og hendelser som er forårsaket av fallende gjenstand i boreområdet:

• Anbefaling 01/2001: Rense boretårnet for potensielle fallende gjenstander samt å flytte utstyr inn i sikre områder.

• Anbefaling 02/2002: Etablere prosedyre for informasjons- og erfaringsoverføring slik at design- forutsetningene for sikker drift av boretårn med utstyr blir opprettholdt i alle faser over tid.

Begrunnelse for disse anbefalingene fra ”Samarbeid for Sikkerhet” er at det gjennom flere år har blitt iverksatt aksjoner i de enkelte selskapene uten at disse aksjonene generelt sett over tid i tilstrekkelig grad har bidratt til forbedret sikkerhet. Ved også å få fokus på disse problemstillingene og tiltakene i RNNS prosjektet, gjennom å følge opp arbeidsprosesser, vil en forvente forbedret sikkerhet over tid.

0 20 40 60 80 100 120 140

B _ B B H B _ B B O B _ B B R B_R B _ S B _ V B O B _ V B R B-total G_A G_DVM G_S G_SA G-total K_LL K_LØ K _ S K _ V K-total P _ D V M P-total

Antall

12.11.2.2 Energiklasser

En mulig indikator for å se på potensialet i en fallende gjenstand er å se på energien en gjenstand har i det den treffer utstyr, strukturer eller personer. Hendelsene er delt inn i følgende fem energiklasser:

• 0-10 J

• 10-100 J

• 100-1kJ

• over 1kJ

Figur 122 viser hvordan hendelsene fordeler seg i de ulike energiklassene.

0 20 40 60 80 100 120

(0-10 J) (10-100 J) (100-1kJ) (1kJ - ) Ukjent

Energiklasser (J)

Antall

Figur 122 Fallende gjenstand fordelt på energiklasser, 2002

En ser av figuren at det er relativt få hendeler, 4 %, i den minste kategorien fra 0-10J. Hendelser i denne kategorien er av type ”metallflis løsnet og falt”, ”skive fra bolt falt ned” og ”fastnøkkel falt ned i forbindelse med montering av stillas”. Det vil si at det i all hovedsak er gjenstander med liten vekt og fallhøyde som inkluderes i denne kategorien. Hvis gjenstandene treffer personell vil de kunne medføre skade eller dødsfall avhengig av treffsted, mens de ikke vil medføre store materielle skader.

30% av hendelsene kommer i energiklasse 10-100J. Fra registreringene ser en at de fleste hendelsene i denne kategorien har vekt under 2 kg, mens det er stor variasjon i fallhøyde. Eksempler er ”rørstump (1 kg) falt ned på gangbru under montering”, ”opphengshjul for dør falt ned i det døren ble åpnet” og

”bolt falt ned 17 meter”. Hvis gjenstandene treffer personell vil de kunne medføre dødsfall, og de vil kunne medføre lokale materielle skader.

Det er flest hendelser i energiklasse (100-1kJ), 42 %. Det er stor variasjon i hendelsene i denne kategorien både når det gjelder vekt og fallhøyde. Eksempel på hendelser er ”matcontainer falt ned”,

”flens falt ned” og ”kasteblokk på 5 kg løsnet og falt ned”. I tillegg til å skade personell vil slike hendelser kunne medføre materielle skader, men sjelden penetrere dekk og tak.

Den største energiklassen er fra 1kJ og oppover, og utgjør 24 % av hendelsene. I denne kategorien kommer hendelser som ”stigerør løsnet og falt i sjøen”, ”ytterste teleskopledd med løfteåk (3-5 tonn) falt av knekkbomkran og ned på rørdekk” og ”15 kg lyskaster falt over 40 meter ned nær rømningsvei”. Dette er hendelser som kan medføre betydelige materielle skader, avhengig av treffsted, og driftsstans i tillegg til at de har potensiale for å skade flere personer.

1 % av hendelsene var ikke mulig å kategorisere, og er vist i figuren som ”ukjent”.