OR-60-99.pdf (6.308Mb)

Oslo

Måting av nitrogenoksider og svevestØv

ved tre sterkttrafrkkerte ^veier i Oslo

vinteren ^1998199

Leif Otto Hagen og Ivar Haugsbakk

),_

::t r ii r: :: l::

)

NILU: OR 60/99 REFERANSE: O-98115 DATO: OKTOBER ¹⁹⁹⁹ ISBN: 82-425-1124-I

hffiÆfr

#r

ffi**Ë{

fl _-¡-l

NItU ^Norsk institutt for luftforskning

Postboks 100, N-2007 Kjeller

1

Innhold

Side

Innhold

¹

Sammendrag...

...3

1 Innledning...

...11

2 ^Generelt

^om

luftforurensning fra trafikk

...11

3 Måleprogram... 4 ^Anbefalte luftkvalitetskriterier,

nasjonale

mål

og grenseverdier...17

5 Meteorologiske forho1d...

...L9

6 Måleresultater, luftkvalitet ...

^...21

6.1

Nitrogendioksid

(NOz)...

...21

6.

1.1

Overskridelser av grenseverdier...

2t 6.1.3 D/gnmiddelverdier 6.1.4

Timemiddelverdier...

6.2

SvevestØv (PMz,s og PMls)...

6.2.1

Overskridelser av grenseverdier... .29

6.2.3

Døgnmiddelverdier ...

6.2.4

Timemiddelverdier...

7 Referanser...,..

...43

Vedlegg

A Plott

av

timemiddelverdier

^av

NO2...

...45

Vedlegg

B Plott

av

døgnmiddelverdier

av

NOz..

...55

Vedlegg C

Plott

av

timemiddelverdier

av PM2,5 og

PM16....

...,...65

Vedlegg

D Plott

av

døgnmiddelverdier

av PM2,5 og

PMro...

..,..,...79

Vedlegg

B Statistikk

over

timemiddelverdier

av NO2, NO*¡ PM2,5 og

PMr0...

...89

..25

..26

..29

36 .37

NILU OR 60199

Sammendrag

For 7. vinter på rad har NILU målt konsentrasjoner øv nitrogenoksider

og svevestþv ved stasjoner

nær

sterkt traft.kkerte veier

i

Oslo.

Målíngene i

1998/99

ble utfþrt ved Kirkeveien, Tåsen ved Store Ringvei og ^Línderud

^ved

Trondheirnsveien.

SFTs

anbefalte

luftkvalitetskriterier for

^NO2

^og

^PM1¿

^ble

overskredet ved

alle

målestasjonene

vinteren

1998/99.

Det var

stØrst

frekvens av

overskrídelser av dggnmiddelkriteriet

for

^{PM1¿ ved Tåsen (33,7Vo av} målingene).

Målingene

viste

ímidlertid et redusert

nívå.

øv PMto vínteren 1998/99 i _forhold til

^vinteren

1997/98 på. ølle

støsjonene.

Dette

skyldes

en kombínasjon av økt bruk

^av

pìggfrìe

dekk og økte nedbØrmengder som hør gítt

flere

dager med våt veíbane.

Ved våt veíbane reduseres oppvírvlíngen av svevestþvpørtikler effektivt.

NO2 (nitrogendioksid),

PMz,s

og PMls (partikler med diameter mindre

enn

henholdsvis 2,5 ¡rm og

¹⁰

_¡rm) er de to

luftforurensningskomponentene som hyppigst og

i stlrst

grad overskrider SFTs anbefalte

luftkvalitetskriterier i

byer og tettsteder

i

Norge

i

dag.

Veitrafikken

er den

viktigste kilden til

overskridelser av luftkvalitetskriteriene.

NILU

målte konsentrasjoner av NO2, PM2,5 og

PMls

på tre trafikkbelastede steder

i

Oslo (ikke PMr,, på Tåsen) vinteren 1998199 som

vist i

Figur

A.

Målestasjonene

Kirkeveien,

Tåsen og

Linderud

sto alle nær veikanten og representerer derfor det veinære

miljøet.

Målestasjonen

på

Tåsen står

i ^et

^område

^{hvor det har}

^pågått

anleggsarbeid

i

forbindelse med veiombygging.

Målingene er gjort på

oppdrag

fra

Statens vegvesen

Oslo (SVO)

som

et ledd i

etatens overvåking av

trafikkforurensningen.

Tilsvarende målinger er utfØrt i

vinterhalvårene 1992193-1997 198 ved 3-4 målestasjoner hver vinter.

Tåsen

Kirkeveien

I

Figur A:

Plassering av målestasjonene.

NILU OR 60/99

4

Grenseverdier for

NO2, PM1¡ og PM2,5

Tabell

A:

^{SFTs anbefalte}

lufikvalitetskriterier,

Regjeringens nasjonale måJ, fo rur ^{ensnin g s I ov e n s} tilt aks - o g kartl e g g in g s g r en s e

r

^o g E U s

grenseverdier

for

luftkvalitet med hensyn

til

virkning

på

helse.

Grenseverdiene er

gitt i

¡t"g/ms.

Stoff Midlingstid

l

^time 24limer 6 mnd Ar

Noz

SFTs anbefalte

^luft-

kvalitetskriterier 100 75 50

Nasjonalt mål (og antall tillatte overskridelser)

1sot) (8 pr. år) Forurensningslovens

tiltaksgrense _30o')

Forurensningslovens

kartleqqinosgrense 200

EUs nye grenseverdier (og antalltillatte overskridelser)

2oo') (18 pr år)

40"

PMro SFTs anbefalte

I uft kvalitetskriterier 35

Ny verdi skal utarbeides Nasjonalt mål

(og antall tillatte overskridelser)

50') (25 pr. år)

50t) (7 pr. å0 Forurensningslovens

tiltaksgrense _3oo')

Forurensningslovens

kartleqqinqsqrense 150

EUs nye grenseverdier (og antall tillatte over- skridelser)

Verdiene for 2010 er veiledende

5ot) (35 pr. år)

50t) (7 pr. år)

4o2l

20'l

PMo

r

SFTs anbefalte luft-

kvalitetskriterier 20

Ny verdi skal utarbeides

1) Skal overholdes innen 1 .1 .2010.

2) Skal overholdes innen 1.1.2005.

Måleresultater

av NO2

Tabell

B viser

frekvensen (prosent

av tiden)

med overskridelser

av de

anbefalte

luftkvalitetskriteriene for time- og

døgnmiddelverdi

av

NO2. Timemiddelverdier over 100 pglrrþ ble målt

i

I,47o av tiden ved Kirkeveien,2,57o av tiden ved Tåsen

ogi

0,97o

av tiden ved Linderud. Døgnmiddelkriteriet på 75¡tgln3 ble

over- skredet

i

I,7-4,97o av tiden ved de

ulike

målestasjonene. De fleste overskridelsene ble målt ved Tåsen.

Det var

noen

flere

overskridelser av de anbefalte

luftkvalitetskriteriene for

time-

og

døgnmiddelverdi

av

NO2

vinteren

1998199 enn

vinteren

1997198, unntatt

for dpgnmiddelverdi av NO, ved Kirkeveien. Den

hpyeste

timemiddelverdien

^var

243

¡tglrrþ (ved ^Tåsen). Nasjonalt

mål for

timemiddelverdi

på

150

þgnt3

^{med 8}

tillatte overskridelser (som skal overholdes innen 2010) ble overskredet

ved Tåsen, som hadde 14 verdier over 150

þglÍf

^.

NILU OR 60/99

Tåsen hadde en middelverdi på

47

_¡tglm3

i

vinterhalvfuet 1998199. Dette er såvidt under halvårsmiddelkriteriet fra SFT på 50 pglm3 . De andre stasjonene hadde noe lavere verdier.

Figur B

viser at både Kirkeveien og Tåsen hadde en svak nedgang

i NOr-nivået

siste

vinter. Ved Linderud og ved

Helsevemetatens bybakgrunns- stasjon Nordahl

Bruns

gate 6kte middelverdien av

NO, fra

1997/98 til1998199.

Tabell

B:

Frekvens (prosent av tiden) av overskridelser av anbefalte

luft-

kvalitetskriterier

for

time- og døgnmiddelverdi av NO2 ved Kírkeveien, Tåsen og Linderud vinteren 1998/99 (oktober-mars). TaII i parentes gj e lde r p erio den oktob er ^- ap

ril.

Stasjon Noe Noz

Timemiddelverdi

>100 _¡rg/ms (%)

Døgnmiddelverdi

>/5

_Ug/m.'

(T") Kirkeveien

Tåsen Linderud

1,4 (1,2) 2,5 ^(2,2) o,g ^(0,8)

1,7 ^(1,4) 4,9 ^(4,2) 2,2 (1,9)

Figur

B: Halvårsmiddelkonsentrasjoner (oktober-mars) av NO2 de 7 siste vintrene

(US/^t¡.

Sgyler med stjerner

(*)

de tre fQrste vintrene betyr

at

det er målt døgnmiddelverdier med TGS/ANSA-metoden. Denne metoden hør

gittfor

hqye konsentrasjoner. De måIte verdiene er

dividert

med enfaktor

på

1,25.

Målingene av timemiddelverdier av NO2 ved Kirkeveien, Tåsen og Linderud viste

at

de laveste konsentrasjonene

i

gjennomsnitt

ble målt tidlig om

morgenen

før morgenrushet startet, se figur C. Tåsen hadde i gjennomsnitt litt

^hgyere

konsentrasjoner

enn Kirkeveien og Linderud. Sent om natta og tidlig

om morgenen

fpr

morgenrushet var det

liten forskjell i

NOr-konsentrasjon mellom de tre stasjonene.

En

sammenlikning

med

målinger

ved

Helsevernetatens bybakgrunnsstasjon ved

Nordahl Bruns gate viste middelverdier av NO2 6-257o hgyere ved

SVOs stasjoner. Forskjellen var stØrst ved Tåsen. Den viktigste grunnen

til

denne

relativt

r

¹⁹⁹²⁹³

tr 1993/94

r

^1994/95

tr 1995/96

r

^1996/97

tr 1997/98

r

^1998/99

c'

€7s

_g,

¿

.g

c_tt ^s0

(ú

tr

ü2s

Ê0 IN^

2v Kirkeveien Tåsen Ganlebyen Veitvet

^Linderud

Ha lvå rsrn idde I konsentrasioner av ^NO2

NILU OR 60/99

6

lille forskjellen mellom

gatestasjonene og bybakgrunnsstasjonen er den kjemiske reaksjonen mellom

NO

og

tilgjengelig 03

(ozon)

i lufta.

Selv om en stadig stØrre andel

av

bilparken

får

katalysator, som reduserer

NO-utslippet

vesentlig,

vil

det

likevel

som oftest være

tilstrekkelig NO i

lufta

til

å reagere med

03, slik

at denne reaksjonen er nesten

like effektiv

som før. Denne reaksjonen

gir

omtrent samme NO2-bidrag over store deler av Oslo sentrum. Det direkte utslippet av NO2 er

klart

stØrst

i

^{gatene, men}

gir likevel i

gjennomsnitt

et mindre bidrag

enn reaksjonen

mellom NO

og 03. Konsentrasjonen av NO* (sum nitrogenoksider) var 2-3 ganger høyere på SVOs stasjoner enn ved Helsevernetatens stasjon.

Midlere døgnfordeling ^NO2, vinteren ^1998/99

70 60 50

€¿o

cl

E:L

lso 2

20 10 0

1 2 3 4 5 6 7I910'l'l

12 13 14 15 16'17 18

192021 222324

-K¡lçysis¡

-Tåsen -

Linderud

Figur C:

Gjennomsnittskonsentrasjon av NO2 over "middeldPgnet" i perioden oktober 1998-mars 1999 ved Kirkeveien, Tåsen og Linderud (ltç/m3).

Måleresultater

av PMz,s og PM1¡

Halvårsmiddelverdiene av PM2,5

var

godt under det

tidligere

anbefalte

luftkvali-

tetskriteriet på 30

Fglm¡

^{på de} stasjonene som hadde målinger av denne kompo-

nenten (Kirkeveien og Linderud). Et nytt anbefalt luftkvalitetskriterium,

som forventes ^å

bli

betydelig lavere enn det tidligere, skal fastsettes.

Det

nye anbefalte

luftkvalitetskriteriet

for døgnmiddelverdi av PM2,5 pâ 20 Fg/m¡

ble overskredet

i

^{1 1,97o} av tiden ved Kirkeveien og

i

8,9Vo av tiden på Linderud, som

vist i

Tabell C. Frekvensen av overskridelser på halvårsbasis er noe usikker da målingene først startet 18. desember

i

Kirkeveien og 11. januar _på Linderud.

Det

anbefalte

luftkvalitetskriterietfor

dpgnmiddelverdi av

PMp

på 35

pg/m:

ble overskredet

i

^22,87o av tiden ved Kirkeveien,34,37o av tiden på Tåsen

og

^l.9,3Vo

av tiden på Linderud.

Hgyere frekvens

av

overskridelser

på

Tåsen

kan

skyldes

anleggsaktiviteten. Ved

Helsevemetatens

stasjon i Nordahl Bruns gate

ble

kriterieverdien på

35

¡tglmz

overskredet

i

^8,7Vo

^{av tiden. Denne}

stasjonen er mindre eksponert fra direkte utslipp fra

biltrafikken

enn de andre stasjonene.

NILU OR 60199

Tabell C Frelcvens (prosent av tiden) av overskridelser av anbefalte

luft-

kvalitetskriterier

for

^dp gnmiddelverdi av P M _2,5 o g P M _{¡ 6} v ed Kirkeveien, Tåsen og Linderud vinteren 1998/99 (oktober-mars).

TaII i parentes gjelder perioden oktober-april. Frekvensen av

overskridelser

for

^{PMr,s gjelder de} faktiske måleperiodene og ikke

for

hele vinterhalvåret.

Stasjon PMo

Døgnmiddelverdi^

>20 ¡lg/ms (To\

PMro Døgnmiddelverdi

>35

pg/m3 I

^{tZO F9/m3}

(%\ I

^w¿

Kirkeveien Tåsen Linderud

1 1 (9,_9)

(6,4).

9*

8,9*

22,8 (25,7',) 34,3 (37,4) 19,3 (18,5)

2,8 (2,4) 6,2 (6,2) 2,9 (2,4)

* Målingene av PM2,5 startet 1 8.1 2.1 998 ved Kirkeveien og 1 1 .1 . 1 999 ved Linderud

EUs

nye

grenseverdi

for

døgnmiddelverdi av

PMls på

50 pglms

ble

overskredet 19 ganger ^(10,6%o av målingene)

i Kirkeveien, 33

ganger (18,27o

av

målingene) på Tåsen,

og

13 ganger (7,2Vo av målingene) på Linderud. EUs grenseverdi

tillater inntil 35

overskridelser

i

kalenderåret.

Dette skal

overholdes

fra

1.1.2005. Fra 1.1.2010

tillates inntil 7

overskridelser

i

^året.

^Med

overskridelser også

i ^april

hadde Tåsen

42

verdier over 50 pg/m3

vinteren

1998199,

slik

at EUs grenseverdi ble overskredet.

Regjeringens nasjonale

mål for dggnmiddelverdi av PM,o på 50

_¡rg/m3 med 25

tillatte

overskridelser fra 2005 ble

klart

overskredet ved Tåsen. Ved Kirkeveien var antallet overskridelser 24

i

perioden oktober 1998-april 1999. Linderud klarte grenseverdien med god margin.

Alle

tre stasjonene hadde

imidlertid

overskridelse

av

grenseverdien gjeldende

fta

2010. Helsevernetatens bybakgrunnsstasjon ved

Nordahl

Brunsgate hadde

4

døgnmiddelverdier

over 50

_Vglms

vinteren

1998/99 og overholdt dermed både EUs grenseverdi og Nasjonalt måI.

Figur

D

og

E

viser halvårsmiddelkonsentrasjonene av henholdsvis ^PM2,5 og PM16 de 7 siste vintrene. Stasjonen på Tåsen har vist et synkende midlere PM2,5-nivå de siste vintrene etter en topp vinteren 1995196. Det ser

ikke

ut

til

at anleggsarbeidet har

gitt

nevneverdig bidrag

til

^PM2,5.

Vinteren

1998199 ble det ikke målt PMr,r på Tåsen.

På Veitvet var det en relativt klar

nedgang

i

PM2,5-nivået

de

vintrene

målingene har pågått. Linderud hadde omtrent

samme

verdi i

1997198 som Veitvet

i

^1996197, men hadde nedgang

fra

1997198

til

1998/99.

For PMle

har Kirkeveien hatt et stabilt

nivå,

særlig

i

perioden 1994195-1997/98.

På

Veitvet har det

vært en

klar

nedgang.

Linderud viste

samme

nivå i

^1997/98

som på Veitvet i

^{1996197. Tåsen}

^har i likhet med Kirkeveien hatt et

stabilt

PMls-nivå, men i

^1997198

økte

konsentrasjonen

betydelig. Dette

skyldes

jord/

leirepartikler fra

anleggsvirksomheten som

via biltrafikken

^(hjulene) avsettes på veibanen og deretter slites av og virvles opp. Både Kirkeveien, Tåsen og Linderud viste

klar

nedgang

i

midlere PM,o-nivå

fra

1997198

til1998/99. Viktige

årsaker

til

dette

er

antagelig redusert

bruk av piggdekk og en mer

nedbørrik

vinter. Mer

nedbør har medført flere dager med våt veibane og dermed mindre

oppvirvling

av

NILU OR 60/99

8

støv fra veibanen som fglge av slitasje av ^veidekket med

piggdekk.

Nedbøreffekten

var

særlig markert

i

mars 1999 sammenlignet med mars 1998.

I mars 1999 var

nedbgrmengden

2,5 ganger mengden i ^{mars 1998,}

^antall

nedbgrdggn økte

fra

13

til

21, mens konsentrasjonen av PM,o ble halvert på flere av målestasjonene.

Halvårsmiddelkon$nlraqon€r av PM2.5 25

€zo I

Y15_o

.9

Ê ¹⁰

4_

N5

=to

¡ 199293 o 1993/94

r ^f994/95

tr 1995/96

r 1996i97 tr 1997/98

r ^1998/99

Kkkeveien Tâsen Gaßlêbyen Veitvet Underud

Figur D:

Halvårsmiddelkonsentrasjoner (oktober-mars) av PMt,s de 7 siste vintrene (pq/m3).

Halvårsm lddelkonsôntraqoner av PMI 0

g60

70

Þso ;40

!

ãgo

þ20

=t0

è 0

r ^1992y93

o 1993/94

r 1994/95

tr 1995/96

r ^1996/97

tr 1997/98

I ^1998/99

Khkeveiên Tåsen Gamlebyen Veitvêt Lhderud

Figur E:

Halvå.rsmiddelkonsentrasjoner (oktober-mars) av PM,o de ⁷ siste vintrene (pç/m3).

Timemålinger av PMro i Kirkeveien viste at de laveste

konsentrasjonene

i

giennomsnitt

ble målt tidlig om

morgenen

før

morgenrushet startet, se

Figur

F.

Målingene viste

små

forskjeller i

PMro-konsentrasjonene

om

natten

de to

siste

vintrene, men på dagtid og om kvelden var det klart lavere

konsentrasjoner

i

1998199.

Dette har flere

årsaker.

Andelen biler som kjgrer piggfritt er

stadig Økende,

slik at

mengden svevestØv

som slites av

asfalten

og virvles opp fra

kjørebanen og veikantene er avtagende.

Minst like viktig

er det at nedbørmengden

vinteren

1998199

var mye

hgyere enn

vinteren

1997198. Dette har medført flere dager

med

nedbør

og våte veier

som reduserer

oppvirvlingen av

svevestøv pga piggdekkslitasje av veibanen

effektivt.

NILU OR 60/99

Figur F:

Gjennomsnittskonsentrasjon av PM,0 over "míddeldqgnet" ved Kirkeveien

i

vínterhalvårene 1997/98 og 1998/99 (ttg/m3).

Midlere

døgnfordeling

PM10, 01.10 ^- 31.03 70

6'

⁶⁰

€50 340

o30

=20 È

₁₀

0

1 ,3 5 7 9 .11 13 15 17 19 21

²³

-

(i¡ksysien

₉₇₁₉₈

-

Kirkeveien 98/99

NILU OR 60199

11

Måting av nitrogenoksider og svevestØv ved tre sterkt trafikkerte veier i Oslo vinteren ^1998199

L ^Innledning

På oppdrag fra Statens vegvesen Oslo har

NILU

målt konsentrasjoner av nitrogen-

oksider og

svevestøu

pä tre steder vinteren

1998199,

Kirkeveien, Tåsen

og

Linderud.

Målingene er en

del av Oslo

vegkontors overvåkning

av

luftforurens- ningssituasjonen langs riksveinettet. Målingene er foretatt på steder der planlagte

veiutbygginger og

omlegginger ventes

å påvirke

trafikksituasjonen. Kombinert med målinger

i

ettersituasjonen kan resultatene derfor benyttes

til

å dokumentere

effekten med

hensyn

til luftforurensning av de ulike

veiprosjektene.

Det

ble

foretatt

tilsvarende målinger

vintrene

1992193

(NILU OR 6/94),

1993194

(NILU OR 59/94, revidert utgave),

1994195

(NILU OR

52195), 1995196

(NILU

OR 51196),1996/97

(NILU oR

53/97)

og

1997198

(NILU

OR 65/98).

2 ^{Generelt om} luftforurensning fra trafikk

Veitrafikk er

den stØrste

kilden til lokale

luftforurensningsproblemer

i Norge i

dag. Dette skyldes bl.a. den sterke trafikkveksten og at mange er bosatt nær sterkt

trafikkerte veier. Oslo har flest

^personer

bosatt på

steder

der SFTs

anbefalte

luftkvalitetskriterier (SFT,

1992

og

1998) overskrides.

Det er

særlig de anbefalte luftkvalitetskriteriene

for

NO2 og svevest@v (PM1s) som overskrides.

Innføring

^av toveis-katalysator

på personbiler, samt generelt forbedret motorteknologi,

har redusert utslippene av CO betydelig. De anbefalte luftkvalitetskriteriene

for

denne komponenten overskrides nå antagelig bare langs veier med ekstremt hgy

trafikk, og

overskridelsene

er

neppe store. Norge har

ikke

anbefalte

luftkvalitetskriterier for bly, men

verken

EUs tidligere

årsmiddelverdi

eller EUs nye

årsmiddelverdi overskrides lenger, som fglge av innføring av

blyfri

bensin.

I

bilavgassene finnes

i tillegg en rekke andre

komponenter

som ikke er dekket av SFTs

anbefalte

luftkvalitetskriterier (VOC, PAH, tungmetaller, N2O etc.). Til en viss

grad fungerer NO2 og svevestØv som indikatorstoffer for disse.

Partikkelforurensningen langs veier stammer dels fra eksospartikkelutslipp og dels fra slitasje av veidekket. Slitasje av bildekkene

gir

også et bidrag, men dette er

lite

i forhold til

veidekkeslitasjen.

Det er

ved

bruk av

piggdekk

at

genereringen av veistØv

blir betydelig.

"Spesifikk piggdekkslitasje" angir

hvor mye av

veidekket som slites

vekk

ved kiøring

i

en kilometer med en personbil med piggdekk. Pigg- dekkslitasjen

varierer med

asfaltkvaliteten

(evt.

betongkvaliteten),

men ligger i

området 10-25 gram pr. personbilkilometer. Slitasjen øker med kjørehastigheten.

Eksospartikler har i

^hovedsak

^diameter i

^{området 0,05-0,50}

_¡rm.

^Partiklene

består i hovedsak av organisk og uorganisk karbon. Eksospartiklene

er helseskadelige

på grunn av sitt innhold av

organiske

stoffer og

eventuelt bly.

Blyholdig

bensin selges nå

ikke

lenger

i

Norge.

All

bensin inneholder

imidlertid

spor av

bly,

men totalutslippene er helt minimale.

NILU OR 60/99

Veistøvpartikler

har når man ser på en massefordeling

i

hovedsak diameter stØrre

enn

10

¡rm, slik at de ikke er

inhalerbare

ved innånding via

nesen.

Mange

av partiklene har

imidlertid

også diameter mindre enn

l0 pm

og en del også mindre enn 2-3 ¡rm. ^På asfaltveier kan slitelaget av veidekket bestå av ca. 90Vo stein, ca.

5Vo

"fillef' (steinstlv)

og ca. ^5Vo bindemidler (bitumen). Når

biler

med piggdekk

kj4er

på dette, slites steinene ned

til

små

partikler,

som sammen med

filler-

og

bitumenpartikler virvles opp som

stØv.

En del av

stØvet avsettes

på

veibanen

igjen,

knuses

videre og

resuspenderes

i en

repeterende prosess.

Den

kjemiske sammensetningen

av

veistØvet avhenger

av

typen stein og bitumen som brukes.

Komponenter som kan finnes

i

stØrre eller mindre grad er PAH, brom, kadmium,

krom,

mangan,

nikkel, bly,

vanadium

og zink. Alle

disse

vil ikke

nødvendigvis representere noe forurensningsproblem.

SvevestØv er

ikke

en homogen komponent

slik

som NO2, og det finnes flere måter å angi/måle svevestØvkonsentrasjoner på. Med den målemetoden som er

brukt

her

på noen av

stasjonene,

skilles det mellom partikler som er

stØrre/mindre enn 2,5 pm. Fraksjonen

mindre

enn2,5 _¡rm (PM2,5, også kalt finfraksjonen) inneholder

fprst og fremst

eksospartikler, men også visse mengder veistØv

når det er

tØrt.

Denne fraksjonen

når ved

pusting

til

de nedre

luftveiene

(lungene). Fraksjonen

mellom

2,5

og

_{10 ¡rm} (PMz,s-ro også kalt grovfraksjonen) inneholder mest veistØv, og avsettes

i

de Øvre luftveiene (nese, munn, svelg, bronkier). Summen av

fin-

og grovfraksjonen

kalles

PMro. Grovfraksjonen dominerer vektmessig

i

situasjoner

med tørre veier og mye veistpv,

som

er de

situasjonene der maksimalkonsen-

trasjoner av

PM16

opptrer. Forholdsvis hpye

PMls-konsentrasjoner

kan

også oppstå

i

situasjoner med vått veidekke og svært dårlige spredningsforhold.

I

slike situasjoner

vil

eksospartiklene dominere.

NO2-konsentrasjonene

langs

veiene

får bidrag dels fra

direkte

NO2-utslipp fra trafikken,

dels fra

No-utslipp

som oksideres

til

NO2 ved hjelp av ozon og dels

fra

NO2-bidrag

fra

andre

kilder

(nærliggende

veier, fyring, industri,

langtransport).

Spredningsforholdene betyr mye for hvilke

konsentrasjoner

som

^oppstår.

Trafikken

langs

en gitt vei er

nokså

lik fra

dag

til

dag, bortsett

fra

variasjoner hverdag-helg

og i forbindelse med

store utfartsdager.

De

store variasjonene

i

konsentrasjonsnivåene som inntreffer, er derfor

i

stor grad et resultat av variasjo- ner

i

spredningsforholdene (de meteorologiske forholdene).

3 Måleprogram

Fglgende stasjoner

inngikk i

måleprogrammet vinteren 1998199.'

Kirkeveien ved Schwachs gate.

Stasjonen

er

^plassert

^{langs en vei}

^med

gjennomgangstrafikk og tette fasaderekker med

boliger,

selv

om

stasjonen er plassert på et

punkt

der det er et avbrudd

i

fasaderekkene. Målingene antas å være ganske representative

for

forholdene langs store deler av Kirkeveiringen

og tjener bl.a. som

førundersøkelse

i

forbindelse med

at

oppgraderingen av Store Ringvei forventes å

gi

avlastning av Kirkeveiringen.

Store Ringvei på Tåsen.

Målestedet representerer sterkt belastede boliger langs

Ringveien. Som et ledd i

utbyggingen

av

Store

Ringvei

gjennomfgres

a a

NILU OR 60199

a

13

det nå bygging av tunnel

fra Ullevål

Stadion

til

Nydalen. Tunnelen åpner

for trafikk

høsten 1999.

Store Ringvei ved

Tåsen

vil bli omgjort til

^lokalvei.

Målingene tjener som førundersØkelse

i

forbindelse med dette.

Trondheimsveien ved Linderud.

Dette er samme type målested som Tåsen.

Av

praktiske årsaker

ble

stasjonen

fra vinteren

1997/98

flyttet fra Veitvet til

Linderud. Det

vurderes

tiltak

også

for å

avlaste Trondheimsveien

i

^dette

området, bl.a. ved bygging av en tverrforbindelse

til

Østre Aker vei.

Oversikt

over måleperiodene

er vist i Tabell

1. Målemetodene er

vist i Tabell

2 Stasjonsplasseringene er vist

i Figur

1-Figur 3.

Måleperioden

var i

^hovedsak

fra

1.10.1998-30.4.1999. Etterat målingene hadde vært

i drift

en stund, ønsket Statens vegvesen Oslo også målinger av

PMr,r

på to stasjoner. Disse målingene

ble

startet 18.12.1998

ved Kirkeveien og ll.l.l999

ved Linderud.

I

^rapporten

^{er det} i ^{tabeller gitt}

månedsmiddelverdier

for hver av

^månedene

oktober til ^{og med} april.

Halvårsmiddelverdiene refererer

ikke til et middel

av disse månedene, men er en

middelverdi

av det totale antall dager med målinger.

Det er

beregnet middelverdier både

for

antall målinger

i

perioden

oktober

1998- mars 1999 og

for

antall målinger

i

perioden oktober 1998-april 1999.

I tillegg

utfører Helsevernetaten målinger av nitrogenoksider og PMro

i

Nordahl

Bruns gate. Dette er en

bybakgrunnsstasjon,

som ikke er direkte påvirket

av

direkte utslipp fra trafikk og

som

derfor er

representativ

for et

stØrre område

i Oslo

sentrum. Resultatene

fra Nordahl Bruns

gate

er ikke

presentert

i

^denne

rapporten.

Det er imidlertid foretatt

noen sammenlikninger

av

hovedresultatene fra de 4 (3+1) stasjonene.

Tabell

l:

MåIeprogram

for

luftkvalitet vinteren 1998/99.

Midlingstid Time

Stasjon NO, NO2, NO¡ PMro PMz.s

Kirkeveien Tåsen Linderud

01.10.-30.04.

01.10.-30.04.

01.10.-30.04.

01.10.-30.04.

01.10.-30.04.

01.10.-30.04.

18.12.-30.04.

11.01.-30.04.

Tabell

2:

MåIemetoderfor nitrogenoksider og svevestþv.

Komponent Målefrekvens lnstrument Metode Stasjon

NO, Noz

Not' Kontinuerlig Monitor Labs Nitrogen Oxides Analyzer Model 8840

Kjemi- luminescens N02-O3

Kirkeveien Tåsen Linderud PMlo'

PMe,s

Kontinuerlig TEOM Series 1400 Ambient Particulate Monitor

Tapered Element Oscillating Microbalance

Kirkeveien Tåsen*

Linderud

* Bare PMro

NILU OR 60199

{*lht LJ

Apent

N

1

100 200 m

0

%%

Þ"r' /

I

målestasjon

>r _trafikklys

Vv

^høythus

NILU OR 60/99

Figur 1:

Målestasjon

for luftkvalitet i

Kirkeveien.

Tåsen skole

I

målestasjon

>r _trafikklys [.---r ^høYt hus

15

Fígur 2: Målestasjonfor luftlanlitet

påTåsen.

NILU OR 60/99

Figur 3: MåIestasjonfor

luftkvalitet på Linderud.

I

,j

XclSr

t

s

tt

, _sã

t

Ìtt' ô,!.^t.¡*tl*t

r

Tonsørhag*n sk

N 1

1km 0

N 1

-

0

^20m

ver uî11

oa/to2

NILU OR 60/99

t7

4 ^Anbefalte luftkvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier

Ved

vurdering

av luftkvaliteten i et

område

er

det

vanlig å

sammenlikne målte

eller

beregnede konsentrasjoner

med

grenseverdier

for luftkvalitet. En

arbeids- gruppe oppnevnt

av

SFT

la i

1982

fram

forslag

til

grenseverdier

for luftkvalitet

for

stoffene SO2,

sot,

NO2, karbonmonoksid

(CO), fotokjemiske

oksidanter og

fluorider på grunnlag av litteraturstudier om

sammenhengen

mellom luftforu-

rensninger og skadevirkninger på helse og

miljp.

I 1992 gjennomfprte en ny

arbeidsgruppe

oppnevnt av SFT en revisjon

av grenseverdiarbeidet

fra

1982. Resultatet av revisjonen

er

lagt

fram i

SFT-rapport

nr. 92:16, "Virkninger av luftforurensning på

helse

og miljø -

^anbefalte

^luft-

kvalitetskriterier".

Et forkortet sammendragfra denne rapporten er gjengitt nedenfor

SFT-gruppen

har på grunnlag av litteraturstudier

beskrevet sammenhengen

mellom luftforurensning og

skadevirkninger

på helse og

vegetasjon (dose-

effekt-forhold) for

stoffene

nitrogendioksid

(NO2), nitrogenmonoksid (NO),

ozon

(O3),

svoveldioksid

^(SO2), svevestØv, sure aerosoler, karbonmonoksid

(CO), fluorider (F-), bly ^(Pb) og polysykliske aromatiske

hydrokarboner (PAH). Eventuelle effekter på materialer er også kort beskrevet.

For NO2, ozon, SO2, svovostØv, CO og fluorider har gruppen foreslått anbefalte

luftkvalitetskriterier med

hensyn

til

helseeffekter.

For NO2, ozon,

SO2 og

fluorider har

gruppen

foreslått

anbefalte

luftkvalitetskriterier med

hensyn

til

effekter på

vegetasjon,

og for fluorider er det i tillegg foreslått en

anbefalt grenseverdi med hensyn

til

virkninger på dyr.

Gruppen har foreslått

anbefalte

luftkvalitetskriterier for

eksponeringsnivåer som man

ut fra

nåværende

viten

antar befolkningen og

miljøet

kan utsettes

for

uten at

alvorlige

skadevirkninger oppstår. Det er forsøkt å ta hensyn

til

sårbare grupper

i

befolkningen/sårbare plantegrupper,

og det er tatt

hensyn

til

even- tuelle samspillseffekter mellom den aktuelle komponenten og de andre omtalte forurensningskomponentene.

For flere av

komponentene innebærer revisjonen

ingen

vesentlige endringer

med hensyn til hva som

anbefales

som luftkvalitetskriterier. For

enkelte

komponenter derimot foreslår SFT-gruppen til ^{dels betydelig}

^skjerpede

anbefalte

luftkvalitetskriterier. Dette gjelder

spesielt

verdien som er gitt for

NO2 med hensyn

til

helseeffekter.

Hovedårsakene

til

at de anbefalte luftkvalitetskriteriene

for

en del komponenter

er skjerpet, er at nyere

undersøkelser

viser effekter på lavere nivåer

enn

tidligere kjent.

Dessuten

har

SFT-gruppen

når det gjelder de

helsebaserte

anbefalte luftkvalitetskriteriene funnet det ^påkrevet å anvende

større usikkerhetsfaktorer for enkelte av komponentene.

NILU OR 60/99

Ved

fastsettelse av de anbefalte luftkvalitetskriteriene med hensyn

til

helse er

det

benyttet usikkerhetsfaktorer

på mellom 2 og 5. Dette betyr at

ekspone- ringsnivåene må opp

i ^2-5

ganger hpyere enn de angitte verdiene

før

det med sikkerhet

er

konstatert skadelige effekter.

De

anbefalte

kriteriene kan

derfor

ikke

tolkes

slik

at

nivåer over

disse er

definitivt

helseskadelige, men det kan

heller ikke

utelukkes

effekter hos

spesielt sårbare

individer selv ved

nivåer under anbefalte

luftkvalitetskriterier.

Arbeidsgruppen gjØr

videre

oppmerksom på

at

forurenset

luft vanligvis

også

inneholder

andre skadelige komponenter

enn de som her er omtalt.

Over- holdelse av de anbefalte luftkvalitetskriteriene er derfor ingen garanti

for

at den forurensede

luft

er uten skadevirkninger.

I ^{Tabell 3 er} det gjengitt SFTs

anbefalte

luftkvalitetskriterier,

Regjeringens nasjonale

måI,

forurensningslovens

tiltaks- og

kartleggingsgrenser

og EUs

nye grenseverdier

for

EUÆØS-området.

Alle

grenseverdiene

gjelder for virkning

på helse.

Tabell3:

^S FT s anb efalt e Iuft kv alit ^{e t} skrit ^e rie r, fo rurens ^{nin g sl ov} ens t ilt aks - o g kartleggingsgrenser og EUs nye

grenseverdierfor luftlanlitet

med hensyn

til

virkning på helse. Grenseverdiene er

gitt

í ¡t"g/mt.

1) Skaloverholdes innen 1.1.2010

2)

Skal overholdes innen 1.1.2005

Stoff Midlinqstid

l

time 24limer 6 mnd Ar

Noz

SFTs anbefalte

luft-

kvalitetskriterier 100 75 50

Nasjonalt mål (og antalltillatte overskridelser)

1sot) (8 pr. å0 Forurensningslovens

tiltaksgrense 30ot)

Forurensningslovens

kartleggingsgrense 200

EUs nye grenseverdier (og antalltillatte overskridelser)

20ol) (18 pr år)

4ot) PMro SFTs anbefalte

I uft kvalitetskriterie r 35

Ny verdi skal utarbeides Nasjonalt mål

(og antalltillatte overskridelser)

502)

(2s pr. år) 50t) (7 pr. år) Forurensningslovens

tiltaksgrense 3oo')

Forurensningslovens

kartleqqinqsqrense 150

EUs nye grenseverdier (og antall tillatte over- skridelser)

Verdiene for 2010 er veiledende

5o') (35 pr. år)

50') (7 pr. _år)

40"

20"

PMo e SFTs anbefalte luft-

kvalitetskriterier 20

Ny verdi skal utarbeides

NILU OR 60199

SFTs anbefalte

luftkvalitetskriterier for

svevestøv

er endrelskal

endres. Statens

institutt for

folkehelse (Folkehelsa)

har

endret dpgnmiddelverdien

for

PM16

fra

70

¡tglmt til

35

Fglm¡

^og

innfgrt

en dpgnmiddelverdi også

for

PMz,s, som

er

satt

til 20 _Fg/m¡.

Som

en følge av

disse endringene

må

også de anbefalte halvårs- middelkriteriene

for

PMro og PM2,5 på henholdsvis

40

pglm3 og 30

þglmt

^endres.

De nye verdiene er forelgpig ikke fastsatt.

Forurensningslovens

tiltaks-

og kartleggingsgrenser

for

dpgnmiddelverdi av PM16

på

henholdsvis

300 Fg/m¡ og 150

pglm3

er betydelig

hgyere

enn både

SFTs anbefalte

luftkvalitetskriterier og EUs

nye grenseverdier.

I

Norge

og det

_þvrige EU/EØS-området

vil

EUs grenseverdier, som nå er endelig vedtatt av

EU,

senest

i

2001

bli

et minstekrav

for luftkvalitet.

Disse verdiene

vil

bli

juridisk

_bindende.

Regjeringen

har høsten 1998 vedtatt

nasjonale

mål for luftkvalitet som

skal overholdes innen 2005 eller 2010. Målene er bygget opp på samme måte som EUs grenseverdier,

men er litt

strengere.

SFTs luftkvalitetskriterier er imidlertid betydelig

strengere enn

de

nasjonale målene. Forurensningslovens kartleggings- og tiltaksgrenseverdier må endres på bakgrunn av de nasjonale målene.

5 Meteorologiskeforhold

Tabell 4 ^{gir en oversikt over de}

generelle meteorologiske

forholdene i

Oslo

vinteren

1998199 sammenliknet

med

3O-årsperioden 1961-1990 ("normalen").

Dataene

er fra DNMIs

stasjon på

Blindern. I

tabellen

er

det

for

hver måned

vist

middeltemperatur, nedbørmengde, oftest forekommende vindretning (og

hvor

stor prosent av

tiden

denne vindretningen forekom), midlere vindstyrke og

vindstille-

frekvens.

Alle

månedene

unntatt oktober og november 1998 var mildere enn

^normalt

Avviket

var stØrst

i

desember, januar og april.

Den totale nedbørmengden

i

perioden oktober 1998 - mars 1999 var 428 mm som

tilsvarer

1247o

av normal

nedbørmengde.

Det var mest

nedbør

i ^mars

¹⁹⁹⁹

(l2l mm)

og

minst

nedbør

i

november 1998 (33

mm).

Nedbørmengden var 46Vo hpyere vinteren 1998199 enn vinteren 1997/98.

Vind fra

nord-nordøstlig kant hadde hgyest hyppighet

i

^{alle månedene}

i

perioden

oktober

1998-mars 1999.

For

vinterhalvåret

under ett forekom vind fra

nord- nordøst

i

ca.25Vo av tiden. Middelvindstyrken

for

hele vinterhalvåret var 2,3

mls.

Dette er

litt

lavere enn midlere vindstyrke

for

de samme månedene

i

årene

196l-

1990 (2,6 m/s). Det var også lavere frekvens av

vindstille

enn normalt.

t9

NILU OR 60/99

o\

\o€

Tabell

4:

Oversikt over meteorologiske

forhold

^{ved Blindern i} períoden oktober 1998-april 1999 sammenlignet med normalperíoden

196l-

1990.

Vindstillef rekvens

%t

1961-90 13,0 15,9 20,o 17,0 18,5 11,8 8,3 16,0 14,9 1998/99

2,4 6,7

7,',|

4,O 8,0 3,2 3,4 5,2 5,0 Vindstyrke

(n/s)

1961-90 2,6 2,6 2,4 2,5 2,3 2,6 3,1 2,5 2,6 1998/99

2,3 2,2 2,2 2,2 2,0 2,7 2,7 2,3 2,3 Hovedvindretning (30%

sektor med forekomst i%)

1961-90 30. (20,5) 30. (26,4)

30'(26,8) 30'(28,1) 30" (24,9) 30" (22,0)

30'(23,6) 30'(24,8) 30'(24,6)

1998/99 30. (33,9) 30. (30,8) 30" (22,0) 30" (24,2)

30'(18,8) 30'(29,8) 30'(25,4) 30'(26,6) 30'(26,4)

Nedbør (mm)

1961-90 84 73 55 49 36 47 41 344 385

1 998/99 102

33 44 92 36 121 47 428 475 Temperatur

fc)

1961-90 6,3 o,7 -3,1 -4,3 -4,O -0,2 4,5 -0,8 0,0

1 998/99 5,3 -0,7 -0,7 -2,2 -2,4 0,3 6,7 -0,1 0,9 Parameter

Måned Oktober 1997 November Desember Januar 1 998 Februar Mars April

Oktober-mars Okober-april

2t

Vinterhalvåret sett under ett

hadde

noe

hpyere temperatur

enn normalt,

mens

midlere

vindstyrke

var litt

lavere enn normalt, og den totale nedbørmengden var 257o hgyere

enn normalt.

Vindstillefrekvensen

var relativt lav. Disse

meteoro- logiske forholdene skulle

tilsi

at spredningsforholdene var bedre enn noffnalt, noe

som igjen skulle medføre lavere

konsentrasjoner

av utslipp fra fyring

og

biltrafikk. Mer

nedbør har også medført færre dager med

tþne

og bare veier, som

skulle medføre lavere

PM1g-konsentrasjoner

på grunn av piggdekkslitasje

av veidekket og

oppvirvling

fra veibanen.

6 Måleresultater, luftkvalitet

I dette kapitlet gis det et kortfattet

sammendrag

av

luftkvalitetsmålingene ved

Kirkeveien, Tåsen og Linderud for vinterhalvâret

1998199.

Timevise

middel- verdier av NO2 ved Kirkeveien, Tåsen og Linderud er vist grafisk

for

hver stasjon og måned

i

vedlegg

A.

Vedlegg

B

viser beregnete dpgnmiddelverdier av NO2 ved

Kirkeveien,

Tåsen og Linderud. Døgnmiddelverdiene er beregnet som gjennom- snittet av de målte timemiddelverdiene.

Timevise

middelverdier av PMr,s

og PMls er vist i

vedlegg

C.

Vedlegg

D

viser beregnete døgnmiddelverdier av ^PM2,5 og PM¡6. Dpgnmiddelverdiene av PMr,r og

PMls er

beregnet

av

de målte timemiddelverdiene.

Ved

Tåsen

er det ikke

målt PMz,s'

Tabell 5

viser datadekningen

i

prosent

for

luftkvalitetsmålingene. Datadekningen var 97-997o

for

NO2, 96-99Vo

for

PMro og98-997o

for

PMr,r. Målingene av PMr,t startet

imidlertid

senere enn de andre målingene. Disse målingene ble bestilt på et senere tidspunkt av Statens vegvesen Oslo.

Tabell5:

Datadekning i prosent

for

luftkvalitetsmålingene ved Kirkeveien, Tåsen og Línderud

i

vinterhalvåret 1998/99 (oktober-mars).

Tall i

parentes gjelder perioden oktober-april. For PMz,s er frekvensene beregnet

for

^de faktiske ^(og kortere) måleperíodene.

Stasjon Noz

timedata

PMo.

timedata

PMro timedata Kirkeveien

Tåsen Linderud

97 99 99

(e8) (ee) (ee)

98

^(98).

99

(99).

97 95 99

(eB) (e6) (ee) .PM2,5-målingêne startet 18.12.1998 ved Kirkeveien og 11.1.1999 ved Linderud.

6.1 Nitrogendioksid(NO,

6.IJ

Overskridelser øv grenseverdíer

Tabell 6 gir

et sammendrag av måleresultatene

for

NO2

i vinterhalvfuet

1998/99.

Tabellen viser at alle tre

stasjonene

hadde

halvårsmiddelverdier

under

det anbefalte

luftkvalitetskriteriet

på 50 pg/m3, men Tåsen hadde en

middelverdi

rett

under kriteriet

(47

¡tglmt). De anbefalte luftkvalitetskriteriene for time-

og

NILU OR 60/99

Fo\

\o\o

Tabell

6:

Statistikkfor målingene av NO2 vínteren 1998/99 ved Kirkeveien, Tåsen og Linderud.

for NO2: - Timemiddelverdi: 100 75 50

Ant. obs.

(timer)

739 712 722 683 656 738 714 4250 49æ 739 713 737 737 668 737 706

43,Ít1 5037 738 710 738 733 668 736 713 4323 5036 Antall time-

middelverdier

>200 uq/m3

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 0 0 3 3 0 0 0 0

1

0 0

1

0

>150 uq/m3

0 0 0

1

3 0 0 4 4 0 0 0 5

I

0 0 14 14 0 0 0

1

3 0 0 4 0

>100 uo/m3

0

1

2 15 40

1

0 59 59 4

I

14 20

51 10

1

108 109 0 0

1

b 29 3 3 39 42 Maks. time-

middelverdi (pg/m3)

86 102 110 1s3 161

114 99 161 161 103 113 120 176 243 109 106 243 243 85 79 103 164 209 103 111 209 209 Ant. obs.

(døgn)

31

30 30 29 28 31

30 179 209

31 30 31 31 28 31 30 182 212

31 30 31 31 28 3't 30 182 212 Antall døgn-

middelverdier

>75 _¡:g/m3 0 0 0

1

2 0 o 3 3 0 0 2

1

4 2 0

I I

0 0 0

1

3 0 0 4 4 Maks. døgn-

middelverdi (ps/m3)

50 63 65 91 98 68 62 98 98 64 75 T7 03 00 78 67

1 1

103 103 56 58 70 83 92 66 58 92 92 Måneds-

middelverdi (us/m3)

32 30 37 44 55 41 39 40 39 41 40 46 46

61 48 41 47 46 38 34 43 43 56 43 38 43 42 Måned

Oktober 1998 November Desember Januar 1999 Februar Mars OKober 1998-mars 1999

1999 Kirkeveien

Oktober 1

OKober 1998 November Desember Januar 1999 Februar Mars Oktober 1998-Mars 1999

1 999 Oktober

Tåsen

Oktober 1998 November Desember Januar 1 999 Februar Mars Okober 1998-mars 1999

Oktober 1 1999 Linderud

Stasjon

23

døgnmiddelverdi av NO2 på henholdsvis 100 Fg/m:

og75

_Vglm3

ble

overskredet som

vist i Tabell

7. Timemiddelverdier

over

100 þElmz

ble målt i

1,47o av tiden

ved Kirkeveien,

2,5Vo

av tiden ved

Tåsen

og i

^0,9Vo

av tiden ved

Linderud.

Dpgnmiddelkriteriet ble overskredet

i

I,7-4,9Vo av tiden. De fleste overskridelsene ble målt ved Tåsen.

Tabell T: Frelcvens (prosent av tiden) av overskridelser av anbefalte

luft-

kvalitetskriterier

for

time- og dqgnmiddelverdi øv NO2 ved Kirkeveien, Tåsen og Linderud vinteren 1998/99 (oktober-mars). TaII i parentes gj e lde r p e rio den oktob e r- ap

ril.

Stasjon Noz Noz

Timemiddelverdi

>100 _Pg/m3 (%)

Døgnmiddelverdi

>75 _Pg/m3 (%) Kirkeveien

Tåsen Linderud

1,4

^(1,2)

2,5

^(2,2)

0,9

^(0,8)

1,7 ^(1,4\

4,9

^(4,2',)

2,2

^(1,9)

Halvårsmiddelverdiene på _{40 Vglm3} ved Kirkeveien

og

47

¡tglmt

^{ved Tåsen var}

noe

hpyere

enn ved Miljøetatens

stasjon

Nordahl Bruns gate

(38

¡rglm:).

^Ved

Nordahl

Bruns gate ble det anbefalte

luftkvalitetskriteriet for

timemiddelverdi av NO2 overskredet

i

I,ÙVo av tiden, mens dggnmiddelkriteriet ble

overskredeti

l,6Vo av tiden (3 ganger).

Regjeringens nasjonale

mål for timemiddelverdi av NO, på 150

¡"rglm3 med 8

tillatte

overskridelser

(som skal

overholdes

innen 2010) ble

overskredet ved Tåsen,

som

hadde 14

verdier over

_{150 Fg/m3}

. Kirkeveien og Linderud

hadde 4 timemiddelverdier over 150 pg/m3 , mens Nordahl Bruns gate ikke hadde noen.

Tåsen og Linderud

hadde

henholdsvis 3 og 1 timemiddelverdi av NO,

over 200 _¡tglm3.

EUs

nye grenseverdi

tillater

18 verdier over

200

_¡tglm3

i

året. Tåsen

hadde den

hgyeste

timemiddelverdien med 243 pg/m3, mens Linderud

hadde 209

¡tg/m3, Kirkeveien 161 pg/m3 og Nordahl Bruns gate 146 _¡rg/m3

som maksimal timemiddelverdi.

6,1.2

Måneds- og halvårsmiddelverdier

Måneds-

og

halvårsmiddelverdiene

av

NO2

er vist i Tabell 6

og

Figur 4.

Tåsen hadde den hgyeste halvårsmiddelverdien med

47

_¡:,glmz

og

den hpyeste måneds-

middelverdien

med

6I

_¡tglmz

i ^februar

1999. Den laveste månedsmiddelverdien

var i ^november

¹⁹⁹⁸

ved Kirkeveien (30

_Vglm3

). Nordahl Bruns

gate hadde

3I

_¡tglm3

i

oktober 1998 og 27 ¡tglm3

i april

1999.

Halvårsmiddelverdiene

de 7

^siste

vintrene er vist i Tabell 8 og Figur 5.

Sam-

menlikning

av

ulike

målemetoder

for

NO2

for

noen år siden viste at den tidligere

brukte metoden for dpgnmiddelverdier har gitt for høye verdier. Det

er

gjennomfgrt korreksjon av de tidligere

måleresultatene,

og

^verdiene

er

dividert med en

faktor pä

1,25.

NILU

har siden

vinteren

1995196

brukt

Nal-metoden

for

NILU OR 60199

dggnprgvtaking. Sammenlignende

målinger i ^Nordahl Bruns

gate

har vist

god overensstemmelse

mellom

denne metoden,

kontinuerlig

registrerende pr@vetaking og passive pr@vetakere.

Kirke ve ie n

Okt'98

^Nov

'98

^Des

'98

^Jan

'99

^Feb

'99 Mar'99

^Apr'99

Tåsen

Okt'98 ^Nov '98 ^Des '98 Jan '99 ^Feb '99 Mar'99 Apr '99 Lin de ru d

Okt'98 ^Nov '98 Des '98 ^Jan '99 ^Feb '99 Mar'99 Apr'99

Figur 4:

Måneds- og halvårsmiddelkonsentrasjoner (oktober-mars) av NO2

i

vinterhalvåret I 998/99 ⁽ _{tt g/m3} ).

Tab

ell

8

:

H alvårsmiddelkons entrasj oner ⁽ oktob e r-mars ) av ^N O, vintrene I 992/9 3 ^- I 998/99 ^{( p g/m3} ).

Stasion 1992193 1 993/94 1 994/95 1 995/96 1 996/97 1997198 ¹ 998/99 Kirkeveien

Tåsen Gamlebyen Veitvet Linderud

44' 52 50' 3g'

56' 47 62' 5or

54' 5g' 50

49'

46 49 45

47 51 33 31

42 48

35

40 47

43

')

^{Målt som} døgnmiddelverdier med TGS/ANSA-metoden. Denne metoden har gitt for høye konsentrasjoner. De målte verdiene er dividert med en faktor på 1,25.

60 50

Poo 3.0

820 z10

0

70 60

(a50t

3so å40

N

o20

z 10 0

60 50

Poo 930 ö20 zto

0

helvârsmìddel: 40

halvâßm¡ddel: 47

halvårsmiddel: 43

NILU OR 60/99

r

¹⁹⁹²⁹³

tr 1993/94

r

^1994/95

tr ^1995/96

r

^1996/97

tr ^1997/98 r.t998/99

a)

€75

_Èt¡

.q

c ^s0

aoG

c

825

tro

!I

NA

9v Kirkeveien Tåsen Ganlebyen Veitvet

^Linderud

*

Ha lvå rsrn idde I konsentraqone r av ^NO2

25

Figur

5: Halvårsmiddelkonsentrøsjoner (oktober-mars) av NO2 de ⁷ siste vintrene (pp/m3). SPyIer med stjerner

(*)

de tre f@rste vintrene betyr

at

det er måIt dø gnmiddelv e rdier me d TG S/AN SA-meto den. D enne metoden har

gittfor

høye konsentrasjoner. De måIte verdiene

er

dividert med

enfaktor på

1,25.

På

grunn

av problemene med den tidligere brukte TGS/ANSA-metoden

er

lang- tidstrenden på målestasjonene usikker. Både Kirkeveien og Tåsen har hatt en svak

nedgang den siste vinteren. Ved Linderud og Nordahl Bruns gate

økte middelkonsentrasjonen den siste vinteren.

Nedgangen på den

tidligere

stasjonen

i

Gamlebyen

kan

ses

i

sammenheng med

trafikkomleggingen i

området sommeren 1995

i forbindelse med

åpningen av Ekebergtunnelen.

Dette medførte

stØrre avstand

fra

^stasjonen

til trafikken

og

dermed

reduserte konsentrasjoner.

Målingene vinteren

1995196

ga for

hgye verdier på denne stasjonen på grunn av rehabiliteringsarbeider på en nærliggende

bygård (se

Hagen

og

Haugsbakk, 1996).

Målingene vinteren

1996197

viste

at

trafikkomleggingen i området medførte at

halvårsmiddelverdien

av NO2

ble

redusert fra

50

pglm3 før trafikkomleggingen til

30-35

¡rg/ml etter, dvs.

^en betydelig reduksjon. Etter vinteren 1996197 er det ikke målt

i

Gamlebyen.

6.1.3

Dggnmiddelverd.ier

Maksimale

dggnmiddelverdier

av

NO2

og antall

overskridelser

av det

anbefalte

luftkvalitetskriteriet for

hver måned er vist

i

Tabell 6.

Maksimale

døgnmiddelkonsentrasjoner de

7

siste

vintrene er vist i Tabell 9

og

Figur 6.

På grunn

av usikre

data med TGS/ANSA-metoden

er

trenden usikker,

men data fra Kirkeveien,

Tåsen

og Veitvet/Linderud viste noe

nedgang

i

^de

maksimale

døgnmiddelverdiene

fra

1994195

til ^1997/98. I

^1998199

økte

^de maksimale dggnmiddelverdiene noe

igjen

ved

alle

stasjonene,

inkludert

Nordahl Bruns gate.

Den

høyeste døgnmiddelverdien

ved

Helsevemetatens stasjon

i Nordahl

Bruns gate var 98 ¡rg/m:, ^som var omtrent på samme nivå som ved de andre stasjonene.

NILU OR 60/99