OR-29-91.pdf (1.643Mb)

0 JJ

I\) (.0

te

ISBN : 82-425-0250-1

Erfaringer med

DOAS-målinger i Oslo, vinteren 1989/90

S. Larssen

SAMMENDRAG

Målinger av konsentrasjonen av N0_2, ozon og S0₂ ble utført med DOAS-instrument langs to måleløyper i Oslo sentrum vinteren 1989/90. I februar-mars 1990 ble det samtidig utført målinger av N0_2, ozon og S0₂ med faste målepunkter i det samme området (Pilestredet og Nordahl Bruns gate) med konvensjonelle måle- metoder.

Resultatene fra DOAS-målingene er sammenlignet med målingene i de faste punktene.

Måleresultatene tyder på god datakvalitet både for DOAS-instru- mentet og fra de kontinuerlig registrerende instrumentene for NOx og N0₂ (kjemiluminescens) og ozon (UV-absorpsjon) i de faste målepunktene.

Det var generelt god sammenheng mellom resultatene fra DOAS og resultatene fra punktmålingene.

DOAS-instrumentet gir bedre målenøyaktighet for N0₂ enn kjemi- luminescens metoden. For ozon er målenøyaktigheten sammenlign- bar for DOAS og UV-absorpsjonsinstrumentet. Resultatene kan tyde på at de to metodene gir ulik ozon-konsentrasjon, men dette kan ikke fastslås, idet de ikke måler på samme "luft- pakke" (punktmåling kontra måling langs løype).

For S0₂ gir DOAS-instrumentet en vesentlig bedre målenøyaktig- het enn døgnmiddelverdi-målinger med absorpsjon i H₂

o

DOAS-instrumentet gir gjennomsnittskonsentrasjoner langs en måleløype som i bymiljø vanligvis er noen hundre meter lang.

For overvåking av luftkvalitet kan dette være en fordel, idet det kan gi en forurensningsverdi som er mer brukbar for å vurdere forurensningseksponering enn måling i et punkt. For sammenligning mellom målt og beregnet luftkvalitet i byer ved hjelp av spredningsmodeller, er målinger langs løyper å fore- trekke framfor punktmålinger.

NILUs driftserfaring med DOAS-instrumentet er begrenset. Ved forskriftsmessig fundamentering og montering er driftserfa- ringene gode, men brudd i måleserier forekommer. Ved mer driftserfaring som gir bedre vedlikeholdsrutiner vil drifts- sikkerheten bli enda bedre. Automatisk dataoverføring som gir hyppig kontrollmulighet, samt at kalibrering er unødvendig, gjør at hyppig inspeksjon av en DOAS-målestasjon ikke er nød- vendig.

Konklusjonen er at DOAS-instrumentet representerer en klar for- bedring i forhold til punktmålinger med konvensjonelt registre- rende måleutstyr, når det gjelder overvåking av generelt foru- rensningsnivå for kontroll mot grenseverdier for luftkvalitet av N0₂ og S0_2•

INNHOLD

Side SAMM ENDRAG

1 INNLEDNING

1

4

2 MÅLEOPPLEGG 4

3 DRIFTSERFARING ER ₇

4 RESULTATER 8

4.1 4.2 4.3

N0₂ Ozon S0₂

8 10 12

ERFARINGER MED DOAS-MÅLINGENE I OSLO, VINTEREN 1989/90

1 INNLEDNING

Miljøetaten i Oslo kommune har bedt NILU utarbeide et notat om erfaringene fra DOAS-målingene som ble utført i Oslo sentrum vinteren 1989/90. Resultatene fra DOAS-målingene ønskes sammen- holdt med resultater fra samtidige målinger på faste målesta- sjoner (punktmålinger) i området.

2 MÅLEOPPLEGG

Målesteder

Figur 1 viser måleløypene med DOAS-instrumentet fra taket av Miljøetatens bygning, 30 mover bakken.

Måleløype 1: Miljøetaten-SAS-hotellet (ca. 5 m o.b.).

Lengde: 240 m.

Måleløype 2: Miljøetaten-Rådhusterrassen (ca. 30 m o.b.).

Lengde: 665 m.

De faste punkt-målestasjonene Pilestredet og Nordahl Bruns gate er også vist i figuren.

Pilestredet Målepuntet var 2 m o.b., på fortau ut mot gaten. I måleperioden var trafikken i Pile- stredet liten, knapt 2 000 biler/døgn, fordi Henrik Ibsen-ringen ennå ikke var åpnet for

full trafikk vinteren 1990.

\

\

,'··,.,,

··,. -~-\.-:·--.,j;.-

'· i

'- ^.

'

''{

1 Nordahl Bruns gate. Punktmåling NOx, N0_2, 0_3, S0₂ 2 Pilestredet. Punktmåling NOx, N0₂

PAl og PA2: Måleløyper, DOAS N0_2, 0_3, S0₂

Figur 1: Plassering av målestasjoner og måleløyper, Oslo sen- trum.

Nordahl Bruns gt.: Målepunktet er ca. 6 m o.b., på taket av en en-etasjes bygning midt inne i kvartalet mellom St. Olavs gt. og Nordahl Bruns gt.

Avstanden fra st. Olavs gt er ca. 50 m.

Måleperiode

Samtidige målinger på alle stasjoner ble utført i månedene februar-mars, 1989.

Målemetoder

DOAS N02, 03, benzen og toluen måles kontinuerlig med

"gifferential .QPtical g_bsorption Målingene gir 5 2-minutters

_§pectrometry".

middelverdier av hver komponent hver time, som midles til times- middelverdier.

Instrument: OPSIS

Punktmålinger: På målepunktene i Pilestredet og på Nordahl Bruns gt. måles nitrogenoksider (NOx og N02) og ozon kontinuerlig med hvert sitt instrument.

Metode: NOx: kjemiluminescens (N0-0₃₎ 0₃ : UV-absorpsjon

Deteksjonsgrenser

DOAS : N0_{2 ,} S02 1 µg/m³ for 5 minutters måleperioder og 500 m løypelengde.

3 µg/m³ for 5 minutters måleperioder og 500 m løype.

For PAl er deteksjonsgrensen en del større enn dette (240 meters løype), mens de for PA2 er omtrent som angitt

(665 meters løype).

Kjemiluminescens NO_2: Nordahl Bruns gate:+ 10 µg/m3 Pilestredet + 20 µg/m3

o

±

3 DRIFTSERFARINGER

NILU har lang erfaring med driften av kontinuerlig registrer- ende instrumenter for punktmålinger av NOx og

o

Punktmåling. NOx (kjemiluminescens)

Kjemiluminescens-instrumentet for NOx og NO₂ bør kalibreres med kalibreringsgasser en gang pr. uke. Dette utføres for tiden manuelt, men kan automatiseres og utføres via telefonlinje.

Driftssikkerheten er normalt god. Bortfall av data kan opptre, men skjer sjelden med det vedlikeholdsopplegg NILU har utvik- let.

Punktmåling. ozon (UV-absorpsjon UV-absorpsjonsinstrumentet

dard et par ganger i året.

for ozon kalibreres mot primærstan- For øvrig utføres driftsjekk av instrumentet en gang pr uke via telefonlinje. Det er gode driftserfaringer, med lite bortfall av data, med det vedlike- holdsopplegg NILU har utviklet.

NILU har foreløpig ca. 10 måneders driftserfaring med DOAS- instrumentet. Når fundamentering og montering utføres for- skriftsmessig har vi hatt få driftsforstyrrelser, men lampe- brudd og feil i dataoverføringsdelen har gitt driftsstans i perioder. Lengre driftserfaring vil sannsynligvis gi bedre driftssikkerhet.

Automatisk dataoverføring gir mulighet til hyppig kontroll.

Hyppige inspeksjoner er normalt ikke nødvendig.

4 RESULTATER

4 .1 N0₂

Figurene 2-6 viser x-y-plott av samhørende N0₂-verdier for ulike metoder og målestasjoner.

Figurene 7-10 viser eksempler på samtidige tidsforløp av times- verdier for punktmålestasjoner/målesløyfer.

DOAS, PAl og PA2 (figur 2 og 7)

Det er god sammenheng mellom N0₂-konsentrasjonene langs de to måleløypene. Dette viser at en vesentlig del av N0₂-forurens- ningene er by-regional. Konsentrasjonen er imidlertid som ventet høyest i de aller fleste timer langs PAl (mot SAS-hotel- let), fordi den løypen langs deler av strekningen går nokså nær bakken og bilutslippet, i motsetning til PA2, som går ca. 30 meter over bakken.

Bare noen enkeltobservasjoner avviker mye fra regresjons- linjen. Dette tyder på god data-kvalitet.

Kjemiluminescens. Pilestredet/Nordahl Bruns gate (figur 3 og 8) Her er det større spredning i x-y-plottet enn for DOAS, PAl og PA2. Dette er ventet, fordi de to stasjonene er mer ulikt eksponert til NO₂-kilder. Gatestasjonen i Pilestredet har som ventet gjennomgående høyere NO₂-konsentrasjon enn bybak- grunn-stasjonen Nordahl Bruns gt. En del av spredningen skyldes også at målenøyaktigheten er begrenset, anslått til

±10-20 µg/m3.

Miljøetaten-Rådhuset (PA2)/Nordahl Bruns gate (figur 4 og 9) Her er spredningen

men i gjennomsnitt enn 40-60 µg/m3.

imidlertid tendens

i x-y-plottet enda noe større enn i figur 3, er det 1:1-sammenheng for NO₂-verdier mindre Ved de høyeste NO₂-konsentrasjoner var det til mer NO₂ langs PA2-løypen enn på Nordahl Bruns gate. Dette var ikke knyttet til en spesiell episode, men skjedde gjennomgående over hele perioden. Ved sterk forurens- ningsgrad var altså forurensningsnivået en del høyere i gjen- nomsnitt langs strekningen mot Rådhuset enn på Nordahl Bruns gate. Dette er noe overraskende.

Det meste av spredningen rundt 1:1-linjen i figuren skyldes sannsynligvis reelle forskjeller i NO₂-konsentrasjon langs PA2 og i målepunktet Nordahl Bruns gate.

Pilestredet/Miljøetaten-SAS-hotellet (PAl) (figur 5 og 10)

Det var gjennomgående noe mindre NO₂ i Pilestredet enn langs PAl. Dette må skyldes at trafikken i området ned mot SAS-hotel- let gir et vesentlig større NO₂-bidrag enn trafikken i Pile- stredet, som var ganske liten.

Nordahl Bruns gate/Miljøetaten-SAS-hotellet (PAl) (figur 6)

Det var som ventet en gjennomgående høyere NO₂-konsentrasjon langs PAl enn på Nordahl Bruns gate. Det er begrenset spredning i x-y-plottet.

Sammendrag. NO₂

Totalt gir måleresultatene inntrykk av god datakvalitet både for DOAS-instrumentet og punktmåleinstrumentene. Figurene synes å bekrefte at målenøyaktigheten er best for DOAS-instrumentet.

Stort sett er det akseptabel samvariasjon mellom timesverdier målt med ulike metoder og for ulike løyper/målepunkter. Når regresjonen avviker fra 1:1-linjen, kan dette stort sett for- klares ut fra det en vet om punktenes/løypenes eksponering i forhold til utslippskilder, som i hovedsak er biltrafikken.

DOAS-instrumentet gir en forbedring i målenøyaktighet for NO₂ i forhold til kjemiluminescens-instrumentet.

DOAS-instrumentet gir middelverdier over strekninger i stedet for verdier i enkeltpunkter. Dette kan representere en fordel i luftkvalitetsovervåkningen, og er en absolutt fordel når målin- ger skal brukes som kontroll av beregninger av luftkvalitet i byer ved hjelp av spredningsmodeller.

4.2 OZON

DOAS. PAl og PA2 (figur 11 og 12)

Det var gjennomgående liten forskjell i O₃-nivå langs de to måleløypene, men det var en tendens til noe mer

o

(mot Rådhuset) enn langs PAl (mot SAS-hotellet) ved

o

trasjoner over ca. 20 µg/m3• Dette tilsvarer perioder med liten forurensningsgrad av NO_2• (Ved høy forurensningsgrad er NO oksidert til NO₂ ved hjelp av ozon som ''spises opp" i denne

reaksjonen.) I slike tilfeller er NO₂-nivået langs PAl gjennom- gående høyere enn langs PA2 (se figur 2). Det noe høyere

o

nivået langs PA2 kan derved forklares ut fra samtidig målte forskjeller i NO₂-konsentrasjon. (PA2-rnålingene før time 520 i februar er av dårlig kvalitet, og vil normalt bli luket ut i databearbeidingen.)

Miljøetaten-Rådhuset (PA2)/Nordahl Bruns gate (figur 12)

Her er det data bare fra ca. 10 dager i februar. Figuren viser en tendens til mindre ozon langs PA2 enn på Nordahl Bruns gate i situasjoner med mye ozon, dvs. lite NO-forurensning. Det er ventet at ozon-konsentrasjonen skal være omtrent den samme overalt i slike situasjoner.

Miljøetaten-SAS-hotellet (PAl)/Nordahl Bruns gate (figur 13) Data fra den korte måleperioden tyder på mindre ozon langs PAl enn på Nordahl Bruns gate når ozon-konsentrasjonen er høy, dvs.

når forurensningsgraden er lav. Dette kan forklares ved samti- dig høyere NO₂-konsentrasjon langs PAl (se figur 6). (Målingene langs PAl før time 520 er av dårlig kvalitet.)

Sammendrag. ozon

Sorn for NO₂ gir ozon-målingene totalt et inntrykk av god data- kvalitet (bortsett fra ozon-målinger med DOAS før time 520 i februar, som er av dårlig kvalitet og normalt lukes ut i data- bearbeidingen). Instrument-spesifikasjonene gir omtrent samme målenøyaktighet for begge målemetoder.

Avviket mellom metodene for høye ozon-verdier langs PA2 og på Nordahl Bruns gate (figur 8) lar seg ikke forklare. Det kan tyde på at målemetodene gir forskjellig ozon-konsentrasjon.

Dette kan ikke fastslås sikkert, i og med at målingene ikke foretas på samme "luftpakke".

4. 3 SO₂

so₂ ble målt kontinuerlig med DOAS langs begge løypene, samti- dig som det ble målt døgnmiddelverdier med NILU standard so_2- metode (abs. i H₂O₂-løsning og analyse med ionekromatografi på Nordahl Bruns gate.

Figur 15 viser forløpet av timesverdier langs PAl og PA2 for mars 1990. so₂-konsentrasjonen varierte mellom ca. 5 µg/m3 og ca. 60 µg/m3, og det var stor grad av samvariasjon mellom time- verdiene for PAl og PA2. so₂-konsentrasjonen var noe høyere langs PAl enn langs PA2. Dette kan skyldes et bidrag fra so_2- utslipp fra dieselbiler i st. Olavs gate.

Figuren viser samtidige NO₂-målinger langs PAl og PA2. NO₂-for- løpet er noe annerledes enn for so_2, men de høyeste konsentra- sjoner av so₂ og NO₂ opptrer samtidig, f.eks. på 1. mars, 13.

mars, 26.-27 mars og 30.-31. mars. Dette har sammenheng med svak vind og dårlige spredningsforhold.

Figur 16 viser samhørende døgnmiddelverdier av so₂ målt med DOAS langs PAl og PA2. Samvariasjonen er god, men konsentra- sjonen langs PAl var omtrent 50% høyere enn langs PA2.

I figur 17 er døgnmiddelverdien målt med DOAS langs PA2 plottet mot tilsvarende målt på Nordahl Bruns gate. Her er spredningen større, noe som skyldes at nøyaktigheten i døgnmiddelverdiene målt på Nordahl Bruns gate med Thorin-metoden er begrenset til anslagsvis± 3 µg/m3.

Målematerialet tyder på god datakvalitet fra DOAS-instrumentet, og bekrefter at målenøyaktigheten til DOAS-instrumentet er vesentlig bedre enn for døgnmiddelverdiene fra Thorin-metoden.

N02,FEBRUAR 1990

C>

-

Cl.. .,.

-

(/') N

< 8

-I /

Cl.. .,.

C>

(/') 8

> ^C>

<

...

-I C>

0 .,.

...

I- C>

(/') C>

...

C>

.,.

....

C>

C>

..,

C>

.,.

C>

C>

0.0 15.0 JO.O 45.0 60.0 75.0 90.1105.0120.IIJS.1150.0

ST.OLAVS PLASS (PA1) N02,MARS 1990

C>

-

a. .,, _,..,

l5

(/') C>

(/')

...

< l5 --' a. .,,

C>

(/') l5

> ^C>

<

...

--' ^C>

0 .,,

...

I-- C>

(/') C>

...

C>

.,,

....

C>

C>

....

C>

.,,

C>

C>

0.0 15.0 30.0 45.0 60.0 75.0 90.0105.0120.1135.0150.0

ST .OLAVS PLASS (PA1)

Figur 2: Timesmiddelverdier av N0₂ målt med DOAS langs måle- løyper PAl og PA2 i Oslo sentrum, februar-mars 1990.

N02,FEBRUAR

0 I- ⁰ .,,

Lu 5 Cl Lu .,,

a:: ,.,

I- 5

V) 0 Lu N _,J 5 c, .,,

0

5 ^/

/

/

0 a, 0 .,,

,-..

0 0

...

0 .,,

..

0 ,.,

0 .,,

-

0 0

0.0 15.0 30.0 45.0 60.0 75.0 90.0!05.0!20.0135.0150.0

NORDAHL BRUNS GT.

N02,MARS 1990

0 I- ⁰ .,,

Lu 5 Cl Lu .,,

a:: ,.,

I- 5

V) 0 Lu N _,J 5 c, .,,

0

IS

0 a, 0 .,,

...

0

...

..

0 .,,

0 0

0.0 15.0 JO.O 45.0 60.0 75.0 90.0105.0120.0IJ5.0150.0

NORDAHL BRUNS GT.

Figur 3: Timesmiddelverdier av N0₂ målt med kjemiluminescens på målestasjoner Pilestredet og Nordal Bruns gt i Oslo sentrum, februar-mars 1990.

N02,FEBRUAR 1990

C>

-

Q.. II')

-

C>

V, N

< 15

...J Q.. ^II')

C>

V, 6

> ^C>

< .,,

...J C>

0 _II')

,_

I- _C>

V, C>

...

C>

II')

....

C>

C>

,.,

C>

II')

C>

C>

0.0 15.0 30.0 45.0 60.0 75.0 90.0I05.0l20.0l35.0l50.0

NORDAHL BRUNS GT.

N02,MARS 199 0

C>

/

V, X ^/

/

V,

< ^/

...J

/

Q.. /

V,

~ X*~~ ^/

>

X

\cj)

<

...J 0

*

I- V,

/ 0.0 15.0 30.0 45.0 60.0 75.0 90.0I05.0l20.0l35.0l50.0

NORDAHL BRUNS GT.

Figur 4: Timesmiddelverdier av N0₂ målt i Oslo sentrum med DOAS (måleløype PA2) og kjemiluminescens (Nordahl Bruns gt), februar-mars 1990.

N02,FEBRUAR 19 9 0

0 I- ⁰ .,,

u.J 6

Q u.J .,,

a::: ,..,

I- 6 c.n ₀

u.J N

-I 6

a.. .,,

0

5

0 0, 0

.,, ,._

0 0

...

0

.,,

-or

0 0 ,..,

0 .,,

-

0 0

0.0 15.0 30.0 45.0 60.0 75.0 90.0I05.0l20.0l35.0l50.0

ST .OLAVS PLASS (PA1)

N02, MARS 1990

0

~ ~ L' I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I 1711 ^{I I I I I I}

~~~ ~

a:: ,..., ,- ~

._srt.. ^j

(/') ~ -+

u.J N L. ""

-I

se-

^-=

a.. ~

r /-

5 C- X .,x X --1

• I / "1

or ~

°''

-

01 . r-

~ F

0 c-

0 ;--

... i"

~~ .,, ;- -or '

0

=-

..,

-j

X ^,J

j

-,

...

--

0

~ ..J

xx -

X Xx ~

X X ~

LJ_1_ 1 ^-1 JJ..Lj_L.L LLtJ __ d ._ 1. ._ 1 __ ..

.w ,

0.0 15.0 lO.O 45.0 60.0 75.0 90.0105.0120.0135.0150.0

ST.OLAVS PLASS

Figur 5: Timesmiddelverdier av N0₂ målt i Oslo sentrum med DOAS (måleløype PAl) og kjemiluminescens (Pile- stredet), februar-mars 1990.

N02, FEBRUAR 1990

- _-

l5

(/') 0 (/') N

< l5

_,J

0.. .,,

0 (/') l5

> ⁰

<

...

_,J 0 0 .,,

"

...

0

<O 0 .,, ....

0 0 ,,.,

0 .,,

0 0

0.0 15.0 30.0 45.0 60.0 75.0 90.0105.0120.0135.0150.0

NORDAHL BRUNS GT.

N02,MARS

0 0 .,,

< l5 0.. .,,

..__. ,..,

l5 _/

V') 0 ~ _X

/

(/') N

< ^{l!5 /}

_,J

X

)f<f

0.. .,, i /

0 ~ VI ~ L.

> ⁰

<

...

...J ⁰ 0 .,,

"

t- 0 V')

0

<O 0 .,,

....

0 0 ,,.,

0 .,,

0 0

0.0 15.0 30.0 45.0 60.0 75.0 90.0105.0120.0135.0150.0

NORDAHL BRUNS GT.

Figur 6: Timesmiddelverdier av N0₂ målt i Oslo sentrum med DOAS (måleløype PAl) og kjemiluminescens (Nordahl Bruns gt), februar-mars 1990.

N02,MARS 1990

/'--... ST.OLAVS PLASS (PA1) /'--... ST.OLAVS PLASS (PA2)

__. ^N

0

a::

u.J 0

:z: ⁰

0 0 -:, _a,

en < ⁰ C0

a::

I- ⁰

....

:z:

u.J ⁰

en ^<O :z: ⁰

0 .,.,

:::..:: ⁰

....

0 ...,

0 N 0

0

0 100 200 300 400 500 600 700 800

TIMER

Figur 7: Timesmiddelverdier av NO₂ målt med DOAS langs måle- løyper PAl og PA2 i Oslo sentrum, februar-mars 1990.

N02,FEBRUAR 1990

0 .,.,

- ^...,

^-

....

-

... 0 C'I ...,

:::::, ⁰

-

.__. _N

a:: ^c:, L.J

:z ^c:,

0 ^c:, -:, c:, (/') a,

<

0::: c:, C0 I-

:z ^c:,

L.J

....

(/') c:,

:z ^ro

0 c:,

:::..:: in c:,

....

0 ...,

c:, N c:,

c:,

0

,... NORDAHL BRUNS GT.

,... PILESTREDET

100 200 300 400 500 600 700

TIMER

Figur 8: Timesmiddelverdier av NO₂ målt med kjemiluminescens i Oslo sentrum, på målestasjoner Pilestredet og Nordahl Bruns gt, februar-mars 1990.

N02,MARS 1990

0 .,,

- ^,..,

... 0 ,..,

=

-

-

0::

u.J 0

:z ⁰

0 0

-, .,,

(/')

< ⁰ CIO

0::

I- ⁰

....

:z

u.J ⁰ (/') co

:z ⁰

0 .,,

~ ⁰

•

0 ,..,

0 N 0

0

0

_,,,,,,,,... NORDAHL BRUNS GT.

_,,,,,,,,... ST.OLAVS PLASS (PA1)

100 200 300 400 500 600 700 800

TIMER

Figur 9: Timesmiddelverdier av NO₂ i Oslo sentrum målt med DOAS (måleløype PAl) og kjemiluminescens (Nordahl Bruns gt), februar-mars 1990.

N02,MARS 1990

_,,,,,,,,... ST.OLAVS PLASS (PA1) _,,,,,,,,... PILESTREDET

0

0::

u.J 0

:z ⁰

0 0

-, .,,

(/')

< ⁰ CIO

0::

I- ⁰

....

:z

u.J ⁰ (/') co

:z ⁰

0 .,,

~ ⁰

•

0 ,..,

0 N 0

0

0 100 200 300 400 500 600 700 800

TIMER

Figur 10: Timesmiddelverdier av NO₂ i Oslo sentrum målt med DOAS (måleløype PAl) og kjemiluminescens (Pile- stredet), februar-mars 1990.

OZON.FEBRUAR 1 9 9 0

c:,

-

<

a.. .,,

_

s

V) c:, V) N

< IS

_,J

a.. .,,

c:, V) 15

> ^c:,

< ^0,

_,J c:, 0 .,, ....

I- c:, V) c:,

...

c:,

.,, _X

• _X

c:, X

c:, X X

....

c:, X

.,, X

c:, c:,

0.0 15.0 30.0 45.0 60.0 75.0 90.0I05.0l20.0l35.0l50.0

ST.OLAVS PLASS (PA1) OZON.MARS 1990

c:,

V) V)

<

_,J

a..

V)

>

<

_,J

0 I- V)

/

/

/

0.0 15.0 30.0 45.0 60.0 75.0 90.0I05.0l20.0l35.0l50.0

ST.OLAVS PLASS (PA1)

Figur 11: Timesmiddelverdier av ozon målt i Oslo sentrum med DOAS langs måleløyper PAl og PA2, februar-mars 1990.

OZON.FEBRUAR 1990

-

0.. "'

-

V) N

< s

~

0.. "' ^C)

V) s

> ^C)

<

...

~ ^C)

0 "' ^,.._

1-- C) V)

C)

...

C)

"'

..

C)

"'

C) C)

0.0 15.0 JO.O 45.0 60.0 75.0 90.0105.IX20.0135.0150.0

NORDAHL BRUNS

Figur 12: Timesmiddelverdier av ozon i februar sentrum målt med DOAS (måleløype PA2) og escens (Nordahl Bruns gt).

OZON.FEBRUAR 1990

- _-

0.. "'

-

< ¹⁵

~

0.. ..,

C) V) !5

> ^C)

<

...

~ ^C)

0 .., _{,.._}

1-- C) V)

C)

...

C) ..,

C)

•

C) ..,

C)

..,

C)

o .. ·

X X

/

X

/ /

1990 i Oslo kjemilumin-

0.0 15.0 JO.O 45.0 60.0 75.0 90.0105.0120.0135.0150.0

NORDAHL BRUNS

Figur 13: Timesmiddelverdier av ozon i februar sentrum målt med DOAS (måleløype PAl) og escens (Nordahl Bruns gt).

1990 i Oslo kjemilumin-

OZON.MARS 1990

0 .,.,

--

=-

::, 0

... N 0

a::

u.J 0

:z ⁰

0 ₀ -:, .,,

Cl')

< ⁰ co

a::

...

:z

u.J ⁰ co

Cl')

:z ⁰

0 .,.,

::..:: ⁰

....

0 ,..,

0 N 0

0

0 100 200

/"--... ST.OLAVS PLASS (PA1) /"--... ST.OLAVS PLASS (PA2)

300 400 500 600 700 800

TIMER

Figur 14: Timesmiddelverdier av ozon i Oslo sentrum målt med DOAS langs måleløyper PAl og PA2, mars 1990.

100

S0₂ mars 90

IIO

.,

70

.,

50

"°

30

20

10

0

5 10

100

S0₂ mars 90

IIO

.,

70

50

50

"°

30

20

10

0

PA 1

PA2

0 .,,

-

E ....

-

~ ⁰

-

w 0 :z ⁰

0

-

--:, V, °'

C>

<

""

a:::

I- ^C>

:z

...

w ^C>

V,

...

:z ⁰

0 .,,

::.i:: C>

....

C>

...,

0 N 0

0

0

Figur 15:

N0₂mars 90 PA2

.,,,,,...__ NORDAHL BRUNS GT.

.,,,,,...__ ST.OLAVS PLASS (PA2)

100 200 300 400 500 600 700 800 TI !HR

S0₂-målinger i Oslo sentrum målt med DOAS langs måle- løyper PAl og PA2, mars 1990. Tilsvarende tidsrekke for N0₂ er vist for sammenligning.

20

PA2

•

/ /

•✓

/ /

•✓

•

• •

.

10

_{••• _.,,,} ..

...

✓•

/

•

/

•

/ /

0 ^{/ PA 1}

0 10 20 µg SO/m³

Figur 16: Samhørende døgnverdier av SO₂ målt med DOAS (måle- løyper PAl og PA2), Oslo sentrum, mars 1990.

20

10

PA2

•• • •

• •

• I • ••

• •

• •

•

•

• •

••

N. Bruns gt.

0+---r---r----.---.---.---'

0 10 20 µg SO/m³

Figur 17: Samhørende døgnverdier av SO₂ mars 1990, målt med DOAS (måleløype

luminescens (Nordahl Bruns gt).

i Oslo PA2)

sentrum, og kjemi-

RAPPORTTYPE RAPPORTNR. OR 29/91 ISBN-82-425-0250-1 OPPDRAGSRAPPORT

DATO ANSV. SIGN~ ANT. SIDER PRIS

APRIL 1991 24 NOK

TITTEL PROSJEKTLEDER

Erfaringer med DOAS-målinger i Oslo, vinteren 1989/90 s. Larssen NILU PROSJEKT NR.

0-1494

FORFATTER(E) TILGJENGELIGHET *

s. Larssen A

OPPDRAGSGIVERS REF.

OPPDRAGSGIVER (NAVN OG ADRESSE) Miljøetaten

Oslo kommune

St. Olavs gt. 5, 0165 OSLO 1 STIKKORD

Luftkvalitet Overvåking Målemetoder

I I

REFERAT

Målinger av N0_2, ozon og so₂ med DOAS-instrument langs to måleløyper i Oslo sentrum sammenlignes med målinger utført med konvensjonelle regi- strerende måleinstrumenter i faste målepunkter. DOAS-instrumentet vurderes å representere en klar forbedring i overvåkingen av luftmiljøet i Oslo.

TITLE Experience with measurement of No_2, o_{3 and so2} with DOAS (gifferential Qptical ~bsorption gpectrometry) in Oslo, during winter 1989/90.

ABSTRACT

* Kategorier: Åpen - kan bestilles fra NILU A Må bestilles gjennom oppdragsgiver B

Kan ikke utleveres C