fh_1966_05(5).pdf (288.6Kb)

(1)

SILDEUNDERSBKELSER li NORDSJDEN SOMMEREN 1966

Fislzeridiiektorateis Havforskniilgsi~~stitiltt IKN1,EDNING

For å f å pålitelige opplysninger om sildebestan- dens størrelse i Sltagerak og nordlige Nordsjøen og hvilken innvii-kriing den øltende beskatning Ilar på be- standen, har I-Iavforsltningsinstituttet satt i gang om- fattende merlzefoi-snk av sild i disse områder. Høsteil 1965 ble det således merket 4 000 sild i Skagerak ( H A R A L D S V I K 1965). Ei1 forelnpig rapport om resul- tatene av dette merkeforsok ble presentert på ICES's (Dct Internasjonale Råd for Havforslzning)~ møte i København dette år (DRAGESUND and HARALDSVIK 1966). Som et ledd i disse undersøkelser ble det sommeren 1966 foretatt to tokter ined henholdsvis F/F

«G. O. Saw» til Egersundbank-I<oralbanlt-området og FiF «Peder Rønnestad» til Shetland-Orltenøy- området. Foruten sildemerking ble det foretatt liydro- grafiske undersøkelser, volun~inålinger av dyreplank-

ton, inilsamling av sildeprøver og kartlegging av sildeforekomstene.

UNDERSØKELSENE

«G. O. Sars),'s tolzt.

Sildei~ndersolrelsene ble foretatt i forbindelse med et iilternasjonalt hydrografisk tokt i tideil 20. juni - 16. juli. Båten var disponibel for spesielle sildeunder- søkelser i dagene 23. juni - 29. juni.

Den viteilskapelige og tekniske stab under denne del av toktet besto av: S. Haraldsvik, G. Sangolt, K. Strømsnes, S. Agdestein og A. Romslo.

Utgåtte kurser, teinperatur i overflaten, merkelokaliteter og sildas fordeling, slik vi har kunnet registrere den ved l ~ j e l p av ekkolodd og asdic vil fremgå av fig. 1.

Fig. l. Utgåtte kurser, silderegistreringer og temperatur i overflaten under toktet med F/F «G. O. Sars» 21-29 juni 1966.

13

(2)

De beste konsentrasjonene av sild ble lokalisert på ^Tabell^{I .}Merkeforsok i nordnstlige Nordsj5en.

Egersiindbanlcen, d a s ~ r l i g i 2. sektor og 5.-6. sek-

tor. Sildestimene sto i dyp fra 10 til 100 m, men ^Nummer

)

^Antall

1

^Dato

1

^Sted

sterke strømforhold vanskeliggjorde kasting, og

snurpefangstene i området var gjennomgående små. N 266001-268000 2 000 2516 Sirahola inne p å N o r d s j ø p l a t å e t a det e g e t n l e l i g e N 268001-270000

1

^{2 O00}

i

^27;6 Eiersundbank asdic-forhold, grunnet en niarkant lagdeling av Merket i alt

/

^{4 000}

/

vannmassene. Mellom 20 og 30 ni var der et tem- peratursprang p å ca. G°C, og dette resulterte i a t

den utsendte lydbølge bIe reflektert mot overflaten.

Silda her ble registrert son1 sinå stimer ved bunnen og delvis som åter på sjøen.

Der så iklie ut til å v x r e noen sammenheng mellom mengde av dyreplanlitoii og konsentrasjon av sild.

På dette toktet ble det merket 4 000 sild, alle med innvendige stålmerker. Merkingen, som var fordelt på to lokaliteter (fig. 1 og tab. 1) foregikk under ideelle værforhold, og den nierltete sild var i utmer- ket kondisjon ved utslipning.

Lengde- og aldersammensetning av sildeprøver

24 26 28 30 32 34 - 6 3 2 %

L E N G D E - C M 63 61 59 57 fra de to merkelokaliteter er vist i fig. 2. I begge

ARSKLASSER tilfeller domineres prøvene a v høstgytende sild. Høst- Fig. 2. Lengdefordeling og aldersammensetning (%). gyterne i prøve 1 tilhører Nordsjøens Banksild-

Fig. 3. Utgåtte kurser, silderegistreringer, stasjoner og temperatur i overflaten under toktet med F/F ((Peder Rønnestad»

18. juli-5. august 1966.

(3)

ST. NR. 149 146 144 142 ¹³⁸ 136

ST. HR. 154 152 150

T-

ST. NR. 157 159 161

O M

'

^1z0--' ^' ^V

. .

\

. .

LfJ

o 5 10

NM

Fig. 4. Isotermer i de forskjellige snitt.

stamine, mens prove 2 sannsynligvis er en blanding av Banltsild og Kattegats hostgytende sildestamme.

TJårgytende sild utgjorde ca. l 0 O / o i begge prøver.

I;/F «Peder X~n?zestnd»'s tokt.

Dette toktet varte fra 18. juli til 5. august. Den vitenskapelige og telinislie stab besto av: S. Haralds- vik, G. Sangolt og K. Strømsnes.

På fig. 3 er inntegnet de utgåtte kurser, stasjons- nettet, merkeloltalitetene og registreringene av sild ut fra eltliolodd og asdic.

A v liartet fremgår at det var tre områder som pekte seg ut med gode sildeforekomster.

Ost for S2ietland, melloin Out Skerries og Sum- burgh Head i et belte fra 5 til 11 nautiske mil av land, må sildeforekon~stene betegnes som meget gode.

Stiinene sto lier i varierende dyp fra 10 til 100 m.

Der var bare spredte registreringer av sild utenfor fislierigrensen.

I området sørøst av Fair Isle var der også gode forekomster av sild. Også her holdt sildetyngden seg iimei~for fiskerigrensen, mellom 5 og I1 nautiske mil av land.

Det siste området med gode registreringer var øst av Orkenoyene, ca. 25 til 30 nautiske mil av land.

Her var der bra stilner ved bunnen og dessuten flere stilner i de øvre 50 m. En del svenske og polske sildetrålere arbeidet i området, og de så ut til å gjøre bra fangster. En del snurpere liom ned til dette om- rådet, og det ble gjort noen få kast. Stimene, som sto tilgjengelig til for snurpenot, viste seg imidlertid å v z r e rene brislingstimer, eller en blanding av sild og brisling, og snurperne forlot området av frykt for at brislingen skulle kle notene.

Utenom de ovennevnte områder kan det nevnes at det ble registrert en de1 sildestimer i vestkant av Vikingbanken.

Nord av Orkenøyene var der bare mindre forekomster av sild. Silda sto spredt utover bunnen, livil- liet kunne tyde på at den var i ferd med å gyte. I siste

Tabell 2. iVierkeforsok ved Slzetlaizd.

N u m m e r

)

^Antall ^Dato

1

^Sted

N 264301-265000 N 265001-265950 N 265951-266000 N 270001-271200 N 271201-272300

Merket i alt

1

^{4 O00}

1

700 950 50 1200 1 100

2517 2717 3117 3117 118

l 4 i1.m. E av Surnburgh Head 13 n.m. E av O u t

Skerries

14 n.m. E av Bressay -«-

- «-

(4)

'O- PR. 3. 2 3 - 7 - 6 6 L = 3 0 . 5 1 C M - N 6 0 ° 0 5 ' ~ 0 0 ' 3 2 ' N:: 1 0 0 2 0 -

-

6 0 - 4 0 - -

2 0 -

4 o- -

P R . 8 . 1 - 8 - 6 6 L = 2 9 . 3 1 C M ^-

- N 6 0 " 16' W Oo" 32' N = 1 0 0 2 0 -

l 8 2 0 2 2 2 4 2 6 2 8 3 0 3 2 3 4 0 6J 5 3 5 6

L E N G D E - C M 6 3 6 1 5 9 5 7

A R S K L A S S E R

Fig. 5. Lengdefordeling og aldersammensetning (%).

PR.,. 2 1 - 7 - 6 6 -

L = 31.65 CM 14 N.M. S E AV B R E S S A Y

A

uken av juli, en uke fmr F/F «Peder Rønnestad»

undersøkte området, var der her tatt en del fangster, og fiskerne Iladde observert sild nted rennende rogn og melke. Gytesesongen for Banksild-stammen be- gynner vailligvis her nord i månedskiftet juli- august.

Hovedtyngden av sildefisliet i år foregikk n~ellom Out Skerries og Sumburgli Head. For mange ble fisket ved Shetland en skuffelse san~menliknet ined sesongen 1965. I 1965 ble det landet ca. 2 mill. I11 sild, inens kvantumet for sesongen 1966 ble ca. 2,3 mill. hl sild, til tross for en større deltakelse og ei1 lengre sesong-. I år varte Sl~etlandsfisliet fra begynnelsen av juni til begynnelsen av september. Fisket i fjoi- begynte ca. en inåned senere.

I sesongen 1965 var silda fordelt over et større område, og fisket foregikk fra 6 til 40 nautiske mil av land. I år foregikk fisket så å si utelukkende inellom 12-15 nautislie mil av land.

Hvorfor silda i år holdt seg så tett oppunder land er vanskelig å gi noen forklaring på. Volumrnålingene av dyreplankton viste ingen Itorrelasjon s il el lom mengde og sildas fordeling, og videre illdilterte teinperatur og saltgehalt ikke noe skarpt skille i vannmassene innenfor og utenfor fiskerigrensen. li fig. 4 er vist temperatur-kurvene i de forskjellige hydra- grafiske snitt. @st av Shetland holdt silda seg i vanil-- masser med temperatur 8.0-12.5'6 og saltgehalt 35.20-35.30 O/oo.

De tilsvarende tall for området øst av Orlienøyene var 9.0-11.8'6 og 34.90-35.18 ^O/oo.

På dette toktet ble det illeritet 4 000 sild ined innvendige stålinerker. Merkingen var fordelt på fire utslipninger (fig. 3 og tab. 2).

Under de to første rilerkingene var der en del sjø, mens de to siste ble u t f ~ r t under ideelle v x r - forhold.

Silda blir før merking holdt i en liten merd, og ved slingriilg vil silda ha en tendens til å miste skjell. De to fmrste merke-operasjonene ble inlidler- tid avsluttet på et tidlig- tidspuiilit, og det formodes at den merkete sild var i god kondisjon.

Lengdefordeliilgen av fangstene var i år svært varierende, fra rene fangster med stor sild til rene fangster med sild av bladsild-størrelse. Den småfalne silda var szrlig dominerende i nordlige del (Pobie bank). Saillmensetilingen av høstgytende-vårgytende

sild i prøvene freiilgår av tab. 3. Forholdet høst- gytere-vårgytere var tilsvarende som for sesongen 1965. Vårgyterne tilliører den nordlige Nordsjøens vårgytende sildestamme (Shetland-Vikingbank gytere), samt en illiildre innblanding av norsk vinter- sild.

I I l I l I I t I

18 2 0 2 2 24 2 6 2 8 3 0 3 2 34 6 2 - 9 5

6 3 6 1 5 9 5 7

(5)

Tabell 3. Sammensetning au hest- og våtgytende sild ved Shetland

(x).

Total

1

^68,5

/

^24,l

1

^7,4

/

⁸⁰⁰

fløstgyterne tilhører Nordsjøens BanksiId-stamme, som gyter i ornrådet Orken~yene-Doggerbank i t i d m at~gust-oktober.

Alder- og lengdesarnrnensetning av de innsamlete

prøver er vist i fig. 4. Blant vårgyterne var 1961 og 1964 de dominerende årsklasser med heiiholdsvis 28 010 og 51 O/o, mens 1960-årslilassen Tar den mest fremherskende blant høstgyterne med ca. 38 ^O/o. El- lers kan nevnes at 1956-årsklassen blant høstgyterne fremdeles var relativ sterk i Shetlands-området.

Denne årsklasse utgjorde i år 16 010, mens det tilsvarende tall for sesongen 1965 var 14 Ola.

LITTERATUR

H ~ r t a ~ u s v w , S. 1965. Sildeundersnkelser i Nordsjøeri og Skage- rak med F/F «Johan Hjort» 18. oktober - 10. novem- ber 1965. F i s k d s Gmzg 52: 813-817. liishelz og Havct (3): 15-19.

DR~IGESUND, 0. and HAI~ALDSVIX, S. 1966. Norwegian tagging experiments in the north-easteril Nortli Sea arid Slznge- rak, 1964 aild 1965.

Coun. Mect. I1zt. Coun. Explor. Sea, 1966 (11: 27):

1-28. (Mimeo.).