Fl!::iTf -'l

Fl!::iTf -'l

29. JANUAR 1970

- GL.,

^56.

^{ARGANG J}

A V I N N H O L D E T I D E T T E NR:

Side

Fiskerilovgivning

...

⁵⁹

Rapport nr. 1. om skreifiske for

2411 1910.

...

59 Meldinger

...

62 Brislingundersakelser i Vestnorske

...

fjorder hesten 1969 65

Mengde- og verdiutbytte av det

r'

norske fisket november 1969 og

ian.-nov. 1968 og 1%9

R

Amvarfig utgiver:

ASKERIDIREKTØREN Redakter:

kontorsjef Hivard Angerman FISKETS GANG'S adresse:

Fiskeridirektotatet Postboks 185/&

5OOi Bergen Telefon: 30 MO UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle porrrteder ved innbetaling av abonnementsbelepet

fi

postgirokonto 691 81. eller pA bankgirokonto 8301j08/01462 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor,

Abonnementsprisen $ Fiskets Gang er kr. 25.00 pr. i r . Til Danmark, kland og Sverige kr. 25.00 pr.

b. 0vrige utland kr. 31.00 pr. %r. Pristariff for annonser kan

nes

ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE

Fiskerioversikt for uken som endte 24. januar 1970.

Vintertorskefisket i Finnmark ligger noe tilbake for fjor- årets da værforholdene har vært, og var og& i uken til 24.

januar urolige. Skreifiskeriene i Troms. Vesterålen og Ytter- siden foregikk der i mot under bra forhold og har gitt strarre utbytter enn i fjor. P5 Møre og Vestlandet hadde man en bruk- bar uke for fisket med en del tilgang på notssei på Nordmare, garnsei, torsk og annen fisk forøvrig. Bemerkelsesverdig for uken var at loddefisket begynte p5 havet ca. 140 n-m. nordost av Vardø - den tidligste begynnelse for utnyttelse av gytelodde en har notert. Det ble dessuten tatt et par storsildfangster på feltet nordvest for Sula, og i nordsjsen hadde en relativt bra snurpefiske på Doggerbank.

Fisk

m

v. utenom sild, brisling, syepil og lodde.

Finnmark: Værforholdene var urolige i uken og del- takelsen i fisket fra Finnmarksværene har hittil heller vært liten i år. I uken ble det landet 1 560 tonn fisk mot 1430 tonn uken fer. Det deltok 285 båter, hvorav 267 motorfartmyer, 16 trålere og 2 åpne båter med i alt 1 170

mann

mot i alt 205 båter med

1

094 mann uken

far.

I fjor i samme uke deltok det 360 båter. I beretningsuken landet trålere 530 tonn, og det ble med garn og not tatt 170,4 tonn, med liner 706,7 tonn og med snere 52,8 tonn. Lan- dingene besto av 909 tonn torsk, 555,s tonn hyse, 39,;

t o m sei, 35,s tonn brosme, 1,8 t o m kveite, 2,3 tonn flyn- dre, 2,2 tonn steinbit,

6,8

tonn uer og 7,4 tonn blåkveite.

Siden nyttår har det i Finnmark vært landet 2 547 tonn torsk, hvorav hengt 102 tonn, saltet 486 tonn, iset

m.

m.

303 tonn

og

filetert

1

656 tonn. Tranproduksjonen utgjer 332 hl og det

er

saltet 39 hl samt iset 35 hl rogn. I fjor på denne tid var det landet

4 581

tonn torsk i fylket.

Skreijidet ^ug

mrtiet

lisko: i Troms er nå skreifisket i gang over hele fylket. Ukefangstene siste

uke

var disse:

Skjervey 193 tonn, Karlsey 85 bnn, Tromsaysund 374 tonn, Tramsa 58 tonn, Hillesey og Øyfjord 631 tonn og Berg og Torsken 447 tonn

⁼

1 716 tona I alt har fylket 3 447 tonn skrei, hvorav hengt 253 tonn, saltet 2

304

tonn, iset

176

tonn og filetert 711 tonn. Om ^fangstene er si at de er delvis meget bra. Skreien er av vanlig sterrdse og med vanlig lever- og rogninnhold.

T T hadde i tillegg ~ til skrei i uken fisketilgang, ifwlge Fieriinspe&terens oppgave, på 1 201 tonn mot

439

t o m

F. G. ar 5, 29.

Wiiu

f97Q

Fbk b* i land i Finnmark i tiden l. januar- 24. januar 1910.

Fisk brakt i land i Troms i tiden l. j u i u u - 24. januar 1910.

I I

^{Anvendt til}

Isingog frysing Rund

/

Filet tonn tonn Skrei..

...

^{a2 547 303}

Loddetod.

- -

Annen tonk.

- -

H y ~ e - - - . . . . 1174 202 sei

...

^{676 41}

Brosme

....

⁸⁸

-

Kvate

...

30 30 Bllikveite

...

^{24 24}

Flyndre

....

^{7 7}

uer

...

^{21 21}

....

Steinbit 5 5

Reke

... ^{- -}

Annen

Fik.. - -

I alt /l4572

1

633

tonn tonn tonn tonn

1656 486 102

-

- - - - - -

-

964 1 7

-

93 188 354

-

- -

₈₈

- - - - - - - - - -

^y

- - - - - -

- - - -

- - - -

- - - -

2713

1

675 1 551

1 -

u pr. 25/1-69

1

6 588 ( 1 070

1

^{4 556}

i

⁶⁷⁹

1

283

1 - 1 -

»pr.n/i-m157271 945 134501 9 6 8 ) 3 6 4 )

- 1 -

P-

I I

^{Anvendt til}

Rund

/

Filet ting tonn tonn

Skrei..

...

13 4 7 176 Annen torsk. 867 22

%i

...

¹⁸⁶

-

Lange.

...

³

-

Brosme

....

²¹⁵

-

Hyse

...

^{398 36}

Kveite

...

16 16

...

Blillveite 17

-

Flyndre

.... - -

...

Uer

19 3

Steinbit

....

¹

-

Annen

...

^-

Reke..

... ..l

^{39 39}

tonn tonn 714 2304 300 536 111 70

-

₃

170

360

-

- -

17

-

- -

16

-

- -

I alt

r pr. 25/1-69( 49921 338 12 377 ( 1 674

1

⁶⁰¹

1

^{2 (}

-

cc pr. 27/1681 5 4991 264

1

1 366

1

3 100

1

769

1 - 1 -

'Lever 1036 hl, 74 hl- &rav 39 saltet 35 hi. fersk.

uken fer. Heri inngir annen torsk 826,6 tonn, sei 75,7 tonn, brosme 753 tonn, hyse 170,s tonn, kveite 5,4 tom, blåkveite 6,l tonn, uer 10,9 tonn, steinbit

1 lmge 0,7 tonn og reker 28,8 tom.

Skreifisket for Vesterålen-Yttersiden foregikk under gode forhold med bra utbytte, som i uken for Andey andro til 478,5 tonn, Oksnes 578 tonn, Be 173,8

to^

og Borge (hittil) 174 t o m

=

1 404 tonn. Total- utbyttet har nådd 2 388 tonn, hvorav hengt 167 tonn, saltet 1 373 tom, iset 329 tonn og filetert 519 tonn.

Damptranutbyttet er på 1 396 hl og rognutbyttet 719 hl. I fjor hadde distriktet til denne tid 2 156 tonn skrei.

fisk, hvorav 42 tonn torsk, 63 tonn sei, 1 tonn lyr, 1 tonn lange, 3 tonn hyse, 4 tonn kveite og 1 t o m uer.

Levendefisk: Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken fert til Trondheim 33 tonn levende torsk og til Bergen/Hordaland 10 tom. Sistnevnte mottok også 5 t o m levende torsk fra Sogn og Fjordane. Innen Hordaland ble det av levendefisk landet 6,5 tonn torsk og 27 tonn småsei. Rogaland melder om 15 tonn diverse levende fi.

Mere og Romdal: På Nordmere ble det i uken som endte 17. januar landet

672

tonn fisk, hvorav Litt skreifiske har også foregått for Myken og

^{4 1}

tonn torsk, 606 tonn sei, 2 tonn lyr, 7 tonn lange, Heroy, hvor utbyttet er tilsammen

28

tonn. 5 tonn brosme,

6

tonn hyse, 1 tonn kveite,

3

tonn uer og 1 tonn diverse. I beretningsuken var notfisket I Lofoten vil oppsyn med skreifisket bli satt

28.

januar og på Mere

30.

januar.

Samlet utbytte av skrei og Finnmarkstorsk har nådd 8 410 tonn, hvorav hengt

524

tonn, saltet

4

179 tonn, iset m. m. 818 tonn og filetert

2

889 tonn. De tilsvarende tall i fjor var disse: 9 399 - 789 - 3 356

- 847 - 4 407.

Ser-Helgeland-Ser-Trendelag: I dette distrikt ble det i uken som endte 17. januar landet 115 tonn

på kysten bra og det ble tatt 45 fangster på tilsam- men ca. 420 tonn, hvorav ca.

200

tonn ble levert til frysing. Av trålfangster ble det landet

5

på til- sammen 45 t o m sei. Den evrige sei gikk til salting og henging.

Sunnmere og Romsdal: Det er ikke sterre fart i fisket, som ga 344,75 tonn i ukefangst. Heri inngår 47 tonn torsk, 245 tonn sei (garnsei), 23 tonn lange, 13,8 tonn brosme, 3,5 tonn hyse, 0,45 tonn kveite, 7 tonn hå,

1

tonn skate og 4 tonn diverse fisk.

F. G. nr. 5, 29. januar 1970

Fisk brakt i land i Vesterilen

-

Nord-Heltduid i tiden Fisk brakt i land i om* kr-Hdgaiand

-

Smr-Trmddag l. juiuar

-

^{10. januar 1970.l i tiden l.} januar-17. januar 1970.l

I

^{I Anvendt tii}

1 Ifeige oppgaver fra Svolvær.

i Dasuten av sjsltilvirket fisk: pr. 3!1 14 tonn tsrrfisk, pr. 1011 14 tonn te&, 1 tonn saltfisk.

Anvendt til

Sogn

og

Fjordane: Håfisket foregår nå på hjemme- feltene, rettere på Aktivnesset. Der, og på Svatun-

i

gane, taes også en del storseifangster med gam. I

P

-

ulc&etfan&-fUIlh*-

t o m torsk, 99,l tonn sei, 16 tonn lange, 16,7 tonn brosme, 2,3 tonn hyse, 15,6 t o m lyr, 0,9 t o m kveite, 0,7 t o m skate, 0.3 t o m havål, 0,2 t o m lysing, 142.1 tonn pigghå og 4,9 t o m diverse fisk.

Ulren 10/1

skrei ...e

Annen torsk

...

Sei

...

Lyr

...

Lange

...

Blalange

...

Brosme.

...

Hyse.

...

Kveite

...

Redspette

...

Mareflyndre

...

Uer

...

Stein bit

...

Skate og rokke.

r n b ...

Piggha

...

Ma%icUsterje

. .

A ~ e n fis%.

....

Fiskesort

tonn 630

tonn

-

187 141 4 2 6 2 8 24

-

1

-

1

-

1

- -

4 Mengde

tonn

I

tonn

... i -i

L 3 i f i l 3 1 i 3 1811 1969

1

255

1

204

1

³

1

39

/

9

( -

u 2011 1968

1

³²⁶

1

213

1

12

1

⁹⁷

i

⁴

1 -

I felge oppgaver fra Norges Rfikiag, Trondheim.

Lever 60 hi. Rogn l 8 hl.

tonn 280

I alt pr. 311

153

Hordaland: Ukefangsten på 41 tonn, innbefatter

omtalte 3 3 3 tonn levende fisk -t av &d fisk hadde en 315 feieild på Helgelands- 2 t o m slgyd sei og lyr, 1 tonn torsk,

2

tonn hå, 1,s og av mussa 259 på Sortlands- t o m diverse fisk og 1 t o m reker. sundet og

1

798 hl på Helgelandsfeltet, det meste på

Lureyfeltet og på Ursfjord.

*dtpn.lO/l 1'14311 5 3 2 , 277

I

¹¹¹

1 -1

¹⁹

I alt pr.

ll/i 1969

1

18711 584

1

⁴⁴⁸

1

⁵²⁰

1

²²⁸

9 ^- 1

³⁰

214 162

Rogaland: Her hadde en ugunstige fiskeforhold 1

og landingene ble bare 15 tonn levende og 45 tonn I distriktet Buholmsråsa-Stad ble det i Trendelag

ded fisk. tatt 109 hl feitsild, som ble solgt til agn.

tonn 34

807

1

³⁷⁹

Skugerakkyste~t: Heller ikke her var forholdene gode. Det blir landet -50 tonn fisk.

115 81

Oslofjordu~l: Det

var bra

med fisk - i uken

29

tonn.

tonn

-

Skalldyr: I Fjordfisks område legges det nå mest

an

på sjekreps, hvorav det ble landet 3 tonn kokte og 6 tonn rå. Av reker ble det landet 1 tonn kokte og l tonn rå, i Skagerakfisks distrikt 6 og 2 t o m og i Rogaland

2

tonn kokte. Enn videre melder Horda- land om

1

tonn reker og Troms og 28,s tonn.

tonn 1

-

Ser for Stad ble det fisket og levert til salting

1.55

hl feitsild.

18

Fjordsild: Det ble i Fjordfisks distrikt tatt

12

tonn

sild (1-12 pr.

kilo). hvorav 7

tonn

ble iset

f o r

eksport og

5

tonn solgt på innenlandsmarkedet.

Fisket i ~Vordsj0en: Også i beretningsuken hadde en enkelte dager med bra snurpefiske på Dogger- bank. Det ble i ukens lep landet 55 610 hl, hvorav til eksport 16 016 hl, frysing for konsum

4 598

hl og til mel og olje 36 996 hl.

Sild, brisling, syepil og lodde.

Storsiklfisket: Den 23. januar fikk en båt en stor- i

Feitsildl

og

smårildfisket: I Nord-Norge ble det i sildfangst på havet nordvest av Sula på 70 hl med uken tatt 1 323 hl feitsild på Malangen i Troms. I snurpenot. Samme båt tok senere en liknende fangst.

^I

F. G. nr. 5, 29. januar 1970

Fisk brakt i Iand i Mmre og Romsdal i tiden 1. januar- 17. januar 1970.'

I I

^{Anvent til}

Ising 'Fiske-

dyre-

I I I l t I

I

' I

i

^tonn

/

tom

/

^tonn

l

^{tonn l}

_l

^tonn

_I

^tom

N o d n - . . .

Herav : l 3 2 8 l9la10211 1091

-1

^A

SunIlmere og Skrei

... .l

Annen torsk.

... 1

⁶⁷⁹

%i

...

^{I 1432}

Lyr..

... .l

⁹

Lange

... -1

⁴⁰

Romsdal

... .l

^{925 610}

1

^240;

- 1

⁷⁵

1 -

I dt 1811 1969

1

3 754

l

^{1 l58}

/

^{24331 53}

1

¹¹⁰

1 -

«: 2011 1968

l

³³⁸⁰

1

⁹¹⁰

1

^{2 0041 194}

1

²⁰⁰

1

⁷²

l Etter oppgaver fra Norges Rafisklag, Sunnmere og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter og& fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til s l 6 hodekappet vekt ved d ake saltfiskvekten med 72%. 2 Lever ²⁶ hl. ³ Herav ¹⁸⁰ tonn saltfisk J: 310 tonn disk.

Blillange

....-.

ⁱ

Bmsme

...

Hyse.

...

Kveite

...-

m i t e

...

Redspette

...

Mareflyndre

...

Al

...

Uer

...

Steinbit

...

Skate og rokke

.

HHbrann

...

- - -

MaLrellsterje

. .

Annen hk..

...

Hummer

...

Krabbe

...

I a l t . .

...

Tirsdag 27. januar ble det meldt inn (til kl. 12.00)

13

fangster på

20

til

¹ i 0 0

hl,

i

alt

6500

hl. Flere båter var etter hvert på feltet for Sula-Storbåen.

Silden ble solgt

i

Kristiansund for priser fra kr.

17.5

ned til kr.

130

pr. hl.

-

17 30 6 5

4

20

-

U1

-

-

1

2 253

Brislingfkket: Fra Trondheim meldes at en hadde tillep til bra brislingfiske i Trondheimsfjorden ved Asen. Det ble opptatt og levert til hermetikk 2 390 skjepper.

0yepål: I distriktet Buholmsråsa-Stad ble det landet 2

557

hl eyepål, alt til melfabrikasjon. Ser for Stad var landingene 92 hl til mel.

Fisk brakt i Iand i !hgn og Fjordane i tiden 1. jonu- 17. januar 19701

Av dette til Fiskesort I alt

l

I I

tonn tonn tonn tonn to^ tonn

Torsk..

....

t221 193

- - -

Sei

...

^{66 6 6 - - - -}

Lyr

...

^{3 :}

^a

₃

l - _{- - -}

Lange..

....

⁷

-

^{7 - - -}

Br~sme

....

¹⁵

-

^{I S - - -}

Hyse

...

^{3 3 - - - -}

Uer.

... - - - - - -

Kveite

...

^{2 2 - - - -}

Flyndre

....

^{1 l - - - -}

Redspette

. . -

^{_ - - w -}

...

BWeite

-

Skate

...

^{1 l - - - -}

PigghA... 477 477

- - - ^-

Al

_... - _ - - - -

Steinbit

.... -

^{_ d - - -}

Hummer

... _ - - - -

Koimule

...

^V

Makrehtmje

Krabbe

.... _ - - - -

7%lmcnfiJ-

..

^{0 A 4}

I ait

...l

^{798-j 581}

1

²¹⁵

1 - 1 - 1

²

i< pr. 18/1-69) 1507

1

1448

1

⁴⁵ (

- I - 1

¹⁴

w pr. 2011-681 626

1

326

(

300

( - I - 1 -

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

Herav saltfisk 1 12 tonn 3:193 tonn &fisk.

Loddefisket: Det har en tid v z r t sekt etter lodde i aktuelle innsigsfarvann og på havet utenfor. Den 22. og 23. januar kom det fiske i gang, idet to snurpere meldte

5 000

og 5

200

hl, tatt om lag

140

n. mil nordost av Var& (Skolpenbanken). Senere har en hatt kontakt med lodden på Kildingbanken ca. 90 n. mil sst av Varde, og dessuten også på Nordkappbanken. Det sstlige innsig, som synes

å

utvikle seg som vanlig, består av fisk som skal gyte denne sesong.

Til fabrikk ankom det i uken

9 707

hl lodde og det meldes om en fettprosent på

12.8.

Summary.

Unstable operational conditions were reporled from most districts for the week ending January 24th.

The spawning cod fishery is develofing satis- fustorily. O f f Finnmark the weather has so far been somezerhat rough and the landings there are not as many as last year at the salne time. 7 h e cod landings amouni per January 44th to 8 4 1 0 tons, of which 544 tons have been sold for drying,

4

179 tons for salting, 818 tom for fresh purposes and P 889 tom for filleting. The corresponding 1969-figures were:

9 3 9 9 - 789 - 3 3 5 6 - 8 4 7 - 4407.

F. G. nr. 5. 29. januar 1960

I alt..

...

^{12 356 16 374}

-1 -

-

^{485 15 889}

B pr. 25/1-69

1 i

^{8 3181}

^-1 -1 -1 -1 -1

^{2841 8034}

1 I I

Fisket etter sild og inndustrifisk samt brisling og makrell i uken

18/1-2411

og pr.

2411 1970 I

-l ^-

Makrell, tom1

...

l Da summen ogd tar med vintersild, islandssild og fjordsiid a den ikke i samsvar med summen av mengdene under de opp- feri e omsetningslag.

The landings in North Norway of haddock and other groundfish have also been relatively satisfying.

O f f Mere and Sogn og Fjordane the vessels take partly good ccatches of saithe, dogfish and other groundfish.

In the pelagic section important things happened during the week. About 140 nautical miles northeast of Varde, purse s e i w s caught on the 22nd and 23rd about 10 000 hectolitres of capelin, and later reports indicate that the traditional capelin fishery will develop nonnally.

58

-

Brukt til

I ukui I alt Herme- Dyre- og Mel- og

J l ⁽

^iiskdor

l

^olje

^ii.

F&&if~s<Jgshg, Hl Hl Hl

H l H l

Hl H1 Hl

H l

H1

...

835 41

...

Øyepa ⁹ 707

... -

Tobis

... -

Polartoxsk

... -

Kolmule

... -

I alt

... l

134021 21 4511

-1 -1 4

6941 10641 9 110l

4

10583 ,

On the 23rd a small purse seiner took 70 hecto- lilres o f zerinterherring (full herring) o f f Sula in Trondelag. On the 27th about

6

500 hectolitres were reported for sale on auction in Kristiansund and was paid with prices from 175 down to 130 kroner per hectolitre.

The fishing in the North Sea has also been somewhat better than expected. Purse s e i w s landet 57 610 hectolitres from the Dogger Bank area during the week.

I alt..

... I

26661 4-1

-

^{l151 501 4561 3151 4491 531 2 630}

~

i

P

S d d

...

...

432

...

I alt..

... .l

57 8571 115 764 45 4691

-1

7 7761 2 14

-1

4321 61 829 I alt:

Nordsjdd

... ¹

FGtdd

...-

SmAsild

...

Vintersild

...

Islandssild

...

Fjordsiid

...

Sild i &t1

...

^{61 698 126054 46 I471}

B N pr. 2511-691

1

^{27 4511 14 835,}

Lodde..

...

^{9 707 9 707 9 707}

Øyepa

...

^{2 649 6 667}

Tobis

...

Polartorsk

...

Kolmule

...

^{- -I}

; - - y * ,

(Buh*-Stad)

Nordrjjesild

...

...

Fcitdd

Smiisild

...

@,-@l

...

T O ~ I S

...

F. G. nr. 5. 29. januar 1970 109

-

2 557 2 ~ 1

-1 - -1

^{2 630}

-

- -

849

-

-

Rapport

nr. 1 om skreifisket

pr.

24 januar 1970.

Distrikt

Anvendelse R0gn

tonn Finnmark, vinterf. I

Finnmark, vhfkke

Troms

. . . . . . . . . .

⁶⁸⁶

Ser-Trendelag

T. . . - - - - 1 - -1

l

-

Mere og Romsdal

. i -1 - I ^{- -} I -1 i 11 11 ^ri

^{- j}

-I

^-!

j 1 -

1

⁴⁰⁵⁷¹

l 1

^{7581 32501 84101 5241 41791 8181 28891 34311} ~8101 a4111 4 1 372

Sammenlikning med tidligere i r

Tonn sleyd torsk l Anvendeise torsk

Ar

I

3 447( I

2 6221

-

-

-

-

-

-

-

139, 1 310, 135 293

1962

-

^{m/ 3 626'}

^- /

^{1 4 2 6}

^:g 1

^{1601 3815}

^..

1%1-

"/:i -

I

- -

1

- -

l Innbefatter 178 tonn run-t. A være brukt eller solgt fersk, a Herav sukkersaltet 53 hi alt i Lofoten for evrig og Veste-den, ⁴ Haav til h 2 % ? 3 m t i Lof. for mrig og Vestedem.

I

Bruk av snurpenot, snurrevad og andre notred- skaper til annet enn fangst av sild, brisling, makrell eller lodde er forbudt i felgende områder i Finnmark unntatt Breivikfjorden, i tidsrommet fra og med 15.

Forbud mot bruk av snurpenot, snurrevad og andre februar til 15. april. For Breivikfjorden gjelder for- notredrAa#wr i Finnnuzrk. budet fra og med l. februar til 15. april:

I medhold av 5

⁴

^{i lov av 17. juni 1955 om salt- a)} Frakkfjord, Loppa kommune, kart nr. 95. Innen- vannsfiskeriene og kgl. res. av 17. januar 1964 har for en linje trukket fra Neset (skolei. Frakk- Fiskeridepartementet den

13.

januar 1970 bestemt: fjordens vestside, 70° 15,05' N og 21 26,6' O

Eksportstipendier for fiskerinæringen

Basert på en bevilgning fra Det Kgl. Fiskeridepartement kan det til unge folk som arbeider i fiskerinæringen utdeles stipendier for videreutdannelse i markedsfering i form av studidpraktikant- opphold o. 1. i utlandet. Stipendiene kan sekes av personer, firmaer eller organisasjoner innen bransjen.

Stipendiene skal brukes i land som er av interesse som marked for norske fiskeriprodukter og det forutsettes at stipendiaten, hans arbeidsgiver eller organisasjon selv finansierer minst halvparten av omkostningene. Stipendoppholdets varighet i utlandet må være fra ca. 3-12 måneder.

Seknadsfrist 16. februar 1970.

Nærmere opplysninger kan fåes ved henvendelse til Norges Eksportråd, Drammensveien 40, Oslo 2.

F. G. nr. 5. 29. lanuar 1970

i rettvisende retning 101° til ytre Langstrand, fjordens estside 70° 14,8' N og 21 30,2' 0.

b) Kjellefjord, Lebesby kommune, kart nr. 108.

Innenfor en linje trukket fra Kjeiiefjordneset (71° 1,l' N og 27' 12,45' 0) med toppen av Raudnakken synlig i rettvisende retning 200°

over til fjordens servestside (70° 58,8' N og 27" 9,8' 0).

c)

Måreyfjord, Lebesby kommune, kart nr. 107.

Innenfor en linje trukket fra fjordens nordast- side 70° 45,@ N og 27O 19,3' O i rettvisende retning 215O over Torvholmens ytterpunkt til fjordens servestside, 70° 4435' N og 27' 17' 0.

d) Skipsf'ord, Nordkapp kommune, kart nr. 103.

Innen or en linje trukket fra Finnvikskjæret, 7 1 1,18' N og 25O 57,4' O i rettvisende retning 16g0 til ytre kant av St&-&ta 71' 0,58' N og 25O 57,75' O.

e) Smsrfjord og Olderfjord, Porsanger kommune, kart nr. 105. Innnenfor en linje fra ytre ende av Alkeberget ( S d j o r d e n s nordvestside) 70' 33,25' N og 45O 11,3' O i rettvisende retning 135O til Ytre Langeykalven, 70'

30.2'

N og 25' 20,8'0.

f) Indre Gulgofjord (Trollf'orden), Berlevåg kom-

r

mune, kart nr. 110. Ine a ^or

^en

^linje

^trukket

^fra

f j ~ f d

lykt

7n0 413' N ^{9110 vi.9 1}

n

^{l -}

=de retning 238O til et p& på fjordens serside 70° 40,65' N og 28" 33' 0.

g) Breivikfjorden, innenfor en linje trukket fra Skjåholmen, 70° 35,5' N og 21° 59' O i retning rettvisende 149' til Sendre Knotten 70' 30,8' N og 22' 8' O.

h) Langfjorden, Gamvik kommune. Innenfor (ser- vest for) en linje rettvisende 335O fra Hon- ningsvika på fjordens serestside, 70' 37,7' N og 27O 50,5' O til fjordens nordvestre side 70 38,5' N og 27' 49,5' 0.

i) Indre Altafjord, Alta kommune, innenfor (mr- est for) en rett linje rettvisende 230° fra Sagelv på Altafjordens estside 70' 2' N og 23' 18' O til Sandelv, 69O 59' N og 23O 7' O på fjordens vestside.

j) Indre Repparfjord, Kvalsund kommune, kart nr. 99. Innenfor en linje trukket fra Markop- neset 70' 28,8' N og 24' 16,s' O på Reppar- fjordpllens servestside i rettvisende retnin 70' til Stokkebergneset 70° 29,05' N og 24 8

18,3' O på fjordens nordestside.

k) Store Skogsfjord, Gamvik kommune, kart nr.

110. Innenfor en linje fra Sandnes 70" 46,15' N og 27O 49' O på fjordens vestside i rettvisende retning 87O til Gosjokknes 70' 46,2' N og 27O 51,S' O på fjordens estside.

1) Hopsfjord, Gamvik kommune, kart nr. 110. In- nenfor en linje fra Langneset 70° 47,7' N og 27O 47,9' O på fjordens nordside i rettvisende retning 151° til Ytterelv 70° 47.35' N og 27O 48,5' O på fjordens serside.

m)

Smalfjordomr%lene, Tana kommune, kart nr.

110. Mellom 1) en linje trukket fra Tjeldnesset 70' 30.7' N og 28' 11,6' O på Smalfpdåpnin- ens vestside i rettvisende retning 92 til Smal- fjordens lykt 70" 30,65' N og 28" 15,201 O og 2)

en

linje trukket fra Sundneset 70' 296' N og 28' 10,s' O på fjordens serside i rettvisende nord

til

fjordens nordside 70° 29,55' N

og

98' 10,6' O.

- Y z 2 z * e = e s

^T

(70' 28,95' N og 27O 4,9' 0 ) på fjordens nord- side i rettvisende retning 163' til Andersnes (70' 28,4' N og 27O 5,4' O) på fjordens serside (som Me' Andersnes i Kirstenklubben).

o) Kobbefjord, M å s y kommune, kart nr. 103. In- nenfor en linje trukket fra Steingamnesset 70°

51,l' N 25' 22' O i rettvisende 242' til M-

berget 70' 49,50' N 25' 14,9' O. Grenselinjen tangerer nordvestlige punkt på Lille-Kobbey.

I1

Disse bestemmelser trer i kraft straks og gjelder til 31. desember 1973.

HAVARIREPARASJONER, KLASSEARBEIDER, OMBYGNINGER, FORLENGELSER ETC.

3 DOKKER INNTIL 8000

T.D.W. -

^{DYKTIGE FAGFOLK}

-

KORT LEVERINGSTID

Be om v&rt tilbud

F. G. nr. 5. 29. ~MUV 1970

1

Hrmdeling for h k av snurpenot og faststående red- skapet i Finnmark.

I medhold av 9 4 i lov av 17. juni 1955 om salt- vannsfiskeriene og $$ 1 og 37 i lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiskeriene og kgl. res. av 17.

januar 1964 har Fiskeridepartementet den 13. januar 1970 bestemt:

I

I tidsrommet fra og med 15. februar til 15. april skal det i felgende områder i F i a r k være hav- deliing for bruk av snurpenot og faststående red- skaper:

a) Kullfjordområdet, Måsey kommune, kart nr.

102. Det trekkes en linje rettvisende 352' fra Kanonodden 70° 55,4' N og 24' 51,8' O og rettvisende linje 320' fra ytre Kulanes 70°

56,15' N og 24' 55,8' 0. Der hvor disse linjer skjærer hverandre 70° 58,16' N og 24O 50,6 O

trekkes en rettvisende linje 263O til fastlandets vestside, 70° 58' N og 24' 46' O med Fikenes 70° 58,48' N og 24O 57,9' 0 og fastiands- holmen 70° 58,55' N og 24' 59,75' O som med.

Området Vesterbotn, Østerbotn og havet utover

i

-

grenselinjen 352O fra Kanonodden begrenset av en linje fra skjæringspunktet 70° 58,48' N og 24O 50,s' O i rettvisende 2 W til fastlandets vestside forbeholdes neter. Garn kan settes på nothavet når neter ikke er til stede, men

garn-

fiskerne kan i slike tilfeller ikke reise erstat- ningskrav for eventuell skade forårsaket av not- fiskerne på denne havteig.

b) Indre Revsbotn, Måsey og Kvalsund kommune, kart nr. 99. Det trekkes en rettvisende linje 63' fra Turines 70° 38,6' N og 24' 34,4' O

på

fjordens vestside over til Kyssames 70° 39,46' N og 24O 39,7' O på fjordens sstside. På nordvest- siden av denne linje skal det være felleshav.

Området innenfor (SO) deles etter 2 overett- stolper plassert 165 m på vestsiden av Russelv slik at retningen ut fra overettstolpene går i rettvisende 330' til et skjæringspunkt på den ytterste linje. Området på servestsiden av den rettvisende linje 330' forbeholdes neter og om- rådet på nordvestsiden forbeholdes til bruk for faststående redskaper.

Garn kan settes

på

nothavet når neter ikke er til stede, men garnfiskerne kan i slike tilfelle ikke reise erstatningskrav for eventuell skade forårsaket av notfiskere på denne havteig.

c)

Snefjord, Måsw kommune. Det trekkes en rett linje fra et punkt midt mellom Hellesnes og Pet- tersnes på fjordens sstside (70' 493' N og 24O 35,6' 0 ) (rettv. 219') til Leirvik

på

fiordens vestside. Området utenfor (nordvest for) denne lin-je blir felleshav. Området innenfor (serest for) deles slik: Det trekkes en rett linje rettv.

173O fra ferstnevnte punkt (70° 49,3' N og 24O 35,6' 0 ) til midt på Snefjordholmens sstside over Pettersnes skjær og herfra en rett linje rettv,

90' (i ost) til Angelneset (70' 48,2' N og 24' 36' O).

Området nordest for disse linjer forbeholdes fiske med neter. Det evrige område ser- og vest- over rundt fjordbunnen til ferstnevnte linje (Leirvika til midt mellom Hellesnes og Petters- nes) forbeholdes til bruk for faststående red- skaper.

d) Bakfjorden, Måsey kommune. Det trekkes en rett linje (rettv. 180°) fra Vassberget på fjor- dens nordside til Lillebukta på dens ssrside. Om- rådet innenfor (sst for) denne linje forbeholdes fiske med neter etter torsk, sei og hyse.

e) Storfjorden, Lebesby kommune. Det trekkes en rett linje fra Klubbneset (70° 22,5' N 26' 30,5' O) i linje rettvisende 125O til Leirbukt-skjæret (70° 923' N 26' 32' 0). Fjorden deles videre på langs fra Storera (70° 22,2' N 26' 30,3' 0 ) i en rett linje rettvisende 15O til sk.jaerings- punktet 70° 22,4' N 26O 313' 0. På sist- nenvte grenselinjes sstside forbeholdes fisket for faststående redskaper og området på vest- siden forbeholdes neter. Utenfor grenselinjen Klubbneset-Leirbuktskjær blir feileshav for alle slags redskaper. Garn kan settes på nothavet når netene ikke er til stede, men garnfiskerne kan i slike tilfelle ikke reise erstatningskrav mot

even-

'l

havteig.

I1

Disse bestemmelser trer i kraft straks og gjelder til 31. desember 1973.

Lokale reguleringer av fiske i Sogn og Fjordane.

Bestemmelser om trekking og setting av torskegam i Bremanger, Sogn og Fjordane fylke.

I medhold av 9 4 i lov av 17. juni 1955 om salt- vannsfiskeriene og kongelig resolusjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 10. januar 1970 bestemt:

I

I feilgende områder i Bremanger, Sogn og Fjor- dane, i tiden 1. januar - 15. april må torskegarn ikke settes etter solnedgang:

1.

Innenfor linjen Mulehamnneset-Ramtongen i Sergulenf jorden.

2.

Innenfor linjen Kjelkenes-Slenes i Midtgulen- fjorden.

3.

Ostenfor linjen Indre Lofnes-Bortneskar.

I de under punktene

1

og 2 i ferste ledd nevnte områder skal trekking av torskegarn være avsluttet senest kl. 15.00 og i nevnte område under punkt 3 innen kl. 14.00.

I1

Disse bestemmelser trer i kraft straks.

F. G. nr. 5. 29. januar 1970

Forbud mot bruk au kunstig lys ved snur#wnotfLFke i

Sogn

og Fjordane.

I medhold av 5 4 i lov av 17. juni 1955 om salt- vannsfiskeriene og % 1 og 37 i lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiskeriene og kgl. res. av 17.

januar 1964 har Fiskeridepartementet den 10. januar 1970 bestemt:

I

Det er forbudt i tiden 15. februar til 15. april

å

bruke kunstig lys ved snurpenotfiske etter sild, bris- ling og fisk i felgende områder i Sogn og Fjordane:

1. Midtgulen: Innenfor en linje fra Kjelkenes til pynten av Slenes.

2. Sergulen: Innenfor en linje fra Mulehamnneset til Ramtongen.

3. Grytavika i Fardefjorden: Innenfor en linje Liaverpet-Grytaskjær.

4. I bunnen av Fardefjorden: Innenfor en linje Halvre-Kvineset.

I1

I felgende områder i Sogn og Fjordane fylke er det forbudt

å

bruke kunstig lys ved snurpenotfiiske

r

P -

etter f i k , unntatt sild og brisling, i tiden fra og med

i;.

f & r u a r t h g m m H k a p r i h

l. Østenfor og sennenfor (ienfor) en rett linje fra vestpynt av Våga i Stavfjord (N 61° 27,5' O 5O 13,2') i rettv. retning M4O til jernseylen på Storeskallen (N 61° 29,l' O 5' 12,s') og videre i rettvisende retnin 096O ti1 Flokenes lykt (N 66L0 28,9' O 5O 1495.

2. På Sandvikbukten i Stavfjord ( i ~ e n f o r ) en linje trukket fra Klubben (N 61' 28,6' O ^{5O 07,4') i} rettvisende retning 068O til serpynt av Teist- holmen (N 61° 29,l' O 5' 10,3').

Disse bestemmelser gjelder I11 inntil 31. desember 1970.

MELDINGER

av en kommersiell rik produksjon. Den gir kort den historiske utvikling av de marine fiskerier. Sterrelsen av biomassen og produksjonen angis for en rekke områder og fiskeriobjekter, og enn videre det o p timale omfang for utnyttelsen av dem. Til slutt tar boken for seg de generelle problemer i biologisk produksjon og viser betingelsene for et rasjonelt fike, så vel som de viktigste forholdsregler som

må tas

for

å

få en ekt kommersielt verdifull produksjon fra de marine områder og oseaner. De mange ek- sempler som anfares i boken overbeviser om at de levende ressurser ikke er ubegrensede, og at en ved en rasjonell utnyttelse kan eke avkastningen av oseanene.

Boken er beregnet på havforskere, ingenierer og ekonomer i fikeriidustrien og studenter ved geo- grafiske og biologiske fakulteter ved universiteter og heyskoler.

Innholdsfortegnelsen gir felgende hovedavsnitt i boken:

Forord.

Biologisk produksjon i havet, dens dannelse og omdannelse.

Generell karakteristikk av Atlanterhavet og dets betydning i verdens fiskerier.

Fysisk-geografiske forhold, prinsippene for om- T å d e d a r m e l s e - k a r m - .

_dem

i Atlanterhavet.

Den boreale og subarktiske del av Atlanterhaveb Den subtropiske del og Middelhavet.

Den tropiske del.

Den subtropiske og notale del.

Den antarktiske del.

Oppsummering av materialet og konklusjoner.

Litteratur.

EI%W

Nov. Des. Nov. Des.

1968 1968 1969 1969

Iu. Iu. Marti og G. V. Martinsen:

Problemer i forbindelse med utvikling og utnyttelse mr den biologiske produktivitet i Atlanterhavet.

Utgitt av ~Pishchevaya promyshlemost-. Moskva 1969. 268 sider, 95 figurer. 44 tabeller, 361 litteraturreferanser. På russislr.

Boken tar for seg den biologiske produktivitet i relasjon til geografiske og geokjemiske forhold og til de komplekser av organismer som tar del i dannelsen

F. G. nr. 5. 29. januar 1970

Derfor må grenlendane ta stilling til om de vil ha en levestandard som ikke stiger, eller gå inn i en utdanneise ^som de ikke kan o p p å uten t o - s p W i Mas m&

iære ap& for å få adgang til ekonomisk hsynina-

aDet ^ser merk ut for nærhgdivet i Grenland i uyeblikket?~

J a , levemulighetene er jo for små Fisket har &tt feii og det gai. jo heller ildre særlig godt i fangerdistriktene. For

l i k beskjeftigelse gir problemer. Derfor

må en stor del av b e f o h i q p være uproduktiv. Det henger ogail sammen med Justering

er

nadvendig i

Gnnlandopolitikkem.

Grenlendune u utilfredse med at de er for lite med i u t v i k l i i Det krever også mer utdanueise.

For h gundrer det meg at vc-nde

at der u mange bani og unge

-

^flere

cnn andre steder.

*Det ^er i eyeblikket stor interesse for

G d a n d , en intuesse som man ikke har greniendere ikke sender sme barn til byere utdanneise. De kan jo få tilskudd fra ungdoniwps utdaudsedond. Men hvorfor gjer de ikke? Ikt skyldes uten tvii a t mellomutdanmisen mangler. Det

G d e n d e r n e kan ikke eksistere i dag som et selvstendig ^samfunn uten meget opplevet maken til siden de mermeste

ettukriga&, og det sier ikke

sH

lite. Hvis man somlct hva det er bliit skrevet om Giliniand i de siate 25 år, d i e - det fylie atskiiliie reoler.

Men

d _er G d a n d m r a h e l t enn noeminne. Det tyder $ at det holder på 8 skje noe av avgjerende betydning for landsdeiem fremtid.

Dm

store inter- for G d a n d iikc &er

lavere levestandard enn i Dammrk.

40000 memcaker kan nok lese de aller nedvendigsk samfdunkajoner, men man stal være 400000 eller der omkring for å Mare seg som et selvrtcndig Sam- furia Ved et innbyggerantall $ 400 000 vil der viere d _meget produksjon at er for få grmnlmdcre med d h u ~ v

aFm g m d a d d iide er en utiifreds med at det er d mange ubcndte i Gren- land?,

aDct u riktig. Det er helt tåpeiig å anvende dyr utaendt orbeidstraft på om-

& d u h m m kan klare seg med lokai arbeidskraft.

Suicst

om fem &r vil bolig- byggingen og oppferehm av hmmaIdegg

samfunnet kan bære MCVIcefagene, utdan- nei# og alderdomromsorgen. Men eo kan krigen ~ ~ ~ l t e r t e i en endring av landets

statar fm koloni til iindsdel. Ingen vet med sikkerhet hva den nyvalte interesse for Grenland kan bmme til å bety. Men

ikke m a t e seg et forsvarsapparat eller en god utenrihtjencsk.

Man må Upe på ^ai levemuliihetcnc forbedrer seg. Man bet ikke spsn be- strebclsene på å f å fisket og andre na+

riaasgrcnu utnyttet. Hvir det ikke u

---

det er naturiii å sperre g r e n l a n d s m i e r A. C. Normann om dette., Og nettopp

.

dette gjor aGrenlandspatcnv (14. no-

- + d c m & e -

*Hvorfor u det d stor intmsrc for Grenland i eyebiikket?.

*Det har fra gammel tid vært interesse

være d langt fremskreden at en kan Llarc seg med fsarc utsendte. Jeg håper at det fer den tid vil være mulig å få

arbeidet.

Men inntil nå har dai tekniske utvik-

l i i g å t t d h n r t i g a t c a i k k h a r h e t

lag, d ser jeg irycn anntn muligbet erni

at m d kiare seg med en k w leve- standard eller flytie til andre steder, hvor for de g r e n i a n k a n i i i d e r biant be-

follningar h u nede i Danmark, mai

unnvarr utaendt arbeidskraft i sterre destokk. Jeg har hert grenlendere si a t de helier vil ba at det skai slik.*

.De mange utsendte er vel o& skyld i bmmpreb1emet?v

man hn tjene mer.,

*Blir det tale om tvungen flytning?, intacmen er nH altrialirt. Det kommer *Nei, avvan* kan bart gjennom- f e m hvis grenlenderne selv d. Det kan av Lliyu over at gnmlendeme i& er

med i u-det. Det har ikke ikke skje med mindre grenienderme KIV

besiutter det Det er opp til den enkelte vart gjort meget blest om Grenland-60-

utvikiingen. Men nå trenger &n til j&- ring. Problemene har fått utvidet aktua- litet i deo senere tid Beskatningrspers-

aLannsforskjellen er et emt punkt, en

byli forholdet mellom Danmark og om man vil ha lavere levestandard ag b l i d e r f l y t t e i

-Er det bruk for gmdandsk arbeids- kraft i Danmark?,

r1 dag kan vi bruke mangt flere i fiskeri og industri i Danmark. Jeg tror at en flytning til Danmark av ca. 10 000 Greniand. Jeg hm godt forotQ at gren-

Icnderne er bitre over å få mindre i lean d e t u o@ dukket opp. Derfor er det

på sin plass at det taIes om G d a n d . Hvis en ikke gjer det. får en heller i l l e

d r de

tan

oppvise samme kvalifiijoner som danskne. Men ingen kan forklare hvordan den kan unn&, med mindre man setter tempoet sterkt ned Bade

G T 0 og KGH sier at cn ikke kan få

den politiske oppladning som er nedven-

dig for å foreta juste&gen.v

*Hvilken justering b l i det tale om?,

*Fisket har slått feil. En er blitt tvun-

grendendere ikke vil volde vansker. Der-

til kjenner grenlenderne og danskene

hipannen for godt.*

utsendt arbeidskraft med mindre man gir den hey 1nnn.v

aEr det realistisk å sette tempoet ned?=

get til it oppgi tanken om at leminger

skal være bundet av hva produhjonen *De tror ikke på vanskeligheter av

rasemessig art, som tilfellet er med de tyrkiske arbcideme?~

*Det kunne vax-e fornuftig nok å gjere det, men det tar litt lengre tid. Det ville kunne gi. N i har en oppdaget at det

ikke kan la seg gjere. Derfor er en ogs%

nedt til å oppgi denne tese. Ajour- faringen må finne sted på det nzerings- messigc, det kuiturpolitiske, det språk- lige, det sosialpolitiske område. Ja, på

alle områder i Grenland Det blir tale

være godt, hvis man kunne få grealen- deme med i selvbyggeriet. og f i dem til

-Nei, tilstedeværelsen av tyrkiske ar- beidere er noe som en ikke var forberedt

på i Danmark. Noe liknende kan ikke

skje med grenlenderne. Grenlenderne er

populære i Danmark og vil uten tvil fnle

seg vel. hva enten de a arbeidsmenn

it feie at de er med på å bygge opp landet. Man kan dessuten fit billigere hus på den & t a =

-Hva kreves det for å virkeliijere tanken om selvbyggeri?,

om nye forutsetmnger. Den gamle mal- setting stdr ikke til lenger.

Dm

nsværende utvikbgqlan kan slå til med hensyn til det tekniske og bolig- bygginga~. Utgiftene til disse vil stige til 1972 og dunest for noen år finne et roligere Iae. Men utdannelscsomrHdet kan ikke klare seg med d e t t i n g e n hittil.

eller faglig utlært Noe annet er at mange av dem kanskje vil lengte etter

*Det kreves tilsyn av sakkydige, ellers

gis ikke h. Men hvis greniadernc vil ^å flytte tilbake selv om levestandarden lwer heyere i Danmark.

finne seg i det, d må man mske seg å gi dem bedre beforhold. Jeg ^vil i n æ ~ fremtid tale med GTO. om det er rna- lighet for det.,

For nvrig synes jeg at det er fortjært å tale om to skarpt atskilte raser når det dreier seg om grenlendere og dansker.

F. G. nr. 5. r). januar 1970

Gmnlendere og dansker er jo gjennom de siste par århundrer oppblandet, og denne blodmessii oppblanding fortsetter og blir mer og mer merkbar etter som tiden g&.,

*Der er andre muligheter for produk- sjon enn torsk?^

*Vitenskapsmenn er optimistiske med hensyn til å finne olje og mineraler. I eycblikket foreligger det ca. 40 sehader om konsesjoner. Men hverken olje d e r mineraler vil Isse beskjeftigelsesproble- mene. Det kan imidlertid bidra til at staten får flere penger tii å spandere på andre formål.

F i e t vil fortsatt gi beskjeftigelse til befolkningen. Den nye t e k n i i vil g j e n at Himasvingaingene ikke merkes d me- get Hvi det går godt med den nye

M-

ler. d det satses ad den vei., .Hva med turisme?^

*Det tror jeg p& Det er nedsatt et særskilt utvalg som er interessert i hotell- drift. Siste uke fil& jeg en b e d e g p& 5 mill. kroner. Pengene skal benytta som garanti til stetten til næringslivet og derunder turisme. En vesentiig d d av denne bevugaing skai gå til oppfering

-

-

--m--

,

^drive propaganda for sportsfiske og jakt.

Det skal betales avgift for hvert dyr mm skyteam

a h man arrangere b i e i s e r til Grenland?,

.Jo. det kan la seg gjem ved charter- reiser.~

*Der er megen pessimisme omkring G d a n d i eyeblikket.

Er

det ingen grunn til optimisme?^

Det s M e synes å være grunn til optimisme, når der u arbeidsreserver nok.

De gamle meringsveier, fisket og f h - avlen ved siden av turisme og minedrift vil kunne utnytte arbeidskraftreserven.

Kimne man få diase ting til å spille sammen, b e man sikkert også få en god levevei. Men det avhenger ogdi av ting som ligger utenfor Danmark og Grenlands kontroll og innflytelse..

Brislingfiske i gang etterhvert p& Firth

of

Fordl.

Et noe begrenset brislingfiske har vært i gang på Firth of Forth et par uker, men noen sterre aktivitet har ikke ut- viklet seg hittil, skriver ~Fishing News, i en artikkel 16. januar. Det bar vært tatt brukbare fangster utenfor Inchkeith og oppover d v u i av lokaie båter. raem fisket ventes ikke å nå maksimum fer i februar eller mars.

Hvorvidt fisket vil utvikle seg som i tidligere år er uvisst, men selv ikke op- timistene venter fangster p& b y d e med

de som ble tatt for et par år siden, da G0 bater deltok i fisket.

I fjor ble det hver ulre sendt av sted fraktfartsyer til Skandinavia tmder hva en betraktet som en god sesong. De lokaie fiskere håper a t dette vil gjenta seg i h.

I mellomtiden kommer tyngden av ian- dingene fra Moray Firth.

Foreiopig går iandingene derfra og fra Firth of Forth til Fraserburgh til mel og olje.

f6rfiik eller 17 000 tonn mindre uin i november i 1968. F6rfisken. innbefattet sild, brisling og forskjellige slags torske- f i s t

Av krepsdyr ble det landet 100 tonn.

Det ble betalt felgende gjennomsnitt- lige feratehåndspriser i november 1969 og 1968 i danske ere pr. kilo: Redspette, levende 245 (188) ere, sIeyete 959 (186) mre, torsk hel fikk 158 (118) ere, sei og lyr 2.35 (129) ere, hyse 149 (171) ere. laks 2 579 (1 796) ere, konsumsild (dansk) 128 He-*ring av

i

(84) em, k o a u a i l d (utenlandsk) 177 (94) Newhundiand. _ete

--

^-.

I tre &M tid har tehtologer, som sam-

arbader med Newfoundiand F i e r i e s Japan fisker og USSR overveier Development Authority og i forbindel=

d

fiske Squid utfor U S

med Bonavista Cold Storage Ltd, drevet Atlanterhavkvst.

veilykket hermetisering av queen crab.

I hexmetisk stand oppnår denne krabbe godt salg pH det lokale nyfundlandske marked, rapporteret NFDA. O@ et an- net firma har felt seg tiltrukket av mm- kedct, d g P. James and Som. Haatd Harbour, som o g 4 er h e t i gang med hermetisering. Dette firma akter desauten å preve nmiighetene for herme-

f. &. blbkjel1. (-Sea b e s t & Ocean Science*

-

desember).

I -

En noterer seg at japanske trålopera- terer i Atlanteren, som våren 1969 tok gode squidfangster utenfor US es* på heyde med New York overveier å eke sitt f i s k i området. En god tid for dette fiske er tidarommet desember-mars. Ja- panerne solgte sine squidfangster til Italia for 650-660 dollar pr. tonn levert ita- liensk havn.

Det meldes o@ at vedkommende

,,.

jetidte fiskeninstitutt (Atlantniro) har analysert 3 420 halinger foretatt under 24 Danmarks fiskerier i november.

Av den offisielle fiskeriberetning frem- går det at de samlete laodinger i danske havner i november utgjorde 85 000 tonn.

som er 26 000 tonn mindre enn sanune måned i 1968. Vadorholdene var dår- lige.

De

til korisina avsatte kvantiteter ut- gjorde 20000 toan mot 39000 tonn i novcmbcr 1968.

Det ble landet 3000 tonn flatfisk eller 500 tonn mindre enn tilsvarende måaed

%et fer. Nesten hele fangsten besto av redspette.

Utbyttet av torsk falt med 2 000 tonn og ble 4 000 tonn, hvorav tredjeparten ble tatt i Nordsjeen med trål og andre redskaper.

Av konsumsild ble det landet 9.500 tonn. som er i OUO tonn mindre enn i november 1968. Fisket foregikk i Nordsjaen og Skagerak, hvorfra det ble landet 7 000 to^. I Kattegat ble det tatt 1 500 tonn.

Utbyttet av f6rsild på 9 300 tonn ble 19 000 tonn mindre enn i november 1968.

Ca. 5000 tonn ble tatt i Skageralr og Nordsjaen og 3 000 tonn i Kattegat.

D a meldes om månedsutbytte på ca.

700 tonn U.

Laksefiske foregikk i Østersjeen, mest med drivliner. Fisket ga 130 tonn mot 215 tom samme rabed i fjor.

Alt i alt ble det landet 63ODO tonn

forsebessige turer mellom 1958 og 1968 fra Cape Hatteras til Georges Bant I dette området fant en squid vel fotdelt og fangster på 0 8 til 1 tonn pr. time ble tatt. unntakisesviis opptii 6 tom på syd- skråningen av Georges B a d og 2.5 tonn utenfor Wilmington, Baltimore. I desem- ber-mai koiueatrcrer q u i d seg i for&-

ninger på - k på 100

til 590 meter. De sovjetiste fangster av squid har vært tilfeldige i forbiodeise med bunnfisktråling. (US Fish and Wild- life Service, Bureau of Cornmercial Fisheries).

Det islandske tråmsket i november 1%9.

Fiskifklag Islands opplyser at de is- landske trålere utelukkende fisket på hjemmefeltene i november 1969.

-

for det meste sydsydvest og sydest for Is- land. Omtrent 21s av fangsten besto av sei. Tilsammen utgjorde uer, tosk og hyse omtrent ^'14 av fangsten Innenlands iland- ferte 3 trålere fra Akureyri tilsammen 1 fangster på 414 to^. I Tyskland solgte islandske trålere 20 fangster på tilsammen 3 300 tonn for isl. kr. 67 658 000, det vil si en gjennomsnittspris på isl. kr. 20.50 pr.

klo. I Storbritannia solgte 34 trålere fangsten på 1 167,9 tonn for isl. kr.

38 258 000. det vil si en gjennomsnittspris på isl. kr. 34,76 pr. Mo.

F. G. nr. 5. r). j u i w 1970

BRISLINGUNDERS0KELSER I VESTNORSKE FJORDER HØSTEN 1969

[Investigations on sprat (C-

SP&)

in fjords of western Norway in autumn 19691

INNLEDNING

En oversikt over fordeling og mengde av brisling om hesten kan gi holdepunkter for vurderinger av Brislingyngelen som om sommeren og hssten kom- utsiktene for neste

&rs

fiske. Undersskelsene i 1969 mer inn i fjordene i Vest-Norge danner grunnlaget fulgte i store trekk det samme opplegg som toktene for b d h g f d c e t den pai.lgende sommer. Utbyttet

året

fer (DAHL og SANCOLT 1969) og tok sikte pil B av &t a i vesentlig grad avhengig av den mengde kartlegge utbredelsen av brisling, særlig åreis yngel, ett

år

gammel brisling som er tilstede. i fjordene mellom Stavanger og Trondheim.

F. G. nr. 5. 29. januar 1970

NORDFJORD

Fig. 2. Registrate brislingforekomstter i Sagn og Nordijord i september 1969. Numrene angir lokaiiteter for prever gjengitt

i ^Fig.6. -bution of prat September 1969. Numbers reier to siuqleb in Fig.

6.1

MATERIALE OG METODER

Fjordene sør for Stad ble undersøkt med F/F

«Jo-

han Hjort» 22. -27. september og fjordene nordenfor med FIF «G. O. San» 11.- 15. november. Dessuten ble det i Sunnhordland og Hardanger innsamlet supp- lerende materiale med F IF «Peder Rønnestad)) 29.

september -

l

l. oktober.

Kartleggingen var basert på registreringer med ekkolodd. Flere typer lodd ble brukt, og generelt opererte disse i dybdeområdet

0-

125 m med frek- vensene 30,

38

og 50 KHz, smal akustisk stråle, kort pulslengde og full utgangseffekt. Forsterkningen ble variert etter registreringenes art.

Det ble utfmrrt endel formk med bruk av ekkointe- grator (DRAGESUND og OLSEN 1965, MIDTTUN og

NAKKEN 1968). Integratoren var på F/F «Johan

Hjort» tilkoblet 38 KHz loddet og

på

F/F «G. O.

San»

30

KHz loddet, begge med dybdeavhengig for- sterkning og innstilt for integrering i dybdeområdene 4-50 m og

50- 100

m.

Ekkoloddregistreringene ble identifisert og prever samlet inn ved hjelp av pelagiske tråler. P% F F

«Jo-

han Hjort» og F!F «Peder Rønnestad* ble det brukt 2-dm tråler og på FIF «G. O. San» 4-den trål, alle med småmasket trålpose (ca. 1 O mm maskevidde).

En akustisk trålsonde og en dybdeskriver ga registre- ringer av tråldypet. I alt ble

43

prever innsamlet.

Temperaturen i overflaten ble registrert med sje- termograf og i dyp ned til 240 m med bathytermograf ved hvert trålhal.

Unders~kelsen dekket fjordene i Ryiylke, Sunnhor- land, Hardanger, Sogn, Nordfjord, Sunn-re, Roms- dalsfjorden, Nordmøre og Trondheimsfjorden.

F. G. nr. 5. 29. @w 1470