I' ~ h a r I f e n e ~ o g Z r y q p ~ ~ biid - H a R O M V&ww tzgliY-

V81EmfmYuRU ASlcrrSW@

BiMEi OPPtilS SON KiiD€

~ I H S - S 1 S S

I ~ a v i i e 4 J E l b v ~ ~ t t i l

^{a .}

C V i B e m d W f f i -

I' ~ h a r I f e n e ~ o g Z r y q p ~ ~ biid - H a R O M V&ww tzgliY-

mann i Ekwges F a g I W u n d B*, &e mdM&e h@

ata i n @ m t W @ h e i r i ? n

- er M av t L s & ~ op

P t i b Y g d m e d n y ~ o g ~ ~ W ~ . Tofa)Yer&him+

teR m r 74 m i f l h r kunec Ny&* er pi4 2228 km&#- mefer med nye konfiwer for Senter for havbruk og fleire nye Morato*, fordelt p4 to hovucktasjar og undemtasfe med nyit effektivt ventihjonsanlegg.

Det var &kje berre å setje spaden i jorda og uivide Havlbr- skingsrngsrmtiMtet. InstrstrMtet ligg som næraste nabo til ei av Bergens gmne lungw Nordnesparken, og pmtes&ne var mange mot at instihrttet åt seg lenger inn blant baketre og gmne pkmr. Det var difor ei stor Mordnng for arkiekt EM W r g e dB god@nnirmga endeleg var k l a ~ Kriteria var B spare mest mogeleg park& og samstundes iWy;e bli for domine- rande i parlobktet.

Resultatet er vorte eit nybygg som svingar seg moderat ut frs h@ioMca, og m SOmIIe tilfm&stille Mde parhendrarar og _tilsette som har fbtt nye og nnnieme arbeidspi-. iAw-

mto- innehdd @p moderne analyse- ^og andre iiWiMw som skal @e e M sikrare resuhat for dei ulke omdda M M E c i m m h a r eit nasjbnaitog inteha@&

~ansvwfor.

W h b M n g s r n g s r ~ t lukke til med nye idtak. .

Olav Lekve

INNHOLD

Nybygg gir betre havforskning

2

2 millioner tonn mindre sild etter dårlig b e i n g !

4

Griseriene i Ssrfjorden fortsetter med uforminsket styrke!

7

Norsk laks har aldri vært sunnere!

9

Omsetning av laks og arrtet i 1997

11

J-meldinger

18

Elektronisk målebrett revolusjonerer prevetaking av fisk ved Havforskningsinstituttet

1 9

Vekker til live gamle mattradisjoner

Er det mindre sildemengder i overvintringsområdene enn tidligere?

NR. 2

1998

2 millioner tonn mindre sild etter dårlig beitesesong!

l e g g e s e r a v d W i g e m k v a l i o g ~ O I i

. .

cjvdevedestarriridre.Hverlanreer~Rled Det erJensChiistian Holst ved en .-c K d t e t m p& denne kan væm

~ s a m s e r v e r e ravhengigavhvwgodebeite5orholdmwenhar ~ ~ mpaykke.mg8tutfmengiemomsnitlsleng- h r i t t F - w , ~ k v a l i t e t o g @ e ~ depBsnclapB31em.Pgdet~varierervek- i Naskehaet

er uiktige

_fakEoter

som

p8vSrker m m e d 5 0 g a n i - ~ ~ g r a m . I i j o r b e S t e t

-,-Holst

m

Vi kan ikke forvente så mye av 98-årsklassen sild.

AKTUELT

Utvikling i sildas kondisjon i Norskehavet 1960-1998

a2,

...

n

...

1

...

7 ) .

...

c-""'

.\b

t

7*.

- - - . -

-

- 'r' ^{- . - . . - . . - . - - . .}

^-

^. .. ...

-

\

....

...

t- ^\.-...-y :-...--\-....

I _L h , ?

~ 7 . . . J c m a m r . I

....*... ...

u*::::::::::::::::::** m-irioriririn

Hdst,

-g--!-& 8 -i g- -E g- -g 4 g-!--& -r ^-g - g - k * - - ~ - 1-

^--

k

Synkende temperatnr

Fra tidlig pil Wtallet har man observert synkende temperaturer i Norskehavet, med 1997

som

bunn-

&et. BeiiefomOldene var samme Aret like a g e som i 1968 da den dramatiske kondisjonssvikten falt sammen i tid med at hele bestanden kollap set. I felge forskerne er det ingen fare for at noe tilsvarende skal kunne skje i dag

.

Til det er for- vaitningsregimet dramatisk forbedret siden den gang. Men det viser blant annet at vekst-

og

kon- diionsvariasjonene ikke er teithetsavhengige.

Ergo opptrer stor bestand

og

god kondisjon like gjerne sammen som liten bestand og d8rlig kandi-

sion.

Hdst mener at det er mye

som

tyder p& at dette er forhold

som

er knyttet til sildas vandringsvaner.

Til stam bestanden er blir den tvunget til d van- dre lengre for at den enkelte silda skal fA tilfreds- stilt siit ernæringsbehov. De &rarste i n d i i vandrer hurtigst

og

dermed lengst vest og nord i Norskehavet. I de kalde periodene vil den ikke kunne ta ut den snskede gevinsten i form av gode beiiefomdd. Pd grunn av den strabasiise lange vandringen blir det liten nettogevinst i form av bedre kondisjon. I bige Hdst har man

ogsA

obsetvasjoner som som tyder p& at silda forieng- er beiievandringen ved d gd lenger nord i de Mi

ge arene. En slik forlengelse av beiievandringen

ble observert i de elendige Brene pil slutten av

&tailet

.

S i hast

skjedde

_det samme da silda kom sent inn i ove~ntringsfjordene i fornold til tidligere

gr.

Gale årskiasser Hr

2000

Sehr om det ikke ser sæifig oppkftende ut for drets gyting er det lysning i horisonten. Tempera- turen i Norskehavet ser igjen ut til stige. Etterhvert vil forekomstene av plankton ake pil.

-

Vi kan vente

en

stadig forbedring i reknitteringen. Mulige topp& kan Mi 2000

og

2001. Da vil

og&

andre forutsetninger for

A

fA store silde8isklasser være oppfyit. Det vil f.eks ikke være feitsild utenfor Ves- teden

som

_{beiier pA yngelen.} Dessuten vil det i Barentshavet være være stor b i i a s s e av lodde i forhold til torsk Dette er torskens favorittmat og silda slipper dermed billigere, sier W.

Internasjonalt rors- gjenopptatt

beid I

Etter at silda igjen Me tiigjengelig i internasjonalt farvann er og& det internasjonale forsknings- samarbeidet gjenopptatt. Man mA tilbake til 1950

og

4 0 tallet sist man hadde en felles forskning.

S i n 1970 har Norge og Russhnd mer eller min- dre vært alene om Mde forskning og beskatning.

De andre hndene var

stengt

_{ute av Norsk} sone.

Under ICES er det

d

etablert en felles planleg- gingsgruppe

-

^{PGSPEN ( Planning Group on}

.. AKTUELT

Sutveys on the Pelagic Fish in the Norwegian Sea) der EU, Fæmyane, Island, Russland og Norge deitar. Gruppens hovedoppgave er I koor- dinere de ca 10 toktene som gjen&-& hv&t

Ar

i Norskehavet Det Irlige akustikktoktet i mai inng8r som en del av programmet Dette er en svaert gunstig tid for slike undersekelser fordi sil-

& har en adferd som er optimal for akustisk mengdm&ing. I ar vil fartnry fra Eu, Fæmyane

og

I s i d deita og data fra de andre farbyene blir via

sateliit overfart til norske G.O. Sars, der de blir analysert Allerede ved toktets avslutning vil det foreligge et felles mengdeestimat p& bestanden av Norsk vargytende sild. Resultatene fra toktene i Norskehavet vil være en viktig del av kvotene

som

skal settes for de neste Irene.

T R O N D H E I M , N O R G E

1 ^{19.~22. august 1998}

Den m'ktigste internasjonale m&eplass for

&ver&er og brukere iJrskerinæm*ngen.

Nor-Fishing 98 n1 bli den starste messen ⁱ Nor-Fishings histone.

1.000jinna~?~ mer enn 30 land bhr represenert, og 30.000 fagfok fra

5040 nasjoner vil bcsrke messen.

Nor-Fishmg 98 samler alle nyheter ¹ aktuelle bmyer: Ftske- og fangst- redskape.~mg.jiskeleting. elektronikk. navigasja kommumkaslon.

skips- og bdtbygging, skipsutsiyr kjele- og fryseutstyr. emballasje og

hcmspor, d n g s - og s i k k r h e m , m i r J m k r i n g . f o r s k n i n g . ~ g , finnslnnslenng og unda>isning.

& M - -

Pvcstmcr

Pl&dm&

RL:

FIG*

Nor--P%

- N - m m -

Ri.: +4773929340 Ehx: +4773516135

Melddcggfrrrkspdtilden 17. intm(nasjonale i l h m d k h 19.022. august 1998.

m

Griseriene i Serfjorden fortsetter med uforminsket styrke!

-

^{Det er et}

^tankekors

at blkutslippene fra industrien i Odda har kunnet p8g8 i alle 8r uien at noen har reagert. Mengden av nitrater som blir påfml Smijorden i Har- danger som et resultat av dette, er den

tom noensinne er registrert i ipne nordre tjorder. I dag er deler av fjorden til- nærmet oksygenfrie- uten muligheter for at levende organismer kan overleve, sier Jan Aure ved H a v f o i r k n i n g s i ~ t . Han har håp om at man d kan sette inn eftskiive tiltak for # bedre siaiasionen.

dessuten tilfnrrer fjorden svært mye nitrat. I prak- sis er en stor del av de røde områdene (se figur) uten liv.

utrolig

Aure mener at det utrolig at det i 1998 kan skje slike ting i en norsk fjord.

-

^{Det er} intet mindre enn en skandale. Lyspunktet er at man nå vil gå inn i problemstillingen

og

foresla ulike mottiltak, Odda Smelteverk vil få kniven pA strupen og bedt om å rydde opp etter seg, sier Aure som er med- lem av gruppen sammensatt av representaner fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), SFT og lokale miljmemmyndgheter, som

skal

foreslA tiltak.

Fuii alarm

Ssrfjorden har i mange år vært kjent for å ha store

som skyldes enornk utslipp av milje- Havforskningsinstituttet har drevet med oksygen- gifter og tungmetaller. Store summer er er inves- d i n g e r i %rfiorden siden 1991. 1 fjor høst ble tert for A bete på dette

og

situasjonen har bedret det slått full alarm etter at fant det laveste oksy- seg p& dette mddet. Men få harvært klar over at gennivå siden maingene startet. 50.000 tonn kalk industrien og& har vært ansvarlig for tiifnrrsler av slipper Odda Smeiteverk i fjorden i året. Det opp- store mengder oksygenforbrukende stoffer som siktsvekkende er at smelteverket har konsesjon til

NR. 2 1998

Odda

SØRFJORDEN- HARDANGER

November 1 997 Oksy-n (

m w

d slippe ut 80.000 tonn. Ikke

nok

med det; i fjor stakte man til wemdl

om en

bortimot fordobling av denne konsespnen. Felgene er

for livet i fjorden.

l

De umiddelbare konsekvensene er at stasjonære organismer og fisk stryker med. En annen ting er at ubahnsen i fjorden farer til oppblomstring av skadeaigen ~Dinophysis* i og

med

de ekstreme -jonene av nitrat. Som sagt er detie de hayeste kansentracjonene

som

noen gang er registrert i frie fjodvannsmasser i Norge. Den

&visse blomstringen av denne algen medfnrrer at

I

^{fjorden f-eks er HB}

^egnet

til Maskjelldyrking

og

hasiing av W k j e l l til piivat forbruk.

Kan leses

Men situasjonen er ikke helsvatt. Problemet kan bses. Det viktigste er at kalken Mir ta# opp.

-

Fjerner man kilden fjerner

man

problemet

samti-

di. Etter

en

opprydning vil forholdene bedre seg raskt. Forsvinner kalken forsvinner og& de hraye nitratkonsentrasjonene, sier Aure.

Odda Smelteverk vil i farste omgang investere i et nytt filter

som

skal redusere nitratutslippene til sja med en tredjedel. Det arbeides dessuten med d O avseining pA den &kaite Dii-kalken.

som

kan brukes i b8de prosessindustri

og

landbruk.

Ern~ringsseminar i Bergen

Til hasten vil nordiske ernæringsspesialister samles til seminar i Bergen. Seminaret er i regi av Nordisk Ministedd og det forelepige temaet er .Helhetssyn pA fiskm

-

^{vinklet fra}

et ernæringsmessig st&ed. Einar Lied ved Emæringsinstituttet i Fiskeridirektoratet er formann i den gruppen som skal ha arisvaret for programmet under seminaret Han opply- s r a t r n a n v i i t a u i g m g q m i d i d e ~ higene bruk av fisk innebærer i &t daglige

kostholdet. Et tilsvarende seminar ble holdt i Sverige i 1990. Da ble det ifalge Lied dess- verre overfokusert pA toksiner osv. Dette vil man styre unna og konsentrere seg

om

hva

som

kan gjrares for

A

fA fisk på menyen til folk flest.

-

^PA bakgrunn av seminaret vil det bli utarbeidet en rapport som kan brukes av bade forvaltning og industri i bestrebelsene p&

A

ake fiskeforbruket i kostholdet.

PML

Skipstumel gjennom Stadlandet?

Stortingsmelding om forprosjekt

Famnml ved 813d i Sogn og Fjordane er regnet som ei av de med v a m i d b pa norsimkysien.

Regjeringen bar d bwluitel ai det skal frsmleg- ges en Siortingsmelding om ei forprosjekt som skal vurdere de ulike ddst ved Iiypging av en skiptainnel gjennom Siadlandei. Fiskerimimister Pattsr Angeisen br dlds p8

8

presentere mel- dingen for Siortinget W sommeren.

Det er ikke bygget tilmarende skipstunneler andre steder,

og

det foreligger derfor ikke direkte overfshart e&hgmateriale. Far

vedtak

om

bygging

kan

fattes vil det derfor være n0dvemfig

a

gjennomdmrre et fullsmdii forprosjekt, hvor

en tar siMe

d kartlegge

aHe

forhoid ved

en Ni

tunnel. Særiig gjelder dette

de

sikkerhetsmessige f o M knyitet til

seilas

giennom

tunndm ^og

rnrmming ved eventuelle

. . .

ulyldcer. Foqmsj&W b r etter fis- kemm&mm mening finansieres i felles- s k a p a v s t a t e n o g ~ s o m h a r stakt om midler til gjennomfrating av forpro-

siein

MEDISIN

Norsk laks har aldri v o 3 s i c ~ i r e !

I

Nonlr laks kan spises med den beste mm- vitoghet. Uten frykt for alskens sykdommer som felge av niedbinbruk. Fiskeridirekb rateis Konirollverk presenterer den totale bruken av legemidler i

tidr

for irene 1996 og 1997, basert på de bert tilgjengelige kildene som finnes i verden.

Kontrollverkets statistildr er basert på dkre kilder. Den forteller at forbruket av antibio- tika bar $M drastisk ned. 1 1981 ble del brukl m e r e 50 tonn antibiotika, i fjor var forbruket redusert iil under ei haM tonn. Når del gjelder bedevekw- og para- silimidler er forbrukel derimot ukende.

Date kan imidlertid tilskrivet den

ukte

fis- kemengden i merdene.

Tsbdl 1.0- av a n h k m b k k midler tii OQpdnc k i l o g m m a k t i v k o m ~

Komponent 19% 1997

Unik kontroii

Statistikken er basert p l kopier av resepter fra den stedlige veterinær. I de tre tabellene du ser her er 1997 sammenlignet med 1996. Bjem Tore Lunestad ved Sentrallaboratoriet i Fiskeridirekto- ratet sier rett ut:

-

^{Vi har} en kontroll med slike ting som er unik i verdenssammenheng. Det blir fra enkelte hold paSt&tt at oppdrettsfisk er full i rnedi- sinrester. Dette har aldri vært sant. Sehr den tiden det ble brukt mye antibiotika er det svært lite sannsynlig at noen i det hele tatt har fatt i seg noe skadelig, sier Lunestad.

Nuil registrering

Det er en kjensgjeming at land som Norge kan sammenligne seg med driver en helt annen prak-

sis p l omrAdet med medisinering. Lunestad nek- w l h n d r lain vi stole pb sler s jam ~ e r e Luneslad I ter på kniven

l

ramse opp disse konkurrentlande- ~ o n b o l l w w .

l NR. 2

Tabeii 3. Forbruk _av endo- og eltopnrrrsittmidler

. .

_tii oppdrettsfisk i 1996 og 1997. Alk verdier er i Idogram aktiv komponeat. Det er @ bruk av bydrogenperoksid, formelin, pyretnm5 deatamethrin og cypenmaia, men verdiew for forbrakt mengde er usikre.

Komponent 19% 1997

Ammetifos (Salmosan@) 68 1 ,O 346.4

Diklorvos (Nuvan@) 192,O 40,o

Mebifonat (Neguvon) 195.0 O

D i n u m (Leptidon) 103.0 *%l

Teflubenairon (Ektobann) 547.0 1 429,7

Raziquantel 173,O 215,7

Fenbendazol 1 ,O 9,O

Malakimnt oxalat 12.0 39

Som

1

^1.904,O

1

^{2 506.8}

ne. Fiskets Gang kan Sverige og Skottland disk som sukkerby.

registrering.

I likevel ramse opp Danmark,

-

^{Vi er} dessuten meget naye pA den cakalte

-

der antibiikaen g& over tilbakeholdenhetstiden - fra medisineringen blir Da er det snakk om null avsluttet til slaktingen. Vi far inn slaktemeldingen og vi har blant annet muligheten for 4 sjekke fer slaktelnryve blir innvilget, sier Lunestad. Han sier:

Norsk laks har aldri vætt friskere enn n4. Da fAr

Neye

mgMrering man bare h@ at dette blir tatt ad notam.

I Norge kan ingen medisin til fisk brukes uten at den er foreskrevet av veterinær. All medisinbruk blir registrert og Kontrollverket lager siii eget regis-

ter p4 basis av innsendte kopier av reseptene.

m P e r ~ u s i a m e n

Garalltxasen

I""i.".

I støtteavtalen for 1998 mellom Norges Fiskarlag og Administrasjonsdepartementet ble det til til- skudd til drift av lineegnesentraler avsatt 13 millioner kroner. Tilskuddssatsen ble fastsatt til kr. 1 1 ,- pr 100 egnet angler.

Ordningen gjelder fra 01 .O1 -41.12.98 og omfatter hele landet.

Ssknadsskjema og nærmere opplysninger om ordningen ffrs ved henvendelse til Garantikassen for fiskere, tlf. 73 54 56 50

I

Av Knut J. Johnsen 1 Lisbeth L. Monsen, Kontoret for Havbruksutredning

Fiskeridirektoratet presenterer endelige slaktetall for laks

og

ørret for 1997 samt eksporttall, pris- utvikling

og

beregnede verdier for innenlands omsetning og verdiskapning.

Slaktetallene er basert pil innmeldinger fra alle lakseslakterier i landet. Eksporttallene er basert pil Eksportutvalget for fisk sine statistikker. Pris- utviklingen er basert @ FNLs lakserapporter.

Total verdiskapning innen slakting, pakking, foredling og eksport: 2.238 mill kr.

Brutto fmsteh8ndsverdi (fisk ferdig pakket og levert til eksportar): 7.288 mill kr.

Netto fmWh&ndsverdi (etter fradrag for slakte og pakkekostnader): 6.199 mill kr.

Omtegningsibidoter:

All

sl@@,

fiktert og bearbeidet vare av laks og a m t er omregnet til brvtto ~ n d vekt etter higen-

I. SAMMENDRAG

de omrigningsfktorer:

SbMJ fersk og

frys;

1,125 (89%, 10% slayesvinn Slaktet i 1997; laks: 309.757 tonn rund vekt,

+

ca. 1% overvekt i kasse ved pakking, kilde;

arret:

^30.435 tonn rund vekt. Totalt: 340.192 Akva inst.)

tonn rund vekt. Beregnet total omsetningsverdi Fileter, fersk og

fm;

^{1,54 (65%. k*; E F 9}

(eksport og innenlandsomsetning): 8.437 mill kr.

m*,

fefersk og

fsrst;

1,54 (#%, kiMe; E F 9 EkqxuWt i 1997; lalts: 305.194 tonn rund BeatWdet, fersk og fryst: 2,O ( 5 M , kilde; E F 9 vekt, erret: 28.044 tonn rund vekt. Totalt 333.238

tonn rund vekt. Eksportverdi: 8.268 mill kr.

Innenlandsomsetning i 1997; laks: 4.563

11. _SLAKTING AV LAKS

OG tonn rund vekt, erret: 2.391 tonn rund vekt.

ØRRET I

1997

Totalt 6.954 tonn rund vekt. Beregnet omset- Det var 194 bedrifter som hadde tillatelse til A sl&e ningsverdi: 169 mill kr. @eller pakke oppdrettsfick i 1997, av d ihar

Verdiskapning i foredling og eksport: 1.149 153 vært aktive med slakting. Resten har væft ute

mill kr. av drift dler kun pakket, og ikke slaktet. En stor del

Verdiskapning i slakting og pakking (slakte av slakteriene slakter kun fisk fra eget oppdretisan- og pakkekostnader): 1 .O89 mill kr. legg og er aktive kun i en begrenset periode av Aret.

Tabell 1. Slakting av laks Mengde i tonn

Kilde: Fiske~rekbatet, forelepige tall. (OmregiKtgslaMor M rvnd vekt a v d Islks * 1,125)

I

STATISTIKK

Slaktestatistikken forteller hvor fisken er slaktet, ikke hvor den er produsert. Eksempelvis vil

en

del av

den

fisk

som

er slaktet i &r-Trandelag, være produsert ved oppdrettsanlegg i Msre og Roms- dal eller i Nord Triandelag. Det er

en

viss trafikk av slaktefisk over fylkesgrensene i hele hndet. Spe- sielt pakkerier

som

ligger nært fylkesgrensene kan motta mye slakteiisk fra nabofylket.

Totalt slaktet av laks og ~ r r e t i 1997

Totalt for begge arter ble det i 1997 slaktet 340.192 tonn rund vekt.

Slakting av laks i

1997

Fiskeridirektoratet har i i997 registrert en utslak- ting pA 275.192 tonn &yd og 166 tonn rund laks (se tab. 1). Totait 309.751 tonn laks rund. Det er kun et f W l anlegg

som

pakker mnd hks. Det meste av denne fisken Mir senere rundslrayd og brukt til kotelettproduksjon. Det er fonav@ Mare

og

Romsdal

som

st8r for det meste av denne pro- - d u m

Det var Hordaland som hadde &rst utslakiing

.

1997 med 58.288 tonn sbyd laks. Deretter kom Nordland med 55.156 tonn og &r-Trwndelag med 40.286 tonn sbyd hks.

Endring 19S3

-

1997

Veksten i utslakong i fomdd til 1996 var totali p4 9 %. Det er Finnrnaik og Nord-Trandelag som

relativt sett har hatt den strarste skningen med henholdsvis 47 % og 37 %. Troms og Sogn

og

Fjordane har

og&

hatt stor skning i volum siden 1996. Wrsi tilbakegang finner en i Mare og Romsdal med 15 % og i Hordaland med 5 %.

Arsaken til dette kan ikke sies med sikkemet. En grsak kan vaere de produksjonsregulerende tiltak -fdrkvoter,

og

at en del oppdrettere er g&tt over fra

A

produsere laks til d produsere arret. En annen Arsak til

den

store nedgangen i slaktet mengde i Mare

og

Romsdal, kan være transport av slaktefisk til nabofylkene. Begge tnandelagsfyl- kene har hatt stor skning i slaktet mengde, og en

stor

del av volumet stammer nok fra oppdretkan- legg i Msre og Romsdal. Ett stort lakseslakteri for en oppdrettsgruppering er

og&

M i lagt ned i Mare og Romsdal i bpet av 1997. SlaMingen som ble utfart ved dette anlegget er i all hovabak overfrart til et slakteri i &r-Trandelag

Transport av slaktefisk kan

og&

være tilfelle mellom Hordaland

og

Sogn

og

Fjordane, etter-

som

Hordaland har hatt nedgang og Sogn

og

Fprdane har hatt kraftig slaiing i shktet mengde.

Slakterier i Sogn

og

Fjordane har

s a n n s y n l i

slaktet

en

del fisk p4 bekostning

av

shkMer i

n - .

Den sbarste skningen i utslaktet kvantum i 1997 i fortidd til 1996 star &r-Tmndelag for med 6.540 tonn sbyd laks.

P r o d u m &

Innslaget av p r o d u k s ~ s k var i 1997 pB 5,7 % i gjennomsnitt. Spesielt Finnmadc. Troms

og

Nordland hadde mye produksjdsk i 1997. og

Tabell 2. Slakting

av

amet Mengde i tonn

Kilde: FiskeMrekbmtet, forelepige tall.

( h ~ h k k w i i l n r n d v e h t S l e y d n 1 n 9 t ' 1,125. TiIbggforhockhpp; 10%)

STATISTIKK

det er

en

klar akning for dmi tre fylkene i forhold til 1996. Innslaget av produksjmsfisk gjorde seg spesielt gjeldende pA v&en og commeren.

Pakkeriene har opplyst at det howdsakel'ig var v i n t e d r som var grsak til nedkhssingen.

Vmter&erstoreapne&langssiden@fisken.

Arsaken til vinter& vet man ikke

med

sikkerhet, men man menerdet skyldesen bakteriesom

tri-

ves godt i kaldt vann. D e m fisken har vært utsatt for lusangrep er den spesidt mottagelig for vintem&,

og

det var mye lakselus pA hesten i 1996 i deler av bndet.

Man

har i 1997 vært plaget med vinter& pA laks langs hele kysten fra Nord- NorgetilMsreogRonisdal.

Udkast

Innslaget av utkasifisk fra siakterkm var lavt for hele landet i 1997, _{h n 0.6} % av totalt utslaktet dum.

Slaktine av erret i 1997

Det er i 1997 registrert en total utslakang pA 24.826 tonn sleyd,

og

591 tonn rund arret T m L b l b . m . - ( u d m

rundvekterjus2ertforhodekappetarrettilJapan).

Det var b r e og Ronrsdal

som

i 1997 hadde stam utslalding rned 9.654 tonn sbyd og 37 tonn rundpakket arret:DeWter kommer Horda- land med 5.973 tonn sleyd og 325 tonn ninrJpak- ket arret. I Ser-Tmndelag og Sogn

og

Fprdane

ble det

og&

siaktet betydehi kvanta. De andre

iyiker er kun reg-ktt-ett med mindre mengder.

Endnuig l-- 1997 V

- i mengde slaktet arret

er

@ hele 44 % i fwhold til 1996. _{Den mrste} dative akningen fin- ner vi i Nord-Tmndelag

-

^{hele 195 %, men forele-}

pig

er

det her snakk

om

et lite kvantum. Rogaland

og

Ser-Tmndelag har

og

stor prosentvis akning,

men

og&

her er det

d

kvanta som siaktes.

Den sterste kvanlhtive akning i forhoid til 1996 finner vi i

Mwe og

Romsdal hvor siaktkgen har akt rned vel 3.300 tonn.

Nedgang i siaktet mengde finner en kun i Nord- land

og

Troms. men her er kvantaene & SIVIA at nedgangen ikke har praktisk betydning.

Det er tydelig at flere

og

Rere oppdretere leg- ger

om

til produksjon av arret. Dette har

nok

en sammenheng med rnarkdqmbhem og mgu- leringene for produksjon av laks. Prisniv8et @ erret er ikke

d

hayr at

det

skulle tilsi en skning bare av den grunn.

P -

Innslaget av produksjonsiisk av arret var lavt,

ca.

2.4 % @ landsbasis i 1997. Innslaget varierte fra fylke bl fylke. Nordland hadde eksbemt hrayt inn- slag

av

produksjonsfisk,

-

^{hele 21%.} Det er imirl- lerod

sm8

kvanta

med

arret

som

ble

slaktet

i Nordland, slik at et parti med Mgi fisk fAr store rdanive utslag i staostikken.

Imskget av produkspncfsk har stort

sett

gAtl

L

Fig. 1.

ned for hele^ Gjemomsnittetvari 19963,1%.

- m a s f t w

-

Innslaget av utkaMsk fra slakteriene var @ ca.O,3%pAlandsbasis,ogmBanseessom

meget lavt.

- S t @ -

For

1997 har vi sett @ fordelingen av fiskestanel-

ser

mellom k og b sammenlipbam fylker i slak- tevdum

av

laks, Hordaland og Nordkmi

(se

fig.

1)

og

F'mamaric

og

Vest-Agder (se fig. 2).

Det framgb

av

disse figurene at gjennomsnitts- vekten @ M e t fisk

er

_heyere i rord enn i =r, og dess lenger nord en kommer dess &ne blir fiskenvedutslaktaigpga.lengrevekstpetiode.

P& fig. 1, sammenligningen mellom Horda-

land og Nordland, ser en at i Hordaland var 30% av f i i e n i starrelsesgruppe 3-4 kg, og 24

% i stnrrrelsesgruppe 4-5 _{kg. Hele} 53 % av lak- sen var under 4 kg ved slakting. I Nordland var og& 30 % av fisken i stnrrrelsesgnippe 3-4 kg.

mens 34 % var i stnrrrelsesgnippe 4-5 kg. Kun 39 % av fisken var under 4 kg ved slakting.

Begge fylker har relativt stor spredning i stprr- relsesgruppene. I gjennomsnitt er fisken ca.

0,5-1 kg stsrre i Nordland enn i Hordaland ved slakting.

P6 fig. 2, sammenligningen mellom Vest- Agder og Fm&, ser en starrelsesforskyvning- en enda I Vest-Agder var ca 49 % av fis- ken i gruppe 3-4 kg, 43 % i gruppe 4-5 kg og bare 9 % i gruppe !X kg. 47 % av fisken var under

4 kg. I F m a r k var 19 % av fisken i gruppe 3-4 kg, 33 % i StwrreIsesgruppe 4-5 kg og 22 % i gruppe 5-6 kg. Kun 22 % av fisken var under 4

b.

I Vest-Agder var det forPrvrig kun 10 _{% av fis-} ken

som

var

over

5 kg ved slakting. Kurven for utslalbing i Vest-Agder har

en

unaturlig siaktepro- fil, ved at en har &vidt stort brudd mellom sterrd-

sene

4-5 kg (43%) og 5-6 kg (9%). Dette skulle tyde @ utstrakt bruk av stmrrrelsessortering av biomacsen b r slakting.

NR. 2 1998

STATISTIKK

Finnmark har stram

og

mer natuliig spredning i sttarrelsesfordelingen enn Vest-Agder. Dette tyder pA at

man

i Finnmark slaMer samfengt og i liten grad anvender stfarrelseacortering fnr slakting.

I gjennomsnitt er fisken i Finnmark 1 til 2 kg stfam enn i Vest-Agder ved slakting.

IIL EKSPORT AV LAKS OG ØRRET I 1997

Totalt for laks og srret ble det i 1997 eksportert 283.500 tonn samfengt (332.654 tonn rund vekt), til en samlet eksportverdi p& 8.268 mill kr. Deite tilsvarer en volum- og verdiikning p& 12 % i for- hold til 1996.

Eksport av laks i 1997

Det ble i 1997 eksportert 261 344 tonn laks sam- fengt (305.194 tonn omregnet til rund vekt), til en

I

Starreisesfordeiingaviaksi%avsiaktetmmgdei Vest-Agder og Finnmark i 1997

Fig. 2.

verdi av 7.664 mill kr. (se tab. 3). Gjennomsnitts- prisen til eksport var kr. 29,32, som er omtrent det samme som i 1996. Eksporten av laks hadde en

I

^{Tab. Menge i 3. Eksport} tonn, verdi ^{av laks} i 1000,- ^{og arrret} kr., pris ^{i 1997} pr. kg ^(og er ^1996). fob*.

Kade:EksportuhralgetforRsk,Stcrosasksentrabyr&

(. Fob = Free on board. dvs. salgspris fra Norge utem frakt til mottakeriandet.)

akning pil

ca.

10 % i forhold til 1996, Mde i

l &

mengde og verdi. ^I

Norsk eksport av laks 1997 c

Eksport av fersk laks

rordenp&piioduklsri/ak.

Eksporten av

fersk

laks var i 1997 pA 205.452

tonn (sleyd _{vekt) til en verdi av 5.395 mill}

k

boner. Gjennomsnittsprisen for eksport av fersk laks var kr. 2626 som er omtrent det i samme som

verdihingen i 1996. Eksporhrolumet er pA 7 % i f&ld har akt til med 1996. 8 Det 8%. og er

T rlbtlw

1 --'i

^=-b.

EU som er det desidert starste markedet for fersk ROL- 3 ¹¹⁷⁷

laks,

og

&r for 87 % av omsetningen. Økningen ^A0 pA EU markedet er 6 % i volum og 7 % i verdi. _{K W :} EkcporMvalget for fisk

Det stsrste enkeltmarked er fortsatt Danmark, ^{(Total -I:} 8.3 mrd. kr.)

men

eksporten til Danmark har stagnert i fornoid til 1996. Eksporhrolurnet er omtrent det samme, men verdien er sunket med 3 %.

Av andre viktige markedsland har Mde Frank- Fig. 3.

rike, Tysldanei og Japan hatt en positiv utvikling.

Japan er det landet hvor omsetningen av fersk

laks har akt mest i forhold til 1996. Hele 20 % i tilsvarende okning (17 %). Prisen er imidlertid d u m og 24 % i verdi. Eksportskningen pA seks kroner lavere, slik at omsetningsverdien blir Japan har en klar sammenheng med akt satsing vesentlig mindre. Ettersom prisen for fersk lakse pA Asia som marked for laks. Ekcportekningen filet har holdt seg stabil fra 1996 til 1997, har ver- - v i l ~ - h P y e r e ~ i k k 8 ~ ~ - d i s k i i n g m ~ i i i s u a m n d e - m l u m a Q i i ~ -

ke krisen i Japan hadde inntrufiet p4 slutten av 18 %).

1997. Denne satte en klar demper pA eksporten For mykt leks er det en mak, men positiv

til Japan. utvikling.

For gravet laks og bearbeklet laks er det i

sum og& en positiv utvikling, men volumene er

Eksport av frasen laks

fortsatt meget d.

PA fig. 3

ser

en fordelingen av eksporhrerdim Eksporten av frossen laks var i 1997 p4 2i.532 mellom de ulike produktvarbter. Fersk laks tonn (slnryd vekt) til en v e d av 799 mill kr. dominerer eksporten med 70,6 %. Deretter kom- -risen er i gjennomsnitt ca. kr. 3,- byere mer filetpmdukter med 15.4 %. Frossen laks med enn for fersk laks. Eksporten av frossen laks ha& 10,5 % og til slutt makt og foredlet laks med 3.6 %.

de stor akning i f o M til 1996. Volumet akte

med 20 % og v e r d i med 23 %.

Eksport av 0rret i Ml7

Det er akningen i eksporten til Russland

som

alene er Arsak til akningen i frossenlaksekspor- Det ble i 1997 eksportert 222% tonn enet

sam-

ten. Mingen i eksport av frossenlaks til Russ- fengt (28.044 tonn omregnet til rund vekt med jus- _{- -} - # - @- i

c - = =

land var pil hele 240 ^% i volum og 245 % i verdi. tenng for hodekappet ofret til Japan), til en verdi l ,,- +--.F-

-.

^{L~..l-.- -}

^--

Russland er

n&

det viktigste marked for frossen av 604 mlll kr. Dette ut@r en volumsrkning pi3 50

- ^-.

^----&

laks. Ekspartprisen p4 frossen laks til Russland er % og en verdiikning p& 45 % i foihdd til 1996.

relativt b y i fornokl til fersk laks,

ca.

kr 30.35. (Se. tab. 3 ). Eksporten av anet har vokst jevnt de Eksporten av frossen laks til et tradisjonelt fros- siste Arene. h e n dinok tillegges markeds- senlaksmaked som Japan har @tt tilbake med problemene pA laksesiden.

27 %. Noe av &saken til dette kan

sannsynlis

Gjenmittcprisen for eksport av arret var kr.

tilslaives eksportcakning av fersk laks til Japan, 27,27, som er ca. to kroner lavere enn for laks.

som

omtrent tilsvarer nedgangen i frossenlaks Ørretprisen har @tt ned med 88 are i forhold til

I

kvantum. 1996. Selv om mengden ekqmlert arret har akt

C

med 50%. d har alt& ikke prisen gatt ned med mer enn 88 are. Det betyr at markedet ikke har

Fileter og bearbeidede produkter

^{reageri negativt den}

store

akningen i anet omsetningen. og dledes skulle det være

stort

Av filetprodukter er det

frossen

laksefilet som potensiale for ytteiiire a k n i i av anetek!prten.

har hatt starst omsetning i 1997, bade i volum

og

verdi. Prisen er og& meget god (kr. 51,74 pr. kg),

men er @tt ned noe i fornold til 1996. Omsetning-

~ m av ~

Ø&

t

en av frossen filet aker jevnt

og

trutt. 0kningen

varpA17%ivolumog8%iverdi. Ca. 92 % av all drsportert arret var frossen, og 75 Omsetningen av fersk laksefilet er nesten det ^% av dette gikk til Japan. All eksportert frossen

samme

som frossen filet i volum, og har hatt en arret til Japan er sbyd og

-.

I

NR. 2

1 998

STATISTIKK

Eksporten av frossen arret har akt med 45 % i d u m siden 1996, men ettersom prisen har g8tt l i ned

s4

har ikke verdien a# med mer enn 39

%. Likevel meget positive tall for eksporten av frossen srret 0kningen til Japan. som er det star- stemarked,erp&akunæ 21 %ivdumog 1 8 % i verdi.

Den stemte aimingen i vdum finner en pi3 EU markedet 11997harekqmtenavfrossensrrettil EU 0M med hele 782 %. Dvs. fra beskjedne 254 tonn i 1996 til 2.240 tonn i 1997. Det s&rste enkeltmarked for frossen arret i EU er Danmark.

Ørret som -res til Danmark Mir i all hoved- SakreekspoiterttilblaJapan.

Den akte 0mWsporten til EU ser ut til A ha liten innvirkning pi3 lakseeksporten til EU. En kan likevel anta at minsteprisene for fersk og frossen laks,kanf&endelimportPlrertilAvelgefrossen arret i stedet for laks, i perioder hvor prisen for arret er gunstig.

Andre markeder som og& har halt en meget positiv utvikling i fomdd til 1996 er Taiwan og Russland, men deres kvanta er forelepig meget sm8ifomoldtilJapan.

PA fig. 4 ser en eksportuhnldii for arret bie det

amsatt

vesentli0 mer enn foreg8ende &r. Dette skyldes Mg. arret- eksportiarer fiere fornokl. Det ble i 1995 og 1996 satt ut mer srret enn tidligere. Dette farte til at det ved inngangen til 1997 sto langt mer fisk i *en enn foreg8ende Ar. Utslaktingen av s w i begynte tidligere enn nomalt, allerede i aprilfrnai, og store kvanta bie lagt fryseiager. Disse kvanta ble det

sB

fornandlet

salg om,

og

en stor

del ble solgt i juli. Stillehavdisket etter Sockeye hks do feil i lepet av sommeren,

og

Japanske importmer Wpte da arret

som

substitutt for Sod<eye.

Eksporten av frossen arret fikk imidlertid en nok- SA b& tilbakegang fra oktober til desember, &

Japanske importerer fant ut at arret ikke fullt ut kunne erstatte tapet av sodceye likevel.

W. OMSETNING AV LAKS OG

ØRRET PA INNENLANDSMAR- UTVIKLING

OG

FØRSTE "ET* ' L VERDI. VERDI- SKAPNING I FOREDLING OG EKSPORT

Ved

B

sammenligne slaktetallene med Eksportut- valget for fisk sine tall for eksport av laks og arret i 1997, fAr

en

beregnet omsetningen pA innen- landsmarkedet. (All eksport av fileter og bearbei- det vare er omregnet til rund vekt etter gjeldende omregningsfaktorer. All frossen arret som Me eksportert til Japan var hodekappet (tot.: 15.322 tonn). Slakting

og

eksport av srret er justert for hodekappet arret til Japan).

Denne beregningen viser at det i 1997 ble kon- sumert 4.563 tonn laks rund vekt og

EKCPORT

1995ogW!36og1997

AV ØRRET PR. MANED 1

hg. 4.

2.391 tonn enet rund vekt, p& innenlandsmai- kedet. Totak 6.954 tonn. (Vi ionrtsetter at lager- beholdningen fra

L

til

Ar

er konstant). Dette er ikke mer enn 2 0 % av total utslalding i 1997, og UfSjBr ikke mer enn ca. 1.7 kg pr. capita i Norge. I

%lge d iberegningene

sB

kan potensialet innen-edet D& lanat nær være utnyttet.

Innenlandmakedet trenger et left og burde

*re en langt starre andel av totahwetningen

enn landsmarkedet Beregningene dette. er usikre. Usikkerneten vedmrende konsumet ligger pi3 innen- spe-

4

^,

sielt i bruken av omregningsfaktorer for ornreg- ning av foredlet, eksportert vare, til rund vekt Ettersom det er store kvanta som eksporteres,

s&

rai.

en

Men endring av omregningsfaktorene reia- tivt store konselomser for forhotdet mellom slak- tet og eksportert mengde. Dette fornoklet skal ifalge v h analyser utgj~re innenlandskonsumet.

Eksempelvis vil 5 % endring av omregningsfakior for filetprodukter fra 65 % til 70 % gi ca. 3.000 tonn lavere eksportmengde, og fialgelig ake innenlandskonsurnet tilsvarende. Ornregningsfak- torene vil variere noe etter graden av foredling pi3 produktene. Selv om omregningsfaktorene er dis- kutable, s& gir beregningene likevd en indikasjon om at konsumet p& innenlandsmarkedet er lite.

Det er legiimt A stille spni& om det er

en

viss direkteomseining av laks og arret mellom oppdretter og konsument. m ikke fanges opp av statistikkene. Etter det vi erfarer

sB

f o r e r slik omsetning i svært iiien mAlestokk,

og

vil ikke ha noen innvirkning

M

statistikken.

Prisutvikling i 1997

P4 fig. 5 ser en prisutviklingen for fiarstehhdspri- ser for laks (pris til oppdretter) for de fo-ende dr og i 1997. Prisene viste en fallende tendens i februar. mars og april, men etter at minsteprisene pil eksport til EU ble innfart ved mhedsskiftet juni/juli har prisene holdt seg relativt stabile. I mai 1997 var prisene pil akkurat samme nivi3 som i mai 1996, og

en

har i 1997 ikke opplevd det sam-

STATISTIKK

Siakteti 1997 rrind veM: 309.757aOnn 30.435 tonn 340.1Q2 tom EkqmbH i 1997 rund vekt 305.194tOnFl 28.044 tonn 333.238 tmn

me prisfallet over sommeren som i 1996. Gjen- nomsnittspris til oppdretter har i 1997 vært ca. kr.

24,- for slsyd laks. S i n 1994 har gjennom snittsprisen sunket med nesten kr.

lo,-.

Fra eksporterhold blir det opplyst at det i peri- oder av 1997 har vært sterkt prispress @ visse laksestørrelser, og &edes vanskelig A overholde minsteprisene. Dette har frart til at eksportarene i perioder har stoppet innkjapet av laks. Utslakting- en i 1997 har således b l i lavere enn den ville b l i med et fritt marked.

Fri annen effekt av minsteorisene til EU. er at eksporterene har b l i mdt til A kanalisere mer fisk over @ avlastningsmarkeder, og ske markeds- innsatsen @ alternative markeder.

Denne verdien representerer fisk som er ferdig pakket og levert til eksportrar, og inkluderer kost- nader

som

oppdretter normait betaler. Dvs.

siakte og pakkekosinader. interne transportkost- nader;

som

brmrnnMtfrakt til slakteri og fraM av slaktet fisk til næmwste omlastingsterminal.

Slakte og pakkekostnader utgjorde i 1997 kr.

3.20 pr. kg rund vekt ifelge opplysninger fra slak- terier. Totale slakte og pakkekosalader for laks og srret er beregnet til 1.089 mill kr. (Fsrste- hbdwerdin m4 da reduseres tilsvarende.)

Netto fmsMhdsverdi blir. 6.199 mill kr.

(etter fradrag for s l a k og pakkekostnader).

Netto brstehandsverdi inkluderer fortsatt interne p kostnad er.

Wde: FNL (Pris til oppdrettei)

Ag. 5.

F~rstehåodsverdi for laks

^og

0rret i 1 W

Gjennomsnittsprisen for sbyd laks til oppdretter var ca. kr. 24,- pr. kg. Det gir kr. 21,60 pr. kg for rund laks. Total f6rstehAndsverdi for laks:

(309.757 tonn ' kr. 21 ,W) = 6.691 mill kr.

Førstehandsverdien til rund srret er beregnet til kr. 19.60 (to kroner lavere enn for laks).

Total fmrmtehAndsverdi for arret: (30.435 tonn

* kr. 19,60) = 597 mill kr.

Total fsrstehandsverdi for laks og arret blir da: 7.288 mill kr.

Vediska~nine i

foredung og

eksport

Ved

A

sammenligne total omsetningsverdi med netto f s r s t m r d i fAr en tall for verdiskap ningen innen; slakiing, pakking, foredling

og

eksport. Trailer- og flyfrakt fra eksporter til gros- sist og detaljist inn* ikke i tallmaterialet da omsetningsprisene er basert fob verdiir som ikke inkluderer frakt.

E t t e m det er en del laks og srret som ikke

g& til eksport, men omseites pa innenlandsmar-

kedet, m& det beregnes en omsetningsverdi for dette kvantumet ogsi. Prisen for omsetning @ innlandet settes lik fob verdien for eksport som for laks rund vekt var kr. 25,47, og for srret kr. 22.42.

Omsetningsverdi pA innlandsmarkedet blir.

for laks: 116 mill kr. og for erret: 53 mill kr.

Totait omsetningsverdi på innenlandsmar- kedet blir: 169 mill kr.

Total omsetningsverdi for laks og arret (med eksport og innenlandsomseining) blir: 8.437 mill kr.

Total verdiskapning innen; slakting, pakking, foredling og eksport blir: 2.238 mill. kr. (total omsetningsverdi

-

^netto fsrstehandsverdi).

Av dette utgjorde vediskapningen innen s l a k ting og pakking: 1 .O89 mill kr.

Resten er verdiskapning i eksport og fored- lingsledd

og

omfatter avanse til eksporter, aheiis- og produksjonskostnader i forbindelse med videreforedling (myking, filetering, etc.) og utgjer: 1.1 49 mill kr.

NR. 2

1998

J-MELDINGER

J. 7/98

Forskrift om fastsetting av maksimalkvote i fisket etter kolmule i EU-sonen

og

i Færay- sonen i 1998.

J. 9/98

(J. 221196 UTGAR)

Forskrift

om

maksimalkvote ved fiske etter brislingi EU-sonen i 1998.

J. 1-

(J. 164/97 og J. 241/97 UTGAR)

Forskrift om regulering av fiske eiter makreil farste halvar i 1998.

J. 11198

Forskrift om ikraftbedelse av § 7c

og 5

9 i for- skrift om Wfrie m e r

og

fleksible omrilder utenfor 12 N. mil fra grunnlinjene ved det norske fastland.

J.1-

1 (J. 229197 UTGAR)

I Forskrift om endring av forskrift om adgang til å delta i fisket etter torsk med konvensjonelle redskapnord forM0 N i 1998.

J. 13/98

I

^{(J. 23397} Forskrift om ^UTGAR) endring av forskrift om reketrå- ling

-

stenging av områder i barentshavet, på kysten og i fjordene av Finn

Nordland.

J. 14/98

(J. 59/97 UTGAR)

Forskrift om adgang til å d dgehval i 1998.

J. lW

1

^L

(J. 107/97 UTGAR)

Forskrift om regulering av fangst av vagehval i 1998.

J. 16/08

(J. 16/88 UTGAR)

Forskrift om endring av forskrift av 23.desember 1985 nr. 2301 om gebyr for anmeldelse i merkeregisteret.

J.

17/98

(J. 38/97 UTGAR)

Forskrift om regulering av fangst av sel i ves- terisen

og

astisen i 1998.

J. 18/98

(J. 1 5 1 M OG J.

22/97

UTGAR)

Retningslinjer for tildeling av kontraheringsiil- skudd til innenlandske fiskefartey.

J. 19198

(J. 154/97 UTGAR)

Forskrift om endring av forskrift om fiske etter reker

-

stenging av område i fiskevernsonen ved Svalbard, Svalbards territorialfarvann

og

indre fanmnn.

J. 2ms

(J. 40197 OG J. 43/97 UTGAR)

Forskrift om regulering av fiske etter bunnfisk

I

i Granlands fiskeriområder i 1998.

I

J. 21198

(J. 13/98 UTGAR)

Forskrift om endring av forskrift om reketrA- ling

-

stenging av områder i Barentshavet, pA kysten

og

i fjordene av Finnmark, Troms

og

Nordland.

f o c & d i n * til vågehval i 1998.

J. -

av forskrift om regule- stadlindes-

I

Iding til fangst av sel i ves-

I

J. 2 6 , 9 8 2 ' ^{- -} - - i

[J. W97 UTGAR)

Lisens for fike i €U-sonen i 1998.

J. 27198

(J. 21/98

UTGAR)

Forskrift om endring av forskrift om reketdling

-

stenging av omdder i Barentshavet, pA kys- ten og i fjordene av Finnmark, Troms

og

Nord- land.

J. ^U1/98

(J. 254197

UTGAR)

Forskrift om endring av forskrift

om

regulering av fiske etter reker i Nafo-omddet i 1098.

J. 29198

(J. 255197 UTGAR)

Fotskrift

om

endring av forskrift om regulering av fiske eiter torsk i Nafo-omddet i 1998.

AKTUELT

Elektronisk målebrett

revolusjonerer pr~vetaking av fisk ved Havforskningsinstituttet

Forsker Jens Christian Holst, Pelagisk seksjon, Havforskningsinstituttet.

FWepamr er -le element l de amlymr som

dsrei

I l anbeialing av RskelnoPsr, og prmalaking

av

fidr utgjm en sior og viMg a Q e i ~ p g a U 0 for Hafonbiinpd-

fkleonlelinger. Prmene IAnihentsr bide med iadlaitletr epne fattuy og direkte fra ikkeriene,

enten

via nskemothk eller fra fisbhmy. FMepmemIUan-delesiba ^- Iioredtyper: Lengdeprmo, vekt-lenpde- pme og IndMUpm. Mens Innholdet i de to fwsts skulle være seMorkiarende lnn- b-r IndMdpmn i tillegg lil vekt og lengde n n d e ~ s e av kjmn, modning- stadium, mnnhold, leverinnbold, gonde- veki, sykdom, parasiiter, alder

eic.

av den enkelte tisk.

m?. ^t Is%

Generelt har opparbeiding av fiskeprmer skjedd etter mye samme skjema fra tidenes morgen i norsk havforskning: Mens en person gjennomfta- rer prnetakingen siiter en annen person

og

skri- ver ned resultatene. Siden rna øresteinene eller

fiskeskjelleqe prepareres før

og

mllles. Etter at datamaskinene kom mA de kan aldersleses og&

1

^{&n k lang@ IdlqjJsr sild} for pmwtaidag, Vastliorden nmw1997,

resultatene punches

og

feiltestes før anaiyse kan starte. Det hele er en tidkrevende prosess og en full individprrave av 100 sild etter tradisjonell

metode kan typisk ta 5-6 persontimer før resulta- sommeren 1996 var det klart at brettet ikke kunne tene ligger ferdig kvalitettestet p4 fil. Mange kloke inn@ i institutkb prravetakingnitiner fordi en her og dlmodige hoder har opp igjennom tidene stort sett

tok

individpraver. Dette var et alvorlig til- pnrnsket ut ideer for 4 effektivisere dette arbeidet, bakeslag for prosjektet. Til tross for de m r k e sky- blant annet er det i de senere Ar utviklet elektro- ene SA fiskeavdelingene et potensiale i brettet, niske hjelpemidler i ulike land. HI har hatt slikt men det matte videreutvikles til 4 kune hhdtere utstyr til prrave, men ikke funnet det tilfredsstillen- fulle indi~dpner~~. Dette var spesielt en oppgave de i forhold til de krav som ble stilt. p& programvaresiden. Hasten 1996 kom Jens 1 1995 fikk fangstseksjonen ved HI i samarbeid Christian Hdst ved Pelagisk seksjon inn i pmjek- med firmaet Scantrol finansiert utviklingen av et tet og i et samaheid mellom fangstseksjonen, elektronisk dlebrett

fra

NFR. MAkbrettet,

som

Pelagisk seksjon og Scantrol ble det lagt en stra- ble utviklet av Jan Tore Øvredal, Bjørn Totland, tegi for

a

oppgradere brettet til pmvetaking ogs8 Svein Floen (alle HI), Arne Tvedt

og

Helge Ham- av ind~dprever. Dette betydde at brettet d t t e mersland (begge Scantrol), var i utgangspunktet kunne registrere b8de vekt, lengde

og

andre

opp-

et rent lengdem&ingsbrett. Da Scantrol Fihmeter lysninger om fisken elektronisk i samme

omgang.

FM100 ble presentert for Hl's fiskeavdelinger Det ble pA dette stadium lagt stor vekt pA at det

NR. 2 1998

:z

^L.

. ., .- .= -A s - ,

- ^{. .}

- C

:I -7

-l: 8

;i

--.

i

' . a i_{: i}

. _ N

-

,

.

^>-:

L< r =

.-.e

.

^-.

..k.

-, .

- -

.

- .

: b,:

. - -

.

^{.--+ 5 -} Ole 6rllrli##

- (Lv.) og Jan de

- .

:,

lmluydaeilda

..

''.-rz q e griama.

ferdige produktet skulle være Reksibeit, og ikke bundet opp i Hl's systemer. På denne måten ønsket en å Apne Mde et nasjon* og internasjo-

alt marked for breitet.

På grunn av hardt arbeidspress ved HI skred

/

a r b e i t sakte frem inntil august 1997 da Scantrol

1 k

t i l b d Øvredal et års engasjement for å f e r d i i l l e brettet. Dette var en god strategi og etter intenst

P

arbei hrasten 1997 var brettet klar for general- pmve pA sildetokt i Vesifjorden november 1997.

Undertegnede

og

velvillig teknisk persondl fm pelagisk seksjon satte brettet på en hard pmve og i løpet av 12 dager ble det tatt pmve av over 5000 fisk. Verdifull erfaring ble vunnet, noen mindre feil funnet og det ble foreslått en del endringer i pro- gramvaren som ville forenkle bruken av systemet.

Øvredal, nå ved Scantrol, var lutter øre og brettet ble fortløpende endret i forhoid til anbefalingene.

Det viktigste resultatet av toktet var likevel bruker- nes dom: Dette vil vi ha, det blir tungt hvis vi må gå tilbake til ugamlemåtenm! I februar 1998 er dommen fra pelagisk seksjon om mulig enda kla- rere: Vi nekter 4 dra p4 tokt om ikke brettei er med!. Bunnfisk seksjonen hadde enda ikke pmvd brettet i felt og i februar 1998 testet seksjonen _I brettet på torsketokt i Barentshavet. Resultatet var noenlunde det samme som for Pelagisk sek- sjon: Det ble foreslått en del endringer og bruker- ne var godt fornøyd.

Brettet inkluderes i disse dager i HI's pmveta-

,

kingsrutiner og er under installasjon på de tre I ctierrste fartøyene. Videre skjer all pnavetaking ved fiskelabben i Bergen med brettet. I løpet av fnrrste halvår 1998 vil systemet være innført p& farbye- ne og en stor andel av HI's fiskepmvetaking vil etter dette skje elektronisk. Av økonomiske årsa- ker er en ikke i stand til å gjennomføre den opp- rinnelige innføringsplanen i denne omgang, men det er å håpe at det kan finnes rom for en full installasjon (2 brett pr båt) på alle farteyene i Iøpet av 1998 eller tidlig i 1999.

HI ser flere fordeler ved innføring av den nye teknologien. Kvalitetssikring av instituttets data er høyt prioritert og brettet vil her gi viktige gevinster.

Blant annet forsvinner skriveleddet som har vært

i

I

AKTUELT

et svaM punkt i pnavetakingsprosessen. Videre er det er vist at pnavetakingen gAr raskere. For en sildeprøve pA 100 sikl er besparelsen beregnet til ca 2 persontimer,

som

betyr at kanskje SA mye som 600 timer kan spares inn pr. Ar bare p& fiske labben i Bergen. PA abidsmiljrasiden m& det leg- ges vekt p& at et til tider ensformig arbeid blir mer ctrnrmlinjefotmet, noe brukerne har uttrykt som en viktig fordel.

Ved innfming av brettet formant de skrevne pnavetakingsskjernaene. Det eksisterte allerede et program for utskrift av skjema fra filer, STUVW, skreve? av Ronald Pedersen ved Instrumentavde- lingen. Dette programmet blir nAr videreutviklet og

vil inn@ som et element i den nye =elektroniske fiskepmvetakingslinjen=. Ferdig implementert vil linjen bestå av: Scantrd Fichmeter FM100, Reg- fisk skjemaeditor og STUVW utskriftsprogram.

Det er en naiudii mailsetning at innen utgangen av 1998

skal

systemet operere p& rutinebasis gjennom hele Hi's fiskepmetakingssystem.

Potensialet for dette systemet er stort, ikke bare mnenfor det rene forskningsmilbet. En kan lett se for seg brettet brukt b&& innen for eksem- pel havbruk, kystvakt og annet

oppsyn.

Brettet burde

og&

kunne finne sin plass innen milber som ikke jobber med fisk,

men

hvor lengde-

og

v e H i n g er sentrale element i pravetaking.

F & ~ t v a i t v a r i i i I i u O . Vieri&gcnn&530&ette. Rundt

FrskeMMumM

skal

$4 li/ ai ressursam i havei vert iaii

g4dY

vare p4

og

utnyiia til beste

iar

heile sztmfum

LIVETI HAVET

- VART

ANSVAR

MRK. *15/98~

Vikariat som l276 rådgiver ved utredningskontoret

Ved Fiskerbkonornisk avdeling, Ubedningskontomt,

er

det ledig eit vikariat som l 2 i 6 Wgiiar. Vikariatet varer til

og

med 31 .l 2.98. Ein tek sikte p4 snarleg --b jing.

Ved intern tilsetjing vil det veita ledig eit vikariat

m

1212 konsulent fram til 31.12.98.

/ Kontoret har ansvar for ulike utg ^" ver i tiilmytning M fiske og fangst.

I

H o w d o p p g & v e r e r u t g n i i n g o g ~ i ~ m i d ~ reguleringar i iiske

og

ressursrakonomiske

w. I

Til s t i l i i i vert det kravd bgare skarwmiisk (heist med god kjem&ap til ressursrakmi). bgare fiskerifagleg e#er

annan

hegare reievant samiunns- fagieg utdanning.

Stillingane vert Qnna etter

Statens

reguhiiw

1276 Mgiiar:

Ur.

34 -btutbkr.238.131 prai

1212 konsulent: LR22, ltr. 25-35

-

^btutb kr. 206.331-241 .g31 pr. &r Frd Qnna vert &t trekt 2% innskott til Statens pensjonskesse.

S8kjamw k r opplysa om dei er interesserte i begge stilangane.

Naerare opplysningar

om

s t i l l i kan ein fB ved

6

venda seg til konbmjef Thorbjizjm T h o ~ k , W. 55 23 80 51 dler avdeiiiirektprr Sigmund Ergsæter, W.

55238050.

Saknad merka a15/98=, kan sendast

saman

med kopiar av vibnemiy og attes- tar til Fiskeridirektoratet, Personalkontoret, boks 185, innan -1

I. ^{. - <}

-_

l

^{I I . .}