Norsk Gjenvinning AS Postboks 2068
3255 LARVIK
Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato:
Linda Myhre 2014/818 1.7.2016
33371193 Arkivnr: 472
Oversendelse av tillatelse til drift av avfallsanlegg - Norsk Gjenvinning AS - Grinda - Larvik kommune
_______________________________________________________________________________
Fylkesmannen har ferdigbehandlet søknaden fra Norsk Gjenvinning AS av 31.1.2014 og har besluttet å gi revidert og samlet tillatelse til avfallsvirksomhet etter forurensningsloven på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt.
Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen seks uker etter at brevet er mottatt.
Klagen skal sendes Fylkesmannen i Vestfold.
Vi viser til søknad av 31.1.2014 om revidert tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven.
Fylkesmannen gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf. § 16.
Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.
Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår.
Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell
endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.
At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56.
I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er
nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til www.regelhjelp.no, vi viser også til Miljødirektoratets hjemmesider på internett
www.miljodirektoratet.no.
Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i
medhold av disse lovene, er straffbart.
Bakgrunn
Norsk Gjenvinning AS søker Fylkesmannen om en revidert og samlet tillatelse etter
forurensningsloven for sine avfallsaktiviteter på Grinda i Larvik kommune. Fylkesmannen har sett behov for å revidere og samle tillatelsene, fordi flere er gamle og det er mange enkelttillatelser for ulike avfallsfraksjoner.
Søknaden er i hovedsak en videreføring av tidligere drift av avfallsanlegget, samt deponering av asbest. Drift av gjenvinningsstasjonen er behandlet som en egen sak og egen utslippstillatelse.
Det ble i utgangspunktet søkt om en utvidet ramme for mengde avfall inn til anlegget fra ca.
160 000 tonn til 350 000 tonn per år. Etter åpent møte med naboer i Larvik i etterkant av høringen kom det opp forslag om å senke rammen til 200 000 tonn per år, men med friere tonnasjebegrensning på den enkelte avfallsfraksjon. I ettertid fremmet Norsk Gjenvinning AS behov for en ramme på 275 000 tonn per år.
Det søkes også om ny aktivitet i form av knusing av betong.
Høring
Søknaden ble sendt på høring den 12.2. 2014 og det kom inn 4 høringsuttalelser:
Nabo Olav Erik Krogstadviser til at de har levd med «Grindalukt» mer eller mindre fra 1984 frem til i dag, riktignok i varierende mengder, og til ulike tider av året. At de er en av få familier i Nordlia som i årevis har klaget på «Grindalukt», skyldes så mangt og er tidligere beskrevet for Fylkesmannen. Eventuelle andre skadevirkninger – ved annen luftforurensning og/eller i sigevann – har de ikke kompetanse til å uttale seg om. Krogstad mener at et anlegg som på Grinda, med stadige utvidelser og nye aktiviteter, ikke har noe å gjøre som nærmeste nabo til et boligfelt. De opplyser videre å ha mistet troen på alle tiltak som skal settes i verk for å minimere ulemper for nabolaget.
Hagatun Velforening, Trollsteinen Barnehage og Torstvedt Vestre Velforening: Dagens situasjon karakteriseres ved at de opplever mye luktplager fra Grinda – og det kjennes helt bort til den delen av deres område som ligger lengst vekk fra Grinda. Det antydes mellom 15-20 dager med luktplager i året, og det er verst i sommermånedene da kveldene skal nytes på terrassen. De tenker at lukten skyldes vindretningen. De har ingen kjennskap til hvor eller hvordan de skal klage og derfor har de ikke klaget de siste 10 år. Beboere har blitt vant til, eller resignert med situasjonen, og det kan forklare det faktum at det ikke blir registrert så mange klager hos Grinda. Det har heller ikke vært informert til beboere hvordan man klager.
De viser videre til at området ligger i et av de mest verdifulle friluftsområdene i Vestfold, tett inntil byen. Området brukes av tusenvis av Larviks borgere årlig. Haken er at det er etablert et avfallsanlegg tett inntil. Når det nå søkes om en omfattende økning i omsetning må de reagere,
ikke bare for boområdets skyld, men for alle de som bruker Vestmarka som friluftsted og Lågen som fiske og rekreasjonssted. De er videre bekymret for den totale økningen i tonnasje for næringsvirksomhet, nye materialer som gips, samt farlig avfall. Det ønskes ikke mer farlig avfall hvis det potensielt kan gi mer farlig utslipp i et område så nær et så stort
boligområde/friluftsområde.
Saken burde hatt en mer åpen prosess, slik at naboer og beboere kunne fått en orientering av hva det søkes om på Grinda, en orientering om planene og hvordan det vil påvirke området. Det bes derfor om at det holdes et orienteringsmøte før endelig vedtak foreligger.
Videre påpekes det at det burde foreligge en bedre konsekvensanalyse med risikovurderinger utarbeidet av ekstern aktør og ikke Norsk Gjenvinning AS selv, slik at det kan treffes riktige tiltak med en gang og ikke i etterkant av endret drift. Det er ønske om ekstern aktør til å vurdere om utvidelsen vil medføre at avrenning til omgivelsene vil inneholde mer forurensning og evt.
påvirke Lågen som lakseelv. Hva med økt biltrafikk! Det påpekes at vegvesenet må uttale seg om dette. Hvor mye støy genereres det av økning og døgnåpen drift?
Samtidig er søppel et synlig problem og man bør ha rutiner for å rydde opp dette. Det oppgis at det ofte ligger mye søppel langs veien fra Bommestad til krysset ved avkjøring til Grinda. Hva med økning i antall dyr og skadedyr? En tilrådes at en ekstern aktør bør foreta en vurdering av hva utvidelse vil bety.
Oppsummert så ønsker velforeningene og barnehagen at
1. Konsekvensutredning utført av en ekstern/ nøytral aktør.
2. Orienteringsmøte som holdes av søker og Fylkesmannen til beboere.
3. Oppfordring til at det ikke gis tillatelse til en så stor omsetning og utvidelse som omsøkt.
Og at en eventuell mindre utvidelse bør baseres blant annet på resultatet av punkt1.
4. Ny offentlig høring etter at punkt 1 og 2 er utført.
Larvik kommune: Larvik kommune ser det som positivt at man nå ser driften under ett og samler og reviderer flere eksisterende utslippstillatelser som er gitt etter hvert som driften er endret. I følge søknaden skal mengden restavfall og næringsavfall til kverning økes. I tillegg er det ønske fra søker om å overta behandlingen av mindre forurensede masser, som er drevet av et annet firma på området tidligere, samt mottak av gips. Det er politisk uttrykt bekymring for økning i tonnasje og de belastninger dette kan medføre for nærmiljøet.
Statens vegvesen: Vegvesenet oppgir at de tidligere i forbindelse med offentlig ettersyn av reguleringsplan, har sagt hva som må til i krysset/avkjørselen ved øket bruk. Hvis
venstresvingende trafikk på hovedvegen overskrider 70 i makstime, anbefales det etablert
venstresvingefelt. Hvis det er mer enn 90 biler på sidevegen i makstimen anbefales det trafikkøy i sidevegen. Makstimen regnes vanligvis som 10% av døgntrafikk. Hvis den økte bruk/utslipp er i tråd med reguleringsplanen, vil ikke grensene overskrides.
Virksomhetens kommentarer til høringsuttalelsene:
Norsk Gjenvinning AS er klar over at virksomheten gir et potensiale for utslipp av luktkomponenter og har beklageligvis gitt negative luktopplevelser for naboer. Lukt og potensialet for lukt er lagt inn i risikovurderingene. Med disse som bakgrunn er det laget handlingsplan som skal redusere omfanget av lukt til et nivå som ligger under det som skal gi ulemper for nærmiljøet/naboer, dvs. under grenseverdier som fastsettes av Fylkesmannen.
Pågående innbygging av lager og mottaks- /produksjonshall for blandet avfall, er et viktig tiltak.
Det er ønskelig at alle som er berørt av lukt, gir tilbakemelding. Klager kan rettes direkte til NG om ønskelig. Lukt og håndtering av klager vil dessuten blir en del av en fremtidig
lukthåndteringsplan.
NG søker om å motta mer avfall av en rekker fraksjoner, enn i dag. Det betyr ikke at det vil mottas maksimal mengde av alle fraksjoner samtidig. Det søkes om en vid ramme samlet, fordi det er ønske om fleksibilitet og unngåelse av å måtte søke Fylkesmannen om utvidelser av enkelte fraksjoner. Svingningene i hva som mottas av avfall det enkelte år skyldes hva bedriften vinner av anbudskonkurranser. Konsekvensen av dette er at det mottas varierte mengder av enkeltfraksjoner og at summen av alle fraksjonene samlet kan variere. Det forvente at samlet sum vil ligge under 200 000 tonn per år i overskuelig fremtid (endret i etterkant).
Bedriften understreker at mulig økt mengde avfall inn til anlegget ikke er bakgrunn for
nybygging. Nybygging gjøres allerede nå og i hovedsak som et tiltak for å redusere potensialet for lukt. De har valgt å ikke legge frem beregninger av støy og lukt som følge av endret drift. Det er fordi de uansett må holde seg under grenseverdier som fastsettes av Fylkesmannen enten
mengden er liten eller stor.
Til ønsket om ekstern utredning av mulig økt avrenning av forurensning til Lågen som følge av utvidelse endret drift, poengterer bedriften at det skal driftes innenfor et område der alt vann samles opp og ledes til kommunalt nett, med utslipp til sjøen via renseanlegget på Lillevik. Et unntak er gjenvinningsstasjonen, der driften vil bli endret i løpet av kort tid.
Fylkesmannens vurderinger
Vi har ved behandling av søknaden lagt vekt på forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, og de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre. Kravene i vannforskriften §§ 4-6 og
naturmangfoldloven § 7 er lagt til grunn.
Norsk Gjenvinning AS søker i all hovedsak om en videreføring av allerede eksisterende avfallsaktivitet på Grinda. Ny aktivitet er mulighet for knusing av betong.
Bedriften har søkt om en endring av årlig tonnasje inn på anlegget fra ca. 160 000 tonn til 275 000 tonn. Utgangspunktet er at avfallet skal kjøres raskest mulig gjennom anlegget og det er i
tillatelsen satt en begrensning i den totale mengde avfall som kan lagres av den enkelte avfallsfraksjon til enhver tid. Det skal bidra til at avfall ikke hoper seg opp på anlegget, med mindre risiko for utslipp til ytre miljø.
Mottak, omlasting, behandling, lagring og deponering av avfall kan generere ulemper til ytre miljø som lukt, støy og forurensning til jord og vann. Fylkesmannen er kjent med de
miljøulemper som er knyttet til avfallsanlegget på Grinda, og en viktig forutsetning for videre drift er at miljøulempene reduseres til et minimum.
Samfunnsnytten av driften
Det er et nasjonalt mål at avfall gjenvinnes. En forutsetning for gjennomføring av denne
avfallspolitikken er at det finnes anlegg som tilbyr gjenvinning av avfall. Norsk Gjenvinning AS utfører derfor en viktig samfunnsoppgave med sin virksomhet. Samtidig har Fylkesmannen forståelse for den uro naboer og andre har, særlig på bakgrunn av luktplager fra anlegget tidligere år. Vi legger derfor stor vekt på at bedriften må gjennomføre en rekke tiltak for å redusere
risikoen til et nivå som bør være akseptabelt.
Lukt
Avfallsanlegget på Grinda har en historikk med gjentatte luktulemper for naboer. Bedriften har mottatt mange klager på lukt de siste årene, særlig i sommerhalvåret. Det har vært gjennomført og planlagt flere tiltak i perioden, uten tilstrekkelig forbedring. Det ble bl.a. av den grunn holdt et åpent møte for naboer den 13. mai 2014 med informasjon om søknaden og driften.
Et av tiltakene bedriften nå har gjennomført for å hindre luktulemper, samt kontakt mellom avfall og overvann, er renovering av avfallsanlegget (hallen) slik at bl.a. luktpotent avfall i størst mulig grad behandles og lagres innendørs fremover. Ferdigstillelse av anlegget har vært utfordret av gjentatte branner, men arbeidene ble avsluttet og anlegget ferdigstilt våren 2016.
Prosessert restavfall skal i perioder med lavere omsetning og større mengder på anlegget lagres emballert for å hindre lukt. Tillatt tonnasje i tidligere tillatelse er endret fra 40 000 tonn til 20 000 tonn. Emballert avfall kan lagres utendørs på området, forutsatt at ballene emballeres godt/tett og lagres på fast dekke med oppsamling av overflatevann. Selv om det er satt krav til at ballene skal være tette, mener Fylkesmannen at området der ballene skal lagres i tillegg må sikres ved uhell og lekkasje fra ballene. På bakgrunn av høy tonnasje og langtids lagring utendørs, må det også etableres en ekstra beskyttelse mot forurensning til grunn og vann. Dersom det oppstår luktulemper vil tillatt lagringstid kunne bli redusert. Store avfallslager kan medføre betydelig forurensning ved en eventuell brann og Fylkesmannen påpeker at Norsk Gjenvinning AS må ha fokus på dette, slik at brannfaren minimeres.
I tidligere tillatelse for mottak og håndtering av våtorganisk avfall, var det ikke satt noen begrensning på tonnasje. I ny tillatelse er det satt en begrensning på omlasting av inntil 10 000 tonn våtorganisk avfall per år, samt at det kan lagres maksimalt 50 tonn i omlastingsbygget til enhver tid. Lukt fra omlasting av avfallet skal minimeres ved at avfallet omlastes direkte til eget, tett lagringsbygg. Videresending av avfallet skal skje uten unødig opphold, dvs. i hovedsak daglig. Det er særdeles viktig at bedriften har rutiner med å holde porten mest mulig lukket og fortløpende rydder opp ev. søl ved lasting for å hindre lukt og fugleproblemer. Det legges til grunn at bedriften sikrer en tilstrekkelig beredskap ved eventuelle problemer med porten der inn- og utlasting skjer. Med vilkår som sikrer dette, vurderes omsøkt omlasting av våtorganisk avfall ikke å skape vesentlige luktulemper eller andre miljømessige problemer.
Fylkesmannen har i ny tillatelse stilt utvida krav til regulering av luktutslipp i tråd med ny luktveileder, TA 3019/2013. Det er blant annet satt grense for at antall lukthendelser ikke skal overstige 1% av timene i en måned, dvs. 7 lukttimer. Det skal gjennomføres risikovurderinger og utarbeides driftsplan, lukthåndteringsplan og kommunikasjonsplan, samt et
klageregistreringssystem i tråd med veilederen. Bedriften skal bl.a. etablere et
klageregistreringssystem som gjør det enkelt for naboer å melde fra ved gjenkjennbare
plagsomme luktutslipp og bedriften skal informere forurensningsmyndigheten og naboer når det av ulike årsaker kan oppstå økt luktbelastning fra virksomheten.
Det er vår vurdering at disse vilkårene vil bidra til større kontroll på luktutslippene og større forutsigbarhet for naboer, når de innarbeides i bedriftens planer og rutiner. Samtidig vil innendørs håndtering av avfallet og større grad av innendørs lagring redusere risiko for lukt. Vi vil også understreke at selv om bedriften holder seg innenfor fastsatt utslippsgrense for lukt, så plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig, uten urimelige kostnader. Bedriften
opplyser at de som et tiltak har tatt initiativ til et samarbeid med Purenviro for å utvikle et digitalt
kartsystem som til enhver tid viser risiko for lukt knyttet opp mot vær og vind, for å bedre kunne forebygge luktulemper i nærområdet.
Forurensning til vann
Økt håndtering og lagring av avfall innendørs skal bidra til lavere risiko for forurensning til vann fra virksomheten. Farlig avfall skal lagres og håndteres innendørs, bortsett fra impregnert trevirke som kan lagres utendørs på fast dekke skjermet mot nedbør, eventuelt i tett container. Det er også satt krav om at flismasser av behandlet trevirke skal lagres under tak for å hindre avrenning. Det er i tillatelsen satt vilkår om at avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet. Overflatevann fra driftsområdet skal ledes til kommunalt nett. For å ha kontroll på forurensning til vann skal bedriften prøveta
overflatevannet fra alle utslippspunkt minst fire ganger i året etter utarbeidet måleprogram. Tillatt oljeutslipp fra oljeutskiller er satt til 20 mg/l. For øvrige parametere er det ikke satt grenseverdier, men resultatene skal vurderes opp mot vannforskriftens krav. For prioriterte stoffer, oppført i vedlegg 1 til tillatelsen, må utslippene være så små at de er uten miljømessig betydning.
Analyseresultatene skal sendes Fylkesmannen og kommenteres i den årlige egenrapporteringen.
Det er et nasjonalt mål om at utslipp av organiske miljøgifter og tungmetaller (prioriterte miljøgifter) på sikt skal stanses, dvs. at bedriften må ha særlig fokus på å unngå utslipp av disse stoffene.
Støy
For å hindre støyulemper fra området oppgir bedriften at det benyttes bl.a. støysvake kjøretøy, samtidig som kvern og liknende er lokalisert inne i produksjonsbygningen. Det er i tillatelsen satt støykrav etter Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Fastsatte støygrenser gjelder også ved knusing av betong, som for all aktivitet på anlegget. Fylkesmannen kan pålegge støyutredning ved behov. Avfallsanlegget ligger relativt skjermet fra boligområder, og det har vært lite klager på støy fra bedriften.
Fylkesmannens ansvar for støy er primært knyttet til driften på bedriftsområdet, men kan i spesielle tilfeller også regulere transport til og fra anlegget. Støy fra transport til og fra
næringsområdet anses i mindre grad å medføre ulemper for naboer, da det ikke er boliger fra RV 40 og inn til Grindaområdet. Det er i tillatelsen satt krav om at transport skal foregå i bedriftens driftstid, med enkelte unntak.
Fugle- og skadedyrplager
Naboer oppgir på åpent møte at det tidvis har vært problemer med kråkefugl og måker i nabolaget og at det kan skyldes tilgang på næring fra avfallsanlegget. Det beste tiltaket for å hindre
fugleplager er minst mulig tilgang til avfall og særlig matavfall. Det er satt krav i tillatelsen at det om nødvendig skal iverksettes tiltak som begrenser omfanget av fugl og skadedyr på området.
Bedriften må derfor ha rutiner som sikrer en overvåking av omfanget og om det kan medføre problemer i nærmiljøet. Det er i tillegg satt krav om fortløpende opprydding av skjemmende avfall på og utenfor avfallsanlegget, samt innfartsvei.
Farlig avfall
Farlig avfall og EE- avfall skal på bakgrunn av at avfallet har særlig potensial for forurensning ha en lav tonnasje til enhver tid på anlegget, og bedriften bør bestrebe å holde tonnasjen lavest mulig.
Kverning av impregnert trevirke og farlig avfall i byggavfall er definert som behandling av farlig avfall. Søknader om tillatelse til behandling av farlig avfall skal som hovedregel behandles av Miljødirektoratet. I denne saken er myndigheten delegert til Fylkesmannen.
Bedriften har tidligere hatt tillatelse til å mellomlagre og behandle (kverne) inntil 2000 tonn farlig avfall/ byggavfall og 2000 tonn impregnert trevirke i avfallsanlegget (hallen) per år. Rammen er nå økt til 4000 tonn farlig avfall/ byggavfall per år, mens rammen for kverning av impregnert trevirke er den samme. Mulighet for mellomlagring av farlig avfall til enhver tid på anlegget er økt fra ca. 270 tonn til 350 tonn. Dvs. mengder farlig avfall før det samkvernes med restavfall.
Kverning av farlig avfall vil kunne gi økt risiko for utslipp til luft og grunn. Det er derfor viktig at kverningen foregår under kontrollerte betingelser. Det er i ny tillatelse satt strengere krav til kverning og lagring av farlig avfall/ byggavfall. Kvernene som står innendørs skal være utstyrt med avsug og effektiv støvfiltrering og det er satt en utslippsgrense for støv til ytre miljø. Det er videre satt krav til at lagring og opplasting av kvernet vare iblandet farlig avfall, skal skje innendørs (lukket) for å hindre støvflukt. Dette er strengere enn avfallsforskriftens krav, men vi mener det er nødvendig for lavest mulig risiko for støv- og partikkelspredning, samt luktulemper.
Bedriften vil vurdere om de på bakgrunn av vilkårene fortsetter med kverning av farlig avfall i byggavfall eller avslutter. Videre kverning av farlig avfall i bygningsmaterialer kan ikke gjennomføres uten at tiltakene (støvfiltrering og innbygging av brenselslager) er på plass innen fristen 31.12.2016.
Kverning av impregnert trevirke innendørs kan foregå uten effektiv støvfiltrering, forutsatt at utslipp til omgivelsene er uten helse- og miljømessig betydning. Siden hallen ikke er helt tett, dvs.
med spalter og tidvis åpne porter, må det gjennomføres en vurdering av risiko for utslipp og konsekvens for ytre miljø ved kverning. Undersøkelsen skal gjennomføres av fagpersoner med relevant bakgrunn. Bedriften må også selv følge opp med vurderinger og tiltak i forhold til eksponering av ansatte inne på anlegget, jf. arbeidsmiljøloven.
Støv
Det er i utgangspunktet et potensial for støving særlig ved kverning av trevirke, farlig avfall /byggavfall, impregnert trevirke, gips og betong. Kverning av farlig avfall/byggavfall og
impregnert trevirke er nevnt ovenfor. Kverning av gips skal foregå innendørs i eget bygg og anses derfor å ha lavt støvpotensial til ytre miljø. For å hindre støvulemper fra kverning av rent og behandlet trevirke er det satt krav til at kverningen ikke skal medføre støvulemper og at det skal igangsettes tiltak ved eventuell støving.
Bedriften har ønske om mulighet på sikt til å kunne knuse betong på anlegget. Knusing er planlagt med mobilt knuseverk ved behov. Det er krav i tillatelsen om at støv skal begrenses i størst mulig grad og det skal iverksettes støvdempende tiltak ved behov.
Brann
Det er viktig at drifter har fokus på risikoreduserende tiltak for å hindre at det oppstår brann i avfall lagret på anlegget, samt konsekvensreduserende tiltak dersom brann oppstår. Om
nødvendig skal mengder avfall som mellomlagres og behandles på anlegget reduseres, uavhengig av hva som er tillatt i tillatelsen.
Naturmangfoldloven og vannforskriften
Mottak, behandling og deponering av avfall skal i sin helhet foregå på arealer som er opparbeidet
og som er i bruk til avfallsbehandling. Dette vedtaket vil derfor ikke berøre naturmangfoldet direkte, og kravet til vurdering etter naturmangfoldloven anses derfor som oppfylt, jf.
naturmangfoldloven § 7.
Vi viser imidlertid til at park- og hageavfall kan være en sentral spredningsvei for fremmede organismer i miljøet. Forskrift om fremmede organismer §18 fastsetter et aktsomhetskrav som pålegger den ansvarlige å ha kjennskap til risiko for uheldige følger for det biologiske
mangfoldet, samt gjennomføre forebyggende tiltak.
I den grad håndtering eller deponering av avfall vil medføre forurensning til vann, så vil
det samles opp og ledes til kommunalt nett med utslipp til Lillevik renseanlegg. Renseanlegget har krav til overvåking av utslippet til sjø. Sigevann og overflatevann skal prøvetas og
Fylkesmannen kan på grunnlag av resultatene stille krav om rensing eller andre tiltak for å redusere utslippet. Det blir derfor ikke gjort en ytterligere vurdering av vannforskriften i dette vedtaket. Etter vår vurdering er kravene i vannforskriften ikke til hinder for å gi tillatelse.
Tillatelse til drift før konsekvensutredning og analyser er gjennomført
Etter forvaltningsloven § 17 skal forvaltningsmyndigheten, herunder Fylkesmannen, påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes (utredningsplikten). Gjennom søknaden etter forurensningsloven og øvrig korrespondanse har bedriften gitt de opplysninger Fylkesmannen har ansett som nødvendig for å vurdere om tillatelsen skal gis og hvilke vilkår som skal settes, jamfør forurensningsloven § 12. Forurensingsloven har bestemmelser om konsekvensanalyser for
virksomheter som medfører større forurensningsproblemer, jamfør forurensningsloven § 13.
Denne bestemmelsen har vært lite brukt i praksis, og vi anser den lite relevant i dette tilfellet.
Myndigheten er ikke Fylkesmannen, men Miljødirektoratet/Klima- og miljødepartementet. Vi kan heller ikke se at anlegget faller inn under tiltak som skal konsekvensutredes etter forskrift om konsekvensutredninger for tillatelse etter sektorlover.
Risikoklasse
På bakgrunn av større mengder avfall, behandling av farlig avfall og noe endrede typer avfall inn til anlegget, har vi endret risikoklasse fra 3 til 2. Det medfører bl.a. hyppigere tilsyn fra
forurensningsmyndighetene og tettere oppfølging.
Konklusjon og vedtak
På grunnlag av søknaden, innkomne høringsuttalelser, samfunnsnytten virksomheten utgjør og korrespondanse med bedriften under behandling av søknaden, har Fylkesmannen besluttet å gi revidert og samlet tillatelse etter forurensningsloven på visse vilkår. Ut fra fastsatte vilkår mener Fylkesmannen at de omsøkte endringer ikke vil føre til uakseptabel risiko for lukt eller annen forurensning fra virksomheten, samt at fordelene vil være større enn ulempene.
Fylkesmannen gir Norsk Gjenvinning AS tillatelse til mottak, lagring og behandling av inntil 275 000 tonn av næringsavfall, derav farlig avfall, per år, på Grinda avfallsanlegg med gbnr.
2008/332 og 391, 2029/9 og 10 i Larvik kommune. Det gis tillatelse til behandling av trevirke, farlig avfall, gips, betong og park- og hageavfall. Det gis i tillegg tillatelse til deponering av inntil 3000 tonn asbest per år. Vedtaket er fattet i medhold av forurensningsloven § 11 jf. 16 og endret i medhold av § 18.
Tillatelsen med vilkår følger vedlagt.
Følgende krav følger av nyere og uendrede tillatelser og kan ikke påklages:
Tillatelse til mottak og kverning av inntil 20 000 tonn gips per år jf. vilkår 11.7
Tillatelse til deponering av inntil 3000 tonn asbest per år, jf. vilkår 12.
Tillatelse til mottak og lagring av emballert restavfall, jf. vilkår 11.9. Krav om lagring på fast dekke med oppsamling av overflatevann kan klages på, samt redusert tonnasje og lagringstid.
Tillatelse til mottak og behandling av farlig avfall/byggavfall, jf. vilkår 11.3.1 og 11.3.2.
En økning av tonnasjen per år fra 2000 tonn til 4000 tonn kan klages på, samt mottak og mellomlagring av inntil 2000 tonn vinduer med PCB og klorparafiner. I tillegg kan vilkår 11.3.2, 11.3.2.1 og 11.3.4 som setter krav om avsug og effektiv støvfiltrering,
utslippsgrense, og lagring av oppkvernet vare klages på.
Frister
Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:
Tiltak Frist Henvisning til
vilkår Måleprogram, samt dokumentasjon over ledningsnett
og prøvepunkt
1.10.2016 3.4.2 Etablere avsug og støvfiltering – kverning av farlig
avfall 31.12.2016 11.3.2
Dokumentere utslipp ved kverning av impregnert trevirke og materialer som inneholder PUR-skum, XPS og EPS
31.12.2016 11.3.2, 11.3.3
Dokumentere overholdelse av støvkrav Innen et år 11.3.2.1 Bygge inn lager for kvernet farlig avfall/brenselslager 31.12.2016 11.3.5 Dokumentasjon for økonomisk sikkerhetsstillelse 1.10.2016 11.4, 12.7
Rapportering til Fylkesmannen 1.3 hvert år 14
Klageadgang
Vedtaket, herav endring av risikoklasse, kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 6 uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven § 28.
En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Vestfold.
En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes.
Fylkesmannen kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.
Med hilsen
Miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen
Trine Bull- Hansen Linda Myhre
fagsjef forurensning senioringeniør
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ingen signatur.
Vedlegg: Utslippstillatelse med vedlegg.
Kopi m/vedlegg til:
Einar Johan Nilsen Nordliveien 2 c 3271 LARVIK
Naturvernforbundet i Larvik
Sendes på e-post
Larvik kommune Sendes på e-post 3255 Larvik
Norsk Gjenvinning AS Postboks 567 Skøyen 0214 OSLO
Vestfold fylkeskommune Sendes på e-post
Olav Erik Krogstad Nordlitoppen 1 3271 LARVIK
Bjørn Ove Tinnseth Nordlitoppen 15 3271 LARVIK
Hagatun velforening Dag Thorstensen Torstvedtåsen 30 3271 LARVIK
Hans Petter Johansen Nordliskrenten 12 3271 LARVIK
Øystein Lie Lie 3220 SANDEFJORD
Statens vegvesen - Region sør
Sendes på e-post
Treschow Fritzøe AS Postboks 2053 3255 LARVIK
