Vedlegg 1 8263

Dato: 15.06.2017

Søknad om tillatelse til virksomhet i medhold av forurensningsloven for Franzefoss Gjenvinning AS ,

avdeling Knarrevik

2

Sammendrag

Franzefoss Gjenvinning AS, avd. Knarrevik (FGJ Knarrevik) fikk i 10.05.2017 overført sin tillatelse til mottak og behandling av farlig avfall fra Miljødirektoratet til Fylkesmannen i Hordaland. Bakgrunnen for dette er at anlegget ikke lenger behandler farlig avfall, men kun mottar, mellomlagrer og videresender farlig avfall. Videre har anlegget en tillatelse til behandling av EE-avfall som de ikke benytter og en mer enn 10 år gammel tillatelse for næringsavfall.

Etter ønske fra Fylkesmannen, ble FGJ Knarrevik anmodet om å samordne og søke om en revidert tillatelse for all aktivitet på anlegget.

Franzefoss ønsker ikke å begrense inntaket av avfall, men heller ha en begrensing i til enhver tid maksimal lagret mengde avfall og farlig avfall:

 Næringsavfall.

o Maksimal mengde 1000 tonn på lager.

 EE-avfall.

o Maksimal mengde på lager 100 tonn.

 Farlig avfall stykkgods.

o Maksimalt 300 tonn av alle typer farlig avfall tilhørende avfallsstoffnummer 7000-7999 og EAL-01-20 som er omfattet av kap 11.

 Farlig avfall tankpark.

o Maksimalt på lager 3760 m3 av avfallstyper 7011, 7012, 7021, 7023,7030, 7031, 7041, 7042, 7081, 7142, 7144, 7165 hvorav 1150 m3 er spillolje.

Mellomlagring av innsamlede gule bokser med smittefarlig avfall før videresending til Rådalen.

Mellomlagring av skipsavfall dersom forbrenningsovnen i Rådalen har driftsstans for eventuell videre transport til annet forbrenningsanlegg.

Vedlagt søknaden følger måleprogram og risikovurdering.

3 Innhold

Sammendrag ... 2

1 Informasjon om virksomheten ... 5

1.1 Lokalisering ... 5

1.2 Kommuneplan for Fjell kommune ... 5

1.3 Reguleringsplanen ... 5

1.4 Vurdering av naturressurser som kan bli berørt... 6

2 Produksjonsforhold og utslippsforhold ... 6

2.1 Disponering av arealer og driftsbygninger ... 6

2.2 Utslippsforhold ... 7

2.3 Energikilder i anlegget ... 7

3 Mottak, sortering og mellomlagring av avfall... 7

3.1 Omsøkte fraksjoner av avfall ... 7

3.2 Mottak, sortering og mellomlagring av grovavfall fra husholdningsavfall og næringsavfall ... 8

3.3 Mottak og mellomlagring av EE-avfall ... 8

3.4 Mottak og mellomlagring av farlig avfall ... 8

4 Utslipp til vann ... 8

5 Utslipp til luft ... 9

6 Grunnforurensning ... 9

7 Kjemikalier og substitusjon ... 10

8 Støy ... 10

9 Energiforbruk ... 10

10 Avfall ... 11

11 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning ... 11

Vedlegg 1 Informasjon om virksomheten, lokalaviser og aktuelle høringsparter ... 12

Vedlegg 2 Kart over området ... 13

4

Vedlegg 3 Foto over området i fugleperspektiv ... 14

Vedlegg 4 Fjell kommune sin arealplan ... 15

Vedlegg 5 Kart med inntegnete bygninger, tankpark og disponering av arealer ... 16

Vedlegg 6 Miljørisikoanalyse ... 17

Vedlegg 7 Måleprogram ... 18

5

1 Informasjon om virksomheten

Franzefoss Gjenvinning AS avdeling Knarrevik (FGJ Knarrevik) ble etablert i 1994 for mottak av oljeholdig avfall og flyttet sin virksomhet for næringsavfall fra Bergen til Knarrevik i 2005.

Fordi anlegget behandlet oljeholdig avfall, ble virksomheten overført til Miljødirektoratet i 2013 og samme år fikk også anlegget tillatelse til behandling av EE-avfall. FGJ Knarrevik er en del av Franzefoss-konsernet, og Franzefoss’ ledelsessystem vil ligge til grunn for alle aktiviteter som utføres i virksomheten.

FGJ Knarrevik tilbyr i dag et bredt spekter av gjenvinningstjenester slik som utleie og transport av containere med etterfølgende sortering og transport av fulle containere med alle typer avfall til ulike nedstrømsløsninger. Tankvask, suge og spyletjenester og transport av flytende farlig avfall i egne tankbiler (ADR godkjent) samt innsamling og omemballering av farlig avfall stykkgods og EE-avfall.

Grunnet strenge krav til utslipp i den nye tillatelsen fra Miljødirektoratet, besluttet bedriften å legge ned behandling av oljeholdig avfall. Etter dialog mellom Miljødirektoratet,

Fylkesmannen i Hordaland og FGJ Knarrevik, ble man i 2017 enig om å overføre all myndighet til Fylkesmannen og få en tillatelse som dekker alle tjenester og aktiviteter.

Fylkesmannen i Hordaland har bedt FGJ Knarrevik om å søke om endret tillatelse iht til den aktivitet som foregår der i dag.

Bedriftsinformasjon og kontaktinformasjon på kontaktperson i Franzefoss i forbindelse med behandling av søknaden er gitt i Vedlegg 1. Navn på lokalaviser, og navn på sakens parter og andre som kan bli berørt er listet i samme vedlegg.

1.1 Lokalisering

Anlegget er lokalisert på Knarrevik Næringspark i Fjell kommune med adresse Knarrevik Næringspark, Valaskiftet 6, 5355 Knarrevik. Kart som viser anleggets lokalisering og et foto i fugleperspektiv følger vedlagt i hhv Vedlegg 2 og Vedlegg 3.

1.2 Kommuneplan for Fjell kommune

I arealdelen til Fjell kommuneplan 2015-2026 , Planident 20130020, vedtatt 18.06.2015, er området til FGJ angitt med formål "Næringsvirksbygningar", dvs. "Næringsvirksomhet Nåværende". Deler av området har også formålet "Bevaring kulturmiljø". I denne delen har ikke FGJ noen aktivitet. Se vedlegg 4

1.3 Reguleringsplanen

Området FGJ leier på Knarrevik er ikke regulert. Nabotomta der Norsk Gjenvinning AS har sin aktivitet er regulert til industri. I forbindelse med ny bro fra Sotra til Bergen, vil

administrasjonsbygg bli berørt, men ikke området der FGJ har sin aktivitet.

6 1.4 Vurdering av naturressurser som kan bli berørt

Anlegget ligger inne på et etablert industriområde. Søk i Naturbase har vist at anlegget ikke ligger inntil eller i nærheten av områder som er (eller er foreslått som) naturvernområde.

Anlegget er heller ikke plassert i et område med særskilt biologisk eller kulturhistorisk interesse, og det er ikke avdekket naturtyper som anses verdifulle på området eller i

nærområdet rundt anlegget. Derimot er det funnet mange svartelistede arter rundt Liljevatnet og Mustadvatnet og helt ned til sjøen. Dette er arter slik som rynkerose, platanlønn, sitkagran og parkslirekne.

Området hvor anlegget ligger er derved vurdert ikke å inneholde sårbare eller verdifulle naturressurser som kan bli berørt av planlagt ny aktivitet, men ved gravearbeider skal de svartlistede artene (særlig røtter og jorda rundt) fjernes på forskriftsmessig måte.

Utslippene fra oljeutskillere og sandfang går primært til vannforekomsten Kobbaleia og forholdsvis nært vannforekomsten Byfjorden. For Kobbeleia err kjemisk tilstand…og økologisk tilstand oppgitt som ….En rapport fra 2013

2 Produksjonsforhold og utslippsforhold

2.1 Disponering av arealer og driftsbygninger

Anlegget på Knarrevik Industriområde består av flere bygninger og tankpark, se vedlagte kart (vedlegg 5) av 13.04.2016 over området der FG er Franzefoss Gjenvinning AS sine leieobjekter. Arealer, tankpark og bygninger leies av Sigba Eiendom AS. Bygg 4 er sorteringshall for næringsavfall samt mottak av EE-avfall. Bygg 11 er mottak og

omemballering av farlig avfall stykkgods. I Tankpark (14 og 19 ) mottas oljeholdig avfall i væskeform for settling, utskilling av partikler og vann. I tillegg er det arealer for parkering av biler og containere.

I tillegg deler bedriften kontorlokaler med Norsk Gjenvinning og Sigba Eiendom ( bygg 20)

7 Alle arealer har fast dekke og er enten tilknyttet oljeutskiller(merket gult) eller

overflatevann/sandfangs kummer (merket rødt).

All sortering og lagring av næringsavfall skjer innendørs. Sortering og mellomlagring av EE- avfall og farlig avfall er også innendørs med unntak av tomme IBC'er

2.2 Utslippsforhold

Overvann og oljeutskillere har utløp til fjord. I løpet av høsten 2017 vil Staten vegvesen grøfte på nytt hele anlegget og det vil komme nye kummer og ledninger på anlegget. Det forventes da at dette legges iht retningslinjer og forskrifter.

Det tas prøver av olje utskiller hhv 4 ganger (tankpark) og 2 ganger (næringsavfall) pr. år Utslipp til vann og luft ved anlegget er nærmere beskrevet i Kapittel 4 og 6.

2.3 Energikilder i anlegget

Administrasjonsbygg og pauserom varmes opp med strøm. Tankpark har oppvarming av pumpe ledninger for å unngå frost. Sorteringshallene er uisolerte og det vil ikke være oppvarming her.

Anleggets transportbiler kjører på diesel. Dagens biler er av klasse euro 4, 5 eller 6.

Nyinnkjøp av biler vil ha klasse euro 6.

Maskiner i anlegget for sortering og mellomlagring av avfall (gravemaskin med klo og trucker) kjøres på diesel.

3 Mottak, sortering og mellomlagring av avfall

3.1 Omsøkte fraksjoner av avfall

Franzefoss ønsker ikke å begrense inntaket av avfall, men en begrensing i til enhver tid maksimal lagret mengde avfall og farlig avfall:

 Næringsavfall. Maksimal mengde 1000 tonn på lager.

 EE-avfall. Maksimal mengde på lager 100 tonn.

 Farlig avfall stykkgods. Maksimalt 300 tonn av alle typer farlig avfall tilhørende avfallsstoffnummer 7000-7999 og EAL-01-20 som er omfattet av kap 11.

 Farlig avfall tankpark. Maksimalt på lager 3760 m3 av avfallstyper 7011, 7012, 7021, 7023,7030, 7031, 7041, 7042, 7081, 7142, 7144, 7165 hvorav 1150 m3 er spillolje.

Mellomlagring av innsamlede gule bokser med smittefarlig avfall før videresending til Rådalen.

Mellomlagring av skipsavfall dersom forbrenningsovnen i Rådalen har driftsstans for eventuell videre transport til annet forbrenningsanlegg

For farlig avfall gjelder 1 års maksimal lagringstid.

8 Det søkes ikke om tillatelse til behandling av avfall. Etter sortering og mellomlagring vil avfall bli levert videre til godkjente mottakere for den enkelte avfallstype. Det kan dog være aktuelt å komprimere trevirke eller kompaktere avfall i containere med klo for å få utnyttet logistikken bedre.

Eventuelt asbestholdig avfall som blir samlet inn vil ikke mottas ved anlegget, men leveres direkte til annet mottak med tillatelse.

3.2 Mottak, sortering og mellomlagring av grovavfall fra husholdningsavfall og næringsavfall

Mottak og sortering av grovavfall fra husholdninger og næringsavfall foregår innendørs i hall. Sorteringen vil foregå manuelt med gravemaskin med klo. Den ene sorteringshallen er tilknyttet oljeutskiller.

3.3 Mottak og mellomlagring av EE-avfall

Mottak og mellomlagring av EE-avfall foregår innendørs i hall. Unntaket er hvitevarer og kuldemøbler, som vil bli mellomlagret i egnet tett container på asfaltert dekke på utsiden av hallen.

Det er ikke sluk i den delen av hallen hvor mottak og lagring av EE-avfall vil foregå, og det vil ikke kunne oppstå avrenning fra dette området.

3.4 Mottak og mellomlagring av farlig avfall

Alt farlig avfall stykkgods mottas innendørs og er ikke tilknyttet oljeutskiller. Eventuelt søl samles opp der. Anlegget som mottar flytende farlig avfall skiller mellom refusjonsberettiget og ikke refusjonsberettiget spillolje. Oljeholdig væske pumpes/tømmes til innendørs kum.

Eventuelt søl og spill som ikke samles opp, går til oljeutskiller. Sortert farlig avfall skal mellomlagres utendørs på asfaltert dekke i godkjente UN-beholdere og tette containere som sikrer oppsamling ved eventuell brekkasje. Gode driftsrutiner skal sikre at lagringstiden før videre transport blir så kort som mulig.

PCB-holdig isolerglassruter/Klorparafinvinduer lagres innendørs. Impregnert trevirke lagres i lukkede containere eller under tak.

4 Utslipp til vann

Anlegget har to oljeutskillere som går til sjø samt 7 sandfang for overflatevann som også går til sjø. Som nevnt i pkt 2.2 vil det bli gjennomført et større arbeid med å legge nytt

ledningsnett i 2017. Enkelte av sandfangene er i nær tilknytning vår aktivitet. Disse vil få et utvidet prøvetakingsprogram sett ift vår aktivitet. Dette gjelder også oljeutskillerne.

9 Sandfangene som er i nærheten av vår aktivitet, skal sikres (Ballong) slik at skadene ved ift akutt utslipp reduseres til et minimum.

Det utføres noe vask av biler på anlegget. Ingen av vaske- og vedlikeholdskjemikaliene inneholder stoffer som er klassifisert som PBT eller vPvB, og ingen produkter for vask av kjøretøyer er miljøfaremerket.

Ingen kjemikalier med stoffer på den norske Prioritetslisten eller på EUs kandidatliste eller godkjenningsliste vil være i bruk ved anlegget. Det vises til søknadens Kapittel 7 Kjemikalier og substitusjon for mer utfyllende informasjon om kjemikaliestyring i Franzefoss.

Vaskemidlene som benyttes gir hurtigseparerende emulsjon og er velegnet for bruk i avløp med oljeavskiller. Rutiner for jevnlig prøvetaking for oljeanalyse og tømming av oljeutskiller skal sikre at kravene til drift og utslipp fra oljeavskilleren blir ivaretatt. Akkreditert

laboratorium for oljeanalyser vil bli benyttet.

Utover det ovenfor nevnte vil vår virksomhet ikke ha planlagte utslipp til vann.

5 Utslipp til luft

Det vil ikke være utslipp til luft av miljømessig betydning da all behandling av avfall foregår inne i sorteringshaller, og aktiviteten medføre lite utslipp av støv og flygeavfall til

omgivelsene. Det kan forekomme støv fra sorteringsanlegget i tørre perioder. Dette er mest et internt problem og reduseres ved å benytte finfordelt vann /tåke. Videre kan avfallet gi noe støv på kjørebanene. Gode renholdsrutiner reduserer dette til et minimum.

Det skal ikke mottas mat- eller matbefengt avfall. Erfaringsmessig vet vi imidlertid at det pga feilsortering hos kilden vil kunne komme inn næringsavfall til anlegget som inneholder små mengder våtorganisk avfall. Dette vil igjen kunne generere noe lukt. Omfanget av

feilsortering er imidlertid begrenset, og mottaket vil skje innendørs. Det er derfor ikke grunn til å anta at det vil oppstå lukt til nevneverdig ulempe for naboer.

6 Grunnforurensning

Grunneier har ikke kjennskap til noen grunnforurensningsvurderinger og det er ikke registrert noe data i grunnforurensning.no. Naboen, Norwegian Talc Minerals er registrert med

påvikningsgrad 1. Mesteparten av området er på fast grunn og naturlig tilpasset topografien og med noe utsprengning. På kartene kan det se ut som om det er noe utfylling ved kai.

I tidligere tider var det siloljefabrikk her hvor FGJ Knarrevik leier. Franzefoss Gjenvinning AS overtok farlig avfallsdelen (mottak og tankpark) fra Systemrenovasjon i 1994 og 2004 flytte næringsavfall fra Damsgård til Knarrevik. Næringsavfallsdelen ble etablert på asfaltert dekke.

Tankparken ligger på det høyeste punktet slik de fleste tankparker ble etablert tidligere. Tett dekke og riktig høyde på ringmur ble først ferdigstilt i 2016 i forhold til ny tankforskrift. Det er fjernet 6 tonn forurenset gravemasser (7096) fra ringmur/tankpark som er levert til Fana

10 Stein og Gjenvinning. Før dette var fjellet vurdert som tett dekke. Det har vært to utslipp av olje fra dette anlegget. I jan 2003 rant det ut 31 m3 spillolje hvorav 11 m3 rant ut i sjøen og i okt 2013 rant det ut 2 m3 spillolje. I sistnevnte ble mesteparten samlet opp og det rant ikke noe til sjø. Det er ikke synlige spor i dag etter disse hendelsen.

7 Kjemikalier og substitusjon

FGJ Knarrevik følger Franzefoss-konsernets rutiner for kjemikaliehåndtering. Vi benytter database/applikasjon EcoOnline for alle våre anlegg, for å sikre at vi har oppdatert

kjemikaliedokumentasjon i sikkerhetsdatablader for de kjemikaliene som er i bruk. Verktøyet benyttes også til gjennomføring av risikoanalyser for kjemikaliebruken, til godkjenning av nye kjemikalier, og i arbeidet med substitusjon. Alle kjemikalier i Franzefoss er gjenstand for risikovurdering og formell godkjenning, og kjemikalier som inneholder helse- og/eller miljøfarlige stoffer unngås så langt det er mulig.

I vurderinger ved innkjøp av nye kjemikalier i Franzefoss vil ingen kjemikalier med stoffer på den norske Prioritetslisten, på Kandidatlisten eller Godkjenningslisten under REACH bli godkjent. I substitusjonsarbeidet jobber vi aktivt med å erstatte helse- og miljøfarlige

kjemikalier med mindre farlige, og å slutte å bruke kjemikalier som har stoffer som er ført opp på myndighetenes lister over kjemikalier som ønskes utfaset.

8 Støy

Manuell sortering av avfall foregår med med gravemaskin og klo innendørs i

sorteringshallen. Støymålinger ble utført i 2014 av Sweco og bedriften lå da innenfor kravene. Aktiviteten har ikke endret seg siden da og det er derfor sannsynlig at aktiviteten ikke vil generere støy av betydning for naboer.

Omsøkt aktivitet vil ikke medføre økt transport inn og ut fra anlegget, og støybelastningen fra transport antas å bli som tidligere.

Det er to inn- og utfartsveier fra Knarrevik Næringspark. I Mustadbakken passerer bilene 2 boliger som har innkjørsel fra en annen veg og deretter utfart til RV555. Den andre vegen via Valavegen/Arefjordvegen passerer bilene 3 boliger før de kjører ut på RV555. Her er det trafikklys.

For øvrig består området av gjenvinningsaktivitet- og asfaltanlegg.

9 Energiforbruk

Gravemaskin med klo og trucker til intern transport vil kjøre på diesel samt egen biler. Totalt energiforbruk for anlegget var på 629 073 kWh i 2016 som var en nedgang på 150 000 kWh fra 2015. Dette inkluderer strøm , fyringsolje og diesel til egne biler/anleggsmaskiner.

FGJ Knarrevik har i dag bare slamsugebiler i egen regi. Øvrig biler er innleid. Alle går på diesel.

11 Per i dag har Franzefoss etablert et enkelt energistyringssystem for sine gjenvinningsanlegg.

Gjenvinningsanleggene i Franzefoss har de siste årene hatt som målsetting om årlig

reduksjon av forbruket av strøm, diesel og fyringsolje med minimum 2% per behandlet tonn avfall. Målsettingen om årlig reduksjon har blitt nådd. Målsettingen er å utvikle

energistyringssystemet videre, får å oppnå stadig bedre målstyring mht energiforbruk ved det enkelte anlegg i Franzefoss.

10 Avfall

Anlegget vil tilstrebe å holde egengenerert avfall så lavt som mulig. Farlig avfall vil bli håndtert iht krav i avfallsforskriften.

Basert på et svært foreløpig anslag vil mengden årlig generert farlig avfall ved anlegget være følgende:

Oljeutskillere: 2 tonn pr år

Olje fra tankanlegget: 19 tonn per år.

Blandet avfall: 0,98 tonn

11 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

Det gjennomføres risikoanalyser ved alle Franzefoss’ anlegg. Innen ytre miljø ivaretar risikoanalysene både planlagte, operative utslipp og mulige, ikke-planlagte, akutte utslipp.

Basert på disse analysene og lang erfaring med drift av avfallsanlegg, har Franzefoss etablert gode driftsrutiner ved sine anlegg som skal bidra til å redusere risikoen for negativ påvirkning på det ytre miljø.

Ved FGJ Knarrevik er det utarbeidet risikoanalyse. Analysen er basert på erfaring fra egendrift, andre tilsvarende anlegg i Franzefoss og de planer vi har for drift ved dette anlegget. Gode driftsrutiner, opplæring av de ansatte og et konstant høyt fokus på HMS skal bidra til å redusere risikoen så langt det er mulig. Miljørisikoen er vurdert for de forskjellige aktivitetene og fremkommer som konsekvens MILJØ under trinn 5 i analysene . Det er satt et kriterie at for risikoer ≥ 8 skal det iverksettes tiltak for å redusere risikoen. Disse

fremkommer som høyrisiko i del HRA. HRA skjema viser at Knarrevik har vurdert påfylling i tankpark til å være 8 og det skal derved iverksettes ytterligere tiltak. HRA skjema for

anlegget følger vedlagt i Vedlegg 6.

Franzefoss Gjenvinning AS har egne rutiner for beredskap, en beredskapsorganisasjon og beredskapsplan med varslingslister for det enkelte anlegg. Iht standard prosedyrer

gjennomføres årlige beredskapsøvelser på alle anlegg i selskapet.

12

Vedlegg 1 Informasjon om virksomheten, lokalaviser og aktuelle høringsparter

Tabell 1: Bedriftsinformasjon

Bedrift Franzefoss Gjenvinning AS avd Knarrevik

Beliggenhet/gateadresse Valaskiftet 6, 5355 Knarrevik

Postadresse Postboks 53, 1309 Rud

E-postadresse knarrevik@franzefoss.no

Kommune/fylke Fjell/Hordaland

Org. nr/bedriftsnr. 975265412/980888487 Gårds- og bruksnummer Gnr 40 / Bnr 1

NACE-kode og bransje 38.210 Innsamling av Farlig avfall

Kategori for virksomheten 5.1 Anlegg for disponering eller gjenvinning av farlig avfall

Tillatelse

Anleggsnummer -

Tabell 2: Kontaktperson

Navn Astrid Drake

Tittel HMSK-sjef

Telefon 00 47 90517519

E-postadresse asdr@franzefoss.no

Tabell 3: Lokalaviser

Navn Adresse/epostadresse

Vest-Nytt Bergens Tidene

Tabell 4: Liste over særlig berørte og aktuelle høringsparter (naboer, velforeninger, etc)

Eiendom Eier Adresse

13

Vedlegg 2 Kart over området

14

Vedlegg 3 Foto over området i fugleperspektiv

15

Vedlegg 4 Fjell kommune sin arealplan

16

Vedlegg 5 Kart med inntegnete bygninger, tankpark og disponering

av arealer

17

Vedlegg 6 Miljørisikoanalyse

FGJ Knarrevik har 1 aktivitet som er høyrisiko (≥ 8) ift Ytre Miljø. Overfylling av fyllekar. Tiltak er lagt inn,

18

Vedlegg 7 Måleprogram

Vedlegg 7

Måleprogram

Franzefoss Gjenvinning - avdeling Knarrevik

Mottak , sortering og mellomlagring av næringsavfall og EE-avfall Mottak, sortering og mellomlagring av farlig avfall stykkgods og tankpark

Utarbeidet 09.09.2013 Revidert: 31.05.2017

INNHOLD

INNHOLD ... 2

INNLEDNING OG SAMMENFATNING ... 3

SIGEVANN OG OVERVANN ... 4

Grenseverdier ... 4

Risikovurdering avrenning ... 4

Prøvetaking ... 4

OLJEUTSKILLER ... 6

Grenseverdier ... 6

Kontroll og tømming ... 6

OVERFLATEVANN ... 6

Grenseverdier ... 6

Målinger ... 6

STØV ... 7

Grenseverdier ... 7

Målinger ... 7

STØY... 7

Grenseverdier ... 7

Målinger ... 7

LUKT ... 7

Grenseverdier ... 7

Målinger ... 7

ENERGI ... 7

KJEMIKALIER ... 8

AVFALLSREGNSKAP... 8

RAPPORTERING TIL MYNDIGHETER... 8

RAPPORTERING AVVIK... 8

REFERANSER ... 8

Vedlegg A: Metoder analyser. ... 9

Vedlegg B. Tegning over området ... 11

INNLEDNING OG SAMMENFATNING

Franzefoss Gjenvinning AS avdeling Knarrevik har tillatelse fra fylkesmannen i Hordaland for mottak, sortering og mellomlagring av næringsavfall og EE-avfall samt mottak og

mellomlagring av farlig avfall stykkgods og tankpark /1 , /2 og 3/. Næringsavfallet kan bli komprimert med sorteringsutstyr for å optimalisere logistikken. I dette programmet omtales utslipp av vann til sjø, oljeutskiller, kjemikalier, avfall , støy, støv og lukt. Bedriftens

grenseverdier på utslipp er regulert gjennom tillatelsen fra Miljødirektoratet som er overført til Fylkemsannen pr 10.05.2017 og iht krav i Forurensingsforskriften kap. 15.

Måleprogrammet sammenfattes i tabell 1.

Tabell 1. Sammenstilling av måleprogram

MÅLINGER Måleparameter Grense-

verdier/

krav

Prøvetakings- punkt (se kart i vedlegg B)

Antall

prøvetakinger /år

Analyseparametre Ansvarlig

Overvann Ingen Sandfang ved pkt 9 og pkt 4

2 (vurderes etter 2016).

2017: Normpakke – standard (se vedlegg) + bromerte

flammehemmere og Ftalater

Deretter: Basert på resultater fra

prøvetakingene i 2017

anleggssjef (prøvetaking) Ytre Miljøsjef (vurdering)

Oljeutskiller sorteringshall.

Ingen

mengdemåler

Olje:

50 mg/l

Oljeutskiller (gult) Min. 1 tømming, 2 prøvetakinger/

år

Olje + metaller Anleggssjef

Oljeutskiller tankpark

Oljeutskiller er tilkoplet uteareal, lagerplate og ringmur. Ikke tilknyttet produksjon.

Ingen

mengdemåler . Oljerest

<10 mg/l.

Oljeutskiller (gult) Min 1.

tømming, 4 prøvetakinger /år.

Utvide til metaller fra 2017

2017: Metaller anleggssjef

Støv Se kapittel

angående støv

Kreves ikke målinger

Som over

Støy Se kapittel

ang støy

Kreves ikke målinger

Utført målinger i 2014

- Som over

Lukt Se kapittel

om lukt

Kreves ikke målinger

- Som over

Energi Spesifikt energiforbr uk skal måles

- Registreres

månedlig

Strøm- og dieselforbruk Anleggssjef

RAPPORTERING

Myndighet Rapporteringsparameter Frist Ansvarlig

Fylkesmannen Avfallsmengder Overvann Oljeutskillere Energiforbruk

1. mars HMSK-leder

region Vest

SIGEVANN OG OVERVANN Grenseverdier

Det er foreløpig ikke satt spesifikke grenseverdier til vann fra anlegget som slippes til sjø med unntak av fra oljeutskillere.

Risikovurdering avrenning

Det er kun overflatevann fra utearealene som drenerer til kummer og sandfang og deretter til sjø. All omlastning av farlig avfall forgår i farlig avfalls hall. Fulle og tomme IBC'er lagres ute.

Typen farlig avfall som håndteres i dag gir minimalt med spill. Det kan komme spill fra biler, men dette samles opp med

En mindre mengde næringsavfall kan bli dratt med ut på plassen sammen med spredning av støv fra sortering av avfallet, men dette blir jevnlig ryddet/feiet opp og vi anser dermed at dette avfallet utgjør en liten risiko for avrenning til sjø. Overvannet fra utearealene vil prøvetas i sandfang (SF1 og SF2) for å dokumentere forurensningsgraden i vannet som slippes til sjø.

(se vedlegg B der sandfang er merket)

Tungmasser lagres på et område hvor det er tett dekke/betong. Arealene inne i sorteringshallen er knyttet til oljeutskiller.

Prøvetaking

Prøvepunkt: kum sandfang (SF1 og SF2). Se vedlegg B.

Prøver tas av vannet som renner ned i kummen. Prøvene tas på emballasje tilsendt fra labben. Prøvene sendes umiddelbart til laboratoriet etter prøvetakingen.

Prøvene tas av anleggssjef. Resultatene vurderes av HMSK avdelingen i Franzefoss.

Analyseparametere: Screeningpakke iht sigevannsveilederen til Miljødirektoratet (deponi årlig program) ved første prøvetaking i 2017. Ut fra resultatene vurderes deretter hvilke parametere som det skal måles på ved kommende prøvetakinger.

Analysemetode: fremgår av vedlegg A.

Hyppighet: 2 ganger i 2017 Prøvene bør tas i perioder med både stor og liten nedbør. Basert på resultatene i 2017 vurderes hyppigheten på nytt.

Resultatene lagres elektronisk i mappestruktur under 22 Knarrevik/HMS Kvalitet Miljø lokalt/analyser og målinger.

Mengdemåling: Det er ikke lagt opp til mulighet for mengdemåling av vannet i kummen. I første omgang er det lagt opp til å teoretisk beregne vannmengden utfra størrelsen på de arealer som drenerer til sjø og nedbørsdata for området.

Usikkerhetsvurderinger

Usikkerhetsvurderingene for overvåkingen av vann fremgår av tabell 2.

Tabell 2. Vurdering av usikkerheten i vannovervåkingen.

Momenter Vurderinger Usikkerhet (lav, middels,

høy) Usikkerhet fra prøvetakingen

Valg av målepunkt Målepunktet for

overvannsprøvetakingen er valgt for at mesteparten av overvannet som har vært i kontakt med avfall drenerer til denne kummen.

Lav

Utførelse av prøvetaking Prøver tas av personell som har fått opplæring i

prøvetaking og i flasker tilsendt fra labben.

Middels

Valg av måletidspunkt Konsentrasjoner og hvilke stoffer som måles i vannet avhenger av feie- og rydderutiner, hvilken type avfall som er tatt imot og hvor mye avfall som blir dratt ut på plassen fra

sorteringshallen.

Middels

Målefrekvens Det vil det tas 2 prøverunder hvor prøvene analyseres for et bredt spekter av

avfallsrelaterte forurensninger Disse prøvene vil danne grunnlag for å vurdere hvilke

forurensninger som vil være sannsynlig å finne i

overvannet. Disse analysene er meget kostbare og derfor er det kun lagt opp til disse 2 rundene.

Variasjonen vil si noe om hvor ofte prøver må tas i den videre prøvetakingen.

Hyppigheten av

prøvetakingen må vurderes på nytt når resultatene fra flere prøvetakinger

foreligger. Usikkerheten vil minske når man har et bedre datagrunnlag.

Middels-høy

Usikkerhet fra

prøvehåndtering og analyse

Lagring av prøver Prøvene sendes umiddelbart etter prøvetaking til labben med budbil. Labben oppbevarer prøvene kaldt frem til analyse.

Lav

Analyse på eksternt laboratorium

Analysene utføres etter akkrediterte metoder.

Usikkerheten oppgis i analyserapporten for hver parameter.

Lav

Usikkerhet fra beregninger

Volumstrømberegninger Hele området er asfaltert og har klart definert fall mot overvannssystemet. Arealet måles med hjelp av

tegneprogram og nedbørsdata hentes fra meteorologisk institutt.

Lav-middels

OLJEUTSKILLER Grenseverdier

I følge krav i tillatelsen fra fylkesmannen (tidligere Miljødirektoratet) (av dato 06.06.2013) skal oljeinnholdet i vannet fra oljeutskiller i tankpark ikke overstige 10 mg/l olje. Oljeutskiller i sorteringshall skal ikke overstige 50 mg/l.

Kontroll og tømming

Anlegget skal ha avtale for kontroll og tømming av oljeutskillerne. Den anlegget har avtale med skal gjennomføre nedenstående punkter. Anleggssjef følger opp denne avtalen.

1. Identitetsnummerne til oljeutskillerne (skal oppgis på skjema for tømming og kontroll.

2. Franzefoss eller mottakers rapportskjema

3. Prøvene skal analyseres for olje og tungmetaller. Prøvene tas ut av firmaet som Franzefoss Gjenvinning avd. Knarrevik til enhver tid har avtale med og analyseres av akkreditert laboratorium. Analysemetoder fremgår av vedlegg A.

4. Ved oljeinnhold over grensene skal det innen 1 måned fra resultatet ble kjent hentes en ny prøve for analyse. Dersom denne også overskrider grenseverdien må tiltak gjennomføres. Fylkesmannen skal varsles.

Resultatene lagres elektronisk i mappestruktur under 22 Knarrevik/HMS Kvalitet Miljø lokalt/analyser og målinger.

OVERFLATEVANN Grenseverdier

Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet

Målinger

Bedriften har i gang satt egne målinger for å avdekke potensiell forurensing ift prioriterte stoffer, Se tabell 1

STØV

Grenseverdier

Ikke noe krav i tillatelsen. Kartlegge og evt iverksette forebyggende tiltak.

Målinger

Målinger ble gjennomført av BHT i 2014. De viste ikke overskridelser ift tiltaksverdi på 5 mg/m3 organisk støv.

STØY

Grenseverdier

Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner , fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest

støyutsatte fasade:

Tabell 3. Støygrenser

Mandag- fredag

Lørdager Søn-

/helligdager

Kveld (kl 19- 23), hverdager

Natt (kl 23- 07),alle døgn

Natt (kl 23- 07),alle døgn

55 Lden 50 Lden 45 Lden 50 Levening 45 Lnight 60 LAFmax

Målinger

Bedriften skal utarbeides støysonekart for egen virksomhet og oversende kommunen og forurensningsmyndighet. Utarbeidet i 2014 og vi ligger innenfor grensene. Gjentas dersom vesentlig endringer i produksjon/bygningsmasse/ støybilde.

Eventuelle støyklager skal registreres og behandles i TQM.

LUKT

Grenseverdier

Avfallsbehandlingen skal utføres uten at luktsjenanse oppstår for naboer utenfor anlegget.

Eventuelle klager på lukt fra bedriften skal loggføres sammen med en beskrivelse av hvilke tiltak som er iverksatt for å forhindre luktplagen.(Det benyttes H2S måler som del av personlig verneutstyr ved mottak)

Målinger

Fylkesmannen kan kreve at det dokumenteres at grenseverdiene overholdes.

ENERGI

Franzefoss Gjenvinning sitt energiledelsessystem, TQM id 12394, følges.

Spesifikt energiforbruk (målt som strøm- og dieselforbruk) skal beregnes og rapporteres årlig.

Anleggssjefen registrerer energiforbruket månedlig.

KJEMIKALIER

Kjemikaliebruk skal dokumenteres og følges opp i Eco-online iht TQM 8257 Rutine for kjemikaliestyring

AVFALLSREGNSKAP

Mottaksjournal og lagerstyring oppdateres fortløpende og rapporteres månedlig.

Egenprodusert avfall skal også registreres. Rapporteres i Altinn innen 1. mars va HMSK- leder region Vest.

RAPPORTERING TIL MYNDIGHETER

Innen 1. mars hvert år skal data for avfallsmengder inn og ut samt egenprodusert avfall og data fra utslippskontroll fra foregående år rapporteres til Fylkesmannen via Altinn eller i eget skjema. Rapporten sendes til fmhopostmottak@fylkesmannen.no. Det skal også legges ved en rapport med presentasjon og vurdering av måleresultat iht programmet ovenfor. HMSK- leder i region Vest (Franzefoss Gjenvinning) er ansvarlig for rapporteringen til fylkesmannen.

RAPPORTERING AVVIK

Overskridelser av utslippsgrenser i utslippstillatelsen skal avviksbehandles internt og rapporteres videre til Fylkesmannen.

Akutt forurensing skal meldes til 110. Fylkesmannen skal informeres på

fmhoakuttutslipp@fylkesmannen.no. Forurensningen skal også avviksbehandles internt.

REFERANSER

1/ Fylkesmannen i Hordaland. Tillatelse til drift av anlegg for sortering og omlasting av næringsavfall, gitt 04.03.2005.

2/ Fylkesmannen i Hordaland. Tillatelse til mottak og behandling av EE-avfall Tillatelsesnr.

2013.065.T

3/ Miljødirektoratet. Tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven (mottak og mellomlagring av farlig avfall). Tillatelsesnr. 2013.149.T, gitt 06.06.2013 og sist endret 17.12.2013. Overført til Fylkesmannen 10.05.2017.

Vedlegg A: Metoder analyser.

Tabell A1: Metoder for analyser av overvannsprøver

Vedlegg B. Tegning over området

Sandfang SF1 og Oljeutskiller sorteringshall SF2

Oljeutskiller tankpark

Vedlegg 1 8263 Risiko = sannsynlighet x konsekvens

HRA = HøyRisiko Arbeid. Dette er definer som alle risikoer med verdi over 8 etter at risikoen er utregnet

Regner ut risikoen på alle arkfaner og oppdaterer verdien i HRA skjemaet.

Finner alle endringer gjort i arkfanene og oppdaterer HRA skjemaet med evt nye risikoer.

Legger til nye arkfaner med skjemamal.

Denne knappen må brukes for at alle formler i regnearket skal fungere.

HRA helserisikoanalyse

Anlegg Arbeidsoperasjon -utstyr - område Mulig uønsket hendelse Identifiserte risikoreduserende tiltak

Risiko

Soteringshall Mottak/sorteringshall

Trykkbeholdere skjult i restavfall

9 farlig avfall stykkgods Mottak farlig avfall stykkgods

Farlig avfall hall generelt på anlegget Drivstofftank, 9000 l

Jern og metall Oljeutskillere Trafikk på anlegget

Lasting av containere Fall fra / oppi container 12

Ergonomi Anlegg generelt

brannfarer Brann/eksplosjon på anlegget

tankanlegg Tankanlegg

Overfylling av fyllekar 8

Oljeutskiller / oppsamlingskum

Regn ut risiko Legg sammen data Legg til ark

Vedlegg 1 8263

Tips til bruk av risikovurderings skjema

Ved gjennomføring av en risikovurdering, skal prosedyren 8263 følges. I figurer under gis tekniske tips til hvordan regnearket fungerer.

Før man begynner deler man inn anlegget i seksjoner/områder som har naturlige avgrensninger, som for eksempel verksted, farlig avfall, produksjon, laboratoerie etc.

Det etableres egen arkfane for hver seksjon på anlegget

NB! Arkfanene Bruksanvisning og Logg over siste endringer må ikke flyttes siden dette vil medføre feil i utregninger.

I arkfanen "Logg over siste endringer" skal loggen fylles ut ved hver endring.

Ved positive risikoer, skal disse overføres til handlingsplanen

Ved oppdatering av riskioanalysen, lagres dokumentet med ny dato, eller revisjonsnr, for å sikre sporbarhet

Får å se flere rader

av risikovurderingen

på skjermen, trykk -

(minus) tegn eller +

(pluss) tegn for å

skjule eller vise rad

1-18

Beregning av risiko

Tips til bruk av risikovurderings skjema

Ved gjennomføring av en risikovurdering, skal prosedyren 8263 følges. I figurer under gis tekniske tips til hvordan regnearket fungerer.

Før man begynner deler man inn anlegget i seksjoner/områder som har naturlige avgrensninger, som for eksempel verksted, farlig avfall, produksjon, laboratoerie etc.

NB! Arkfanene Bruksanvisning og Logg over siste endringer må ikke flyttes siden dette vil medføre feil i utregninger.

I arkfanen "Logg over siste endringer" skal loggen fylles ut ved hver endring.

Ved positive risikoer, skal disse overføres til handlingsplanen

Ved oppdatering av riskioanalysen, lagres dokumentet med ny dato, eller revisjonsnr, for å sikre sporbarhet

Ved gjennomføring av en risikovurdering, skal prosedyren 8263 følges. I figurer under gis tekniske tips til hvordan regnearket fungerer.

Før man begynner deler man inn anlegget i seksjoner/områder som har naturlige avgrensninger, som for eksempel verksted, farlig avfall, produksjon, laboratoerie etc.

NB! Arkfanene Bruksanvisning og Logg over siste endringer må ikke flyttes siden dette vil medføre feil i utregninger.

Ved oppdatering av riskioanalysen, lagres dokumentet med ny dato, eller revisjonsnr, for å sikre sporbarhet

Sist endret Ark Kommentar

Risikoanalyse- skjema TQM id 8258

Rutine se TQM id 8263

ANLEGG: Soteringshall

Sist endret dato: 12.05.17 DELTAKERE:

Navn

Petter Andreas Rørvik Jan Erik Olsen

Julia Solberg Bård Solbakk Ronny Thommasen

Trinn 1 Trinn 2

Arbeidsoperasjon -utstyr - område

Mulig uønsket hendelse

Mottak/sorteringshall

Sortering av innkommende avfall Oljeinnholdig flytende avfall i container

Trykkbeholdere skjult i restavfall

Glatt, hindringer på gulv - fall ulykker Forekomst av asbest støv i sorteringshall

Uforutsette gjenstander/kjemikalier ved demontering

Beregning av risiko:

Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig

Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5

Årsaksanalyse Konsekvens Eksisterende rutiner og allerede

iverksatte tiltak

Kunde ikke fulgt retningslinjer, mangelfull merking, ikke tilstrekkelig

informasjon/kommunikasjon.

MILJØ:

Utslipp til oljeutskiller, evt mindre utslipp til

avløpssystem. Maks 25 liter.

Informasjon om sortering til kunde, rutine for sortering av avfall TQM 8629. Ved

containere med fare for oljelekkasje, tømmes i sorteringshall ved oljeutskiller. Absorbenter tilgjengelig hvis avrenning utenfor hall.

Kunde ikke fulgt retningslinjer, mangelfull merking, ikke tilstrekkelig

informasjon/kommunikasjon.

PERSON:

Eksponering på person

Informasjon om sortering til kunde, rutine for sortering av avfall TQM 8629.

Øyeskyll/førstehjelpsutstyr tilgjengelig.

Kunde ikke fulgt retningslinjer for sortering

PERSON:

Personskade

Informasjon om sortering til kunde. Følge prosedyre for tømming av container TQM 8629 og 12389. Førstehjelpsutstyr tiljengelig.

Sannsynlighet

Kunde ikke fulgt retningslinjer for sortering

MATERIELL:

Ødleggelse på

omgivelsene/bygninger

Følge prosedyre for tømming av container TQM 8629 og 12389, informasjon om sortering til kunde.

Kunde ikke fulgt retningslinjer for sortering

MILJØ:

Brann/eksplosjon

Følge prosedyre for tømming av container TQM 8629 og 12389, informasjon om sortering til kunde. Beredskapsplan TQM 8245 tilgjengelig.

Lekkasje, uorden i hall PERSON:

Skade på person

Holde orden, rydde opp etter deg hvis oljesøl, bruke vaskebil etter behov.

"Feillevert avfall". Kunde ikke fulgt retningslinjer. Ikke fulgt prosedyre for mottakskontroll

PERSON:

Mulig eksponering på person

Informasjon om sortering til kunde, rutine for sortering av avfall samt håndtering av asbest støv. Maske ved mistanke om asbest støv.

Følge TQM 8629 Dårlig informasjon fra kunde,

ukjent produkt som demonteres

PERSON

Eksponering, kutt/klemskader

Påkrevd verneutstyr - gjennomføre SJA ved spesielle operasjoner

Dårlig informasjon fra kunde, ukjent produkt som demonteres

MILJØ:

Fare for utslipp ved demontering av avfall som inneholder flytende avfall.

Demontering bør skje på stålplate eller oljeutskiller. Demontering på steder uten oljeutskiller, skal ha tilstrekkelig med absorbenter. Beredskapscontainer. Sja skal gjennomføres ved behov.

5 5 10 15 20 25

4 4 8 12 16 20

3 3 6 9 12 15

2 2 4 6 8 10

1 1 2 3 4 5

1 2 3 4 5

Ubetydelig

Mindre alvorlig/en viss fare

Betydelig/kri tisk

Alvorlig/farli g

Svært alvorlig/kata strofalt

6 7 8

Sannsynlighet Konsekvens Risiko Beredskap SJA HRA

3 1 3

2 1 2

3 3 9 x

Konsekvens

Beregning av risiko:

3 2 6

3 2 6

2 2 4

1 3 3

1 2 2

1 2 2

Har skjedd flere enn 5 ganger siste år i Franzefoss Det har skjedd 1 gang i Franzefoss siste 5 år Det har skjedd 1 gang i Franzefoss siste 10 år eller 1 gang i bransjen siste 5 år

Kjenner til 1 tilfelle i Franzefoss siste 20 år eller 1 tilfelle i bransjen siste 10 år.

Kjenner ingen tilfeller i Franzefoss eller i bransjen

HRA grense: 8

Trinn 9

Identifiserte risikoreduserende tiltak (sannsynlighet- reduserede og konsekvens- reduserede tiltak)