Tillatelse til drift av sorteringsanlegg for næringsavfall samt mottak og mellomlagring av farlig avfall
for Norsk Gjenvinning AS avd. Gulskogen
Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, § 11 jf. § 16 og endret i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 3. august 2017 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av
søknaden. Vilkårene framgår på side 4 til og med side 26. Tillatelsen gjelder fra 19. november 2003 med endringer av 10. juni 2004, 12.mai 2015 og 29. juni 2018.
Virksomheten må på forhånd avklare med Fylkesmannen i Buskerud dersom den ønsker å foreta endringer i driftsforhold, utslipp med mer som kan ha miljømessig betydning og som ikke er i samsvar opplysninger som er gitt i søknaden eller under saksbehandlingen.
Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal virksomheten sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen i Buskerud kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.
Virksomhetsdata
Virksomhet Norsk Gjenvinning AS, Gulskogen Beliggenhet/gateadresse Øvre Eikervei 84, 3048 Drammen Postadresse Postboks 567 Skøyen, 0214 Oslo Kommune og fylke Drammen, Buskerud
Org. nummer (virksomhet) 871 717 672
Gårds- og bruksnummer 104/11 Drammen kommune
NACE-kode og bransje 38.110 – Innsamling av ikke-farlig avfall Kategori for virksomheten 1 Avfall – mottak, mellomlagring og sortering
Fylkesmannens referanser
Tillatelsesnummer Anleggsnummer Risikoklasse2
2003.0284.T 0602.0185.01 -
Tillatelse gitt: 19.11.2003 Endringsnummer: 3 Sist endret: 02.07.2018
Hilde Sundt Skålevåg
fagsjef Irene Tronrud
seniorrådgiver
1 Jf. Forurensningsforskriftens kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven
2 Jf. Forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for Statens forurensningstilsyns arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven
Innhold
1. Produksjonsforhold/utslippsforhold ...4
1.1. Rammer for virksomheten ...4
1.2. Avfallstyper og aktivitet ...4
2. Generelle vilkår ...7
2.1. Utslippsbegrensninger ...7
2.2. Plikt til å overholde grenseverdier ...7
2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig ...7
2.4. Tiltak ved økt forurensningsfare ...8
2.5. Internkontroll ...8
2.5.1. Risikovurdering og forebyggende tiltak ...8
2.5.2. Avvikshåndtering ...9
2.5.3. Krav til komeptanse ...9
2.6. Finansiell sikkerhet ...9
2.7. Krav til regnskap ved lagring av farlig avfall ...10
2.9. Plikt til forebyggende vedlikehold ...10
2.10. Mottakskontroll ...10
3. Utslipp til vann ...11
3.1. Oljeholdig avløpsvann ...11
3.2. Overflatevann ...11
3.3. Sanitært avløpsvann ...12
3.4. Oversikt over ledningsnett ...12
4. Utslipp til luft ...12
4.1. Støv ...12
4.2. Lukt ...13
5. Andre nærmiljøulemper ...13
5.1. Fugl og skadedyr ...13
5.2. Flygeavfall ...13
5.3. Transport ...13
5.4. Innsyn ...13
6. Støy ...14
6.1. Støygrenser og driftstid ...14
6.2. Støysonekart ...15
6.3. Tiltak for å redusere støy ...15
7. Energi – energiledelse ...15
8. Grunnforurensning og forurensede sedimenter ...15
9. Kjemikalier ...16
10. Krav til avfallshåndtering og mellomlagring ...16
10.1 Generelle krav ...16
10.2. Krav til håndtering av næringsavfall ...17
10.3. Krav til håndtering av EE-avfall ...17
10.4. Krav til håndtering av farlig avfall ...18
10.4.1. Typer og mengder ...18
10.4.2. Mottak av farlig avfall ...18
10.4.3. Lagring av farlig avfall ...18
10.4.4. Deklarering ...20
10.4.5. Journalføring av farlig avfall ...20
10.4.6. Krav til regnskap ved lagring av farlig avfall ...20
11.Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning ...21
11.1. Miljørisikoanalyse ...21
11.2. Etablering av beredskap ...21
11.3. Varsling av akutt forurensning ...21
12. Utslippskontroll og rapportering til Fylkesmannen i Buskerud ...21
12.1. Utslippskontroll ...21
12.2. Måleprogram ...22
12.3. Kvalitetssikring av målingene ...22
12.4. Lagring av dokumentasjon fra utslippskontroll ...24
12.5. Lagring av dokumentasjon for viderelevering av avfall og eksport av avfall ...24
12.4. Journalføring ...24
12.5. Avfallsoversikt ...24
12.6. Rapportering til Fylkesmannen i Buskerud ...24
13. Utskifting av utstyr ...25
14. Ansvarsforhold ...25
16. Eierskifte ...25
17. Nedleggelse ...26
18. Tilsyn ...26
Vedlegg 1 ...27
Liste over prioriterte miljøgifter, jf. punkt 2.1. ...27
Vedlegg 2 ...29
Rapporteringsskjema for avfallsanlegg ...29
1. Produksjonsforhold/utslippsforhold
1.1. Rammer for virksomheten
Tillatelsen gjelder forurensning fra mottak og mellomlagring av næringsavfall samt mottak, lagring og omlasting av EE-avfall og farlig avfall.
Tillatelsen forutsetter at virksomheten etableres og drives slik som beskrevet i
utslippssøknaden. Hvis annet ikke er klart bestemt i denne tillatelsen, skal den ansvarlige til enhver tid drive virksomheten i samsvar med alle relevante krav i det gjeldende
forurensningsregelverket.
Ved planer om vesentlige endringer eller økning av lagret mengde avfall utover tillatelsens rammer skal virksomheten søke om endring av tillatelsen. Dette gjelder selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte utslippsgrensene etter at endringene er gjennomført.
1.2. Avfallstyper og aktivitet
Det tillates mottatt 39 000 tonn usortert og kildesortert næringsavfall avfall per år. Det tillates mottatt husholdnings- og næringsavfall som ikke inneholder våtorganisk fraksjon og bygg og anleggs avfall til sortering og mellomlagring.
Det gis tillatelse til mottak, sortering av inntil 300 tonn elektrisk- og
elektronisk avfall (EE-avfall) per år. Totalt lagret avfallsmengde skal ikke overstige 50 tonn.
Det gis tillatelser til mottak av 730 tonn farlig avfall per år fra næringsvirksomheter. Totalt lagret mengde farlig avfall skal ikke overstige 100 tonn.
Som farlig avfall, husholdnings- og næringsavfall gjelder forurensningslovens definisjoner i § 27 og for farlig avfall som definert i avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1. EE-avfall er definert i avfallsforskriften kapittel 1.
Tabell 1: oversikt over typer og mengder av avfall som kan mottas ved anlegget, samt lagringsmengder og lagringstid
Avfallstype Mottak
årlig mengde (tonn)
Maksimal mengde lagret til enhver tid (tonn)
Maksimal lagringstid
Totalramme mottak av usortert og
kildesortert næringsavfall per år (inkludert EE-avfall og farlig avfall)
39 000 Se spesifiering i
tabellen under Se spesifiering i tabellen under
Ordinært næringsavfall
Blandet usortert næringsavfall 15 000 20 2 døgn
Restfraksjon (utsortert fra blandet næringsavfall)/
deponifraksjon (ikke biologisk nedbrytbart) Rene masser Avfallsstoff-nr. 1601
Lett forurensende masser Avfallsstoff-nr. 1603 Forurensende masser Avfallsstoff-nr. 1604 Betong uten armeringsjern Avfallsstoff-nr. 1611 Betong med armeringsjern Avfallsstoff-nr. 1612 Forurenset betong og tegl Avfallsstoff-nr. 1614 Keramikk og porselen Avfallsstoff-nr. 1618 Blåsesand Avfallsstoff-nr. 1672
Blandet uorganisk materiale Avfallsstoff-nr. 1699
- 200 14 døgn
Gjenvinningsfraksjoner (utsortert og rene fraksjoner) – sortert avfall til gjenvinning
- Restfraksjon (utsortert fra blandet næringsavfall)/ til forbrenning - Dekk
- Gips - Papp/papir - Glass - Plast - Metaller
- Trevirke (ikke trykkimpregnert)
-
-
Ikke regul.
Ikke regul.
10 000 1 000 1 000 400 1 000
1000
5 døgn
6 måneder 30 døgn 30 døgn 4 måneder 30 døgn 30 døgn 30 døgn
EE-avfall 300 50 6 måneder
Farlig avfall fra næring (inkl impregnert trevirke)
730 100
For spesifisering av mengder av hver type farlig avfall lagret til enhver tid, se under.
12 måneder
Tabell 1 fortsetter her:
Avfallsnr. Farlig avfall fra næring (inkl impregnert trevirke) Maksimal mengde tillatt lagret (tonn)
7011 SPILLOLJE, REFUSJONSBERETTIGET 0,1
7012 SPILLOLJE, IKKE REFUSJONSBERETTIGET 0,1
7021 OLJE- OG FETTAVFALL 0,1
7022 OLJEFORURENSET MASSE 0,2
7023 DRIVSTOFF OG FYRINGSOLJE 0,1
7024 OLJEFILTRE 0,2
7042 ORGANISKE LØSEMIDLER UTEN HALOGEN 0,2 7051 MALING, LIM, LAKK, LØSEMIDDELBASERT 0,4
7055 SPRAYBOKSER 0,4
7081 KVIKKSØLVHOLDIG AVFALL 0,01
7082 Kvikksølvholdige batterier 0,01
7084 KADMIUMHOLDIGE BATTERIER 0,01
7085 AMALGAM 0,01
7086 LYSSTOFFRØR 5
7092 BLYAKKUMULATORER 2
7093 SMÅBATTERIER 6
7094 LITIUMBATTERIER 0,01
7095 METALLHYDROKSIDSLAM 0
7096 SLAGG, STØV, FLYGEASKE, KATALYSATORER,BL 0,2
7098 CCA-IMPREGNERT TREVIRKE 25
7111 BEKJEMPNINGSMIDLER UTEN KVIKKSØLV 0,01 7112 BEKJEMPNINGSMIDLER MED KVIKKSØLV 0,01 7121 POLYMERISERENDE STOFF, ISOCYANATER 0,05
7122 STERKT REAKTIVT STOFF 0,01
7123 HERDERE, ORGANISKE PEROKSIDER 0,01
7131 SYRER, UORGANISKE 0,01
7132 BASER, UORGANISKE 0,01
7133 RENGJØRINGSMIDLER 0,1
7134 SURT ORGANISK AVFALL 0,01
7135 BASISK ORGANISK AVFALL 0,01
7152 ORGANISK AVFALL UTEN HALOGEN 15
7154 KREOSOT-IMPREGNERT TREVIRKE 5
7155 AVFALL MED BROMERTE FLAMMEHEMMERE 1
7156 AVFALL MED FTALATER 10
7157 ISOLASJON M/KFK/HKFK 6
7158 ISOLERGLASS M/ KLORPARAFIN 10
7211 PCB-HOLDIGE ISOLERGLASSRUTER 10
7220 FOTOKJEMIKALIER 0,2
7250 ASBEST 2
7261 GASSFLASKER OG TRYKKBEHOLDERE 0,5
Sum 100
Det er ikke tillatt å ta imot våtorganisk avfall av eller annet avfall som kan medføre
luktsjenanse for nærmiljøet. Hvis våtorganisk avfall forekommer i det blandete avfallet skal dette registreres som avvik.
Følgende avfallstyper er det ikke tillatt å ta imot:
Husholdningsavfall
Våtorganisk avfall og annet avfall som kan brytes raskt ned og / eller medføre luktulemper
Flytende avfall og slam, herunder stabilisert slam
Smittefarlig avfall
Radioaktivt avfall
Eksplosivt avfall, type A og B
Organiske peroksider, type A og B
Sterkt reaktive stoffer, type A og B
2. Generelle vilkår
2.1. Utslippsbegrensninger
De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsen. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1.
Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.
2.2. Plikt til å overholde grenseverdier
Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i
utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet.
2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig
All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter virksomheten å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår uttrykkelig er satt grenser for.
For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.
2.4. Tiltak ved økt forurensningsfare
Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter virksomheten å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften.
Virksomheten skal så snart som mulig informere direktoratet om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt. 12.4.
2.5. Internkontroll
Virksomheten plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette3. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert.
Virksomheten plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold.
2.5.1. Risikovurdering og forebyggende tiltak
Virksomheten skal vurdere om aktivitetene ved virksomheten kan medføre fare for
forurensning av det ytre miljø, jamfør internkontrollforskriften § 5, andre ledd punkt 6, og vurdere resultatene opp mot akseptabel miljørisiko. Risikovurderingen skal være
dokumentert, og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre forurensning av vann, grunn og luft. Ved endringer av driften skal risikovurderingen oppdateres.
Virksomheten skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av forurensning, inkludert akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser forurensning kan medføre.
Med utgangspunkt i risikovurderingen skal virksomheten om nødvendig iverksette
risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Virksomheten skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene.
3Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter – forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (Internkontrollforskriften)
2.5.2. Avvikshåndtering
Avvik (brudd på forurensningsregelverket) som er av en viss alvorlighet og/eller som er stadig gjentakende, skal avvikshåndteres i samsvar med bestemmelsene i internkontrollforskriften § 5 andre ledd punkt 7. Dette inkluderer undersøkelse av årsakene til at avvikene har skjedd, vurdering og iverksetting av strakstiltak for må rette avvikene og vurdering og iverksetting av avbøtende tiltak for å hindre at lignende avvik skal skje på nytt. Avvikshåndteringen skal dokumenteres skriftlig.
2.5.3. Krav til komeptanse
Virksomheten plikter å påse at anlegg og installasjoner drives av personer med tilstrekkelig opplæring og kunnskap. Virksomheten plikter å gjennomføre internopplæring av nye ansatte, samt sikre at ansatte har nødvendige kunnskaper om tillatelsen og andre prosedyrer og rutiner.
Det skal foreligge en plan for hvordan personell skal holdes oppdatert med nødvendig kompetanse.
Personer som skal håndtere farlig avfall skal ha gjennomgått nødvendig opplæring/kurs. Det må dokumenteres at personell har gjennomført slik opplæring.
Alle som håndterer farlig avfall i virksomheten skal ha dokumentert opplæring i slik håndtering.
Virksomheten skal råde over tilstrekkelig kompetanse til å vurdere miljørisiko for sin virksomhet.
2.6. Finansiell sikkerhet
Virksomheten skal stille økonomisk sikkerhet for kostnader med å ta hånd om alt farlig avfall ved virksomhetens anlegg ved nedleggelse, stans eller ved betalingsproblemer.
Den økonomiske sikkerheten skal godkjennes av Fylkesmannen i Buskerud. Fylkesmannen i Buskerud tar forbehold om å kreve ytterligere sikkerhet på et senere tidspunkt dersom nye opplysninger eller andre forhold tilsier at dette er nødvendig.
Sikkerhetsstillelsen skal dekke de kostnader som maksimalt kan tenkes å oppstå sett i lys av hvilke typer farlig avfall som anlegget kan motta og de mengder farlig avfall som lovlig kan lagres jf. tabell 1.
Sikkerhetsstillelsen skal skje i form av pant for Fylkesmannen i Buskerud i sperret bankkonto med et innbetalt beløp tilsvarende det beløp som skal sikres eller ved en
løpendepåkravsgaranti fra bank utstedt til Fylkesmannen i Buskerud på tilsvarende beløp.
Dersom det kan godtgjøres at det vil gi tilsvarende sikkerhet kan direktoratet/Fylkesmannen i Buskerud etter en konkret vurdering akseptere annen form for sikkerhetsstillelse.
Virksomheten skal så snart som mulig etter at tillatelsen er oversendt virksomheten, sende dokumentasjon for økonomisk sikkerhetsstillelse til direktoratet for godkjenning. Den innsendte dokumentasjonen skal også inneholde en beregning av kostnadene forbundet med kravet om økonomisk sikkerhet.
Uten en godkjent sikkerhetsstillelse kan det ikke mottas farlig avfall ved anlegget, med mindre Fylkesmannen i Buskerud har innvilget en midlertidig utsettelse av kravet.
Virksomheten skal hvert femte år, eller oftere om Fylkesmannen i Buskerud krever det, vurdere om sikkerhetsstillelsen er tilstrekkelig til å dekke kostnadene med å ta hånd om alt farlig avfall ved virksomhetens anlegg ved nedleggelse, stans eller ved betalingsproblemer.
Når vurderingen er foretatt, skal den rapporteres til Fylkesmannen i Buskerud i forbindelse med virksomhetens egenrapportering.
2.7. Krav til regnskap ved lagring av farlig avfall
Lagret farlig avfall skal medtas i virksomhetens årlige regnskap i tråd med regnskapsloven slik at de fremtidige kostnadene til behandlingen av dette avfallet fremkommer i regnskapet.
2.9. Plikt til forebyggende vedlikehold
For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal virksomheten sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jf.
internkontrollforskriften3 § 5 pkt. 7.
2.10. Mottakskontroll
Ved mottak skal avfallet kontrolleres med henblikk på utsortering av miljøskadelige stoffer, materialgjenvinning og energiutnyttelse. Dersom avfall som ikke er omfattet av tillatelse tilføres anlegget, skal dette registreres som avvik. Ved feillevering skal avfallet umiddelbart overføres til egnede beholdere plassert under tak, og fraksjonen skal merkes med beskrivende tekst. Avfallet skal videresendes til anlegg med egen tillatelse for denne avfallstype i løpet av 5 driftsdøgn. Har avfallet et utlekkingpotensiale til luft, grunn eller vann skal behandlingen / lagringsrutinene være så omfattende som nødvendig for å unngå forurensning. Oppholdstiden skal da være maksimalt 1 driftsdøgn.
Alt avfall skal veies og kontrolleres ved ankomst til mottaket. Kontrollrutiner og ansvar skal være klarlagt, f.eks i internkontrollsystemet.
Norsk Gjenvinning AS skal informere anleggets avfallsleverandørere om hvilke typer avfall som kan leveres til anlegget. Norsk Gjenvinning AS skal ha innarbeidet i sin internkontroll kvalitetssikringsrutiner som sikrer at avfall som anlegget ikke skal motta blir sortert ut før ankomst. Avtalen skal ikke være til hinder for kildesortering hos kunden.
Avfallet skal leveres godkjente mottakere av den enkelte avfallsfraksjon.
Dersom avfallet kan komme til å skape sjenerende lukt skal oppholdstiden være kortere (for eksempel ved tilstedeværelse av våtorganisk avfall i fraksjonen med blandet avfall). Dersom avfall med sjenerende lukt skulle ankomme anlegget skal det straks sendes videre til annet godkjent mottak.
3. Utslipp til vann
3.1. Oljeholdig avløpsvann
Områder hvor det kan være fare for avrenning av olje eller andre væsker skal ha tett
ugjennomtrengelig dekke. Eventuelt oljeholdig avløpsvann fra verksteder eller lignende skal renses tilfredsstillende i oljeavskiller eller tilsvarende renseenhet. Oljeutskiller, sandfang eller renseenhet skalmvære tilstrekkelig dimensjonert jf. Forurensningsforskriften kap. 15. Det skal foreligge rutiner for jevlig inspeksjon og tømming av oljeutskiller ved bruk av slik.
Avløpsvannet skal etter rensing ledes til kommunalt nett eller behandles på annen måte i henhold til krav fra kommunen.
Konsentrasjon av olje i utslipp fra oljeutskiller skal være lavere enn 20 mg/L.
Utslippskravet skal dokumenteres og måleresultatene skal rapporteres i årsrapporten til Fylkesmannen jf. vedlegg 2 (rapportering til Fylkesmannen). Prøvetakingen skal inngå i virksomhetens måleprogram.
Virksomheten plikter å ha best mulig drift av egne renseinstallasjoner. Dette omfatter både å ha kontroll med at renseinstallasjoner har tilstrekkelig kapasitet til å behandle de faktiske belastninger, og at det benyttes optimale driftsbetingelser.
3.2. Overflatevann
Virksomheten skal ikke ha utslipp direkte til vann.
Avrenning av overflatevann fra virksomhetens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet.
Områdene som benyttes til lossing/lasting skal ha fast dekke av betong eller tett asfalt. All avrenning av avfallet skal betraktes somforurenset overflatevann. Avrenningen fra disse områdene skal samles opp og ledes til samlekum.
Overflatevann og eventuelt vaskevann skal ledes til kommunalt nett eller behandles på annen måte som er godkjent av kommunen. Før utslipp fra virksomheten skal sigevannet passere en kontrollkum med mulighet for mengdemåling og uttak av prøver. Norsk Gjenvinning AS skal prøveta overflatevannet i samlekummen, for å dokumentere at virksomheten ikke er til skade
eller ulempe for miljøet. Målingene skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og inngå i virksomhetens måleprogram.
Olje- og kjemikaliesøl skal fjernes med absorberende midler og behandles som farlig avfall.
Rengjøring av dekke, gulv, containere og annet utstyr skal i størst mulig grad utføres ved bruk av tørre metoder. Dersom det brukes spyle- og vaskevann skal dette dreneres til oljeutskiller.
Kommunen kan stille andre krav av hensyn til resipient eller eget nett.
Utendørs oppstilte containere med avfall skal sikres slik at eventuelt søl eller sig ikke renner til grunnen eller overvannsnett.
3.3. Sanitært avløpsvann
Virksomheten plikter å følge de krav kommunen stiller for utslipp av sanitæravløpsvann.
Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille krav ved eventuell tilknytning til kommunalt nett.
3.4. Oversikt over ledningsnett
Virksomheten må ha dokumentert oversikt over ledningsnett, kummer, tanker, oljeutskillere, utslipp og prøvetakingspunkter og lignende. Dette gjelder også for områder som Norsk Gjenvinning AS leier av andre til sin virksomhet.
Virksomheten må kartlegge overvann og forurenset overflatevann fra hele virksomhetens område. Kartleggingen skal omfatte oversikt over vannmengder, eksisterende rørsystemer og grad av forurensning.
Det skal risikovurderes hvilke stoffer som potensielt kan slippes ut til vann med bakgrunn i hvilke avfallsstoffer som anlegget tar imot. Med bakgrunn i risikovurdering skal måleprogram for utslipp til vann utarbeides. I denne risikovurderingen må stoffer på prioriteslisten inngå (vedlegg 1). Basert på prøveresultater kan må virksomheten vurdere om det er behov å sette ytterligere utslippskrav og rensekrav.
Frist for å gjennomføre risikovurdering for utslipp til vann og frist for å oppdatere måleprogram er 1.1.2019.
4. Utslipp til luft
4.1. Støv
Det skal ikke forekomme støvulemper for naboer som følge av virksomheten.
Eventuelle klager på støv fra virksomheten, skal loggføres sammen med en beskrivelse av hvilke tiltak som er iverksatt for å avbøte på støvplagen. Klager på støv i løpet av året skal være en del av den årlige rapporteringen til Fylkesmannen jf. vilkår 12.6.
Virksomheten skal blant annet ha rutiner for å feie inne- og utearealer jamfør vilkår 2.5.1.
Norsk Gjenvinning AS skal gjennomføre støvmålinger for å dokumentere at virksomheten ikke er til skade eller ulempe for miljøet. Målingene av utslipp av støv fra virkomsomhetens totalaktiviteter skal gjennomføres i hht gjeldende Norsk Standard. Støvmålingene skal gjennomføres ved representativ drift ved anlegget, og inngå i virksomhetens måleprogram.
Dokumentasjonen skal utarbeides av støvfaglig og akkreditert person. Se vilkår 12. om utslippskontroll.
4.2. Lukt
Det skal ikke forekomme vesentlige luktulemper for nærliggende virksomheter eller boliger som følge av avfallshåndteringen. Avfall som kan medføre vesentlig sjenerende lukt tillates ikke sortert eller mellomlagret på anlegget, men skal fjernes omgående jf. vilkår 2.10.
5. Andre nærmiljøulemper
5.1. Fugl og skadedyr
Om nødvendig skal det iverksettes tiltak som hindrer at fugl og skadedyr tiltrekkes av avfallet.
5.2. Flygeavfall
Flygeavfall tillates ikke spredd utenfor virksomhetens aktivitetsområde. Opprydning av skjemmende avfall på anleggsområdet skal skje fortløpende.
5.3. Transport
Transport til og fra anlegget skal foregå på en slik måte at spredning av forurensning og flygeavfall hindres (for eksempel ved bruk av lukkede containere og nett over åpne containere). Norsk Gjenvinning AS skal ha innarbeidet rutiner i sin internkontroll for rutinemessig opprydning av flygeavfall.
5.4. Innsyn
Området for sortering skal være skjermet for skjemmende innsyn fra boliger og offentlig vei.
Avskjerming av øvrig område skal skje i henhold til reguleringsplanen for området.
6. Støy
6.1. Støygrenser og driftstid
Den som driver virksomheten er pliktig til å redusere støyen så langt som praktisk mulig.
For å unngå fare for oppvåkning/ søvnforstyrrelser, skal det ikke foregå drift på natten, og det er derfor ikke satt støygrenser i tidsrommet 22-7.
Det skal ikke foregå noen form for aktivitet på helligdager, høytider og offentlig fridager på anlegget. Med aktivitet menes også håndtering av kontainere, vedlikeholdsarbeider og annen aktivitet som medfører støy; slik som inn- og utkjøring av avfall.
Aktivitet og transport til og fra virksomheten skal foregå i tidsrommet mandag til fredag mellom 07.00 og 19.00, og på lørdag mellom 07.00 og 15.00.
Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus,
pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:
Dag
Mandag-fredag (kl.07-18) LpAekv11h
Kveld
Mandag – fredag (kl.18-22) LpAekv4h
Dag Lørdag (07-15) LpAekv6h
50 dB(A) 45 dB(A) 45 dB(A)
LpAev(T) er A-veiet gjennomsnittsnivå (dBA) midlet over driftstid der T angir driftstiden i antall aktuelle timer.
Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser per time.
Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen "highly impulsive sound" som definert i T-1442/1012 kapittel 6.
Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dBA lavere enn de grenseverdiene som er angitt i tabellen.
Alle støygrenser skal overholdes innenfor alle driftsdøgn.Støy skal midles over den aktuelle driftsperiode i den enkelte kategori.
Støygrensene gjelder all støy fra virksomhetens ordinære virksomhet, inn- og utkjøring av avfall inkludert intern transport på virksomhetsområdet, lossing/lasting og håndtering av containere, mv. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.
Selv om virksomheten holder seg innenfor grenseverdien, endres ikke plikten til å redusere forurensning mest mulig.
For øvrig kan støyvurderinger iverksettes når Fylkesmannen bestemmer. Støykravene kan skjerpes eller spesifiseres dersom forholdene tilsier det. Virksomheten må gjennom støykartlegginger dokumentere at de overholder støynivåene i de aktuelle periodene dag (mandag-fredag), kveld (mandag-fredag) og dag (lørdag), dersom det forekommer drift på anlegget i disse periodene. Støyvurderingene skal være representativ for ordinær drift.
Eventuelle klager på støy fra virksomheten, skal loggføres og journalføres sammen med en beskrivelse av hvilke avbøtende tiltak som er iverksatt. Dette skal være dokumentert skriftlig.
6.2. Støysonekart
Virksomheten skal foreta støymåling/ beregning med representativ drift der alle støykilder ved anlegget er tatt med og utarbeide et støysonekart for egen virksomhet. Støysonekartet skal vise røde og gule soner (jf. T-1442) og støygrensen i tillatelsen. Det skal utarbeides en rapport med resultater. Dokumentasjonen skal utarbeides av støyfaglig og akkreditert person.
Støysonekartet skal holdes oppdatert, se vilkår 12. Om utslippskontroll.
Klager på støy i løpet av året skal være en del av den årlige rapporteringen til Fylkesmannen jf. vilkår 12.6.
6.3. Tiltak for å redusere støy
Norsk Gjenvinning AS må innføre støyreduserende tiltak slik at de til enhver tid driver innenfor rammenen av tillatelsen.
7. Energi – energiledelse
Virksomheten skal ha et system for energiledelse i virksomheten for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i virksomhetens internkontroll, jf.
vilkår 2.5. og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse.
8. Grunnforurensning og forurensede sedimenter
Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet.
Virksomheten plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på virksomhetsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt
vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette.
Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven, evt. godkjenning fra
kommunen4/Fylkesmannen i Buskerud.
9. Kjemikalier
Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler.
For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal virksomheten dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.5 om internkontroll.
Virksomheten plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter virksomheten å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.
Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket5 og andre regelverk som gjelder for kjemikali
10. Krav til avfallshåndtering og mellomlagring
10.1 Generelle krav
Virksomheten plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig.
Virksomheten plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av
forurensningsloven, herunder avfallsforskriften6.
Avfall som oppstår i virksomheten skal søkes gjenbrukt i virksomhetens produksjon eller i andres produksjon, eller – for brennbart avfall – søkes utnyttet til energiproduksjon
4 Jf. Forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.
5 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av 30. mai 2008.
6 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 1. juni 2004 nr. 930
internt/eksternt. Slik utnyttelse må skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen.
Dersom avfall mellomlagres eksternt (utenom virksomhetens eget anleggsområde), skal denne mellomlagringen være i tråd med krav i gjeldende aktørs tillatelse. Lagringen skal
risikovurderes.
10.2. Krav til håndtering av næringsavfall
Typer og mengder næringsavfall som kan mottas og lagres er beskrevet i vilkår 1, tabell 1.
Sortering av blandet avfall ved Øvre Eikervei 84 skal utføres på øvre nivå av tomten. Alt overflatevann fra området skal ledes via oljeutskiller, og skal føres til kommunalt nett eller annen løsning godkjent av kommunen.
Sorteringen skal ikke gi utslipp av forurensningskomponenter eller medføre vesentlige luktulemper for omgivelsene. Norsk Gjenvinning AS skal gjennomføre de nødvendige tiltak for å begrense eventuelle ulemper knyttet til sortering.
Mellomlagring av sortert næringsavfall kan foregå utendørs i tildekkede kontainere på asfaltert dekke eller tilsvarende. All lagring av avfall skal fremgå av virksomhetens risikovurdering.
Ved lagring av trevirke skal det tas hensyn til at det kan oppstå brann ved selvantenning, og gjøres grep for å forebygge dette.
Deponifraksjon av blandet avfall skal leveres godkjent mottaker med tillatelse i medhold av forurensningsloven til denne typen avfall.
Restavfall utsortert fra blandet avfall – til forbrenning skal leveres godkjent mottaker med tillatelse i medhold av forurensningsloven til denne typen avfall.
10.3. Krav til håndtering av EE-avfall
Det tillates mottak av elektrisk – og elektronisk avfall (EE-avfall) som definert i avfallsforskriften kapittel 1. Se tabell 1 for tillatt menge og lagringstid.
EE-avfall inneholder komponenter eller stoffer som betegnes som farlig avfall og skal behandles og mellomlagres i hht. avfallsforskriften kapittel 11.
Det skal ikke foretas demontering av EE-avfall på anlegget.
Lagring av kasserte EE-produkter skal foregå slik at gjenvinnings-mulighetene ikke reduseres og slik at helse- og miljøskadelige stoffer ikke lekker ut og spres. Lagring skal skje i egne beholdere egnet for formålet.
Lagring skal foregå på fast ugjennmtrengelig dekke under tak og skjerming mot vær og vind.
Dette inkluderer nødvendig anlegg for oppsamling og rensning av overvann, og nødvendig tak eller annet klimavern. Med klimavern menes overbygg eller tett kontainer slik at
avfallsfraksjonene ikke kommer i kontakt med vann.
Eventuelt spill skal kunne samles opp. Ved håndtering av mengder/typer utenfor det som tillatelsen spesifiserer, skal det søkes spesielt.
Lagring av EE-avfall skal være basert på en risikovurdering. Ved lagring av EE-avfall skal det tas hensyn til at det kan oppstå brann ved selvantenning, og gjøres grep for å forebygge dette.
Det må etableres tilstrekkelig beredskap basert på mengder EE-avfall som lagres på området til enhver tid.
10.4. Krav til håndtering av farlig avfall
All håndtering av farlig avfall skal være i samsvar med avfallsforskriftens kapittel 11 Om farlig avfall.
10.4.1. Typer og mengder
Typer og mengder farlig avfall som kan tas imot og mellomlagres er beskrevet i tabell 1.
Tillatelsen omfatter farlig avfall som skal videresendes til godkjent behandlingsanlegg for de respektive avfallstypene. Tillatelsen omfatter ikke behandling av farlig avfall på anlegget.
10.4.2. Mottak av farlig avfall
Ved mottak av farlig avfall skal virksomheten ha etablert et system som sikrer at mottatt farlig avfall er elektronisk deklarert eller lovlig importert slik at den videre håndtering kan skje på en forsvarlig måte. Se § 11-12 og § 11-13 i avfallsforskriften7. Innkommet avfall skal kontrolleres, og mengde og avfallssammensetning skal journalføres.
Virksomheten er ansvarlig som mottaksanlegg for å påse at farlig avfall som mottas fra virksomheter er deklarert i henhold til bestemmelser i avfallsforskriften kapittel 11. Norsk Gjenvinning AS etter fullmakt utføre deklarasjon på vegne av avfallsprodusent, heretter avfallsprodusent. Selv om avfallsprodusent gir fullmakt til Norsk gjenvinning AS til å
deklarere farlig avfall på vegne av dem i Avfallsdeklarering.no, er likevel produsent ansvarlig for informasjonen i deklarasjonen, jamfør avfallsforskriften kapittel 11.
Når farlig avfall oppstår i virksomheten skal laveste enhetsnummer til lokaliteten i Norsk Gjenvinning AS benyttes ved deklarering.
10.4.3. Lagring av farlig avfall
Mottatt farlig avfall skal ikke lagres lenger enn 12 måneder.
7 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 01.06.2004.
Farlig avfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte, og det skal treffes nødvendige tiltak for å unngå fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Lagret farlig avfall skal til enhver tid ha tilstrekkelig tilsyn. Som et minimum skal følgende tiltak være oppfylt:
Farlige kjemikalier og farlig avfall skal lagres iht. gjeldende forskrift. Vilkåret om lagring av farlig avfall i tillatelsen gjelder uavhengig av mengde ved lagring av farlig avfall på anlegget.
I tillegg til kravene i forurensningsforskriften kapittel 18, gjelder følgende for lagring av farlig avfall:
Dokumentasjon:
· Enhver lagring av avfall/farlig avfall skal være basert på risikovurdering.
· Virksomheten skal etablere tilstrekkelige rutiner og systemer for raskt å oppdage og korrigere uregelmessigheter som lekkasjer og annet.
· Virksomheten skal gjennomføre regelmessig tilstandskontroll av tanker som inneholder farlig avfall.
· Virksomheten skal ha dokumentert oversikt over lagret farlig avfall og dokumentasjonen skal lagres i minst 3 år.
Krav til lager for farlig avfall:
· Farlig avfall skal lagres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning.
· Lagret farlig avfall skal til enhver tid ha tilstrekkelig tilsyn.
· Alt farlig avfall, uavhengig av mengde, skal lagres innendørs/under tak [velg det som passer best] og på tett dekke med oppsamling av eventuell avrenning. Vi kan godta annen lagringsmåte dersom virksomheten kan dokumentere at den valgte
lagringsmåten gir minst like lav risiko og like god miljøbeskyttelse.
· Lageret skal være sikret slik at uvedkommende ikke får adgang.
Barrierer:
· Tanker som inneholder farlig avfall skal ha oppsamlingsarrangement som minst rommer tankens volum. Når oppsamlingsarrangementet omfatter flere tanker, skal kapasiteten minst tilsvare 110 % av den største tankens volum.
· Tanker som inneholder farlig avfall skal ha et system som hindrer overfylling til omgivelsene.
· Tanker som inneholder farlig avfall skal ha alarm ved utilsiktet nivåendring.
Sammenblanding av avfall:
· Farlig avfall som ved kontakt eller sammenblanding kan gi fare for brann, eksplosjon eller dannelse av farlige stoffer, skal lagres med god avstand.
· Sammenblanding av forskjellige typer farlig avfall, og sammenblanding av ordinært avfall og farlig avfall, skal ikke forekomme med mindre det letter den videre
behandlingen.
· Det er ikke lov å fortynne farlig avfall slik at det blir ordinært avfall.
Ekstern lagring av farlig avfall:
· Fylkesmannen i Buskerud skal underrettes om lagring av farlig avfall ved eksterne permanente eller midlertidige installasjoner. Virksomheten må sørge for at slik lagring gjøres med nødvendig tillatelse for lagringen og at avfallet omfattes av godkjent finansiell sikkerhet, jf. vilkår 2.6.
Lageroversikt over avfall:
· Virksomheten skal ha et system for registrering av farlig avfall.
· Lageret for avfall og farlig avfall skal være merket slik at det fremgår hva som er lagret.
· Virksomheten skal ha kart hvor det fremgår hvor forskjellige typer farlig avfall/avfall er lagret.
· Virksomheten skal årlig rapportere et avfallsregnskap som viser en oversikt over avfall og farlig avfall som er lagret, behandlet og sendt videre, jf. vilkår 12.6.
10.4.4. Deklarering
All deklarering av farlig avfall skal skje på www.avfallsdeklarering.no.
Ved mottak av farlig avfall skal virksomheten ha etablert et system som sikrer at mottatt farlig avfall er deklarert eller lovlig importert slik at den videre håndtering kan skje på en forsvarlig måte, jf. avfallsforskriften8 § 11-12 og § 11-13.
10.4.5. Journalføring av farlig avfall
Virksomheten skal føre journal for farlig avfallsvirksomheten hvor alle nødvendige opplysninger for mottak, lagring, behandling og viderelevering av farlig avfall ivaretas.
Virksomheten skal ha system for registrering av farlig avfall slik at virksomheten har full oversikt over sitt lager, blant annet hvor mye farlig avfall som er lagret til enhver tid
Journal over lagret avfall skal lagres i minst 3 år.
Journalen skal være lett tilgjengelig ved inspeksjon
Forurensningsmyndighetene kan pålegge virksomheten å sende forurensningsmyndighetene eller andre som myndighetene bestemmer, kopi eller sammendrag av journaler.
10.4.6. Krav til regnskap ved lagring av farlig avfall
Lagret farlig avfall skal medtas i virksomhetens årlige regnskap i tråd med regnskapsloven slik at de fremtidige kostnadene til behandlingen av dette avfallet fremkommer i regnskapet.
8 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 01.06.2004.
11.Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning
11.1. Miljørisikoanalyse
Virksomheten skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet i henhold til vilkår satt i tillatelsens kapittel 2. og vilkår som følger av internkontrollforskriften.
11.2. Etablering av beredskap
Virksomheten skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, om nødvendig, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning.
Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang pr. år.
Norsk Gjenvinning AS skal sørge for nødvendig beredskap for å hindre, oppdage og stanse akutt forurensning fra de anlegg og installasjoner som tillatelsen omfatter. Beredskapen skal også omfatte brann og flom /springflo. Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert
beredskapsplan. Beredskapsplanen skal utarbeides på bakgrunn av en risikovurdering av virksomhetens anlegg og aktiviteter.
Beredskapsplikten omfatter også utstyr for å fjerne eller begrense virkning av forurensning og omfanget av skader og ulemper som kan oppstå. Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for at forurensning / brann /flom kan inntreffe.
På anlegget skal det til enhver tid være et tilstrekkelig lager med absorbsjonsmidler og annet nødvendig utstyr, inkludert verneutstyr, for å ta hånd om søl og lekkasjer av farlig avfall.
Beredskap mot akutt forurensning skal øves. Rapport fra øvelser skal oppbevares og kunne forelegges fylkesmannen på forespørsel.
11.3. Varsling av akutt forurensning
Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift9. Virksomheten skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i Buskerud i slike tilfeller
12. Utslippskontroll og rapportering til Fylkesmannen i Buskerud
12.1. Utslippskontroll
Virksomheten skal holde oversikt over samtlige utslipp fra anlegget, herunder utslipp til vann, støy og lukt. Det skal etableres et system for å vurdere hva som er relevante utslipp og skal
gjennomføres målinger av utslipp til vann, støy og lukt til omgivelsene, jamfør vilkår 2.5.2.
om miljørisikovurdering. Målinger omfatter prøvetaking, analyse og/eller beregning.
Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal som et minimum omfatte:
· komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen eller forskrifter
· Virksomheten må dokumenterer at den overholder grenseverdier
· andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til Miljødirektoratets veileder til virksomhetenes egenkontrollrapportering.
Virksomheten skal ha et måleprogram som inngår i virksomhetens dokumenterte internkontroll.
12.2. Måleprogram
Måleprogrammet skal beskrive både prøvetaking, analyse og/ellers beregning, herunder:
- Prøvetakings- og analysemodeller - Valg av måleperioder
- Beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes
- Beregning av usikkerhet i målingene for rapporteringspliktige komponenter Måleprogrammet skal beskrive de forskjellige trinnene i målingene og begrunne valgte metoder. Valgt frekvens for tredjepartskontroll og for deltakelse i ringtester skal også fremgå av måleprogrammet. Det skal gå fram av måleprogrammet hvilke usikkerhetsbidrag de ulike trinnene gir.
12.3. Kvalitetssikring av målingene
Virksomheten er ansvarlig for at metoder og utførelse er forsvarlig kvalitetssikret, blan annet ved å:
- Utføre måligene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal eller utenlandsk standard benyttes. Fylkesmannen kan etter søknad akseptere at annen metyode blir brukt, dersom virksomheten dokumenterer at den er mer formålstjenlig.
Slik dokumentasjon skal inngå i virksomhetens internkontrollsystem og kunne forevises ved tilsyn.
- Bruke akrediterte laboratorier/tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne - Kvalitetssikre egne målinger jevnlig ved verifisering av uavhengig tredjepart
- Redusere usikkerheten ved målingene mest mulig
Virksomheten skal ha et måleprogram som inngår i virksomhetens dokumenterte
internkontroll, og minst inneholde en tydelig fremgangsmåte på hvordan kravene skal følges opp. Programmet bør inneholde prøvetype, prøvetakingsfrekvens, planlagt tidspunkt for
prøvetaking. Parametere som skal måles, skriflige rutiner for lagring og innseding av prøver, ansvarlig person for prøveuttak/innsending av prøver o.l.
Utarbeidelse av måleprogram skal utføres av kvalifisert uavhengig konsulent eller av personell med dokumentert kompetanse.
· for de parameterne som er regulert gjennom grenseverdier Måleprogram for utslipp til vann:
Med bakgrunn i risikovurdering skal måleprogram for utslipp til vann oppdateres. Se vilkår 3.4.
Frist for gjennomføring er 1.1. 2019.
Beregning av støy:
Videre skal virksomheten gjennomføre støyberegninger/målinger ved anlegget innen 1.1.2019.
Beregningene/målingene skal være representative for normal drift. Målingene av støy samt vurderinger/konklusjon skal gjennomføres av uavhengig tredjepart med dokumentert
kompetanse i utendørs støymålinger. Det skal utarbeides en rapport med resultater. Rapporten skal inneholde støysonekart og konlusjoner, samt tiltak. Støyrapporten skal gi en
situasjonsbeskrivelse av støyforholdene hos de mest utsatte boligene. Støysonekart skal vise røde og gule soner og støygrenser i tillatelsen. Støysonekartet skal holdes oppdatert.
Måling av støv:
Norsk Gjenvinning AS skal gjennomføre støvmålinger for å dokumentere at virksomheten ikke er til skade eller ulempe for miljøet. Frist for gjennomføring av støvmålinger er 1.1.2019.
Målingene av utslipp av støv fra virkomsomhetens totalaktiviteter skal gjennomføres i hht gjeldende Norsk Standard. Støvmålingene skal gjennomføres ved representativ drift ved anlegget, og inngå i virksomhetens måleprogram. Det skal gjøres en vurdering av mengden og innholdet i støvet, og spredningen av dette.Dokumentasjonen skal utarbeides av støvfaglig og akkreditert person. Målingene skal gjennomføres av uavhengig 3. part med dokumentert kompetanse i støvmålinger med relevant bakgrunn og det skal utarbeides en rapport med resultater. Rapporten skal også inneholde konklusjoner, samt råd om tiltak for å forhindre spredning av støvet.
12.4. Lagring av dokumentasjon fra utslippskontroll
Virksomheten skal ta vare på alle målinger/ beregninger. Opplysningene skal lagres i minst ti år, og de skal være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra
forurensningsmyndigheten.
12.5. Lagring av dokumentasjon for viderelevering av avfall og eksport av avfall Virksomheten skal ta vare på dokumentasjon i forbindelse at alt avfall er viderelevert til godkjent mottak/ godkjent sluttbehandler.
Avfall som leveres til deponi skal i henhold til § 9-2 i ”Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall” (Avfallsforskriften) tilfredsstille kravene i kapittel 9 vedlegg II.
12.4. Journalføring
Virksomheten skal føre journal for farlig avfallsvirksomheten hvor alle nødvendige opplysninger for mottak, lagring, behandling og viderelevering av farlig avfall ivaretas.
Journalen skal være lett tilgjengelig ved inspeksjon. De skal oppbevares i minst 3 år.
Miljødirektorat kan pålegge virksomheten å sende forurensningsmyndighetene eller andre som myndighetene bestemmer, kopi eller sammendrag av journaler.
Virksomheten skal påse at det føres journal over ekstra prøvetaking. Journalen med kopier av analyserapportene skal oppbevares i minst 3 år.
12.5. Avfallsoversikt
Virksomheten skal årlig utarbeide en avfallsoversikt som gjør rede for mengder og typer farlig avfall og ordinært avfall som er:
· mottatt
· behandlet
· sendt videre
· lagret på virksomhetens område ved årets slutt (31. desember)
Denne avfallsoversikten er nå en del av den årlige egenkontrollrapporteringen til Fylkesmannen i Buskerud. Se også pkt. 12.6.
12.6. Rapportering til Fylkesmannen i Buskerud
Virksomheten skal innen 1. mars året etter utslippsåret sende skriftlig årsrapport til
Fylkesmannen for siste kalenderår. Rapporten skal foreligge i den form som Fylkesmannen til enhver tid har fastsatt i rapporteringsmal (se vedlegg 2). Rapporten skal inneholde
opplysninger om mengde avfall og farlig avfall lagret ved årsskiftet, fordelt på aktuelle fraksjoner.
Videre skal det rapporteres på de totale avfallsmengdene anlegget har håndtert i
rapporteringsåret og hvilke fraksjoner som er levert til hvilke leverandører, samt eventuelle avvik fra regelverk og tillatelse. Virksomheten skal også gjøre rede for mengder og typer farlig avfakk og ordinært avfall som er:
- Mottatt - Behandlet - Sendt videre
- Lagret på virksomhetenes område ved årets slutt
1
3. Utskifting av utstyr
Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesmannen i Buskerud på forhånd gis melding om dette.
All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes.
14. Ansvarsforhold
Virksomheten er ansvarlig for at kravene i utslippstillatelsen blir overholdt.
Tillatelsen forutsetter at virksomheten driver i tråd med krav i plan- og bygningsloven, herunder kommuneplan og reguleringsplan fastsatt av kommunen.
Tillatelsen fritar ikke virksomheten for plikt til å innhente tillatelser fra andre myndigheter for andre sider av virksomheten som gjelder for eksempel arbeidsmiljø, brann, elektrisitet,
eksplosjonsvern eller smittevern.
Tillatelsen fritar ikke virksomheten for plikt til å betale erstatning for forurensningsskade, jamfør forurensningsloven § 10 og kapittel 8.
16. Eierskifte
Hvis driftsansvarlig selskap overdras til ny eier, eller får ny eier med bestemmende innflytelse over selskapet, skal melding sendes Fylkesmannen i Buskerud så snart som mulig og senest en måned etter eierskiftet. Et eierskifte medfører ingen endring/bortfall i sikkerhet stillet av selskapet og/eller sikkerhet stillet av tredjepart, herunder bankgaranti. Fylkesmannen i Buskerud kan etter søknad fra driftsansvarlig selskap, eier eller mulig fremtidig eier
godkjenne endringer/ombytte av garantier og sikkerhet stillet av eier og/eller bank så fremt det dokumenteres at dette vil gi en tilfredsstillende sikkerhet.
Dersom det driftsansvarlige selskapet skal fusjonere, fisjonere, på annen måte omdannes eller selskapet skal overføre den forurensende virksomheten til nytt ansvarlig selskap, skal dette meddeles Fylkesmannen i Buskerud. Nytt driftsansvarlig selskap kan ikke drive i henhold til tillatelsen før Fylkesmannen i Buskerud har mottatt og godkjent ny tilfredsstillende finansiell sikkerhet fra det nye driftsansvarlige selskapet. Tidligere driftsansvarlig selskap er ansvarlig etter tillatelsen frem til slik godkjenning er gitt.
17. Nedleggelse
Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger.
Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen i Buskerud.
Fylkesmannen i Buskerud kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Fylkesmannen i Buskerud kan pålegge eieren eller brukeren å stille ytterligere garanti for dekning av framtidige utgifter og mulige erstatningsansvar.
Sikkerhet/garanti allerede stillet iht. tillatelsen løper videre inntil Fylkesmannen i Buskerud etter søknad fra det driftsansvarlige selskapet eller eier godkjenner reduksjon og/eller bortfall av slik sikkerhet.
Ved nedleggelse eller stans skal virksomheten sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift10. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Fylkesmannen i Buskerud innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av
kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e).
Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen.
Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i Buskerud i god tid før start er planlagt.
18. Tilsyn
Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.
10Avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall
Vedlegg 1
Liste over prioriterte miljøgifter, jf. punkt 2.1.
Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning
Metaller og metallforbindelser:
Forkortelser
Arsen og arsenforbindelser As og As-forbindelser
Bly og blyforbindelser Pb og Pb-forbindelser
Kadmium og kadmiumforbindelser Cd og Cd-forbindelser
Krom og kromforbindelser Cr og Cr-forbindelser
Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Hg og Hg-forbindelser
Organiske forbindelser:
Bromerte flammehemmere: Vanlige forkortelser
Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Penta-BDE
Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Okta-BDE, octa-BDE Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Deka-BDE, deca-BDE
Heksabromcyclododekan HBCDD
Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) TBBPA Klorerte organiske forbindelser
1,2-Dikloretan EDC
Klorerte dioksiner og furaner Dioksiner, PCDD/PCDF
Heksaklorbenzen HCB
Kortkjedete klorparafiner C10 - C13 (kloralkaner C10 - C13) SCCP Mellomkjedete klorparafiner C14 - C17 (kloralkaner C14 - C17) MCCP
Klorerte alkylbenzener KAB
Pentaklorfenol PCF, PCP
Polyklorerte bifenyler PCB
Triklorbenzen TCB
Tetrakloreten PER
Trikloreten TRI
Triklosan (2,4,4'-Triklor-2'-hydroksydifenyleter)
Tris(2-kloretyl)fosfat TCEP
Enkelte tensider:
Ditalg-dimetylammoniumklorid DTDMAC
Dimetyldioktadekylammoniumklorid DSDMAC
Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid DHTMAC
Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater:
Nonylfenol og nonylfenoletoksilater NF, NP, NFE, NPE
Oktylfenol og oktylfenoletoksilater OF, OP, OFE, OPE
Dodecylfenol m. isomerer 2,4,6 tri-tert-butylfenol
Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs)
Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS PFOS, PFOS-relaterte forbindelser
Langkjedete perfluorerte karboksylsyrer
Perfluoroktansyre PFOA
C9-PFCA – C14-PFCA PFNA, PFDA, PFUnDA,
PFDoDA, PFTrDA, PFTeDA Tinnorganiske forbindelser:
Tributyltinn TBT
Trifenyltinn TFT, TPT
Polysykliske aromatiske hydrokarboner PAH
Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) DEHP
Bisfenol A BPA
Siloksaner
Dekametylsyklopentasiloksan D5
Oktametylsyklotetrasiloksan D4
Vedlegg 2
Rapporteringsskjema for avfallsanlegg
Gjeldende
utslippstillatelse:
Tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall samt mottak og mellomlagring av farlig avfall av 19.11.2003
med endringer av 09.06.2004, 12.05.2015 og 02.07.2018
1 a: Mottatt mengder næringsavfall
Avfallsfraksjoner:
Tillatt mengde som kan
mottas/år i tonn: Mengde i tonn mottatt i rapporteringsåret:
Blandet usortert næringsavfall 15 000
Dekk Ikke regulert
Gips Ikke regulert
Papp/papir 10 000
Glass 1 000
Plast 1 000
Metaller 400
Trevirke
(ikke trykkimpregnert) 1 000
Sum
1 b: Mottatt mengder EE-avfall
EE-avfall Tillatt mengde som kan mottas/år i tonn:
Mengde i tonn mottatt i rapporteringsåret:
EE-avfall 300
1 c: Mottatt mengder Farlig avfall
Farlig avfall (inkludert impregnert trevirke)
Tillatt mengde som kan mottas/år i tonn:
Mengde i tonn mottatt i rapporteringsåret:
Farlig avfall 730
2 a: Mengder næringsavfall lagret på anlegget samtidig til enhver tid
Avfallsfraksjoner:
Tillatt mengde som kan lagres på anlegget samtidig til enhver tid i tonn
Mengde i tonn lagret ved årsskiftet:
Blandet usortert næringsavfall 20
Restfraksjon
(utsortert fra blandet
næringsavfall) til deponi 200
Gjenvinningsfraksjoner
(utsortert og rene fraksjoner) - Restfraksjon
(utsortert fra blandet næringsavfall) - Dekk
- Gips - Papp/papir - Glass - Plast - Metaller - Trevirke (ikke
trykkimpregnert)
1000
2 b: Mengder EE-avfall lagret på anlegget samtidig til enhver tid
Avfallsfraksjoner:
Tillatt mengde som kan lagres på anlegget samtidig til enhver tid i tonn
Mengde i tonn lagret ved årsskiftet:
EE-avfall 50