Skagerak Nett
Omlegging 132 kV Knardalstrand - Roligheten Endret trasé
Endringssøknad, søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse
Porsgrunn kommune, Vestfold og Telemark fylke
Innhold
1 Generelle opplysninger 5
1.1 Søknader og formelle forhold 6
1.2 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse 6
1.3 Andre nødvendige tillatelser 7
Forholdet til naturmangfoldloven 7
Veiloven 7
Forurensningsloven 7
2 Bakgrunn 8
2.1 Tidligere konsesjonssøkte løsninger 8
2.2 Endringssøknader 8
2.3 Kontakter med myndigheter, andre interessenter og grunneiere 9
3 Beskrivelse av omsøkt løsning 10
3.1 Kabeltrasé 10
3.2 Rigg-/anleggsområder og adkomst 13
3.3 Tilbakeføring av areal 13
3.4 170 kV kabel med åpen skjerm 14
3.5 Kostnadsoverslag 14
3.6 Geotekniske grunnundersøkelser 14
3.7 Miljøvurdering 14
Arealbruk 14
Landskap 15
Kulturminner og kulturmiljø 17
Naturmiljø 17
Bebyggelse og bomiljø 18
Støy 19
Forurenset grunn 19
4 Fremdriftsplan 21
5 Innvirkning på private interesser 22
5.1 Erstatningsprinsipper 22
5.2 Om rettigheter til dekning av juridisk og teknisk bistand 22
5.3 Tillatelser til adkomst i og langs kabeltraseen 22
Referanser 24
Vedlegg 1 – Ny 170 kV Knardalstrand og Roligheten 25
Vedlegg 2 – Ny 170 kV Knardalstrand – Roligheten – Riggområder 26
Vedlegg 3 - Beregning av elektromagnetisk felt - Ny 170 kV kabel Knardalstrand – Roligheten 27
Vedlegg 4 Grunneierliste 28
Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent
1 Generelle opplysninger
Tiltakshaver er Skagerak Nett AS.
Besøksadresse: Floodeløkka 1 (Hovedkontor), 3915 Porsgrunn Postadresse: Postboks 80, 3901 Porsgrunn
Telefon: 35 93 50 00
E-post: [email protected] Hjemmeside: www.skagerakenergi.no
Skagerak Nett AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS.
Skagerak Nett AS har ansvaret for konsernets distribusjon av elektrisk energi og har områdekonsesjon for hele Vestfold samt Hjartdal og de fire Grenlandskommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. I tillegg eier og drifter selskapet rundt 90 prosent av alt regionalnett i Vestfold og Telemark fylke.
Skagerak Nett AS prosjekter, bygger, vedlikeholder og drifter luftledninger, kabelnett og tilhørende installasjoner på lavspent- og høyspentnivå fra 230/400V og opp til og med 132 kV.
Skagerak Energi AS virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette.
Konsernet har ca. 780 ansatte, en årlig kraftproduksjon på ca. 5200 GWh og en omsetning på ca. 3 milliarder kroner årlig. Skagerak selger ikke kraft til sluttbruker, men er medeier i kraftomsetningsselskapet Fjordkraft.
Selskapet er organisert som et konsern med kjernevirksomhetene samlet i de tre heleide datterselskapene:
• Skagerak Nett
• Skagerak Kraft
• Skagerak Varme
Skagerak Nett AS er blant Norges største nettselskap. Selskapet distribuerer strøm til ca.190.000 nettkunder i Vestfold og Telemark fylke - et forsyningsområde på 3 562 kvadratkilometer.
Kontaktperson for 132 kV Knardalstrand - Roligheten er:
[email protected], tlf. 35935000.
1.1 Søknader og formelle forhold
Skagerak Nett AS søker i henhold til energiloven av 29.06.1990, § 3-1 (1) om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg:
Endringssøknaden er knyttet til justert kabeltrase på to delstrekninger mellom Knardalstrand koblingsstasjon og Roligheten transformatorstasjon samt endret kabeltype med høyere spenningsnivå..
132 kV kabel
• Ca. 510 m lang 132 kV kabel mellom landtak Knardalstrand til Knardalstrand koblingsstasjon.
Kabelen bygges delvis boret i løsmasser, kabelgrøft, kabelkanal (OPI) og i boret hull i fjell.
Borehullene i løsmasser og fjell fores med kabelrør som er trukket inn i borehullet.
• Ca. 80 m lang 132 kV kabel mellom nytt GIS anlegg Roligheten fram til boregrop. Kabelen legges i kabelgrøft i løsmasser, og ligger delvis innenfor eksisterende stasjonsområde.
• Den nye kabelen bygges som ett kabelsett 170 kV 4x1x2000 mm2
Justert kabeltrase og landtak på Knardalstrand innebærer en ubetydelig endring av kabeltraseen i sjø/elv inn mot landtak.
Endringssøknaden omfatter også:
• Etablering og opprusting av midlertidige anleggsveier, depot for mellomlager for masse og riggområder i forbindelse med anleggsvirksomheten.
Søknadskartet over arealbruk i vedlegg 1 viser kabeltraseen med permanente og midlertidige tiltak.
1.2 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse
Skagerak Nett AS tar sikte på å oppnå frivillige avtaler med grunneiere som blir direkte berørt av tiltaket.
Normalt er man direkte berørt dersom eiendommen blir berørt av kabelens klausuleringsbelte eller
nødvendige adkomsttraseer og riggområder. I enkelte tilfeller regnes man også som berørt part ut over disse avgrensningene.
For det tilfelle at frivillige avtaler ikke fører frem søkes det i medhold av oreigningslovens § 2 punkt 19 (2) om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport.
Tiltakshaver ber om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt.
Det omsøkes et permanent klausuleringsbelte (rydde- og byggeforbudsbelte) på 5 m til hver side av kabelanlegget, totalt 10 meter. Innenfor dette rettighetsbelte vil Skagerak Nett ha rettigheter til å rydde trær/vegetasjon. Det vil normalt ikke være tillatt for grunneier å oppføre bygninger innenfor dette
rettighetsbelte. Mindre viktige bygninger som drivhus, utestue, skur etc. kan under visse omstendigheter tillates etter nærmere avtale med kabeleier.
Eventuelle areal for luftekummer langs kabeltraseen omsøkes som permante installasjoner, og innløses/erverves til full eiendom.
Det søkes midlertidig bruksrett, herunder nødvendige rettigheter til å etablere og bruke riggområdene og transportveier, herunder transport og midlertidig deponering av utstyr, materiell og mannskap for bygging, drift og eventuell sanering av kabelforbindelsen.
Det omsøkes en permanent hensynssone på 10 meter på langs traseen for borhull i fjell og sjøkabeltrasé.
Innenfor denne sonen skal tiltak som innebærer inngrep i terreng, herunder graving og boring, varsles kabeleeier.
1.3 Andre nødvendige tillatelser
Elektriske anlegg som er konsesjonsbehandlet etter energiloven er unntatt fra byggesaksreglene om søknad, ansvar og kontroll i plan- og bygningsloven.
Forholdet til naturmangfoldloven Det er ikke naturvernområder som blir berørt av tiltaket.
Forholdet til naturmangfoldlovens §§ 8-10 er håndtert i søknaden. Det legges frem kunnskapsgrunnlag om naturmangfoldet i tilknytning til kabeltraseen. Det er også foreslått avbøtende tiltak som skal sørge for at føre-varprinsippet overholdes.
Veiloven
Skagerak Nett vil søke vedkommende eier om tillatelse til kryssing av Drangedalsvegen i henhold til Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg.
Forurensningsloven
Bygging av anlegget og tilhørende transport skal gjennomføres slik at forurensning unngås. Bygge- og anleggsvirksomhet som kun er midlertidig er lovlig etter forurensningsloven, så sant forurensningen anses som vanlig (normal i art og omfang) (forurensningsloven § 8 første ledd nr. 3).
I henhold til forurensningsforskriften vil Skagerak Nett AS vurdere om det er forurenset grunn som blir berørt av inngrepet. Dette er beskrevet i § 2-4 (7) Krav om undersøkelser. Ved terrenginngrep i forurenset grunn vil det bli utarbeides tiltaksplan i henhold til § 2-6. Se også kapittel 3.7.7
For beskrivelse av andre nødvendige tillatelser henvises det til konsesjonssøknaden fra 2018.
2 Bakgrunn
2.1 Tidligere konsesjonssøkte løsninger
Skagerak Nett søkte 20.12.2018 NVE om konsesjon for bygging av en ca. 1,1 km lang 132 kV kabel i kabeltunnel mellom Knardalstrand koblingsstasjon og Roligheten transformatorstasjon i Porsgrunn og Skien kommuner. Kabelen er omsøkt bygget som ett kabelsett 145 kV 4x1x2000 mm2.
Borehullene er omsøkt bygget med styrt boring i løsmasser og fjell, og er planlagt ført under Porsgrunnselva.
I enden av kabeltraseen er det søkt om etablering av et kabelstativ i eksisterende Knardalsstrand transformatorstasjon med tilkobling til eksisterende 132 kV utendørsanlegg. Eksisterende Roligheten transformatorstasjon er omsøkt erstattet av et nytt 132 kV gassisolert koblingsanlegg (GIS anlegg), hvorpå eksisterende koblingsstasjon er omsøkt revet. Det er også søkt om å rive eksisterende 132 kV ledning mellom Knardalsstrand og Roligheten over en strekning på ca. 1,3 km.
2.2 Endringssøknader
I løpet av konsesjonsbehandlingen i 2019 kom det frem at deler av den planlagte kabeltraséen går innenfor sikringssonen til Nordsjøtunnelen. Nordsjøtunnelen er en råvannstunnel som går fra Norsjø til Herøya og Rafnes og den forsyner all industri med råvann til kjøling og prosess. Tunnelen er av høy viktighet og har derfor en sikkerhetssone på 100 meter til hver side. I denne sonen kan det ikke bores, graves eller sprenges uten tunelleiers godkjenning. Dette er på grunn av dårlig fjellkvalitet, da tunellen ligger i en forkastningssone mellom Knardalstrand og Roligheten. Skagerak Nett har etter møte med tunnel eier (Herøya Industripark) blitt enige om at kabeltraseen på Knardalstrand må flyttes, da risikoen og de økonomiske konsekvensene av opprinnelig kabeltrase på denne strekningen er for store. Det kom ikke vesentlige innspill i høringen av konsesjonssøknaden knyttet til resten av strekningen og de andre omsøkte tiltakene. I påvente av oppdatert prosjekteringsunderlag for ny kabelløsning sendte imidlertid Skagerak Nett en endringssøknad datert 26.06.2019 til NVE, der ble det søkt om å skille ut GIS-anlegget fra konsesjonssøknaden og få dette behandlet for seg selv. Denne er under behandling i NVE.
Foreliggende endringssøknad omfatter ny kabeltrase mellom landtak Knardalstrand fram til Knardalstrand koblingsstasjon, en delstrekning på ca. 510 m. Den nye kabeltraseen innebærer en justering i forhold til tidligere omsøkt trase for å unngå konflikt med råvannstunnelen til Herøya. I tillegg omsøkes en 80 meter lang kabelgrøft inn mot det nye GIS anlegget på Roligheten transformatorstasjon. Figur 2-1 viser tidligere omsøkt kabeltrase fremstilt med lyseblått samt ny kabeltrase vist med mørkeblått. Total lengde av
kabeltraseen fra Roligheten transformatorstasjon til Knardalstrand koblingsstasjon vil etter traséendringene bli 1300 m.
Det er i den opprinnelige konsesjonssøknaden beskrevet at det skal brukes 1 kabelsett 145 kV 4x1x2000 mm2. Dette er endret til å bruke 170 kV kabel for å bedre kunne tåle stående jordfeil inntil 8 timer. Det blir også tilrettelagt for å kunne drifte kabelen med åpen skjem for å kunne øke overføringsevnen. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 3.3.
Figur 2-1. Ny omsøkt kabeltrase mellom Knardalstrand og Roligheten vist med mørkeblått. Tidligere omsøkt løsning er vist med lyseblått. Sikringssoner til eksisterende installasjoner er også vist i tegningen.
2.3 Kontakter med myndigheter, andre interessenter og grunneiere
I forbindelse med utarbeidelse av konsesjonssøknaden i 2018 var Skagerak Nett i kontakt med Grenland havn, Kystverket, Norsk Maritimt Museum og Telemark Fylkeskommune, Skien og Porsgrunn kommune samt fylkesmannens miljøvernavdeling.
Grenland havn planlegger mudring i Porsgrunnselva, men det er ingen endringer i kabeltraseen som vil påvirke dette arbeidet. Norsk Maritimt museum har gjort undersøkelser langs traseen, og det er ikke avdekket noe som gir konflikt med den nye traseen.
Det henvises til konsesjonssøknaden av 2018 for nærmere redegjørelse.
I forbindelse med foreliggende endringssøknad har Skagerak Nett hatt kontakt med Herøya Industripark. I tillegg er det tatt kontakt med nye berørte grunneiere. I januar 2020 ble det inngått avtale om makeskifte med Eramet i tilknytning til Roligheten transformatorstasjon. Skagerak Nett AS blir grunneier av nødvendig stasjonsareal, mens Eramet Norway AS blir grunneier for øvrig areal.
3 Beskrivelse av omsøkt løsning
3.1 Kabeltrasé
Det er utarbeidet en ny kabeltrasé for 132 kV kabel mellom Knardalstrand og Roligheten, se Figur 3-1.
Kabeltraséen fremkommer også av Vedlegg 1 – Ny 170 kV Knardalstrand-Roligheten.
Figur 3-1. Kart som viser kabeltrase som omsøkes i foreliggende endringssøknad. Delstrekningen fra Roligheten til mottaksgrop på andre siden av Porsgrunnselva er stort sett uforandret, mens trasé fra landtaket på Knardalstrand og opp til Knardalstrand koblingsstasjon er ny. Avmerkede riggplasser i kartet er midlertidige, og landskapet vil tilbakeføres i så stor grad som mulig.
Kabelen legges som jordkabel i en kombinasjon av kabelgrøft, kabelkanal og i borehull på strekningen mellom Knardalstrand koblingsstasjon og Roligheten transformatorstasjon, se illustrasjon i Figur 3-2 til Figur 3-4. Kabelgrøften i løsmasser blir ca. 1 m bred i bunn grøft og ca. 3 m bred i topp grøft, mens kabelgrøft/OPI kanal i fjell blir ca. 1 meter bred. Kablene legges på ca. 1 -1,3 meters dyp i kabelgrøftene.
Kabelen vil legges i en kabelgrøft ut fra Knardalstrand koblingsstasjon. Nordøst for stasjonen vil det være en boregrop og herfra vil det bores et hull i fjell frem til en mottaksgrop i hellinga nord for Drangedalsvegen. Fra mottaksgropen går kabelen i kabelgrøft/kabelkanal (OPI-kanal) nedsprengt i fjell fram til Drangedalsvegen.
Nord for veien vil det etableres en boregrop, og det vil bores i løsmasser under veien frem til mottaksgropen på den andre siden. Kabelen fortsetter i kabelgrøft og legges i en sløyfe ved Porsgrunnselva. Her etableres
det en mottaksgrop for løsmasseboringen under Porsgrunnselva. I området hvor kabelrørene/kabelen kommer opp av elven på Knardalstrand kan det bli aktuelt å forsterke skråningen med noe fyllmasser i tillegg til å fylle masser over kabelrørene/kabelen. Antatt omfang er vist på tegning 5180345-C023 i vedlegg 2.
Kabelen krysser Porsgrunnselva som tidligere omsøkt, ved at det bores et retningsstyrt hull for inntrekking av kabelrør i løsmasser fra Roligheten til Knardalstrand. Fra boregropen på Herøya legges kabelen i en ca. 80 meter lang i kabelgrøft i løsmasser frem til Roligheten transformatorstasjon.
Den nye traséen mellom landtak på Knardalsstrand og Knardalstrand koblingsstasjon går rett innenfor sikringssonen til Nordsjøtunnelen, men da som kabelgrøft/OPI kanal nedsprengt i fjell. Dette er en løsning som er akseptabel for Herøya Industripark, da kabelløsningen ikke lenger vil innebære styrt boring i fjell, noe som kunne komme i konflikt med råvannstunnelen. Boringen under Drangedalsvegen vil foregå i løsmasser under veien.
Figur 3-2. Snitt av OPI kanal eller sprengt kabelgrøft i fjell.
Figur 3-3. Snitt av kabelgrøft i løsmasser.
Figur 3-4. Kabel i borehull i fjell.
I overgangen mellom kabeltunnel i fjell og kabelgrøft på Knardalstrand vil det sannsynligvis bli behov for å etablere permanente luftekummer. Disse etableres i tilknytning til bore- og mottaksgropene, og har til hensikt å lufte/kjøle ned kabelen. Kabelkummen vil kun være synlig over bakkenivå i form av et ca. 2 meters høyt lufterør av stål, se illustrasjon i Figur 3-5.
Figur 3-5. Snitt av typisk luftekum med luftehatt.
3.2 Rigg-/anleggsområder og adkomst
Det er planlagt rigg og lager ved Knardalstrand koblingsstasjon, i tillegg til riggområder nord og sør for Drangedalsvegen og ved Roligheten transformatorstasjon. Ved Knardalstrand koblingsstasjon er det også avsatt et område til mellomlagring av masse. (se Vedlegg 2 – Ny 170 kV Knardalstrand – Roligheten – Riggområder). Det er behov for noe forsterking/fylling i forbindelse med landtak på Knardalstrand.
Det er ikke behov for å etablere nye permanente veier i anleggsfasen, men det er behov for å øke bæreevnen på eksisterende vei til Knardalstrand koblingsstasjon slik at den tåler transport med større kjøretøy. Under anleggsarbeidene vil det etableres en midlertidig anleggsvei langs kabeltraseen mellom Drangedalsveien og mottaksgrop for borehull i fjell. Her vil bærelag legges ut over terreng. Hver bore- /mottaksgrop vil være fra 25-40 m2.
Figur 3-6. Adkomst til Knardalstrand koblingsstasjon må utbedres for å tåle transport med tunge kjøretøy i forbindelse med boring i fjell.
3.3 Tilbakeføring av areal
Der kabelgrøften går i løsmasser, vil grøften fylles opp med masse til terrengoverflaten, mens der kabelen legges i OPI kanal vil denne bli støpt igjen med betong opp til terrengoverflaten. Den midlertidige
anleggsveien langs kabeltraseen og bore/mottaksgrop fjernes etter at grøften er tilbakefylt/gjenstøpt. Løse masser vil da bli fjernet ned til eksisterende terrengnivå. Der sprengning er nødvendig vil utsprengt berg erstattes av løse masser i en sammensetning som er stabil.
Adkomst til Knardalstrand koblingsstasjon
Bore- og mottaksgropene vil bli gjenfylt med egnede masser og avrettet med stedlige utgravde masser.
Tilsvarende dersom det etableres luftekummer i tilnytning til bore- og mottakskummene i fjell og nede ved landtak.
Borekaks fra borehull i fjell vil bli transport til permanent godkjent deponi.
3.4 170 kV kabel med åpen skjerm
Dagen luftledning har en overføringskapasitet på 1000 A. I konsesjonssøknaden sendt til NVE 20.12.2018 er det vurdert at en overføringskapasitet på 745 A ved bruk av 145 kV 4x1x2000 mm2 kabler vil være
tilstrekkelig.
Skagerak Nett er kjent med at flere aktører vurderer å etablere seg på Herøya, hvor det finnes ledige arealer regulert for industri. Investeringer i regionalnett med komponenter med lang levetid bør dimensjoneres for fremtidig effektbehov. I dette tilfellet vil ikke det foreslåtte tverrsnittet være i tråd med effektprognosene i området. Det er ikke hensiktsmessig å øke tverrsnittet ut over 2000 mm2, så Skagerak Nett planlegger å drifte kabelanlegget med åpen skjerm for å opprettholde overføringskapasiteten til eksisterende luftledning.
Gjennomførte beregninger viser at ved å bruke den samme kabelen, 170 kV 4x1x2000 mm2, men med åpen skjerm, vil overføringskapasiteten på kabelen være 1051A. Den økte overføringskapasiteten vil være
tilstrekkelig for å kunne dekke fremtidig økt belastning under Roligheten transformatorstasjon. Det installeres også temperaturovervåkning langs hele kabelens lengde som muliggjør ekstra overføringskapasitet i kortere perioder ved utfordringer i nettet.
3.5 Kostnadsoverslag
Skagerak Nett har inngått avtale med LOS Cable Solutions. Det forventes ikke store endringer i kostnad sammenlignet med tidligere oversendt budsjett og det er derfor ikke utarbeidet nytt kostnadsoverslag.
3.6 Geotekniske grunnundersøkelser
Det ble gjennomført geotekniske grunnundersøkelser i februar 2020. Resultatene viser at det er marginal løsmassedybde ved boregrop på landtak Knardalstrand. Dette kan innebære behov for en mindre permanent utfylling i forlengelse av riggområdet.
3.7 Miljøvurdering
Under gis en beskrivelse av traseendringens innvirkning på arealbruk, naturmiljø og bebyggelse.
Arealbruk
Kabeltraseen berører arealkategoriene næringsareal, veigrunn, boligbebyggelse og grønnstruktur i kommuneplanens arealdel Porsgrunn kommune.
Tiltaket innebærer behov for grunnerverv, og det arbeides med grunnerverv med mål om å inngå minnelige avtaler for kjøp og/eller bruk av nødvendige arealer til midlertidige og permanente tiltak. En oversikt over midlertidig og permanent arealbruk er gitt i tabell 3-1.
Tabell 3-1. Planlagt arealbruk. Arealbruken kan ikke summeres, da enkelte av arealene er omfattet av flere tiltak.
Formål Varighet Lengde(m) Arealbehov
Riggområde Knardalstrand koblingsanlegg
Midlertidig 1987 m2
Riggområde Drangedalsveien
Midlertidig 1388 m2
Riggområde ved Porsgrunnselva
Midlertidig/permanent fylling
4915 m2/300 m2
Riggområde Roligheten Midlertidig 1480 m2
Kabelgrøft Knardalstrand Permanent 250 10 m bredt byggeforbudsbelte Kabelgrøft Roligheten Permanent 80 10 m bredt byggeforbudsbelte Kabel i borhull fjell/kabel i
sjø
Permanent 230 10 m bred hensynssone
Kabel i løsmasser under Drangedalsveien
Permanent 30 10 m bredt byggeforbudsbelte
Luftekum/luftehals Permanent 3 stk. x 25 m2
I driftsfasen vil byggeforbudsbeltet langs kabelgrøft/OPI kanal/kabel i løsmasser være på 5 meter til hver side for kabelanlegget. Tilsvarende vil det langs traseen for borhull i fjell og kabeltrase i elv/sjø etableres en hensynssone på 10 meter som legges inn i kommunale basiskart. Her gjelder en plikt til å varsle kabeleier dersom det planlegges inngrep innenfor området. Ved boring i sedimentene under Porsgrunnselva vil det kunne oppstå en viss drift på borkronen. For å sikre at helt korrekt kabeltrase ligger inne i offentlige kartverk, vil kabelen bli innmålt når røret er etablert.
Landskap
På store deler av strekningen vil kabeltraseen bli boret i løsmasser eller lagt i borhull i fjell. Totalt innebærer den 510 m lange delstrekningen på Knardalstrand ca. 250 meter med kabelgrøft i dagen. I dagstrekningen vil ca. 70-80 meter av kabeltraseen anlegges opp lang det sørvendte berg som vist i Figur 3-7. På denne strekningen vil kabelgrøften sprenges ned i berget, kablene vil plasseres i kabelgrøften og grøften vil deretter bli gjenstøpt med betong opp til samme høyde som omkringliggende berg. Det er forventet at mose vil reetablere seg i kabeltraseen etter hvert, eventuelt kan tuer av stedegen vegetasjon flyttes inn. På den delen av traseen det planlegges for kabelgrøft i løsmasser vil grøften fylles igjen med masse, og overflaten
arronderes.
Der det etableres boregroper i fjell vil masse fylles tilbake, og det kan eventuelt støpes inn mot
luftekummene. Arealet arronderes med tilførsel av næringsfattige vekstmasser, og tuer av mose og stedegen vegetasjon kan flyttes inn i anleggsområdet.
Figur 3-7. Mottaksgrop/rigg ved boring under Drangedalsveien vil etableres på grøntområdet mellom de bolighusene til høyre og venstre i bildet. Videre fra Drangedalsveien og oppover skråningen etableres grøft for kabelrør/ OPI kanal i fjell over en strekning på ca. 100 m.
Figur 3-8. Det sørvendte berget nærmere Knardalstrand koblingsanlegg. På denne strekningen legges kabelen i kabelrør gjennom borehull i fjell.
Kulturminner og kulturmiljø
Trasejusteringen innebærer ikke konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø på land eller i sjø. Telemark fylkeskommune ble forelagt saken i 2018 med en områdeavgrensning som også inkluderte areal omfattet av endringssøknaden. Fylkeskommunen hadde ingen merknader til tiltaket. Norsk Maritimt museum
gjennomførte tilsvarende undersøkelser av sjøbunn og landtak, og det ble ikke gjort funn som er i konflikt med traseen.
Naturmiljø
Nord for Drangedalsveien legges kabelgrøften over en tidligere boligeiendom, som nå er revet. Videre er den nye kabeltraséen planlagt gjennom østre del av en naturtypelokalitet med “Sørvendt berg og rasmark” gitt lokalt viktig verdi (C) (Figur 3-9). Totalt er ca. 70 meter av kabeltraséen planlagt lagt i grøft gjennom naturtypelokaliteten, med inngrep i vegetasjon og annen terrestrisk biota som forekommer her.
Mottaksgropen for boring i fjell ligger også innenfor naturtypen. Videre oppover fjellsiden føres kabelen i borhull i fjell, og naturmangfoldet vil ikke berøres av tiltaket, bortsett fra støy og forrstyrrelser som kan virke forstyrrende på alminnelig småfugl. Anleggsperioden er imidlertid kortvarig, og er planlagt utenfor
hekkesesong.
Den nye løsningen vil derfor påvirke naturtypelokaliteten noe. Virkningene vil imidlertid være kortsiktige, og vegetasjon vil kunne reetablere seg over kabelgrøften og over mottaksgropen på lengre sikt i driftsfasen. Det forutsettes at avbøtende tiltak som beskrevet under tema landskap gjennomføres.
Areal aktuell for utfylling i forlengelse av riggområdet nede ved Porsgrunnselva, har alminnelig vegetasjon og ingen spesiell verdi.
Figur 3-9. Kart over naturmangfold med ny omsøkt kabeltrase avmerket.
Bebyggelse og bomiljø
Anleggsarbeid vil medføre en påvirkning på lokalmiljøet i byggefasen. Nærmiljøet vil påvirkes gjennom økt trafikk og noe støy. Anleggsområdet vil gjerdes inn og sperres av.
På Knardalstrand er det boliger på begge sider av kabelkanalen. Avstanden til kabelen vil være ca. 7 meter fra boligen på Drangedalsvegen 177 og ca. 23 meter fra boligene på Drangedalsvegen 173 og Tjernløkka 2.
I henhold til beregning av elektromagnetiske felt vil Statens Stråleverns utredningsnivå på 0,4 µT ikke overstiges dersom kablene skjermes med aluminiumplater (se Vedlegg 3 - Beregning av elektromagnetisk felt - Ny 170 kV kabel Knardalstrand – Roligheten).
Støy
Anleggsarbeid vil innebære anleggsstøy under etablering av bore/mottaksgrop og de delene som innebærer etablering av kabelgrøft eller kabelkanal (OPI). Støyproblematikken er mest uttalt ved anleggsarbeid nær opptil bebyggelsen på Knardalsstrand. Anleggsarbeidene vest for Drangedalsveien er planlagt gjennomført i løpet av 3-4 mnd. høsten 2020.
Skyting og sprengning av fjell for etablering av kabelgrøfter og OPI kanal vil typisk gi en lydeffekt på 90 dB.
Boreriggene har en lydeffekt på ca. 118 dB, mens gravemaskiner med pigghammer ligger på 113 dB. Ved etablering av borearbeidene forventes det støynivåer fra maskinene på mellom 65-80 dB, og da knyttet til drift av kompressorene. Utgangsstøyen fra aktuelle anleggsmaskiner er målt i 4 meters høyde nær maskinene.
Støy skal i hele anleggsperioden ivaretas i henhold til gjeldende retningslinjer gitt i kapittel 4 i «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (TA 1442)», se tabell under.
Tabell 3-2. Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i dB, innfallende lydtrykknivå og gjelder utenfor rom med støyfølsom bruksformål (TA 1442). Utendørs støygrenser blir strengere for lengre anleggsperioder/driftsfaser (3 dB strengere for anleggsperiode/driftsfase over 6 uker).
Dersom støykravene overskrides skal det gjennomføres avbøtende tiltak, eventuelt at det søkes dispensasjon fra krav til kommunelegen. Aktuelle avbøtende tiltak er tildekking og bruk av skytematter, midlertidig støyskjerming/tildekking med lydmatter eller at huseier tilbys alternativt opphold i de mest støyintensive periodene.
Det forutsettes at alle berørte skal være godt informert om planlagte spesielt støyende arbeider og hendelser i god tid i forveien. Det er ikke planlagt for støyende arbeider utover normal arbeidstid. Dersom endringer i arbeidstid må entreprenør søke dispensasjon fra kommunelegen.
Sprengning og pigging av kabeltrase kan innebære rystelser for nærmeste bebyggelse og anlegg. Det forutsettes at entreprenør holder seg innenfor gjeldende grenseverdier i NS 8141. Skagerak Nett vil sørge for en forhåndsbesiktigelse og tilstandskontroll på nærliggende boliger før byggestart. Det skal foretas rystelsesmålinger.
Forurenset grunn
I forbindelse med bygging av den omsøkte kabeltraseen skal det etableres en boregrop og en mottaksgrop i fjell samt to boregroper og en mottaksgrop i løsmasser på Knardalstrand. To bore/mottaksgroper i løsmasser planlegges på areal med arealbruk «Industri og trafikkareal». Massene er planlagt gjenbrukt så langt det lar seg gjøre, overskuddsmasser fra terrenginngrep og boring leveres til godkjent mottak. Det vil bli gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser og bli utarbeidet en tiltaksplan som godkjennes av Porsgrunn kommune før anleggsoppstart.
Eventuelt innlekkasjevann i bore- og mottaksgropene må håndteres i henhold til lovverk og etter tillatelse fra relevant myndighet, henholdsvis infiltrereres i egnede lokale masser eventuelt slippes på kommunalt nett, pumpes opp og fraktes til renseanlegg eller slippes ut i sjøresipient etter rensing.
4 Fremdriftsplan
Tabell 4-1. Hovedtrekkene til fremdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen for tiltaket.
Aktivitet 2020 2021
Konsesjonsbehandling endringssøknad (NVE) Behandling MTA-plan (NVE)
Byggeperiode kabeltrasé (Skagerak Nett AS) Byggeperiode GIS-anlegg (Skagerak Nett AS) Idriftsettelse av anlegg (Skagerak Nett AS)
5 Innvirkning på private interesser
5.1 Erstatningsprinsipper
Endringssøknaden vil bli kunngjort og lagt ut til offentlig høring av NVE. Skagerak Nett AS vil dessuten tilskrive alle kjente berørte grunneiere. Det er utarbeidet en oversikt over grunneiere og eiendommer som vil bli berørt av planlagt tiltak. Opplysningene er hentet fra økonomisk kartverk og eiendomsregisteret. Det tas forbehold om feil og mangler i grunneierlisten, og at oversikten over transportveier er foreløpig. Skagerak Nett AS ber om at eventuelle feil og mangler meldes til prosjektet. Kontaktinformasjon er gitt i forordet.
Grunneierne som blir direkte berørt av tiltaket får, før eller i løpet av anleggsperioden, tilbud til om erstatning av Skagerak Nett AS for eventuelle tap og ulemper som tiltaket innebærer. Blir man enige om en avtale vil denne bli tinglyst og erstatninger utbetales umiddelbart. Om man ikke kommer til enighet, går saken til rettslig skjønn.
Erstatninger vil bli utbetalt som et engangsbeløp, og skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommer påføres ved utbygging. I traséen beholder grunneier eiendomsretten, men det erverves rett til å bygge, drive og eventuelt oppgradere kabeltraseen. Areal for tekniske innretninger (luftekummer mm.) innløses til eiendom for kabeleier. Ubebygde tomteareal kan avtales innløst til eiendom for kabeleier.
5.2 Om rettigheter til dekning av juridisk og teknisk bistand
Skagerak Nett AS vil ta initiativ til å oppnå minnelige avtaler med alle direkte berørte grunn- og
rettighetshavere. De som har krav på status som ekspropriat ved et ekspropriasjonsskjønn, dvs. at de vil være part i en eventuell skjønnssak, har iht. til oreigningsloven § 15 annet ledd (2), rett til å få dekket utgifter som er nødvendig for å ivareta sine interesser i ekspropriasjonssaken. Hva som er nødvendige utgifter vil bli vurdert ut fra ekspropriasjonssakens art, vanskelighetsgrad og omfang. Rimelige utgifter til juridisk og teknisk bistand vil normalt bli akseptert. Skagerak Nett AS vil likevel gjøre oppmerksom på at prinsippet i
skjønnsprosessloven § 54 annet ledd (17) vil bli lagt til grunn i hele prosessen. Bestemmelsen lyder:
”Ved avgjørelsen av spørsmålet om utgiftene har vært nødvendige, skal retten blant annet ha for øye at de saksøkte til varetakelse av likeartede interesser som ikke står i strid, bør nytte samme juridiske og tekniske bistand.”
Det forutsettes at de som blir part i en eventuell skjønnssak skal benytte samme juridiske og tekniske bistand, dersom interessene er likeartede og ikke står i strid. Det bes om at de som mener å ha behov for juridisk og teknisk bistand i forbindelse med mulig ekspropriasjon kontakter Skagerak Nett AS, som vil videreformidle kontakt-informasjon til de som bistår i sakens anledning. Utgifter til juridisk og teknisk bistand må spesifiseres med oppdragsbekreftelse og timelister, slik at Skagerak Nett AS kan vurdere rimeligheten av kravet før honorering vil finne sted. Tvist om nødvendigheten eller omfanget av bistand, kan iht. til
oreigningsloven bringes inn for Justisdepartementet jfr. kgl. res. 27. juni 1997.
5.3 Tillatelser til adkomst i og langs kabeltraseen
I planleggingsfasen gir oreigningslovens §4 rett til adkomst for «Eiger til og rettshavar i slik eigedom som er nemd i § 1, lytt tola at det på eigedomen vert gjort mæling, utstikking og andre førehandsundersøkingar til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep» (2). Skagerak Nett AS vil, i tråd med loven, varsle grunneiere og rettighetshavere før slik aktivitet igangsettes. I bygge- og driftsfasen vil enten minnelige avtaler, tillatelse til
forhåndstiltredelse eller ekspropriasjonsskjønn gi tillatelse til atkomst til kabeltraseen. Der eksisterende rettigheter ikke er dekkende, vil tillatelse til bruk av private veier søkes oppnådd gjennom forhandlinger med eierne. Skagerak Netts søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse omfatter også transportrettigheter, dersom minnelige avtaler ikke oppnås. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 første ledd bokstav e (18), gir Skagerak Nett AS tillatelse til motorferdsel i utmark i forbindelse med bygging og drift av
ledningsanlegg. Det er derfor ikke nødvendig med andre tillatelser til motorferdsel enn grunneiers samtykke.
Referanser
Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven). LOV- 1990-06-29-50.
Lov om oreigning av fast eigedom [oreigningslova]. LOV-1959-10-23-3.
Norconsult 2018. Ny 132 kV Knardalstrand - Roligheten - Utredning av naturmiljø.
Norconsult 2020. 132 kV Roligheten-Knardalstrand: Vurdering av planendring og naturmiljø. Notat datert 06.02.2020.
Miljødirektoratet. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (TA 1442).
Norconsult 2019. Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan for håndtering av forurensede masser.
Omlegging av 132 kV Knardalstrand-Roligheten.
Skagerak Nett 2018. Omlegging av 132 kV Knardalstrand-Roligheten. Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse.
Vedlegg 1 – Ny 170 kV Knardalstrand og Roligheten
Vedlegg 2 – Ny 170 kV Knardalstrand – Roligheten –
Riggområder
Vedlegg 3 - Beregning av elektromagnetisk felt - Ny 170 kV
kabel Knardalstrand – Roligheten
Vedlegg 4 Grunneierliste
gnr / bnr
Direkte berørt av tiltaket 200 / 2004
200 / 2025 200 / 2017 124 / 63 124 / 68 124 / 43 502 / 2 502 / 2 124 / 38 124 / 60 124 / 173 224 / 1 124 / 87 124 / 118
Innenfor 100 meter fra tiltaket
200 / 1999 200 / 2001 200 / 2006 200 / 2007 200 / 2009 200 / 2016 200 / 3951 124 / 24 124 / 37 124 / 42 124 / 67 124 / 67 124 / 77 124 / 77 124 / 82 124 / 82 400 / 1 124 / 25 124 / 25 124 / 285
124 / 285 124 / 62 124 / 30 124 / 30 124 / 55 124 / 61 124 / 51 124 / 78 124 / 79 124 / 79 124 / 69 124 / 56 124 / 94 124 / 220 124 / 226 124 / 72 124 / 80 124 / 288 124 / 288 124 / 7 124 / 7 124 /57 124 / 81 124 / 81 124 / 73 124 / 274 124 / 277 124 / 278 124 / 279 124 / 280 124 / 281 124 / 286 200 / 2018 200 / 2019 56 / 527 56 / 527