132 kV Hasle-Råde, Halmstad-Råde-Fjærå

(1)

132 kV Hasle-Råde,

Halmstad-Råde-Fjærå

Fagrapport Naturmiljø

Hafslund Nett

SEPTEMBER 2011

(2)

(3)

RAPPORT

Kunde: Hafslund Nett

Dato: 09.09.2011 Rapport nr.: 11-325-3 Prosjekt nr.: 11-325

Prosjektnavn: 132 kV Hasle-Råde, Halmstad- Råde-Fjærå. Fagrapport Naturmiljø

Emneord: Kraftledning, fugl, vilt, rødlistearter

Sammendrag:

Hafslund Nett har en langsiktig plan for å utbedre Østfoldnettet ved å etablere en 132 kV ringforbindelse mellom nettet under Hasle og nettet under Tegneby. Hafslund Nett har i denne forbindelse meldt to nye ledninger; Ny 132 kV-ledning Hasle – Råde og ny 50(132) kV- dobbeltkurs ledning Halmstad – Råde – Fjærå. Denne rapporten vurderer konsekvensene av tiltakene på naturmiljøet. Hasle - Råde er i hovedsak parallellføring med allerede

eksisterende kraftledninger. En ny ledning vil derfor gi små negative konsekvenser for naturmiljøet. Det er imidlertid tre alternative traséer forbi Ågårdselva. Parallellføring med eksisterende 420 kV-nett ansees som det mins negative alternativet. På strekningen Halmstad- Råde-Fjærå skal eksisterende 50 kV erstattes av ny 50 kV på 132 kV

mastekonfigurasjon i samme trasè. Ny mastekonfigurasjon vurderes som noe mer negativt da linene nå kommer i flere plan mot tidligere i ett plan.

For begge tiltakene vurderes det minst negative alternativet til ubetydelig til liten negativ konsekvens. For Hasle–Råde vil alternativ 3 gi middels negativ konsekvens for naturmiljøet.

Rev. Dato

Utarbeidet av: Leif Simonsen

Kontrollert av: Kai Nybakk Ansvarlig: Ask Rådgivning

Prosjektleder: Kai Nybakk E-post: [email protected]

ASK RÅDGIVNING AS, Arbins gate 4, 0253 Oslo

(4)

(5)

132 kV-ledninger Hasle-Råde og Halmstad-Råde-Fjærå

Hafslund Nett 5 Fagrapport Naturmiljø

FORORD

Ask Rådgivning AS har på oppdrag fra Hafslund Nett utarbeidet en fagrapport for temaet naturmiljø. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredning av planene om nytt og oppgradert nett i deler av kommunene Sarpsborg, Fredrikstad, Råde og Rygge.

Leif Simonsen har utarbeidet rapporten, og Kai Nybakk har stått for kvalitetssikringen.

Befaring ble gjennomført i august 2011. Prosjektleder og kontaktperson hos Ask Rådgivning har vært Kai Nybakk.

Vi vil rette en takk til de som har bidratt med informasjon som er benyttet i rapporten.

Oslo, september 2011

Leif Simonsen

(6)

INNHOLD

1. Sammendrag ... 9

2. Tiltaksbeskrivelse ... 11

2.1 Teknisk beskrivelse 132 kV-ledninger ... 11

2.2 Teknisk beskrivelse stasjoner ... 12

2.3 Trasèbeskrivelse ... 14

3. Metode ... 17

3.1 Konsekvensutredning ... 17

3.2 Utredningsprogrammet for naturmangfold. ... 20

3.3 Planområde og influensområde ... 21

3.4 Datagrunnlag ... 21

3.5 Datakvalitet og usikkerhet ... 22

3.6 Dagens situasjon, 0-alternativet ... 22

3.7 Avbøtende tiltak ... 22

3.8 Arter unntatt offentlighet ... 23

4. Områdebeskrivelse ... 24

5. Status og verdivurdering ... 25

5.1 Generelt ... 25

5.2 Hasle-Råde ... 27

5.3 Halmstad-Råde-Fjærå ... 35

6. Omfang og konsekvens ... 40

6.1 Generelt ... 40

7. Forslag til Avbøtende tiltak ... 51

7.1 Generelt ... 51

8. Referanser ... 52

Oversikt over figurer

Figur 1. oversiktskart Hasle - Råde og Halmstad - Råde - Fjærå ... 11

Figur 2. Situasjonsplan for utvidelse av Råde transformatorstasjon ... 13

Figur 3. Trasèkart Hasle - Råde ... 15

Figur 4. Trasèkart Halmstad - Råde - Fjærå ... 16

Figur 5. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). ... 19

Figur 6. Naturtyper ved Maugesten. Alternativ 1; rød linje, alternativ 3; grønn linje, 100 meter buffer; orange linje. ... 28

Figur 7. Naturtypen “Mudderbank” ved Fjellhagen. Alternativ 1; rød linje, alternativ 3; grønn linje, 100 meter buffer; orange linje. ... 28

(7)

Figur 8. Naturtyper (grønne flater) fra Naturbase og rødlistearter (grønn prikker) fra Artskart nær Sandtangneset. Alternativ 1; rød linje, alternativ 3; grønn linje, 100 meter buffer; orange linje. ... 29 Figur 9. Naturtyper (grønne flater) fra Naturbase og rødlistearter (grønn prikker) fra

Artskart ved Ågårdselva. Alternativ 1; rød linje, alternativ 2; blå linje,

alternativ 3; grønn linje, 100 meter buffer; orange linje. ... 30 Figur 10. Naturtyper (grønne flater) og rødlistearter (grønn prikker) ved

Augeberghølen. Alternativ 1; rød linje, 100 meter buffer; orange linje. ... 30 Figur 11. Viltområder ved Maugesten. ... 31 Figur 12. Viltområder (lys brun skravur) fra Naturbase og rødlistearter (grønne

prikker) fra Artskart nær Ågårdselva. Alternativ 1; rød linje, alternativ 2; blå linje, 100 meter buffer; orange linje. ... 32 Figur 13. Viltområder (lys brun skravur) fra Naturbase og rødlistearter (grønne

prikker) fra Artskart nær Ågårdselva. Alternativ 1; rød linje, alternativ 2; blå linje, alternativ 3; grønn linje, 100 meter buffer; orange linje. ... 33 Figur 14. Viltområder (lys brun skravur) og rødlistearter (grønne prikker) fra Augeberg

til Husbakke. Alternativ 1; rød linje, 100 meter buffer; orange linje. ... 34 Figur 15. Naturtyper (grønne flater) og rødlistearter (grønn prikker) ved Solberg og

Sogn. Svart linje midt mellom orange linje (100 meter buffer) markere

tiltaket. ... 35 Figur 16. Naturtyper og rødlisteobservasjoner ved Kråkstadbekken og Jerndalen. ... 36 Figur 17. Viltområder (lys brun skravur) og rødlistearter (grønne prikker) mellom

Solberg og Sogn. ... 36 Figur 18. Viltområder (lys brun skravur) og rødlistearter (grønne prikker) fra Tomb og

sydover. ... 37 Figur 19. Verkens lund biotopvernområde. Tiltaket vil ikke få innvirkning på

verneområdet. ... 38 Figur 20. Skogbrannfelt foreslått som verneområde ved Jerndalen. Grov avgrensning. ... 38 Figur 21. Brannfelt som er foreslått vernet ved Jerndalen. ... 39 Figur 22. Foto mot vest over Augeberghølen. Ny 132 kV-ledning er planlagt nord for

eksisterende 420 kV-ledning. Dette kan føre til noe rydding av skog øst for

jernbanen, men ikke inngrep i naturtypen rundt Augeberghølen. ... 43 Figur 23. Maste- og linesituasjon ved Maugesten. Alternativ 1 vil gi oppheng av tre nye

liner på gittermasten til høyre i bildet. ... 44 Figur 24. Dagens mastekonfigurasjon. Linene henger i et plan pluss toppliner. ... 49

Oversikt over tabeller

Tabell 1. Teknisk spesifikasjon av aktuelle 132 kV-ledninger ... 12 Tabell 2. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. ... 18 Tabell 3. Kriterier for et tiltaks potensielle virkning på naturmiljøet. ... 18 Tabell 4. Oversikt over verdifulle naturtyper ihht. DN-håndbok 13 som kan bli vesentlig

berørt av tiltaket... 25 Tabell 5. Liste over kritisk truede (CR), sterkt truede (EN) og sårbare (VU) plantearter

som er registrert innenfor 100 meter til hver side av tiltaket. ... 26 Tabell 6. Liste over kritisk truede (CR), sterkt truede (EN) og sårbare (V) fuglearter

som er registrert innenfor 100 meter til hver side av tiltaket. ... 26 Tabell 7. Sammenstilling av konsekvensgrader og prioritering av alternativer for Hasle

– Råde. ... 48 Tabell 8. Sammenstilling av konsekvensgrader og prioritering av alternativer for

Halmstad – Råde - Fjærå. ... 50

(8)

(9)

1. SAMMENDRAG

Vurderingene av konsekvens er gjort med Statens vegvesens håndbok 140 som grunnlag.

Datagrunnlaget er av varierende kvalitet og alder, men vesentlige forekomster av

naturverdier er sjekket ut under feltarbeidet eller avklart gjennom kontakt med lokal eller regional forvaltning eller med lokale ressurspersoner. Kunnskapsgrunnlaget ansees derfor som tilfredsstillende i forhold til kravene i naturmangfoldlovens § 8 om kunnskapsgrunnlaget ved offentlig saksbehandling.

Plan- og influensområdet berører stedvis naturtyper med stor verdi. Flere av disse områdene er også viktige for fugl spesielt og andre arter generelt. Det forekommer en rekke kritisk truede, sterkt truede og sårbare fuglearter i området. Det er også noen forekomster i disse rødlistekategoriene av andre arter og av planter.

Tiltakene vil i hovedsak gi negative konsekvenser for fugl der faren for kollisjoner med linene er den største utfordringen. Generelt planlegges det mye parallellføring med andre

kraftledninger og dette gir mindre negativt omfang enn for alternativer der det legges nye traséer fristilt fra andre tilsvarende ledninger. For Hasle – Råde er det spesielt alternativ 1 og alternativ 3 sin kryssing av Ågårdselva som er utfordrende. Videre er alternativ 3’s

selvstendige kryssing av Vestvannet mer negativt enn parallellføringen i alternativ 1.

Kryssingen av Augeberghølen kan også gi økt kollisjonsrisiko. For naturtyper og

verneområder vil tiltaket gi nær ubetydelig effekt. Tiltakene berører ikke vernede vassdrag eller INON-områder.

For Halmstad – Råde – Fjærå er tiltaket å rive eksisterende ledning og erstatte denne med ny. Mastekonfigurasjon og lineoppheng går fra liner i ett plan pluss toppline til liner i tre plan pluss toppline. Dette vil generelt øke sannsynligheten for kollisjoner mellom fugl og liner.

For de øvrige naturverdiene vil tiltaket gi ubetydelige effekter.

Tabellen under gir en samlet vurdering av konsekvenser for strekningen Hasle – Råde.

Alternativ 2 vurderes som det minst konfliktfylte, mens alternativ 3 vurderes som det med størst konflikter i forhold til naturverdiene.

Hasle - Råde

Naturtyper og vegetasjon

Fugl Andre

dyrearter

Naturvern Samlet konsekvens

Prioritet

Alternativ 1 Ubetydelig til liten negativ

Middels negativ

Ubetydelig Ubetydelig Liten negativ 2

Liten negativ Ubetydelig - Ubetydelig til liten negativ

1

Middels til stor negativ

Ubetydelig Ubetydelig til liten negativ

Middels negativ 3

(10)

Tabellen under gir en samlet vurdering av konsekvenser for strekningen Halmstad – Råde – Fjærå. Her er det bare ett alternativ og dette gir ubetydelig til liten negativ konsekvens.

Halmstad – Råde –

Fjærå

Naturtyper og vegetasjon

Fugl Andre

dyrearter

Naturvern Samlet konsekvens

Prioritet

Alternativ 1 Ubetydelig Liten negativ Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig til liten negativ

1

Utvidelsen av Råde transformatorstasjon og etablering av nye vei vil ikke gi negative konsekvenser for verdifullt naturmiljø.

De mest aktuelle avbøtende tiltakene vil være merking av liner for å redusere

sannsynligheten for at fugler skal kollidere med linene. De utsatte stedene på strekningen Hasle – Råde er der alternativ 1 og 3 krysser Ågårdselva. Selv om disse strekningene skulle merkes vurderes likevel alternativ 2 med parallellføring som det minst konfliktfylte

alternativet. Også merking av kryssingen over Augeberghølen er et avbøtende tiltak som kan redusere sannsynligheten for kollisjoner mellom fugl og liner.

På strekningen Halmstad – Rygge – Fjærå foreslås det ingen avbøtende tiltak.

(11)

2. TILTAKSBESKRIVELSE

Hafslund Nett har en langsiktig plan for å utbedre Østfoldnettet ved å etablere en 132 kV ringforbindelse mellom nettet under Hasle og nettet under Tegneby. Hafslund Nett har i denne forbindelse meldt to nye ledninger:

 Ny 132 kV-ledning Hasle – Råde

 Ny 50(132) kV- dobbeltkurs ledning Halmstad – Råde – Fjærå

Figur 1. oversiktskart Hasle - Råde og Halmstad - Råde - Fjærå

132 kV-ledningen Hasle – Råde er en helt ny forbindelse mellom Hasle og Råde og vil utgjøre øst-vest forbindelsen i den nye 132 kV-ringforbindelsen. Ledningen planlegges i stor grad parallelt med Statnetts ledninger på strekningen.

Ny 50(132) kV-dobbeltkursledning Halmstad – Råde – Fjærå planlegges som følge av økt forbruk i Råde kommune og behov for økt overføringsevne mellom Fredrikstad og Moss.

Ledningen erstatter eksisterende ledning på strekningen og vil i stor grad gå i samme trasè.

2.1 Teknisk beskrivelse 132 kV-ledninger

Ledningene vil bli bygget som gittermaster i stål eller som rørmaster i stål eller kompositt.

Mastene vil bli bygget for 132 kV-driftsspenning, men Halmstad – Råde – Fjærå vil i første omgang driftes på 50 kV. Det er aktuelt å bruke forskjellig type master på deler av trasèene, og der hvor det er parallelføring med eksisterende ledninger planlegges det på noen

strekninger å henge opp ledningene på felles masterekker (trippelkurs), se kapitel 2.3.

(12)

Høyden på ledningene vil normalt være ca. 12-18 meter til laveste travers. Master med vertikalt oppheng vil normalt være ca. 20-28 meter høye.

Tabell 1. Teknisk spesifikasjon av aktuelle 132 kV-ledninger

Spesifikasjon

1a 1b 1c

2a 2b 3a 3b

Type

Enkeltkurs. Gittermast i stål, rørmaster i kompositt/stål eller portalmast med planoppheng for lange spenn.

Dobbelt-/trippelkurs. Gittermast i stål. eller som rørmast i

kompositt

Travers Ståltravers Ståltravers

Systemspenning 132 kV (145 kV) 132 kV (145 kV)

Strømførende liner

Simplex. Al 59-865 (Hasle – Råde) / Al 59-454 (Halmstad – Råde - Fjærå)

Toppliner En toppline med OPGW på hele

ledningen

En toppline med OPGW på hele ledningen

Isolatorer Hengeisolatorer av herdet glass

eller kompositt

Hengeisolatorer av herdet glass eller kompositt

Rettighetsbelte

Inntil 40 meter, 20 meter ut til hver side for senterlinjen. Noe redusert i forbindelse med parallellføring

Avstand ytterfase-

ytterfase Normalt ca. 8 meter, 10-11 m for 1c Normalt ca. 8-10 meter

2.2 Teknisk beskrivelse stasjoner

Hasle transformatorstasjon eies av Statnett. De øvrige stasjonene eies av Hafslund Nett. Med unntak av Råde transformatorstasjon vil nødvendige utvidelser skje innenfor eksisterende areal.

Råde transformatorstasjon må utvides med ca. 1,5 daa. Stasjonen utvides med 5 nye linjefelt på 132 kV og 5 nye felt på 48 kV samt seksjoneringsfelt. I forbindelse med

stasjonsutvidelsen vil det være behov for å bygge ny vei inn til stasjonen. Det foreligger to alternative veitrasèer, en fra sør og en fra nord. Lokaliseringen av stasjonen og nødvendig utvidelse er vist i Figur 2.

(13)

Figur 2. Situasjonsplan for utvidelse av Råde transformatorstasjon

(14)

2.3 Trasèbeskrivelse

For ny 132 kV-ledning Hasle – Råde er det 3 alternative trasèer. For Halmstad – Råde – Fjærå er det bare ett trasèalternativ.

Statnetts planer for en ny likestrømsforbindelse mellom Norge og Sverige, Sydvest linken (SVL), har trasèalternativer som går gjennom område og på deler av strekningen parallelt med Hafslund Nett sine ledningstrasèer.

Aktuelle mastetyper er beskrevet under og vist på kartfigurene, samt vist i Tabell 1.

2.3.1 Hasle – Råde

Alternativ 1

Ut fra Hasle transformatorstasjon planlegges ledningen lagt i trasèen til dobbeltkurs 132 kV- ledningen Hasle - Skjøren fram til Grønli. På denne strekningen vil ledningen gå parallelt med to 420 kV-ledninger og en 300 kV-ledning. Eksisterende dobbeltkursledning henges opp sammen med ny 132 kV-ledning på trippelkursmaster (gittermast i stål – (3a)).

Ved Grønli dreier trasèen vestover og krysser Vestvannet, Sandtangneset og Isnesfjorden i retning Ramstadbråten På denne strekningen går ledningen parallelt, og på sørsiden av, Statnetts eksisterende 420 kV-ledning og en av trasèalternativene for den planlagte likestrømsforbindelsen til Sverige (SVL). På denne strekningen planlegges det brukt

stålmaster med planoppheng (1c) for å klare spennlengdene til eksisterende 420 kV-ledning over åpne vann og landområder. Vertikaloppheng (1a) kan benyttes der ledningen følger skogsterreng.

Videre vestover går ledningen alene fram til Missingen. På denne strekningen planlegges det for to alternative mastetyper: 1. Gittermast i stål med vertikal oppheng (1a) eller 2. rørmast i kompositt, også denne med vertikaloppheng (1b).

Vest for Missingen tar ledningen igjen opp parallellføringen med Statnetts eksisterende og planlagte ledninger helt fram til Norum/Huseby. I vinkelpunktet til 420 kV-ledningen ved Missingen krysser 132 kV-ledningen 420 kV-ledningen og vil ligge på nordsiden av Statnetts ledninger fram til Huseby/Norum. På denne strekningen planlegges det brukt gittermast i stål med plan- eller vertikal oppheng (1a), avhengig av spennlengder og nærføring med 420 kV- ledningen.

Fra Norum/Huseby går ledningen nordover sammen med dobbeltkursledningen Halmstad – Råde – Fjærå inn til Råde transformatorstasjon. De tre ledningene henges på denne

strekningen opp på en trippelkursmast. Det planlegges brukt rørmast i kompositt (portal-/H- mast med planoppheng i tre plan (3b)).

Alternativ 2

Trasèalternativ 2 avviker fra alternativ 1 på strekningen Ramstadbråten – Missingen.

Trasèen går noe lenger nord, krysser Ågardselva noe tidligere og vinkler seg gjennom bebyggelsen på nordsiden vassdraget før den kommer inn på trasèalternativ 1 ved Missingen.

På denne strekningen går trasèen mer eller mindre parallelt med en av trasèene for Sydvest linken.

(15)

Som for alternativ 1 planlegges det også her for to alternative mastetyper på denne

strekningen: 1. Gittermast i stål med vertikal oppheng (1a) eller 2. rørmast i kompositt, også denne med vertikaloppheng (1b).

Alternativ 3

Trasèalternativ 3 avviker fra alternativ 1 på to delstrekninger:

1. Nordvest for Glomma dreier trasèalternativ 3 noe mer sørover og krysser Vestvannet og Isnesfjorden noe lenger sør før alternativet kommer inn på trasèalternativ 1 på nordvestsiden av Isnesfjorden.

2. Mellom Ramstadbråten og Missingen går alternativ 3 på sørsiden av alternativ 1 og krysser Ågardsvassdraget mellom Sandenga og Solli. På vestsiden av elva følger trasèen veien en stykke nordover før den kommer inn på alternativ 1 sør for Åkeberg.

Figur 3. Trasèkart Hasle - Råde

2.3.2 Halmstad - Råde –Fjærå

Fra Halmstad til Råde transformatorstasjon følger trasèen i all hovedsak eksisterende trasè, med unntak av ut fra Halmstad og inn til Råde hvor den er justert noe for å få større avstand til boligbebyggelse. Fra Råde og sørover til Fjærå følger trasèen også her eksisterende ledningstrasè, men trasèen er justert noe ved Huseby for å få større avstand til bebyggelse.

Fra Råde transformatorstasjon og sørover til Huseby/Norum går ledningen sammen med ny 132 kV-ledning Hasle – Råde på trippelkursmaster. Ledningen planlegges med rørmaster i kompositt (2b og 3b).

(16)

Fra Tomb og sørover mot Solberg/Bossum går ledningstrasèen parallelt med en av Statnetts trasèer for Sydvest linken som ligger på vestsiden.

Figur 4. Trasèkart Halmstad - Råde - Fjærå

(17)

3. METODE

3.1 Konsekvensutredning

3.1.1 Generelt

Formålet med en konsekvensutredning er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal tas i betraktning under forberedelse av planen og når det tas stilling til om planen eller tiltaket kan gjennomføres.

Denne konsekvensutredningen for biologisk mangfold er basert på metodikken beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Metoden har følgende

hovedelementer:

 Beskrivelse av karakteristiske trekk i området.

 Verdsetting av områder.

 Vurdering av effekt/omfang på verdsatte områder.

 Vurdering av konsekvens av tiltaket.

Verdsetting gjøres i forhold til kriteriene satt opp i Tabell 2. Vurdering av effekt/omfang gjøres etter kriteriene satt opp i Tabell 3, mens vurdering av konsekvens gjøres med utgangspunkt i ”konsekvensvifta” vist i Figur 5.

For vernede vassdrag er KU-verdien generelt satt til stor. Effekten er skjønnsmessig vurdert ut fra beskrivelsen av verneverdiene for det enkelte vassdrag. Detaljerte vurderinger vil bli dekket gjennom vurderingen av de andre naturfaglige temaene i denne rapporten dersom det er registret verdifulle lokaliteter i vassdraget nær traséene.

For områder vernet etter naturvernloven eller naturmangfoldloven er KU-verdien vurdert ut fra en kombinasjon av flere kriterier nevnt i Tabell 2. Effekten er skjønnsmessig vurdert ut fra verneverdiene, verneformålet og en kombinasjon av kriterier gitt i Tabell 3. Detaljerte vurderinger vil bli dekket gjennom vurderingen av de andre naturfaglige temaene i denne rapporten dersom det er registrert verdifulle lokaliteter i området.

Det vises for øvrig til Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) for nærmere detaljer om metodikken.

(18)

Tabell 2. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi.

Liten verdi Middels verdi Stor verdi

Inngrepsfrie områder – Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning

– Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep – Sammenhengende områder

(over 3 km²) med et urørt preg – Områder med lokal eller

regional landskapsøkologisk betydning

– Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep – Områder med nasjonal,

landskapsøkologisk betydning

Prioriterte naturtyper – Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet – Områder med stort

artsmangfold i lokal målestokk

– Naturtyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold – Områder med stort

artsmangfold i regional målestokk

– Naturtyper i verdikategori A for biologisk mangfold

– Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk

Viktige viltområde – Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1

– Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3

– Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5

Rødlistearter – Leveområder for arter i

trusselkategori DD og NT på nasjonal rødliste

– Leveområder for arter i trusselkategori VU, EN, CR og RE på nasjonal rødliste – Områder med forekomst av flere

rødlistearter i lavere kategorier på nasjonal rødliste

Tabell 3. Kriterier for et tiltaks potensielle virkning på naturmiljøet.

Stort positivt

omfang Middels positivt

omfang Lite/intet omfang Middels negativt

omfang Stort negativt

omfang Viktige

sammen- henger mellom naturområder

Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske/

landskaps- økologiske sammenhenger

Tiltaket vil styrke viktige biologiske/

landskapsøkologiske sammenhenger

Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/

Tiltaket vil svekke viktige biologiske/

Tiltaket vil bryte viktige biologiske/

landskaps- økologiske sammenhenger

Naturtyper Tiltaket vil i stor grad virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper

Tiltaket vil virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper

Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper

Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper

Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Artsmangfold Tiltaket vil i stor

grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår

Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår

Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår

Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår

Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår

(19)

Figur 5. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006).

3.1.2 Spesielle forhold

Rødlistede arter

I Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) er et av kriteriesettene om det finnes lokaliteter med arter som er rødlistede. Kriteriene for å skille mellom middels verdi og stor verdi baserer seg på kategoriene i Nasjonal rødliste (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a).

Etter at Håndbok 140 kom ut i 2006 er det utgitt en ny Norsk rødliste for arter (Kålås, Viken, Henriksen og Skjelseth 2010). Denne har en annen kategoriinndeling på rødlistede arter og metodikken i Håndbok 140 passer ikke direkte med den nye rødlisten. I denne utredningen vil arter med rødlistekategoriene Datamangel (DD) og Nær truet (NT) føre til middels verdi dersom ikke andre verdikriterier plasserer dem høyere. De øvrige kategoriene Sårbar (VU), Sterkt truet (EN) og Kritisk truet (CR) vil føre til stor verdi.

Naturtyper og vegetasjon

Noen naturtyper i den gamle DN-Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 1999b) er endret i den nyeste versjonen av håndboka (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Det er i denne utredningen ikke gjort endringer i eventuelle gamle naturtypebetegnelser som er benyttet i kildematerialet. Fra oktober 2009 er det også innført et nytt system for

beskrivelser av naturtyper i Norge (NiN, www.artsdatabanken.no). Dette systemet er ikke tatt i alminnelig bruk i naturforvaltningen ennå. Denne rapporten forholder seg derfor bare til DN-håndbok 13 naturtypeinndeling hvis ikke annet er spesifisert i teksten. Flora og

vegetasjon vurderes sammen med prioriterte naturtyper der det er informasjon om disse. I

(20)

teksten vil begrepet naturtyper også omfatte flora og vegetasjon dersom det ikke spesifikt omtales som annet.

Kart og navnebruk

Kartgrunnlaget som er benyttet i utredningen er Statens kartverk N50 raster. Navnebruk refererer til de navnene som er funnet på disse kartene.

Naturmiljø

Begrepet biologisk mangfold defineres i denne utredningen likt som for naturmiljø i henhold til Statens vegvesens håndbok 140: Naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske, limnologiske og marine forekomster, og biologiske mangfold knyttet til disse (Statens vegvesen 2006).

3.2 Utredningsprogrammet for naturmangfold.

Utredningene i denne fagrapporten er avgrenset av kravene gitt i utredningsprogrammet fra NVE. For hovedtemaet naturmangfold er følgende undertemaer gitt:

 Det skal gis en oversikt over verdifulle naturtyper jf. Direktoratet for

naturforvaltnings håndbok nr. 13 og kjente kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter, jf. nyeste versjon av Norsk rødliste, som kan bli vesentlig berørt av anleggene.

 Potensialet for funn av kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter jf. nyeste versjon av Norsk rødliste skal vurderes.

Fremgangsmåte: Vurderingene skal bygge på eksisterende dokumentasjon. Der eksisterende dokumentasjon er mangelfull skal det gjennomføres feltbefaring. Informasjon om naturtyper og vegetasjon som kan bli vesentlig berørt av anleggene skal vises på kart. Sensitive

opplysninger skal merkes med “unntatt offentlighet”.

Fugl

 Det skal utarbeides oversikt over fugl som kan bli vesentlig berørt av anleggene, med spesielt fokus på arter i nyeste versjon av Norsk rødliste og ansvarsarter.

 Det skal vurderes hvordan anleggene kan påvirke kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter jf. nyeste versjon av Norsk rødliste, gjennom forstyrrelser, områdets verdi som trekklokalitet, kollisjoner, elektrokusjon og redusert/forringet økologisk funksjonsområde.

Fremgangsmåte: Vurderingene skal bygge på eksisterende dokumentasjon og kontakt med lokale og regionale myndigheter og organisasjoner/ressurspersoner. Der eksisterende

dokumentasjon av fugl er mangelfull skal det gjennomføres feltbefaring. Informasjon om fugl som kan bli vesentlig berørt av anleggene skal vises på kart. Sensitive opplysninger skal merkes “unntatt offentlighet”.

Andre dyrearter

 Det skal utarbeides en oversikt over dyrearter som kan ble vesentlig berørt av anleggene.

(21)

 Det skal vurderes om viktige økologiske funksjonsområder i eller nær trasèen(e) for kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter jf. nyeste versjon av Norsk rødliste, kan bli vesentlig berørt av anleggene.

Fremgangsmåte: Vurderingene skal bygge på eksisterende kunnskap, dokumentasjon og kontakt med lokale og regionale myndigheter og organisasjoner/ressurspersoner.

Informasjon om dyr som kan bli vesentlig berørt av anleggene skal vises på kart. Sensitive opplysninger skal merkes med “unntatt offentlighet”.

Utredningen for naturmangfold skal ses i sammenheng med vurderinger av verneområder under temaet “arealbruk”.

3.3 Planområde og influensområde

Planområdet for naturmangfold er satt til transformatorområdene og potensiell ryddegate for aktuelle kraftledninger (se kapittel 3 med aktuelle kart). Ryddebeltet for 132 kV-ledningene som er planlagt er på ca. 30 meter i skog.

Influensområdet for naturtyper og vegetasjon er satt til en 100 meters sone til hver side for senterlinjen av ledningstraséen. Siden tiltaket i hovedsak er parallellføring langs eksisterende trasèér eller erstatning av eksisterende ledninger vil konsekvensene normalt sett blir små for arter som ikke har sine leveområder eller kjente yngleområder tett inntil traséen. Derfor er analysen i hovedsak avgrenset til dette til sammen 200 meter brede beltet for rødlistede arter fra artskart og andre dyrearter.

Fugl er vurdert i en sone innenfor ca. 1 km av tiltaket, men bare eventuelle forekomster som kan bli vesentlig påvirket av anleggene er trukket frem for videre vurdering. Alle registrerte fugleforekomster innenfor 100 meter til hver side av tiltaket er vurdert. For hubro er det gjort vurderinger ut til ca. 5 km fra tiltaket.

3.4 Datagrunnlag

Eksisterende dokumentasjon

Den sentrale datakilden i arbeidet har vært Direktoratet for naturforvaltnings (DN) Naturbase, Artskart fra Artsdatabanken, kommunal informasjon og informasjon fra

fugleinteressene og Fylkesmannen i Østfold. Kommunene har bekreftet at deres informasjon om naturtyper og arter er lagret i Naturbase. Følgende datakilder er benyttet:

 Naturbase (www.naturbase.no)

 Artskart inklusive artsobservasjoner fra Artsdatabanken. www.artsdatabanken.no

 Verneplan for vassdrag. Sammendrag fra www.nve.no.

 INON 2008. Datasett eksportert fra Direktoratet for naturforvaltning.

 Biologisk mangfold i Moss, Rygge og Råde, Del II – status. (Wergeland Krog 2001).

 Biologisk mangfold i Sarpsborg. Statuskart 2002.

 Biologisk mangfold i Fredrikstad. Statuskart 2011.

 Innspill fra Ornitologisk forening i Østfold ved Rune Aae.

 Feltarbeid.

Feltarbeid

Det ble gjennomført feltarbeid over 2 dager i perioden 10.-11. august 2011. Feltarbeidet var i hovedsak rettet mot naturtyper som kunne bli berørt av tiltaket og registrerte forekomster av rødlistede plantearter og fugl. Også antatt generelle konfliktpunkter mellom tiltaket og fugl ble befart.

(22)

Feltarbeid ble gjennomført i følgende områder (fra Hasle til Råde):

 Maugesten, Fjellhagen, Ågårdselva (vestsiden), Solli kapell (Desideria lund).

 Augeberghølen, Råde transformatorstasjon, Solberg/Sogn (dammer).

 Tomb, Jerndalen.

Kontaktede regionale og lokale myndigheter og ressurspersoner Følgende personer er kontaktet i forbindelse med utredningen:

 Rune Aae; NOF Østfold.

 Jan Ingar Båtvik; Botaniker Østfold.

 Gunnar Bjar; Fylkesmannen i Østfold. Naturvernområder.

 Åsmund Fjellbakk; Fylkesmannen i Østfold. Viltområder.

 Hans Olav Roten; Sarpsborg kommune. Naturtyper og vilt.

 Bjørn Pettersen; Rygge, Råde og Moss kommuner. Naturtyper og vilt.

3.5 Datakvalitet og usikkerhet

Dataene om naturtyper fra Naturbase er av varierende kvalitet. Noen data er gamle (mer enn 10 år) og upresise med dårlige beskrivelser. Andre er rimelig oppdaterte med god kvalitet og gode beskrivelser. Kommunene har opplyst at deres data er lagt ut på Naturbase og at kommunen ikke er kjent med ny vesentlig informasjon som ikke er lagt ut.

Viltdata fra Naturbase er ofte av eldre dato, men det det ser likevel ut til å være gjort en utluking av eldre lite interessante data fra basen.

Dataene fra Artskart er av varierende alder når det gjelder planter, hvorav noe er svært gammelt og noe av helt ny dato. Denne basen er koblet til artsobservasjoner og henter derfor inn alle nye data på rødlistede arter. Artsobservasjoner er mye brukt av ornitologer og har derfor et stort antall oppdaterte observasjoner av rødlistet fugl. Datakvaliteten er som regel god, men kvaliteten på stedfestingen kan variere fra meget god (meternivå) til svært dårlig (kilometerruter). Datakvalitet og stedfesting må derfor tolkes når informasjonen tas i bruk i vurderingene.

Samlet sett vurderes det anvendte datagrunnlaget å tilfredsstille kravene i naturmangfoldlovens § 8 om kunnskapsgrunnlaget ved offentlige beslutninger om naturmangfoldet.

3.6 Dagens situasjon, 0-alternativet

Tiltakets omfang og konsekvenser er vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativet er definert som dagens tilstand i plan- og influensområdet. Ordinært jord- og skogbruk er del av 0-alternativet. Andre planlagte kraftledninger i eller nær tiltaket tas ikke inn i 0-

alternativet.

3.7 Avbøtende tiltak

Avbøtende tiltak innebærer justeringer eller endringer i anlegget som gir klare fordeler for naturmiljøet og det biologiske mangfoldet.

(23)

3.8 Arter unntatt offentlighet

I eller nær planområdet er det arter der informasjon om hekke- og yngleområder er unntatt offentlighet, jf. DN-håndbok 11 (Direktoratet for naturforvaltning 2000) og retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning om arter unntatt offentlighet gitt i 2007.

Denne rapporten er offentlig og sensitiv informasjon er skjermet ved ikke å gi presise stedsangivelser for arter som er unntatt offentlighet.

(24)

4. OMRÅDEBESKRIVELSE

Tiltaket berører arealer fra Hasle innføringsstasjon i øst til Halmstad transformatorstasjon i vest, og videre fra Rygge til Fjærå transformatorstasjoner. Rygge, Råde, Sarpsborg og Fredrikstad kommuner blir berørt.

Det berørte landskapet har tre hovedtrekk. Det ene er de åpne jordbruksområdene med mindre koller og vassdrag med kantvegetasjon (Rygge og Råde). Det andre er mer

skogdominerte områder (mellom Tomb og Fjærå samt ved Ågårdselva), mens det tredje er områder med større vann og vassdrag (Ågårdselva, Vestvannet og Glomma).

Østfoldraget er en dominerende landskapsform der tiltakene vest for Solli ligger syd for raet, mens områdene øst for Solli ligger nord for raet.

Berggrunnen domineres av granittiske bergarter av typen Iddefjordgranitt, men enkelte forekomster av granittisk gneis forekommer også. Løsmassene domineres av marine avsetninger i lavereliggende områder og nær bart fjell på kollene. Ved raet er det marine strandavsetninger og endemorene.

(25)

5. STATUS OG VERDIVURDERING

5.1 Generelt

5.1.1 Naturtyper og vegetasjon

Generelt

Planområdet omfatter en kombinasjon av jordbruksområder/kulturlandskap og større eller mindre skogsområder. Et viktig trekk er vannforekomster som mindre bekker og større elver, grunne viker og bukter og dammer knyttet til gårdsbruk. I jordbrukslandskapet er det flere områder med aktivt husdyrbeite, ofte ned mot innsjøer eller elver.

Berggrunnene er generelt fattig i området, men løsmassene er ofte marine leirer tidvis med noe innblanding av mer sandige masser nærmere raet. Skogen varierer fra fattig furu og lyngdominert skog på kollermed lite jordsmonn til mer veletablert granskog

(plantet/kultivert) der jordsmonnet er dypere. I kantsonene mellom jordbruksarealer og skogbruksarealer finnes det ofte partier med god jord der løvskog eller enkelte større løvtrær kan dominerer.

Verdifulle naturtyper

Verdifulle naturtyperihht. DN-håndbok 13 som kan bli berørt av tiltaket er gitt i Tabell 4. De er også omtalt mer detaljert senere i dokumentet.

Tabell 4. Oversikt over verdifulle naturtyper ihht. DN-håndbok 13som kan bli vesentlig berørt av tiltaket.

Naturtype Lokalitetsnummer

Rik kulturlandskapssjø 0.

Dam 2, 3, 4, 8, 9, 26.

Grotte/gruve 5.

Ikke forsuret restområde 16.

Kalkrike enger 6.

Mudderbanker 20, 23, 24, 31.

Naturbeitemarker 15, 28, 32.

Viktig bekkedrag 7, 14, 17.

(26)

Kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter

Kritisk truede (CR), sterkt truede (EN) og sårbare arter (VU) som ligger innenfor 100 meter til hver side av tiltaket er gitt i Tabell 5.

Tabell 5. Liste over kritisk truede (CR), sterkt truede (EN) og sårbare (VU) plantearter som er registrert innenfor 100 meter til hver side av tiltaket.

Art Status

Lok.nr.:

Stautnål VU 209

Potensialet for funn av kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter

Det er alltid en mulighet for funn av rødlistede arter, men potensiale for funn i dette influensområdet vurderes likevel som moderat til lite. Størst potensiale ligger det kanskje i ugjødslede naturbeitemarker der forskjellige beitemarkssopper kan forekomme. Her kan det eventuelt også finnes noen rødlistede karplanter. I skog vurderes potensialet som lite da det i hovedsak enten er kultivert skog med granplantefelt eller fattige lyng og furukoller. Spesielt gammel skog og lite berørt skog er ikke kjent fra området.

5.1.2 Fugl

Planområdet er generelt rikt på fugl. Dette skyldes planområdets sydlige beliggenhet i Norge, den store variasjonen i livsmiljøer og mosaikken med åpne kulturlandskap, skogsmiljøer og en stedvis stor variasjon av innsjø- og elvetyper. Vi finner derfor et ganske rikt mangfold av kulturlandskapsfugler der flere av dem er rødlistede. Videre finnes det også en rekke arter knyttet til vann og våtmark. Et viktig trekk er også forekomsten av en rekke rovfuglarter, bl.a. vepsevåk og sivhauk, som er mindre vanlig i andre deler av landet.

Viktige fugleområder i nærheten av tiltaket er Skinnerflo, Kurefjorden og Krogstadfjorden i tillegg til Augeberghølen og nedre deler av Ågårdselva som omtales mer spesifikt senere i rapporten. Åpne jordbruksområder noe inn i landet for disse er også viktige under trekket vår og høst.

Under følger en oversikt over kritisk truede (CR), sterkt truede (EN) og sårbare (VU) fuglearter som forekommer nær tiltaket (Tabell 6).

Tabell 6. Liste over kritisk truede (CR), sterkt truede (EN) og sårbare (V) fuglearter som er registrert innenfor 100 meter til hver side av tiltaket.

Art Status Art Status

Åkerrikse CR Sanglerke VU

Knekkand EN Sivhauk VU

Lerkefalk VU Tyrkerdue VU

Makrellterne VU Vannrikse VU

Myrhauk VU Vepsevåk VU

Nattravn VU Brushane VU

(27)

Art Status Art Status

Rosenfink VU

I tillegg til artene nevnt i Tabell 6 finnes det også registrert hortulan (CR, trekkende gjennom området), myrrikse (EN, hekker trolig ved Skinnerflo) og lerkefalk (VU, kjent hekkeplass mer enn 2,5 km nord for tiltaket). Av andre arter med lavere gradering i rødlista finnes fiskeørn (NT, mange hekkeforekomster i Østfold), hønsehauk (NT, jakter i området, men kjente hekkeplasser mer enn 2,5 km fra tiltaket) og vipe (NT, hekker bl.a. på tombsletta). Det er kjent en hekkeplass for hubro (EN) mer 5 km fra tiltaket.

5.1.3 Andre dyrearter

Generelt

Vanlig forekommende arter som rådyr, elg, rev, hare med flere vil ikke bli omtalt spesielt videre hvis ikke tiltaket vil føre til vesentlige konsekvenser for disse artene. Andre arter som ulv, bjørn og gaupe forekommer i liten grad i dette området. Disse artene vurderes heller ikke å bli vesentlig berørt av tiltaket og omtales ikke videre.

Av kritisk truede (CR), sterkt truede (EN) og sårbare (VU) arter er det bare registreringer av bred blålibelle (Libellula depressa, EN), ål (CR) og forventede forekomster av stor

salamander (VU) i enkelte damer i influensområdet. Øvrige arter nær tiltaket som er oppført i rødlista er liten salamander (NT) og spissnutefrosk (NT). I tillegg er det i lokalitet 205 ved Ågårdselva funnet en type tusenbein av arten Craspedosoma rawlinsii (NT).

5.1.4 Naturvernområder

Se kapittel 5.2.4 og 5.3.4 for nærmere omtale av aktuelle områder.

5.1.5 Verneplan for vassdrag

Tiltakene berører ikke vassdrag som er omfattet av verneplan for vassdrag. Det nærmeste er Mossevassdraget med Vannsjø, men tiltakene ligger nedstrøms dette vassdraget.

5.1.6 INON

Nærmeste INON-områder ligger i Vannsjø og på øyene vest og syd for Larkollen. Ingen av tiltakene vil føre til reduksjoner i INON i disse områdene. INON omtales ikke videre i rapporten.

5.2 Hasle-Råde

5.2.1 Naturtyper og vegetasjon

Ved Maugesten, like vest for Hasle innføringsstasjon, kommer tiltaket i kontakt med en rekke naturtyper (Figur 6). Lokalitet 23 er i Naturbase lagt inn som naturtypen “Mudderbank”

(svært viktig), men dette er åpenbart feil da det er et beiteområde for husdyr på land. En mer riktig klassifisering vil være “Naturbeitemark”. Lokaliteten er ikke undersøkt videre da tiltaket i ubetydelig grad vil påvirke naturverdiene. Lokalitet 24 er en “Mudderbank” (svært viktig). Lokalitet 28 er en “Naturbeitemark” (lokalt viktig) og lokalitet 31 er en “Mudderbank”

(Svært viktig). Lokalitet 26 er naturtypen “Dam” (viktig). Naturbeitemarka i lokalitet 28 er i dag i praksis igjengrodd på tiltaksstedet og det er ikke aktivt beite der. I en samlet vurdering har de kartfestede naturtypene for både alternativ 1 og 3 i Maugestenområdet stor KU-verdi.

(28)

Figur 6. Naturtyper ved Maugesten. Alternativ 1; rød linje, alternativ 3; grønn linje, 100 meter buffer; oransje linje.

Ved Fjellhagen på Tunøya (Figur 7) ligger naturtypelokaliteten Pinåsevja (lokalitet 20). Dette er en “Mudderbank” (svært viktig) og krysses av alternativ 3.

Figur 7. Naturtypen “Mudderbank” ved Fjellhagen. Alternativ 1; rød linje, alternativ 3; grønn linje, 100 meter buffer; orange linje.

(29)

Vest for Isnefjorden krysser alternativ 3 gjennom lokalitet 32, som er klassifisert som

“Naturbeitemark” (lokalt viktig). Denne berører også lokalitet 209 med den rødlistede laven stautnål (VU). Denne ble funnet i år 2000 på en gammel utedo med ubehandlet panel på en nedlagt plass. Reell plassering i terrenget kan være noe avvikende fra plasseringen på kartet, men ser ut til å falle inn i ryddebeltet til alternativ 3. KU-verdien vurderes som stor.

Figur 8. Naturtyper (grønne flater) fra Naturbase og rødlistearter (grønne prikker) fra Artskart nær Sandtangneset. Alternativ 1; rød linje, alternativ 3;

grønn linje, 100 meter buffer; oransje linje.

Fra Ågårdselva til Missingen (Figur 9) berører de forskjellige alternativene en rekke naturtyper. Alle tre alternativer krysser Ågårdselva (lokalitet 17) som er kartfestet som

“Viktig bekkedrag” (svært viktig). Klassifiseringen som denne naturtypen er tvilsom ihht kriteriene i DN-håndbok 13, men det er av mindre betydning i denne sammenheng.

Alternativ 1 krysser også Møllerudbekken som er av naturtypen “Viktig bekkedrag” (svært viktig). Denne bekken virker å være rett klassifisert.

Alternativ 2 berører lokalitet 14 og 17 som omtalt over. I tillegg blir det nærføring til Isebakktjernet (lokalitet 16) som er klassifisert som “Ikke forsuret restområde”.

Alternativ 3 vil i tillegg til Ågårdselva (lokalitet 17) ha nærføring med lokalitet 5; Enga som er av naturtypen “Grotte/gruve” (viktig).

Samlet sett har naturtyper og vegetasjon stor KU-verdi i området.

(30)

Figur 9. Naturtyper (grønne flater) fra Naturbase og rødlistearter (grønne

prikker) fra Artskart ved Ågårdselva. Alternativ 1; rød linje, alternativ 2; blå linje, alternativ 3; grønn linje, 100 meter buffer; oransje linje.

Augeberghølen (Figur 9, lokalitet 0) er av typen “Rik kulturlandskapssjø” (svært viktig). Nær innsjøen er også planten kubjelle (NT, lokalitet 187) funnet, men observasjonen er fra 1971 og stedsangivelsen er meget unøyaktig. Arten ble ikke funnet under befaringen. Området har stor KU-verdi.

Samlet sett for tiltaket Hasle – Råde har naturtyper og vegetasjon stor KU-verdi.

Figur 10. Naturtyper (grønne flater) og rødlistearter (grønne prikker) ved Augeberghølen. Alternativ 1; rød linje, 100 meter buffer; oransje linje.

(31)

5.2.2 Fugl

Ved Maugesten (Figur 11, lokalitet 889) kommer alternativ 1 i nærføring med et

næringsområde for fiskeørn (NT) og yngleområde for enkeltbekkasin. Dette området har også viktige kvaliteter for andre fuglearter som bl.a. vade- og andefugler. Begge arter har viltvekt 3. Nord i Tunevannet vil alternativ 3 få nærføring til et registrert yngleområde for knoppsvane (lokalitet 891, viltvekt 3). Samlet sett gis området KU-verdi middels for fugl.

Figur 11. Viltområder ved Maugesten.

I området ved Sandtangen (se Figur 8) er det registrert hettemåke (NT), fiskemåke (NT), sanglerke (VU) og vipe (NT) (lokalitet 204, 206, 207, 208. Se kart i Figur 8). Lokalitetenes plassering i kartet må leses som at artene finnes i/er observert i området og ikke bare er knyttet til de aktuelle punktene. Området gis middels KU-verdi.

Øst for Isnesfjorden er det også en hekkeplass for fiskeørn, men registreringen er av eldre dato og det er usikkert om hekkeplassen er i aktiv bruk i dag.

Ved Ramstadbråten (Figur 12, lokalitet 794) tangeres også et yngleområde for nattravn (VU) med viltvekt 3, men registreringen er fra 1964 og det er usikkert om dette er en aktiv lokalitet i dag. Det er imidlertid kjent nattravn fra flere andre lokaliteter i planområdet. Det er derfor ikke usannsynlig at denne arten fortsatt kan forekomme i lokaliteten. KU-verdien vurderes til stor.

(32)

Figur 12. Viltområder (lys brun skravur) fra Naturbase og rødlistearter (grønne prikker) fra Artskart nær Ågårdselva. Alternativ 1; rød linje, alternativ 2; blå linje, 100 meter buffer; oransje linje.

Fra Ågårdselva til Missingen (Figur 13) berører alternativ 1 og 2 lokalitet 795. Dette er registrert som et viktig område for fugl og en lang rekke arter av ender, gjess, vadere og sangere med mer er listet opp i beskrivelsen i Naturbase. De fleste av disse med viltvekt 3.

Av disse er vannrikse (VU^o) og sivhøne (NT, også lokalitet 217) rødlistet. Lokaliteten går fra Solli kirke og helt opp forbi Sølvstufoss.

Alternativ 2 kommer i tillegg i berøring med lokalitet 792 i Ågårdselva som er registrert som et yngleområde for bever (viltvekt 3).

Alternativ 3 kommer i tillegg til lokalitet 795 i berøring med lokalitet 816 - Desideria lund (Figur 13). Her er det bl.a. registrert en rekke sangere, spettefugler, ugler og andre arter.

Rødlistede arter her er fiskeørn (NT), vipe (NT) og Nattergal (NT). Området i sin helhet har viltvekt 3-4.

Basert på kjennskap til området kan det generelt sies at det er større mangfold av fugl knyttet til de nedre deler av elva enn de øvre. Dette skyldes at det er mindre vannhastighet og større variasjon i livsmiljøer både i tilknytning til vann og kantsoner i syd.

Ved Missingen er det registret vaktel (NT), nattergal (NT) og vipe (NT) (lokalitet 29, 158 og 179). Punktfestingen må ikke tas bokstavelig, men tolkes som at artene er observert i nærområdet.

KU-verdien for hele området fra Ramstadbråten til Missingen vurderes til stor.

(33)

Figur 13. Viltområder (lys brun skravur) fra Naturbase og rødlistearter (grønne prikker) fra Artskart nær Ågårdselva. Alternativ 1; rød linje, alternativ 2; blå linje, alternativ 3; grønn linje, 100 meter buffer; oransje linje.

(34)

Ved Augeberghølen (Figur 14, lokalitet 609) er det registrert en lang rekke fuglearter.

Knekkand (EN), skjeand (NTô), fiskeørn (NTô), vaktel (NTô), vannrikse (VUô), sivhøne (NT), brushane (VU) og nattergal (NT). Registreringene er generelt av eldre dato. Området er viktig både som rasteområde og yngleområde for fugl og har samlet sett viltvekt 4.

Ved Salby (lokalitet 39 og 40) er det registrert sivhauk. Mellom Husbakke og Hafell (lokalitet 618 samt lokalitet 13, 21, 45 og 104) er det registrert et yngle- og leveområde for nattravn (VU).

I en samlet vurdering er KU-verdien stor for dette avsnittet av tiltaket.

Figur 14. Viltområder (lys brun skravur) og rødlistearter (grønne prikker) fra Augeberg til Husbakke. Alternativ 1; rød linje, 100 meter buffer; oransje linje.

5.2.3 Andre dyrearter

Det henvises til kapittel 5.1.3. Forekomsten av andre dyrearter som kan bli vesentlig påvirket av tiltaket er liten og verdien for andre dyrearter settes dermed til liten.

5.2.4 Naturvernområder

Alternativ 1 passerer nær Solgårdhavna naturreservat. Formålet med fredningen er å bevare en unik svartorskog i Østfold på et voksested med vekslende terrengforhold og vannhusholdning. Dette naturreservatet er planlagt utvidet (G. Bjar¹ pers.medd.) til å gjelde hele eiendommen gnr/bnr 2034/195. Trasèen er planlagt ført utenom utvidelsen av dette verneområdet. Tiltaket vurderes derfor ikke å påvirke verneverdier og verneformål.

Det er foreslått vern av Desideria lund. Det er området mellom Solli kapell og Ågårdselva.

Avgrensing er ikke avklart, alternativ 3 ser ut til å passerer 150-200 meter utenfor foreslått vernegrense.

KU-verdien av disse områdene settes til stor.

1 Gunnar Bjar, Fylkesmannen i Østfold.

(35)

5.3 Halmstad-Råde-Fjærå

5.3.1 Naturtyper og vegetasjon

For tiltaket Halmstad – Råde – Fjærå er det mellom Solberg og Sogn tre forekomster av naturtypen “Dam” (Figur 15, lokalitet 2, 3 og 4). Alle disse er karakterisert som svært viktige, bl.a. p.g.a. forekomster av rødlistearter i dammene. Området har stor KU-verdi.

Figur 15. Naturtyper (grønne flater) og rødlistearter (grønn prikker) ved Solberg og Sogn. Svart linje midt mellom oransje linjer (100 meter buffer) markerer tiltaket.

Videre berører tiltaket lokalitet 7, Kråkstadbekken - “Viktig bekkedrag” (svært viktig) og lokalitet 6, Jerndalen – “Kalkrike enger” (Figur 16). Lokalitet 6 ser ikke ut til å eksistere lenger da dette området nå er en etablert skytebane og øvrige områder tilgrodd med skog.

Lokalitet 189 er en gammel registrering av bukkebeinurt (NT) som ble observert i 1951.

Observasjonen tillegges mindre vekt p.g.a. sin alder.

Lokalitet 169 er karplanten muserumpe (NT). Lokaliteten vil ikke bli påvirket av tiltaket og vurderes ikke videre.

Samlet sett vurderes KU-verdien til naturtyper og vegetasjon til stor KU-verdi.

(36)

Figur 16. Naturtyper og rødlisteobservasjoner ved Kråkstadbekken og Jerndalen.

5.3.2 Fugl

Mellom Solberg og Sogn (Figur 17) er det registrert tre viltflater, men bare lokalitet 649 omfatter fugl. Denne er registrert som hekkeplass for gråhegre, men dette vurderes etter befaringen ikke å være tilfelle i dag. Lokaliteten omfattes av den grunn ikke i de videre vurderingene av omfang og konsekvens.

Figur 17. Viltområder (lys brun skravur) og rødlistearter (grønne prikker) mellom Solberg og Sogn.

(37)

Syd for Tomb (Figur 18) er det registret to flater for fugl. Lokalitet 660, Møllebekken, er et hekkeområde for myrsanger og rørsanger (viltvekt 3). Langs denne bekken er det også registrert vaktel (NT) og nattravn (VU)(lokalitetene 17 – 20). Lokalitet 622, Østerbakke, er en gammel registrering av yngleområde for trelerke (NT^o) fra 1972 (viltvekt 4). Forekomsten av trelerke støttes av en rekke nyere observasjoner som tyder på at arten hekker i området (lokalitet 25, 26, 28 og 53). I samme punkt er det også registrert nattravn. Områdene gis stor KU-verdi.

Figur 18. Viltområder (lys brun skravur) og rødlistearter (grønne prikker) fra Tomb og sydover.

5.3.3 Andre dyrearter

Lokalitet 653 er en dam ved Sogn hvor det tidligere er påvist spissnutefrosk (NT) og liten salamander (NT), begge med viltvekt 4. Lokalitet 666 er en dam der det er registrert liten salamander (NT). Punktlokalitetene fra Artskart bekrefter forekomsten av liten salamander (NT) og bred blålibelle (Libellula depressa, EN) i dammene nord for Solberg (Figur 17, lokalitetene 172 til 178). Videre er spissnutefrosken (NT) funnet i lokalitet 142, men denne blir ikke berørt av tiltaket (Figur 18).

Influensområdet vurderes å ha stor KU-verdi for andre arter.

5.3.4 Naturvernområder

Tiltaket vil passere nær Verkens lund biotopvernområde, men med en slik avstand at det ikke vil få innvirkninger på verneområdet.

(38)

Figur 19. Verkens lund biotopvernområde. Tiltaket vil ikke få innvirkning på verneområdet.

Det planlegges frivillig vern av skogbrannfeltet i Jerndalen (Figur 20). Kraftledningen går gjennom deler av dette området (Figur 21).

Figur 20. Skogbrannfelt foreslått som verneområde ved Jerndalen (grov avgrensning).

(39)

Figur 21. Brannfelt som er foreslått vernet ved Jerndalen.

(40)

6. OMFANG OG KONSEKVENS

6.1 Generelt

6.1.1 Naturtyper og vegetasjon

Anleggsfase

Anleggsarbeidet langs trasèen vil kunne påvirke vegetasjon og flora i form av terrengskader fra transport og gravearbeider. I hellende terreng kan dette føre til erosjon og ytterligere skade på vegetasjonen. Omfanget vil være avhengig av det aktuelle arealet som berøres av terrengtransport, aktuelle gravearbeider, samt årstid/værforhold i anleggsperioden.

Fremføring av vei eller terrengtransport frem til ryddegaten og mastefundamenteringer forutsettes lagt utenom verdifulle naturtyper eller utført på en slik måte at det ikke skader de verdifulle elementene.

Omfanget av virkningene i anleggsfasen for naturverdier som ikke direkte bygges ned (av for eksempel mastefundamenter og trafostasjoner) vurderes å være lite negativt for alle

alternativer. Det forutsettes da at man unngår anleggsaktivitet i nærliggende områder med naturverdi.

Driftsfase

For naturtyper og vegetasjon er det direkte arealbeslag knyttet til mastefundamentene og ryddebeltet i skog. Her kan vegetasjonen få endrede lys-, fuktighet- og temperaturforhold og følgelig bli vesentlig endret. Dette vil være tilsvarende den endring som skjer ved moderne skogsdrift. 0-alternativet omfatter ordinær skogsdrift der det er tilgjengelig og drivverdig skog. Omfanget av virkningen av tiltaket i slike områder vil derfor være intet til lite negativt i forhold til 0-alternativet.

6.1.2 Fugl

Anleggsfase

Aktiviteten i anleggsperioden vil føre til habitatinngrep og forstyrrelser av fuglelivet.

Vedvarende trafikk kan føre til at de fuglene som er sensitive for forstyrrelser gir opp hekkinga, og kan hindre nødvendig ro også for rastende fugl på trekk. Overvintrende fugl kan være ekstra utsatt for forstyrrelser i kuldeperioder. Generelt vurderes likevel effekten av anleggsfasen på fugl som liten. Dette forutsetter imidlertid at det tas hensyn til spesielle lokaliteter i anleggsfasen. Eventuelle spesielle lokaliteter omtales i kapittelet om avbøtende tiltak (kapittel 7).

Samlet effektvurdering for fugl i anleggsfasen: lite negativt omfang.

Driftsfase

Kraftledninger kan føre til at fugl blir skadd eller drept enten ved kollisjon med linene eller strømgjennomgang (elektrokusjon). Ledningsstrekk er rapportert som den viktigste dødsårsaken for hubro. Dette skyldes i liten grad kollisjoner, men i all hovedsak

elektrokusjon ved postering på høyspentmaster (Larsen og Stensrud 1988, Bevanger og Overskaug 1998). Død hubro som følge av kollisjon med kraftledninger er likevel observert

(41)

(Oddane²pers. medd.). Det er nesten utelukkende kraftledninger på under 66/132kV som tar livet av fugl på denne måten (Bevanger 2011). På kraftledninger av denne størrelsen eller større er avstanden mellom faselederne eller faselederne og jord så stor at risikoen for strømgjennomgang nærmest elimineres (Bevanger 1994). For de kraftledningene og

mastetypene som planlegges i dette tiltaket er dermed elektrokusjon av fugl lite sannsynlig.

All fugl i flukt er utsatt for kollisjoner. Av totalt 245 arter som på verdensbasis er registrert som ledningsoffer, dominerer ender (24 %) og vadefugler (40 %) statistikken (Bevanger 1998). For arter som ikke er tilpasset høy avgang hos ungfugler kan en slik avgang ha større bestandsmessige konsekvenser. Ikke minst gjelder dette mange store arter med naturlig lav reproduksjonsrate.

For fugler flest er kollisjonsrisikoen liten i god sikt, men tåke, regn og mørke øker faren vesentlig. Dette er påvist for bl.a. hønsefugl og ender. Store fugler som manøvrerer tungt, for eksempel svaner og traner, kolliderer derimot ofte ved høylys dag (Anderson 1978, Ålbu 1983). Andre fuglegrupper som på grunn av vingeformen manøvrerer dårlig (særlig

hønsefugler, ender, svaner, gjess og lommer) har vist seg å være utsatt for kollisjoner (Bevanger 1998). I tillegg er arter som tilbringer mye tid i flukt, som bl.a. rovfugl og måker, kollisjonsutsatte (Andersen-Harild og Bloch 1973). Generelt er uerfarne fugler mest utsatt.

Også levestedet er et moment som spiller inn. For eksempel er rovfugler som lever i åpnet lende mer utsatt for kollisjoner en skoglevende arter (Harness 2001).

Tiltaket som her utredes er planlagt i hovedsak med liner i flere plan (Tabell 1). Dette vurderes generelt å gi en større sannsynlighet for kollisjoner for fugl enn for master der alle linene henges i ett og samme plan og i tillegg har en toppline langs hele kraftledningens utstrekning. Det er mange faktorer som påvirker kollisjonsrisikoen ved liner i flere høyder (Bevanger og Thingstad 1988), men generelt vurderes risikoen som større når det går liner i flere høyder (Bevanger og Brøseth 2001).

Tiltaket vil gå i variert terreng, fra ordinært skogsterreng til åpne jordbruksområder. Videre vil det bli kryssing av større og mindre daler og vassdrag. Denne variasjonen vil påvirke sannsynligheten for kollisjoner.

Detaljerte omfangsvurderinger for det aktuelle tiltaket på de kjente fuglelokalitetene er utført senere i kapittelet.

6.1.3 Andre dyrearter

Anleggsfase

For arter som elg, rådyr, hare og rev som frekventerer tiltaksområdet vil effektene av kraftledningene trolig være størst i anleggsfasen, da bruk av maskiner og økt ferdsel vil kunne ha en viss negativ effekt på dyrelivet. Anleggsarbeid vil antagelig i hovedsak foregå i barmarksesongen, og man unngår dermed forstyrrelser om vinteren som er den mest kritiske beitesesongen for hjortevilt.

Samlet effektvurdering for annen fauna i anleggsfasen: intet til lite negativt omfang.

2 Bjarne Oddane, Naturforvalteren. I foredrag om hubro og vindkraft i Rogaland på NVE/DN-seminar i Trondheim 24. februar 2009.

(42)

Driftsfase

Direkte tap av beitearealer for hjortevilt begrenser seg til fundamenteringen av mastene.

Dette arealtapet er ubetydelig og har liten eller ingen negativ effekt på hjorteviltets kondisjon og bestandsutvikling.

Indirekte tap av beite- og leveområder omfatter de områdene som dyrene blir forhindret fra å bruke eller områder som blir brukt mindre på grunn av aktiviteter og forstyrrelser. Det kan også være områder der forstyrrelseselementet gjør at dyrene blir stresset og at de bruker mer tid på frykt- eller fluktatferd slik at de ikke får beitet like effektivt som de ellers ville gjort. Disse indikerte effektene kan omfatte relativt store områder og være vanskelig å beregne omfanget av. De fleste viltarter, og med sikkerhet elg, har stor tilpasningsevne til kraftledninger med tilhørende ryddebelter. I ryddebeltet i skog vil det ofte bli bedre beite både sommer og vinter på grunn av bedre lystilgang og god vekst i ungskogen. Regelmessig rydding av skog under kraftledningen kan bidra til en økning i attraktive beiteplanter for elg.

Ledninger av denne størrelsen er ikke kjent å ha noen negative effekter på hjortevilt og den menneskelige aktiviteten knyttet til drift og vedlikehold av anlegget forventes å være

minimal. Dersom det er mangel på vinterbeite for elg kan ryddebeltet være et positivt bidrag til elgens levevilkår.

Vannlevende organismer blir lite eller ikke berørt i driftsfasen så fremt ikke fysiske inngrep har ført til ødeleggelse av habitater.

Samlet effektvurdering: Intet omfang.

6.2 Hasle-Råde

6.2.1 Alternativ 1

Ved Maugesten vil tiltaket passere over naturtypene “Mudderbank” (lok. 31),

“Naturbeitemark” (lok. 28) og “Dam” (lok. 26) med samlet KU-verdi; stor. Tiltaket kan føre til noe rydding av trær i lokalitet 28, men det er i dag ikke beiting her og lokaliteten er i ferd med å gro igjen med trær. En ryddegate vil ikke gi negative effekter for de eventuelle resterende verdiene i naturtypen. En linjeføring over mudderbanken (lok. 31) vil ikke gi negative effekter for verdiene knyttet til naturtypen. Tiltaket vurderes her å gi lite til intet negativt omfang.

Ved Ågårdselva krysses selve elva som er klassifisert som “Viktig bekkedrag” (lok. 17) og Møllerudbekken (Viktig bekkedrag, lok. 14). Begge med stor KU-verdi selv om Ågårdselva nok ikke er naturtypen “Viktig bekkedrag”. Tiltaket vil antagelig passere høyt over elva og bekken og i liten grad føre til rydding av trær i elv- og bekkekant. Tiltaket vurderes dermed å gi lite negativt til intet omfang for disse naturverdiene.

Ved Augeberghølen krysser tiltaket naturtypen “Rik kulturlandskapssjø” (lok. 0) med stor KU-verdi. Tiltaket vil ikke berøre selve naturtypen, men kan føre til noe rydding av skog øst for jernbanen (se Figur 22). Tiltaket vurderes dermed å gi intet negativt omfang for denne naturverdien.

(43)

Figur 22. Foto mot vest over Augeberghølen. Ny 132 kV-ledning er planlagt nord for eksisterende 420 kV-ledning. Dette kan føre til noe rydding av skog øst for jernbanen, men ikke inngrep i naturtypen rundt Augeberghølen.

Lokalitet 187 med kubjelle (NT) er en gammel observasjon fra 1971 med dårlig koordinatfesting. Foruten jorder med korn er det i hovedsak skog og kratt i området.

Lokaliteten ligger enten ikke nær tiltaket eller kan ha gått ut. Det legges derfor ikke vesentlig vekt på denne lokaliteten videre. En ryddegate vil kunne virke positivt dersom lokaliteten fortsatt eksisterer og er i ferd med å gro igjen.

Samlet for hele strekningen vurderes tiltakets alternativ 1 og gi lite negativt til intet omfang for naturtyper og vegetasjon herunder.

Fugl

Nærføringen til fuglelivet ved Maugesten (lok. 889, KU-verdi: Middels) vil ikke gi vesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Det vil komme kommen en ny kurs på dagens dobbeltkurs. Økningen i antall liner vurderes å gi liten endring i effekten for fugl siden det allerede i dag henger svært mange liner i området (Figur 23). Tiltaket vurderes dermed å gi intet til lite negativt omfang for fugl i dette området. Det samme gjelder for fugl som følger Glomma i sin flukt.