Fagutredning Biologisk mangfold RAPPORT

RAPPORT

Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Fagutredning Biologisk mangfold

SAE Vind

RAPPORT

POSTADRESSE:

TELEFON:

TELEFAKS:

E-POST:

ASK RÅDGIVNING AS Arbins gate 4 0253 Oslo

Dato: 18.02.2010 Rapport nr.: 08-80-5 Prosjekt nr.: 08-80

Prosjektnavn:

Svarthammaren og Pållifjellet vindpark - Konsekvensutredning fagrapport naturmiljø.

Kunde: SAE Vind

Emneord:

Vindkraft, naturmiljø, fugl, hjort.

Sammendrag:

SAE Vind planlegger å etablere et vindkraftverk på Svarthammaren og Pållifjellet i Snillfjord

kommune, Sør-Trøndelag. Det planlegges utbygging på inntil 290 MW med totalt 96 vindturbiner på 3,0 MW (eksempelturbin). Det er ikke registrert prioriterte naturtyper i planområdet. Innenfor planområdet er det kjente hekkelokaliteter for smålom. I influensområdet finnes bl.a. hubro (EN), kongeørn (NT), havørn, vandrefalk (NT) og storlom (VU). Særlig smålom kan bli negativt berørt av tiltaket. I tillegg kan hubro og kongeørn bli negativt berørt som følge av forstyrrelse og fare for kollisjoner med turbinblader. Det meste av inngrepsfritt areal i fjellområdet vil gå tapt ved full utbygging. Atkomstalternativet syd for Slørdalsvatnet vil i tillegg gi et selvstendig tap av INON- areal. Full utbygging berører så vidt Bergselva som er vernet gjennom Verneplan for vassdrag. For øvrig berøres ingen verneområder.

I en samlet konsekvensvurdering gir full utbygging middels negativ konsekvens for naturmiljøet.

Utbygging av trinn 1 gir liten negativ konsekvens for naturmiljøet. Atkomstalternativet fra Engvik gir ubetydelig konsekvens, atkomstalternativet syd for Slørdalsvatnet gir middels til liten negativ konsekvens og alternativet nord for Slørdalsvatnet gir stor til middels negativ konsekvens.

Det anbefales oppfølgende undersøkelser på bl.a. hubro og kongeørn.

Dersom både Svarthammaren og Remmafjellet vindparker realiseres vurderes effektene for kongeørn og hubro som mer negative enn om bare et av anleggene bygges. For havørn og storlom vurderes vindkraftanleggene ikke å gi felles virkninger.

Rev. Dato Sign.

Utarbeidet av: Leif Simonsen 18.02.2010

Kontrollert av:

Forord

SAE Vind planlegger å etablere Svarthammaren og Pållifjellet vindpark i Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag. Ask Rådgivning AS har vært engasjert for å se på hvilke konsekvenser vindparken kan ha for naturmiljøet i området. I denne fagrapporten omhandles konsekvenser for naturtyper, flora og vegetasjon, fauna med vekt på fugl samt en beskrivelse av inngrep i uberørt natur og effekten på eventuelle verneområder.

Fagrapporten vil inngå som et element i konsekvensutredningen av vindparken.

Leif Simonsen har vært ansvarlig for utredningen. Prosjektleder i Ask Rådgivning har vært Elise Førde.

Ask Rådgivning AS vil rette en takk til de som har bidratt med informasjon til rapporten.

Oslo, den 18.02.2010

Innhold

SAMMENDRAG

1 INNLEDNING ... 1

1.1 BAKGRUNN ... 1

1.2 UTREDNINGSPROGRAM ... 1

1.3 ARTER UNNTATT OFFENTLIGHET ... 2

2 METODE ... 3

2.1 KONSEKVENSUTREDNING ... 3

2.2 PLANOMRÅDE OG INFLUENSOMRÅDE ... 7

2.3 DATAGRUNNLAG OG DATAKVALITET ... 8

2.3.1 Naturtyper, flora og vegetasjon ... 8

2.3.2 Vilt og annen fauna ... 8

2.3.3 Kildemateriale ... 8

2.4 DAGENS SITUASJON,0-ALTERNATIVET ... 9

3 STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING ... 10

3.1 BELIGGENHET, GEOLOGI OG KLIMA ... 10

3.2 NATURTYPER, FLORA OG VEGETASJON ... 10

3.2.1 Generelt ... 10

3.2.2 Truede og sårbare arter ... 11

3.2.3 Samlet verdivurdering av naturtyper, flora og vegetasjon ... 11

3.3 FUGL ... 12

3.3.1 Generelt ... 12

3.3.2 Truede og sårbare arter ... 12

3.3.3 Samlet verdivurdering for fugl ... 14

3.4 ANNEN FAUNA... 14

3.4.1 Generelt ... 14

3.4.2 Truede og sårbare arter ... 14

3.4.3 Hjort ... 15

3.4.4 Samlet vurdering annen fauna ... 15

3.5 INNGREPSFRI NATUR –INON ... 16

3.6 VERNEINTERESSER ... 18

4 OMFANG – FULL UTBYGGING ... 20

4.1 NATURTYPER, FLORA OG VEGETASJON ... 20

4.1.1 Generelt ... 20

4.1.2 Truede og sårbare arter ... 20

4.2 FUGL ... 21

4.2.1 Generelt ... 21

4.2.2 Truede og sårbare arter ... 23

4.2.3 Vindkraftverk- og influensområdet ... 29

4.2.4 Atkomstområdet ... 32

4.2.5 Samlet vurdering av omfang for fugl ... 33

4.3 ANNEN FAUNA... 34

5 KONSEKVENSER – FULL UTBYGGING ... 38

5.1 NATURTYPER, FLORA OG VEGETASJON ... 38

5.2 FUGL ... 38

5.3 ANNEN FAUNA... 39

5.4 INNGREPSFRI NATUR –INON ... 40

5.5 VERNEINTERESSER ... 40

5.6 SAMLEDE KONSEKVENSER ... 40

6 RANGERING ... 42

7 VIRKNING I FORHOLD TIL ANDRE PLANER OM VINDKRAFT ... 43

8 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER ... 45

8.1 UNDERSØKELSER FØR UTBYGGING ... 45

8.2 UNDERSØKELSER ETTER UTBYGGING ... 45

9 AVBØTENDE TILTAK ... 47

10 ENDRINGER I FORHOLD TIL TIDLIGERE VURDERTE BASISLØSNINGER ... 48

10.1 GENERELT ... 48

10.2 FUGL... 48

10.3 INON ... 49

11 KONSEKVENSER – TRINN 1 ... 50

11.1 GENERELT ... 50

11.2 NATURTYPER, FLORA OG VEGETASJON ... 50

11.3 FUGL... 50

11.4 ANNEN FAUNA ... 51

11.5 INNGREPSFRI NATUR –INON ... 52

11.6 VERNEINTERESSER ... 52

11.7 KONSEKVENS ... 54

11.8 RANGERING... 55

11.9 SAMMENSTILTE KONSEKVENSER AV FULL UTBYGGING OG TRINN 1 ... 55

12 LITTERATUR ... 56

13 VEDLEGG ... 60

Figurer

FIGUR 3.TYPISK BILDE PÅ VEGETASJONEN I MYE AV PLANOMRÅDET.BILDE FRA OMRÅDE NÆR KROKSTADTJØRNA, ØST I PLANOMRÅDET. ... 11

FIGUR 4.STATUSKART INON2008 JUSTERT FOR REELL UTBYGGING AV VANNKRAFT I KVERNSTADLIVASSDRAGET.DE TO INON-OMRÅDENE HAR ET TOTALT AREAL PÅ 30,2 KM². PLANOMRÅDET OG 3,0MW-LØSNINGEN – FULL UTBYGGING ER VIST. ... 17

F^IGUR 5.EN LITEN DEL AV PLANOMRÅDET BERØRER NEDSLAGSFELTET TIL B^ERGSELVA (G^RYTDALSELV) OMFATTET AV VERNEPLAN FOR VASSDRAG (VERNEPLAN I). ... 18

FIGUR 6.INON BESLAGLAGT VED FULL UTBYGGING.LYS LILLA FARGE VISER TAPT INON-AREAL FRA 1-3 KM FRA TYNGRE TEKNISKE INNGREP SOM FØLGE AV TILTAKET.MØR LILLA FARGE VISER TAPET DERSOM ATKOMSTALTERNATIVET SØR FOR SLØRDALSVATNET VELGES. ... 37

F^IGUR 7.PLANOMRÅDER FOR VINDKRAFT I SNILLFJORD OG NÆRLIGGENDE KOMMUNER. ... 43

FIGUR 8.FIGURFJERNETFRAOFFENTLIGVERSJONAVRAPPORTEN. ... 47 FIGUR 9.FIGURFJERNETFRAOFFENTLIGVERSJONAVRAPPORTEN. ... 47 F^IGUR 10.VERDIKART NATURMILJØ FRA MARS 2009.TIDLIGERE VURDERT UTBYGGINGSLØSNING 2,3MW

VIST I SVART.LEGG SPESIELT MERKE TIL AT DET PÅ DETTE KARTET MANGLER EN DEL LOKALITETER FOR HUBRO, HAVØRN OG SMÅLOM. ... 48 FIGUR 11.UTSNITT AV 3,0MW-LØSNINGEN DER DET HAR SKJEDD ENDRINGER I LAYOUT FRA TIDLIGERE

VURDERTE LØSNINGER.ROSA OG BLÅ VISER NÅVÆRENDE UTREDETE PLANLØSNING.GRÅTT VISER TIDLIGERE UTREDET PLANLØSNING. ... 48 FIGUR 12.INON-KART FOR VURDERINGEN SOM BLE GJORT FOR 2,3MW-ALTERNATIVET I FØRSTE

VURDERING I MARS 2009.INON-STATUS VAR DA IKKE OPPDATERT ETTER REGULERING AV

KVERNSTADLIVASSDRAGET. ... 49 F^IGUR 13.INON BESLAGLAGT NÅR TRINN 1 ^{BYGGES UT}.LYS RØD FARGE VISER TAP SOM FØLGE AV

TURBINER OG INTERNVEIER.RØD FARGE VISER TAP SOM FØLGE AV ATKOMSTVEI. ... 53

Tabeller

T^ABELL 1.KRITERIER FOR VURDERING AV NATURMILJØETS VERDI. ... 4 TABELL 2.KRITERIER FOR ET PLANLAGT TILTAKS POTENSIELLE VIRKNING PÅ NATURMILJØET. ... 6 TABELL 3.MIDDELTEMPERATUR OG MIDDELNEDBØR FOR NOEN STASJONER I OG NÆR TILTAKSOMRÅDET.

KILDE: HTTP://EKLIMA.MET.NO/. ... 10 T^ABELL 4.OVERSIKT OVER HEKKELOKALITETER FOR RØDLISTEDE FUGLEARTER INNENFOR INFLUENS-,

VINDKRAFTVERK- OG ATKOMSTOMRÅDE.ARTER UNNTATT OFFENTLIGHET ER IKKE VIS I DET

OFFENTLIGE KARTET. ... 13 T^ABELL 5.TOTAL ANTALL FELTE ELG OG HJORT FOR BERØRTE KOMMUNER (^WWW.^SSB.^NO). ... 14 T^ABELL 6.AREALSTATISTIKK OVER TAPT INNGREPSFRITT OMRÅDE VED FULL UTBYGGING OG ... 36 T^ABELL 7.AREALSTATISTIKK OVER TAPT INNGREPSFRITT OMRÅDE DERSOM 3,0MW ^TRINN 1 ^BYGGES. .... 52

Sammendrag

Innledning

SAE Vind planlegger å etablere en vindpark på Svarthammaren og Pållifjellet i Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag. Det planlegges en utbygging på inntil 290 MW med totalt 96 vindturbiner på 3,0 MW (eksempelsturbiner). Det vurderes tre

atkomstveier, en nord for Slørdalsvatnet, en syd for Slørdalsvatnet og en fra Engvik.

Metode og datagrunnlag

Konsekvensutredningen er basert på metoden beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensutredninger. Datagrunnlaget består av informasjon fra naturbase, lokale kilder og fra feltarbeid i 2007, 2008 og 2009 der informasjoner om fugl fra NOF og lokalkjente er et viktig grunnlag. Datagrunnlaget for inngrepsfrie områder (INON 2008) er hentet fra Direktoratet for naturforvaltning.

Statusbeskrivelse

Figur 1 på side xiv viser verdikart for naturmiljø for full utbygging. Kartet finnes også som separat PDF-vedlegg i god oppløsning. I offentlig versjon av rapporten er

informasjon om arter unntatt offentlighet tatt ut av kartet.

Det er ikke registrert prioriterte naturtyper i planområdet, men atkomstveien fra syd for Slørdalsvatnet passerer gjennom en mindre lokalitet av typen ”Gammel løvskog” på en eksisterende vei. Det er heller ikke registrert boreal regnskog, truede, sårbare eller sjeldne vegetasjonstyper eller plantearter.

I planområdet er det registrert hekking av smålom. I influensområdet er det en mulig lokalitet for hubro (EN), to kjente hekkeplasser for storlom (VU) og en lokalitet for kongeørn (NT). For øvrig er det lokaliteter med hubro, kongeørn og havørn samt en lokalitet for vandrefalk i influensområdet. I tillegg forventes det å finnes rype, vanlige troste- og spurvefugler, enkelte vadere og en del andefugl i planområdet. Vade- og andefugler forventes i hovedsak å være knyttet til innsjøer og myrområder.

Det er ikke registrert truede eller sårbare arter av annen fauna i plan- og influensområdet.

På Svarthammaren er det til sammen inngrepsfrie områder på 30,2 km² i kategorien 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep. Søndre deler av dette arealet går fra fjord til fjell.

INON-grunnlaget er justert for reell utbygging av vannkraft i Kvernstadlivassdraget.

Planområdet berører ikke verneområder etter naturvernloven, men ved full utbygging vil tre vindturbiner med internveier ligge like innenfor nedslagsfeltet til Bergselva (Grytdalselv) som er vernet gjennom Verneplan for vassdrag.

Full utbygging

Konsekvenser – anleggsfase

For fugl kan anleggsfasen virke mer forstyrrende enn driftsfasen pga stor aktivitet i planområdet. Faren for kollisjon med turbinblader vil øke gjennom anleggsfasen etter hvert som vindturbinene settes i drift.

For hjortevilt og annen fauna kan anleggsfasen føre til betydelig forstyrrelse. Det blir en ny situasjon med endringer i naturmiljøet og betydelig menneskelig aktivitet i det leveområdet artene er vant til å bruke. Anleggsfasen kan i så måte virke mer forstyrrende enn driftsfasen for mange arter. Etter at anleggsfasen er over, vil det imidlertid bli en ny og roligere situasjon der driftspersonell og eventuelle fritidsbrukere i hovedsak benytter eksisterende veier å ferdes på. I en helhetlig vurdering ansees konsekvensene for hjortevilt og annen fauna i anleggsfasen å være noe mer negativ enn i driftsfasen.

Konsekvenser– driftsfase

Den samlede konsekvensen for naturmiljøet av etablering av en vindpark er vurdert som middels negativ. Det er konsekvensen for fugl som trekker opp den samlede

konsekvensvurderingen. Tiltaket berører ingen prioriterte naturtyper, flora eller vegetasjon herunder truede og sårbare plantearter bortsett fra atkomstalternativ 2. I en samlet vurdering gir vindparken middels negativ konsekvens for fugl. De viktigste negative effektene er faren for at fugl inklusive rødlistede rovfuglarter blir vesentlig forstyrret og kolliderer med turbindblader. Tiltaket kan gi noe forstyrrelse for annen fauna, men ellers små negative konsekvenser.

Tiltak Konsekvens

naturtyper

Konsekvens fugl

Konsekvens annen fauna

Samlet konsekvens Vindpark m/influensomr.

- Full utbygging

Ubetydelig/

lite negativ (0/-)

Middels negativ (--)

Liten negativ (-)

Middels negativ (--)

Atkomsten fra Engvik (alternativ 3) vurderes å medføre ubetydelige konsekvenser.

Atkomstalternativ 2 (syd for Slørdalsvatnet) vurderes å gi middels til liten negativ konsekvens for naturmiljøet pga av rovfugl og tap av INON-areal. Atkomstalternativ 1 (nord for Slørdalsvatnet) vurderes å medføre stor til middels negativ konsekvens som følge av nærhet til rovfugl.

Tiltak Rangering

Atkomstvei 1 3

Atkomstvei 2 2

Inngrepsfri natur

Om lag 26,5 km² av inngrepsfrie områder i kategorien 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep vil gå tapt ved full utbygging. Dersom atkomstalternativ 2 velges vil ytterligere 0,4 km² gå tapt. Konsekvensen for INON av vindparken vurderes som middels til stor negativ da også INON-arealer fra fjord til fjell går tapt.

Verneinteresser

Tiltaket berører ikke planlagte eller eksisterende verneområder. Ved full utbygging vil imidlertid 3 turbiner og tilhørende internveier komme like på innsiden av Bergselva (Grytdalselv) som er vernet gjennom Verneplan for vassdrag.

Virkning i forhold til andre planer om vindkraft

NVE har stilt krav om at ” Eventuelle virkninger av det planlagte vindkraftverket for fugl skal sees i sammenheng med eventuelle andre planer om vindkraft i nærheten.”

For å svare på dette er det gjort en sammenstilling av datagrunnlag fra datakildene i denne utredningen samt data fra de andre vindkraft- og kraftledningsaktørene i Snillfjord. Sammenstillingen er gjort for hubro, kongeørn, havørn og storlom.

Svarthammaren ligger nær planområdene til Remmafjellet vindpark (2 km), Geitfjellet vindpark (3 km) og til dels Heimsfjellet vindpark (8 km). Dersom både Svarthammaren og Remmafjellet vindparker realiseres vurderes effektene på kongeørn og hubro som mer negative enn om bare et av anleggene bygges. For havørn og storlom vurderes vindkraftanleggene ikke å gi felles virkninger.

Oppfølgende undersøkelser

Det foreslås å gjennomføre oppfølgende undersøkelser på hubro. Videre foreslås det undersøkelser på kongeørn, storlom og smålom både før og etter eventuell utbygging.

Avbøtende tiltak

Det anbefales å ikke gjøre spesiell tilrettelegging for allmennhetens ferdsel ut mot Fagerdalsheian, Krokstadfjellet og Klungerviksletta for å redusere faren for forstyrrelse av fugl. Det anbefales å ikke åpne for allmenn motorisert ferdsel i planområdet da dette vil øke den generelle forstyrrelsen mot fugl og annet vilt og lette tilgangen til områder nær sårbare fuglearter. Det foreslås fjerning av vindturbiner ved Fagerdalsheian og Klungerviksletta for å gi vesenlig mindre forstyrrelse mot lokaliteter for fugl.

Oppfølgende undersøkelser på utvalgte fuglearter og lokaliteter vil imidlertid være viktig før avbøtende tiltak gjennomføres.

Videre bør det tas hensyn til bekker der veier krysser ved å lage bruer eller kulverter.

Større myrsig må også i størst mulig grad ivaretas, for eksempel gjennom etablering av kulverter.

Utbygging av trinn 1

Konsekvenser – anleggsfase

I anleggsfasen vurderes konsekvensene for fugl og annen fauna som likt som for full utbygging. Det vises til beskrivelse under full utbygging for detaljer om dette.

Konsekvenser – driftsfase

I en samlet vurdering gir trinn 1 liten negativ konsekvens på naturmiljøet. Det er i første rekke mindre negativ konsekvens for fugl som gjør at konsekvensgraden reduseres i forhold til full utbygging. Atkomstvei 1 får stor til middels negativ konsekvens, mens atkomstvei 2 får middels til liten negativ konsekvens. Atkomstvei 3 får ubetydelig konsekvens.

Tiltak Konsekvens

naturtyper

Konsekvens fugl

Konsekvens annen fauna

Samlet konsekvens Vindpark m/influensomr.

- Trinn 1

Ubetydelig/

lite negativ (0/-)

Liten/middels negativ

(-/--)

Liten negativ (-)

Liten negativ (-)

Atkomstveiene har samme konsekvensgrad for utbygging av trinn 1 som for full utbygging. Det vises derfor til beskrivelse under full utbygging.

Inngrepsfri natur

Ved utbygging av trinn 1 vil om lag 5,1 km² av inngrepsfrie områder i kategorien 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep gå tapt. Dersom atkomstalternativ 2 velges vil ytterligere 0,4 km² gå tapt. Konsekvensen for INON ved utbygging av trinn 1 vurderes som liten negativ.

Verneinteresser

Utbygging av trinn 1 berører ingen verneområder eller nedslagsfelt omfattet av Verneplan for vassdrag.

Virkning i forhold til andre planer om vindkraft

Virkningen på kongeørn og hubro sett i sammenheng med andre vindkraftanlegg i området vil være noe mindre enn for full utbygging.

Figur 1. Verdikart naturmiljø vist med full utbygging (trinn 1 i rødt og trinn 2 i blått) for 3,0 MW vindturbiner og tilhørende internveier. Arter unntatt offentlighet fremkommer ikke på kart i den offentlige versjonen av rapporten.

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

SAE Vindplanleggeret vindkraftverkpå Svarthammaren og Pållifjellet på inntil 290 MW med96 stk 3,0 MW vindturbiner(eksempelturbiner). I forbindelse med

vindkraftanleggetplanlegges det også nettløsninger til påkobling på sentralnettet, men dette utredes separat som et samordnet nettprosjekt for flere aktører i regionen.

Denne fagrapporten omhandlerkonsekvenser for naturmiljøetsamt en beskrivelse av inngrep i uberørt naturog effekt på verneinteresser.

1.2 Utredningsprogram

Fagrapporten har tatt utgangspunkt i utredningsprogrammet fastsatt av NVE i brev til Agder Energi Produksjon datert17. desember 2008.

Naturtyper, flora og vegetasjon

Viktige naturtyper, herunder boreal regnskog, i eller nær planområdet skal beskrives.

Dersom verdifulle naturtyper berøres, skal omfanget av inngrepet beskrives og det skal gjøres en vurdering av antatte konsekvenser.

Det skal gjøres en vurdering av hvordan eventuelle sjeldne, sårbare og truede arter, jf. Norsk Rødliste 2006, vil kunne påvirkes av tiltaket (nedbygging, økt ferdsel, drenering med mer).

Fremgangsmåte:

Eksisterende dokumentasjon gjennomgås og suppleres med feltbefaring og kontakt med lokalbefolkning.

Fugl

Det skal gis en kort beskrivelse av fuglefaunaen i området.

Det skal gis en oversikt over sjeldne, truede eller sårbare arter, jf. Norsk Rødliste 2006, som benytter planområdet, samt deres biotoper og kjente trekkveier. Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket kan påvirke disse artene gjennom forstyrrelse (støy, bevegelse, økt ferdsel med mer), kollisjoner (både med vindturbiner og kraftledninger) og redusert/forringet leveområde (nedbygging).

Vurderingene skal gjøres både for anleggs-og driftsfasen.

Eventuelle virkninger av det planlagte vindkraftverket for fugl skal sees i sammenheng med eventuelle andre planer om vindkraft i nærheten

Annen fauna

Det skal gis en oversikt over truede eller sårbare arter, jf. Norsk Rødliste 2006, som kan bli påvirket av tiltaket.

Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket kan virke inn på vilt i området (redusert beiteareal, barrierevirkning for trekkveier, skremsel/forstyrrelse, økt ferdsel med mer). Disse vurderingene skal gjøres både for anleggs-og

driftsfasen.

Fremgangsmåte:

Vurderingene skal bygge på eksisterende dokumentasjon, feltbefaring og kontakt med lokalbefolkning, lokale og regionale myndigheter og organisasjoner.

Verneinteresser og inngrepsfri natur

Planområdets virkning for vernede områder etter naturvernloven og/eller plan- og bygningsloven og vassdrag vernet etter Verneplan for vassdrag skal

beskrives. Det skal vurderes hvordan tiltaket eventuelt vil kunne påvirke verneformålet.

Eventuelle virkninger for planlagte verneområder skal beskrives.

Tiltakets eventuelle virkninger på inngrepsfrie naturområder skal beskrives kort, og eventuell reduksjon av inngrepsfrie naturområder skal tall-og kartfestes.

1.3 Arter unntatt offentlighet

I eller nær planområdet er det arter der informasjon om hekke-og yngleområder er unntatt offentlighet jf. DN-håndbok 11 (Direktoratet for naturforvaltning 2000) og retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning om arter unntatt offentlighetgitt i 2007.

Det er derfor laget to rapporter, en offentlig og en unntatt offentlighet. I den offentlige rapporten er aktuelle lokaliteter tattut av kartene og stedsangivelser er anonymisert eller generalisert i rapporten.

2 Metode

2.1 Konsekvensutredning

Begrepet naturmiljø defineres i denne utredningen som følger: Naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske, limnologiske og marine forekomster, og biologiske mangfold knyttet til disse (Statens vegvesen 2006).

Det omfatter dermed kravene i utredningsprogrammet om utredning av biologisk mangfold (kapittel 1.2). Utredningen avgrenses likevel til de temaer NVEs utredningsprogram fastsetter.

Formålet med en konsekvensutredning er at hensynet til miljø, naturressurser og

samfunn skal tas i betraktning under forberedelse av planen og når det tas stilling til om planen eller tiltaket kan gjennomføres.

Denne utredningen er basert på metodikken beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Metoden har følgende hovedelementer:

Verdi: uttrykt som tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for vedkommende interesse/tema i det området prosjektet planlegges.

Omfang: dvs. hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende interesse/tema.

Konsekvensens: fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi, samt omfanget av tiltakets effekt.

Vurdering av verdi

Verdisettingen er gjort med verdikriteriene i Håndbok 140 som utgangspunkt, men det er gjortnoentilpasninger og presiseringer slik at metoden skal passebedre til

konsekvensutredninger for vindkraftverkog kraftlinjer. Videre er det kommet noen nye kriteriesett og tilstøtende håndbøker etter at siste versjon av Håndbok 140 kom ut. Dette er også innarbeidet metodikken.Tabell 1viser benyttede kriterier for verdsettingen.

Verdifastsetting er gjort med utgangspunkt i det innsamlede datagrunnlaget.

Tabell 1. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi.

Liten verdi Middels verdi Stor verdi

Inngrepsfrie områder – Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning

– Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep – Sammenhengende områder

(over 3 km²) med et urørt preg – Områder med lokal eller

regional landskapsøkologisk betydning

– Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep – Områder med nasjonal,

landskapsøkologisk betydning

Prioriterte naturtyper – Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet – Områder med stort

artsmangfold i lokal målestokk

– Naturtyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold – Områder med stort

artsmangfold i regional målestokk

– Naturtyper i verdikategori A for biologisk mangfold

– Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk

Viktige viltområde – Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1

– Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3

– Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5

Rødlistearter – Leveområder for arter i

trusselkategori DD og NT på nasjonal rødliste

– Leveområder for arter i trusselkategori VU, EN, CR og RE på nasjonal rødliste – Områder med forekomst av flere

rødlistearter i lavere kategorier på nasjonal rødliste

Ferskvannslokaliteter – Lokaliteter som er representative for

ferskvannsmiljøer i distriktet

– Ferskvannslokaliteter i verdikategori B (regional) eller C (lokal) for biologisk mangfold

– Ferskvannslokaliteter i verdikategori A (nasjonal) for biologisk mangfold

Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter benyttes håndboka for kartlegging av biologisk mangfold som metode (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Noen naturtyper kan være kartlagt etter den gamle DN-Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 1999b). Det er i denne utredningen ikke gjort endringer i de

naturtypebetegnelsene som er benyttet i kildematerialet. Nytt klassifiseringssystem for Naturtyper i Norge (NiN) er ikke benyttet da det ikke er implementert i forvaltningen ennå.

For verdisetting av viltområder blir kriteriene og vektingen i DN-håndbok 11 benyttet (Direktoratet for naturforvaltning 2000).

For verdisetting av ferskvannslokaliteter blir kriteriene og vektingen i DN-håndbok 15 benyttet (Direktoratet for naturforvaltning 2001).

Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006) er benyttet for kategorisering av truede og sårbare arter. De nye rødlistekategorienes rangering og forkortelser er:

RE – Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR – Kritisk truet (Critically Endangered) EN – Sterkt truet (Endangered)

VU – Sårbar (Vulnerable)

NT – Nær truet (Near Threatened) DD – Datamangel (Data Deficient)

For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2006) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer.

Verdivurderingene for hvert miljø/område angis som liten, middels eller stor.

Samlevurderingene for hvert undertema vises i en figur på en glidende skala der verdien markeres med en pil:

Liten Middels Stor

 Vurdering av omfang

Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer og virkninger tiltaket antas å medføre for de ulike naturverdiene. Omfanget vurderes for de samme lokalitetene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0 med

utgangspunkt i kritteriene satt i Tabell 2.

I denne utredningen er omfang angitt på en seksdelt skala: Stort negativt - middels negativt – lite negativt – (intet) – lite positivt - middels positivt - stort positivt.

Vurderingen vises på en figur der verdien markeres med en pil:

Intet

Stort

negativt Middels negativt Lite

negativt Lite

positivt Middels

positivt Stort positivt



Tabell 2. Kriterier for et planlagt tiltaks potensielle virkning på naturmiljøet.

Stort positivt omfang

Middels positivt omfang

Lite/intet omfang Middels negativt omfang

Stort negativt omfang Viktige

sammen- henger mellom naturområder

Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske/

landskaps- økologiske sammenhenger

Tiltaket vil styrke viktige biologiske/

landskapsøkologiske sammenhenger

Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/

landskapsøkologiske sammenhenger

Tiltaket vil svekke viktige biologiske/

landskapsøkologiske sammenhenger

Tiltaket vil bryte viktige biologiske/

landskaps- økologiske sammenhenger

Naturtyper Tiltaket vil i stor grad virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper

Tiltaket vil virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper

Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper

Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper

Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Artsmangfold Tiltaket vil i stor

grad øke arts- mangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår

Tiltaket vil øke arts- mangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår

Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmang- foldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår

Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår

Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Ferskvanns-

forekomster Tiltaket vil i stor grad virke positivt på utbredelsen av viktige og kvaliteten på ferskvannsforekom ster

Tiltaket vil virke positivt på utbredelsen av og kvaliteten på viktige ferskvannsforekomst er

Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av og kvaliteten på viktige ferskvannsforekomst er

Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige

ferskvannsforekomst er

Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsforeko mster

Vurdering av konsekvens

Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 2, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra

"meget stor positiv konsekvens" (+ + + +) til "meget stor negativ konsekvens" (– – – –).

Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens.

Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser.

Figur 2. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006).

2.2 Planområde og influensområde

Planområdet for vindparken og atkomstområdene er vist med plangrenser på kartet i Figur 1.

I denne rapporten er alle registrerte naturverdier innenfor planområdet tatt med i utredningen. Videre er alle registrerte hekkelokaliteter for fugl ut til 2,5 km fra planområdet vurdert. Influensområdet er dermed i praksis satt til 2,5 km fra

planområdets ytergrense. Vindkraftverket kan ha konsekvenser for naturmiljøet ut over dette, særlig på bestandsforholdene for enkelte rovfuglarter som kongeørn og havørn.

Stedfestede forekomster av disse to artene er vurdert ut til 5 km fra tiltaket.

Det planlegges mange vindkraftverk i regionen og den planlagte utbyggingen på Svarthammaren og Pållifjellet kan gi virkninger for enkelte arter utover den virkningen det gir i det konkrete planområdet. Disse forholdene vil bli vurdert i et eget kapittel mot slutten av rapporten.

2.3 Datagrunnlagog datakvalitet

2.3.1 Naturtyper, flora og vegetasjon

For Snillfjord kommuneforeligger det ikke naturtypedata i Naturbase. Det ble i 2007 gjennomført en kartlegging av naturtyper som dekker kommunen, men leverandøren har pr dato ikke levert kartdata eller rapporttil Fylkesmannen(B. Rangbru pers. medd.¹).

Leverandøren opplyser imidlertid at det ikke er registrert viktige naturtyper innenfor grensen til vindkraftverket(Aune pers. medd²). Fylkesmannenstøtter dette og opplyser at vegetasjonen i Snillfjord generelt er fattig pga harde og sure bergarter og at det ikke er forventet å finne spesielt rike vegetasjonstyper i plan-eller influensområdetfor vindkraftverket. Vi har imidlertid benyttet eksisterende data fra en kartlegging av verdifulle naturmiljøer ifm. konsekvensvurdering av ny rv 714 (Gaarder og Melby 2007). I tillegg har vi gjennomført oversiktsbefaring i deler av vindkraftverk-og atkomstområdene i midten av juni og august 2007samt i september 2008. Det ble ikke registrert prioriterte naturtyper under eget feltarbeid.

2.3.2 Viltog annen fauna

For Snillfjord kommuneforeligger det en eldre viltkartlegging (Wigan 1993). Viltkartet og rapporten fra Wigan har ikke stedfestet informasjon om enkeltarter, men viser store områder som er viktige for vilt i kommunen. Vi har derfor konsentrert oss om å

innhente informasjon om rødlistede fuglearter, rovfugl og enkelte andre arter som kan være konfliktfylt i forbindelse med vindkraft. Opplysningene er innhentet ved intervju av Arild J. Monsen (miljøvernrådgiver i Snillfjord kommune) og Livar Ramvik, begge lokale ressurspersoner på fugl i kommunen. I tillegg har vi kvalitetssikret eksisterende informasjon og fått tilgang til nye opplysinger om hubro fra Morten Venås fra NOF.

Vindkraft-og kraftledningsaktørene har i tillegg samlet inn data om hubro, kongeørn, havørn og storlom for etstørre område rundt Snillfjord (Winnem 2009). Dette

datagrunnlaget er også med i vurderingsgrunnlaget. Dataene om fugl vurderes å være av god kvalitet.

Utover de kildene som er nevnt erdet gjennomgått en del eldre materiale for om mulig å finne indikasjoner på verdifulle naturkvaliteter i aktuelt området. Det er ikke funnet opplysninger om naturkvaliteter innenfor plan-eller influensområdet i dette materialet ut over det som er kjent fra nyere materiale.

2.3.3 Kildemateriale

Under følger en liste over det viktigste kildematerialet:

Naturbase, www.dirnat.no(Direktoratet for naturforvaltning).

Artskart på www.artsdatabanken.nopr oktober 2009

INON 2008. Digitale kartfiler levert av Direktoratet for naturforvaltning.

NOF-notat om utvalgte fuglearter i Snillfjordområdet (Winnem 2009).

Biologiske mangfold –Svarthammaren, Snillfjord kommune. Ask Rådgivning Rapport 07-41-3. Oktober 2007.

1Bjørn Rangbru. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

2Egil Ingvar Aune, NTNU –Vitenskapsmuseet.

Bretten, S. 1974. Botaniske undersøkelser i forbindelse med generalplanarbeidet i Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag. Det Kgl. Norske Videnskabers Selsakb.

Rapport Botanisk serie 1974-2. 24 s.

Viktige naturområder i Snillfjord kommune. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. 1999.

Trua arter i Snillfjord kommune. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 1999.

Trua arter i Snillfjord kommune. Unntatt offentlighet. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. 1999.

I tillegg kommer informasjonen fra følgende kontaktpersoner:

Arild J. Monsen. Miljøvernleder i Snillfjord kommune.

Livar Ramvik. Ressursperson på ornitologi i Snillfjord kommune.

Morten Venås. Koordinator i Sør-Trøndelag for NOFs Hubroprosjekt.

Egil Ingvar Aune, NTNU –Vitenskapsmuseet.

Bjørn Rangbru. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Innspill fra samrådsmøtenei Snillfjord kommune.

2.4 Dagens situasjon, 0-alternativet

Tiltakets omfang og konsekvenser er vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativet er definert som dagens tilstand i plan-og influensområdet inklusive planlagte tiltak som er vedtatt gjennomført uavhengig av tiltaket som her utredes. I tilknytning til dette

planområdet er planlagt ny rv 714 med i 0-alternativet. Det samme gjelder den allerede gjennomførte reguleringen av Kvernstadlivassdraget. Det er ikke kjent andre planlagte eller vedtatte tiltak som kan påvirke det biologiske mangfoldet i planområdet. 0-

alternativet omfatter derfor dagens tilstand pluss de nevnte tiltakene.

Dagens tilstand i vindparkområdet er i hovedsak et høyereliggende fjellområde med lite skogvegetasjon og enkelte hytter. Det går en kraftledning fra nordvest til sydøst i planområdet. Rundt planområdet er det bratte skogkledde fjellsider uten spesiell bebyggelse. Fra Kvernstadlivatnet til Kvernstad (nordvest i planområdet) er det nylig bygget et vannkraftverk. Noen vann er regulert og det er bygget atkomstvei opp til de høyereliggende deler av vassdraget. Ved Melvatnet er det planlagt opprusting og

fornying av rv 714. Videre omfatter 0-alternativet ordinær skogs-og jordbruksdrift i det nære influensområdet.

3 Statusbeskrivelse og verdivurdering

Det henvises generelt til kartet i Figur 1 for synliggjøring av verdivurderingen og tabellen i vedlegget i kapittel 13 for en liste over nummererte lokaliteter i kartet. Kartet er også laget som separat PDF-fil med god oppløsning. Tabell 1 gir kriteriene som er grunnlaget for verdisettingen.

3.1 Beliggenhet, geologi og klima

Snillfjord kommune ligger i Sør-Trøndelag syd for de ytre deler av Trondheimsfjorden.

Kommunen domineres av utmark med mye fjell og bratte fjellsider ned mot de smale dalene og fjordene. Arealet er om lag 512 km² og danner overgangen fra innlandet til kysten og det åpne havet. Jordbruksareal i drift utgjør 13,5 km² eller 2,8 % av totalt areal, mens det produktive skogarealet utgjør 90,5 km² som er 18.8 % av totalt areal. 16 km² av kommunens totalareal er ferskvann. Kommunen er delt opp av flere fjorder og fjell.

Det aktuelle området for vindkraftverk domineres av grunnfjell med granittisk gneis med enkelte bånd av metamorfe og magmatiske bergarter som biotittskifer (gjerne knyttet til fjellskrenter og forkastningssoner) og meta-arkose og kvartsgneis

(www.ngu.no). De høyereliggende områdene domineres av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Ned mot dalene finner man ofte et tynt humus- eller torvdekke før man i dalbunnen i hovedsak finner tynne morenedekker. For øvrig finner man i dalbunnene mindre lommer av elveavsetninger, marine strandavsetninger og torv og myr

(www.ngu.no).

Klimaet i Snillfjord er preget av nærhet til havet med en relativt høy

gjennomsnittstemperatur med normal på 5,3 grader og en normal nedbørsmengde på ca 1500 mm (http://eklima.met.no). Det er imidlertid store lokalklimatiske variasjoner fra dalene til fjellet og mellom nordvendte og sørvendte dalsider.

Tabell 3. Middeltemperatur og middelnedbør for noen stasjoner i og nær tiltaksområdet. Kilde:

http://eklima.met.no/.

Middelnedbør 1960-1990. Stasjon: Snillfjord.

jan feb mar apr mai Jun jul aug sep okt nov des år

150 120 119 92 66 73 95 93 178 180 152 192 1510

Middeltemperatur 1960 – 1990. Stasjon: Snillfjord.

jan feb mar apr mai Jun jul aug sep okt nov des år

-1,9 -1,2 0,7 3,6 8,7 11,9 12,9 12,7 9,5 6,2 1,5 -0,7 5,3

3.2 Naturtyper, flora og vegetasjon

I vindkraftverkområdet er det mye bart fjell. Der det er vegetasjon domineres denne av moser og lyng med forekomst av noe bjørk og enkelte furuer (Figur 3). Det er en del myrområder og mange vann i området (se også forsidefoto på rapporten). I enkelte mer

beskyttede skråninger, da særlig i dalføret mellom Svarthammaren og Pållifjellet er det mer bjørk. Furu- og bjørkeskog danner ofte tregrensa mot vindkraftverkområdet. I lavereliggende områder ved atkomstalternativene dominerer furu og bjørk, men gran og andre løvtreslag finnes også.

Figur 3. Typisk bilde på vegetasjonen i mye av planområdet. Bilde fra område nær Krokstadtjørna, øst i planområdet.

3.2.2 Truede og sårbare arter

Kildematerialet viser ingen opplysninger om truede eller sårbare arter eller

vegetasjonstyper i plan- eller influensområdet. Syd for Melvatnet er det imidlertid registrert 3 lokaliteter med naturtypen ”Gammel løvskog” verdsatt som viktig ihht DNs klassifiseringssystem. Det er ikke registret boreal regnskog i området.

3.2.3 Samlet verdivurdering av naturtyper, flora og vegetasjon Ingen kartfestede og verdsatte naturtyper etter DN-håndbok 13 blir berørt av vindkraftverkområdet. For atkomstalternativene er det bare atkomstalternativ 2

”Melvatnet sør” som vil berøre naturtypen ”Gammel løvskog” verdsatt som viktig. Den øvrige berørte naturen kan beskrives som områder med naturtyper, flora og vegetasjon som er representativt for distriktet.

Område Samlet verdivurdering Vindpark – full utbygging

Ingen registrerte verdier. Basert på generell verdi.

Liten Middels Stor

 Atkomstvei 1

Ingen registrerte verdier. Basert på generell verdi.

Liten Middels Stor

 Atkomstvei 2

Gammel løvskog i lok. 30 trekker opp. ^{Liten Middels Stor}

 Atkomstvei 3

Ingen registrerte verdier. Basert på generell verdi.

Liten Middels Stor



3.3 Fugl

Viltkartet for Snillfjord (Wigan 1993) viser et område syd i vindkraftverkområdet mellom Breidvikfjellet og Svarthammaren (område S11 i Wigans viltkart) som angis som viktig for fugl. Her nevnes forekomst av arter som storlom, småspove, heilo, ringtrost, sivspurv og siland med flere. I skogsområdene rundt vestsiden av

Slørdalsvatnet (område S7 i Wigans viltkart) vises et område som angis som viktig for vilt. Her nevnes fuglearter som gråhegre, orrfugl og lirype.

Opplysninger innhentet fra lokale ressurspersoner viser mer detaljert plassering av mulig hekkeplass for storlom og smålom i plan- og influensområdet. Videre er det kjent lokaliteter for hubro og kongeørn i influensområdet. Det må derfor forventes at i alle fall kongeørn benytter planområdet som jaktområde. Det er også stedfestet en fast kjent trekkvei (lokalitet 341) for smålom fra området rundt Engvikfjellet og nordøstover til Imsterfjorden.

Generelt har Snillfjord mye urørt natur med fjell, noen store og mange små innsjøer. I tillegg har kommunen noen større fjorder mot vest. Særlig fjordene gir livsgrunnlag for fisk og mange typer fugl. Dette gir igjen næringsgrunnlag for bl.a. lommer og rovfugler.

Når det i tillegg er mye urørt og vanskelig tilgjengelig natur burde det være godt med uforstyrrede hekkeplasser for både rovfugl, smålom og andre fuglearter.

Det vises til Figur 1 på side xiv for kart med oversikt over aktuelle lokaliteter og tabell i vedlegg 1 for artsoversikt knyttet til nummererte lokaliteter på kartet.

3.3.2 Truede og sårbare arter

Det er rødlistede arter i influensområdet, men ingen i det definerte planområdet.

Atkomstområdene berører ikke registrerte områder for fugl direkte, men atkomstalternativ 1 passerer nær en lokalitet for rovfugl.

Tabell 4 gir en oversikt over de aktuelle lokaliteter og arter.

Tabell 4. Oversikt over hekkelokaliteter for rødlistede fuglearter innenfor influens-, vindkraftverk- og atkomstområde. Arter unntatt offentlighet er ikke vis i det offentlige kartet.

Lokalitet nr Art Rødliste Kommentar

Influensområdet

1 Storlom VU

2 Storlom VU

5 Storlom VU

9 Havørn Ikke rødlistet

10 Vandrefalk NT⁰ Flere alternative reir

11 Vandrefalk NT⁰

12 Hvitryggspett NT

13 Dvergspett VU

21 Kongeørn NT Et av to alternative reir for et par.

22 Kongeørn NT Lokalitet 22 og 23 er alternative reir for et

par.

23 Kongeørn NT

25 Kongeørn NT To reir. To av tre alternative reir for et par.

291 Storlom VU

331 Gråspett NT

34 Hubro EN

35 Hubro EN Mulig dagplass.

36 Hubro EN

37 Hubro EN Mulig dagplass.

38 Hubro EN

39 Hubro EN

346 Hubro EN

347 Hubro EN

348 Hubro EN

Vindkraftverkområdet

Ingen registrerte -

Atkomstområdet

Ingen lokaliteter er direkte berørt, men lok. 35 hubro ligger nær atkomstalternativ 1.

CR; kritisk truet, EN; sterkt truet, VU; sårbar, NT; nær truet, NT⁰; nær truet, men muligheten for tilførsel av individer fra andre land er stor.

3.3.3 Samlet verdivurdering for fugl

Følgende tabell gir en samlet oversikt over verdivurderingene for fugl.

Område Samlet verdivurdering

Influensområde - Full utbygging

En lang rekke rødlistede arter med spesielt hubro og kongeørn som trekker opp.

Liten Middels Stor

 Vindpark - Full utbygging

Kongeørn, hubro og storlom trekker opp. ^{Liten Middels Stor}

 Atkomstvei 1

Nærhet til hubro i lok. 34 trekker opp. ^{Liten Middels Stor}

 Atkomstvei 2

Nærhet til kongeørn lok. 23 trekker opp. ^{Liten Middels Stor}

 Atkomstvei 3

Ingen registrerte verdier. Basert på generell verdi.

Liten Middels Stor



3.4 Annen fauna

I influensområdet forekommer de fleste pattedyrarter man kan forvente å finne i denne typen område. Arter som bl.a. hare, rev, mår, snømus, røyskatt og mink er vanlige.

Rådyr, hjort og elg er vanlig. Flere av disse artene kan også forekomme i planområdet for vindkraftverket. Slørdalen beskrives som Snillfjords viktigste vinterbeiteområde for hjort (Wigan 1993). I kartet (Figur 1) er sentrale trekkveier for hjort tegnet inn basert på viltkartet til Wigan (1993). Tabell 5 gir en oversikt over felt elg og hjort i kommunen.

Tabell 5. Total antall felte elg og hjort for berørte kommuner (www.ssb.no).

Felte hjort 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

1613 Snillfjord 279 324 310 341 323 369 376 404

Felte elg 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

1613 Snillfjord 52 37 32 23 29 23 15 28

KU-verdien vurderes som liten for annet vilt.

3.4.2 Truede og sårbare arter

I opplysningene innhentet fra kommunene, Naturbase og Artsdatabanken

(www.artsdatabanken.no) er det ikke stedfestet informasjon om trua og sårbare arter av annen fauna i planområdet. I Rovviltbasen (www.rovviltportalen.no) er det ikke oppgitt funn av ekskrementer, hår eller kadaver tatt av de store rovdyrene de siste årene.

I Snillfjord er det siden 2000 registrert ekskrementer av bjørn (EN⁰) syd for Remmafjellet og et kadaver tatt av jerv (sterkt truet, EN) ved Geitfjellet

(www.rovviltportalen.no). For øvrig er det noen registreringer av kadaver tatt av ulv (kritisk truet, CR), men dette ligger utenfor plan- og influensområdet.

I Wigan (1993) berettes det om observasjoner av ulv (kritisk truet, CR) midt på 1980- tallet i Snillfjord. Videre berettes det om usikre observasjoner av bjørn (sterkt truet - EN⁰) i samme periode. Det oppgis også at gaupe (sårbar, VU⁰) opptrer regelmessig som streifdyr i østlige og sørøstlige områder i Snillfjord. I rovviltbasen

(www.rovviltportalen.no) finner vi imidlertid ikke registreringer av ekskrementer, hår eller kadaver som er tatt av gaupe.

3.4.3 Hjort

Registrerte trekkveier for hjort går gjennom planområdet i nord. Trekkrutene tegnet inn kartet Figur 1 og baserer seg på viltkartet til Wigan (1993). Trekkrutene oppgis å være representative for dagens situasjon (A. Monsen pers. medd³). Trekkrutene benyttes for det meste til og fra vinterbeitene som generelt ligger lenger ut mot kysten.

KU-verdien vurderes som middels for trekkveiene i vindkraftverkområdet.

3.4.4 Samlet vurdering annen fauna

Følgende tabell gir en samlet oversikt over verdivurderingene for annen fauna.

Område Samlet verdivurdering

Influensområde - Full utbygging ^{Liten Middels Stor} 

Vindpark - Full utbygging

Basert på hjortetrekk gjennom planområdet. ^{Liten Middels Stor}



Atkomstvei 1 ^{Liten Middels Stor}



Atkomstvei 2 _{Liten Middels Stor}



Atkomstvei 3 ^{Liten Middels Stor}



3.5 Inngrepsfri natur – INON

Sør- Trøndelag fylke er det fylket i Midt-Norge som har minst gjenværende inngrepsfrie naturområder (INON). I følge fylkesdelplan vindkraft kan ca 5% av fylkets landareal kategoriseres som INON. Det er særlig lite gjenværende inngrepsfrie områder i kystsonen der naturen er uten tyngre tekniske inngrep fra fjord til fjell.

Det vises til kartet i Figur 4 for status før utbygging av vindparken. De to INON- områdene i fjellområdet har et totalt areal på 32,3 km². Det presiseres at INON 2008- grunnlaget fra DN er justert med bakgrunn i det reelle inngrepet reguleringen av Kvernstadlivassdraget representerer. De sydvestre delene av planområdet har sammenhengende INON-areal fra fjord til fjell.

Berørte områder vurderes å ha middels verdi forskjøvet mot stor verdi.

I en samlet oppstilling er verdiene som følger:

Område Samlet verdivurdering

Vindpark m/atkomstveier - Full utbygging ^{Liten Middels Stor} 

3.6 Verneinteresser

Tiltaket berører ikke områder vernet etter naturvernloven. Nærmeste verneområde er Melvasslia naturreservat, men dette området blir ikke påvirket av tiltaket. Det er ikke pågående verneprosesser i Snillfjord kommune (J-E. Andersen⁴ pers. medd.).

Ved full utbygging vil tre vindturbiner med tilhørende internveier ligge inne i Bergselva (Grytdalselv) som omfattes av Verneplan I for vassdrag (Figur 5).

Et viktig formål med å verne vassdraget mot kraftutbyggnig var å ta særlig hensyn til de naturvitenskapelige interessene, bl.a. knyttet til arbeidet rundt daværende Songli

forsøksgård (www.nve.no).

Figur 5. En liten del av planområdet berører nedslagsfeltet til Bergselva (Grytdalselv) omfattet av Verneplan for vassdrag (Verneplan I).

Følgende beskrivelse er hentet fra NVEs beskrivelse av vassdraget (www.nve.no):

”Bergselva (Grytdalselv) er et lite vassdrag innerst i Snillfjorden vest for Trondheim.

Fra Sognlitjørna renner først Grytdalselva, senere kalt Bergselva, i en bue til utløp ved Krogstadøra. Nedbørfeltets areal er 69 km2.

Grytdalen er en U-dal med slake sider. I øst er terrenget storkupert, med åser, koller og tjern. I vest danner Koksteinfjellet et markert høydedrag. Hoveddalen har åpen karakter, og veksler med myr og barskog. Bart fjell og morenemateriale av varierende tykkelse og med stor utbredelse av torv og myrdannelse er vanlig i de høyereliggende områdene.

4 Jan-Erik Andersen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, miljøvernavdelingen.

Øverst i vassdraget går elva flere steder i stryk og noen få gjel, ellers renner elva for det meste stille med oreskog og frodig kantvegetasjon. Det er ingen større vann i

nedbørfeltet. De lavere delene har til dels mektige glasifluviale og fluviale avsetninger, marin grense ligger 140 moh. og det ligger marine avsetninger helt opp til Ausetsætra.

Elveavsetninger finnes helt fra Melandsøya i øvre del og til utløpet. I flere av disse meandrer elva. Flere av elveslettene har også rester etter gamle meandere. Hele området bærer preg av tidligere tiders bruk av utmarka.

Grytdalen landskapsvernområde med tilhørende dyrelivsfredning ble opprettet i 1978.

Vernet er senere oppgradert til naturreservat og siste endring og utvidelse var i 2006.

Fredningen har som formål å bevare et egenartet natur- og kulturlandskap og å verne om et rikt dyreliv. Nedbørfeltet har i flere år vært nyttet til forskning på pattedyr og fugl i tilknytning til Songli forsøksgård. Den omfattende forsøksvirksomheten var et viktig moment for det opprinnelige vernet.

Det går vei til Ausetsætra ca. halvveis inn i dalføret. Bare de nedre deler av vassdraget er påvirket av tekniske inngrep, bl.a. er elva forbygd de nederste 200 m. Ved utløpet i Snillfjorden har elva dannet et delta som er gjenfylt og planert.”

Bergselva verneområde gis stor KU-verdi.

Område Verdivurdering

Vindpark m/atkomstveier - Full utbygging ^{Liten Middels Stor} 