6. Omfang og konsekvens
6.2 Hasle-Råde
6.2.1 Alternativ 1
Naturtyper og vegetasjon
Ved Maugesten vil tiltaket passere over naturtypene “Mudderbank” (lok. 31),
“Naturbeitemark” (lok. 28) og “Dam” (lok. 26) med samlet KU-verdi; stor. Tiltaket kan føre til noe rydding av trær i lokalitet 28, men det er i dag ikke beiting her og lokaliteten er i ferd med å gro igjen med trær. En ryddegate vil ikke gi negative effekter for de eventuelle resterende verdiene i naturtypen. En linjeføring over mudderbanken (lok. 31) vil ikke gi negative effekter for verdiene knyttet til naturtypen. Tiltaket vurderes her å gi lite til intet negativt omfang.
Ved Ågårdselva krysses selve elva som er klassifisert som “Viktig bekkedrag” (lok. 17) og Møllerudbekken (Viktig bekkedrag, lok. 14). Begge med stor KU-verdi selv om Ågårdselva nok ikke er naturtypen “Viktig bekkedrag”. Tiltaket vil antagelig passere høyt over elva og bekken og i liten grad føre til rydding av trær i elv- og bekkekant. Tiltaket vurderes dermed å gi lite negativt til intet omfang for disse naturverdiene.
Ved Augeberghølen krysser tiltaket naturtypen “Rik kulturlandskapssjø” (lok. 0) med stor KU-verdi. Tiltaket vil ikke berøre selve naturtypen, men kan føre til noe rydding av skog øst for jernbanen (se Figur 22). Tiltaket vurderes dermed å gi intet negativt omfang for denne naturverdien.
132 kV-ledninger Hasle-Råde og Halmstad-Råde-Fjærå
Hafslund Nett 43 Fagrapport Naturmiljø
Figur 22. Foto mot vest over Augeberghølen. Ny 132 kV-ledning er planlagt nord for eksisterende 420 kV-ledning. Dette kan føre til noe rydding av skog øst for jernbanen, men ikke inngrep i naturtypen rundt Augeberghølen.
Lokalitet 187 med kubjelle (NT) er en gammel observasjon fra 1971 med dårlig koordinatfesting. Foruten jorder med korn er det i hovedsak skog og kratt i området.
Lokaliteten ligger enten ikke nær tiltaket eller kan ha gått ut. Det legges derfor ikke vesentlig vekt på denne lokaliteten videre. En ryddegate vil kunne virke positivt dersom lokaliteten fortsatt eksisterer og er i ferd med å gro igjen.
Samlet for hele strekningen vurderes tiltakets alternativ 1 og gi lite negativt til intet omfang for naturtyper og vegetasjon herunder.
Fugl
Nærføringen til fuglelivet ved Maugesten (lok. 889, KU-verdi: Middels) vil ikke gi vesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Det vil komme kommen en ny kurs på dagens dobbeltkurs. Økningen i antall liner vurderes å gi liten endring i effekten for fugl siden det allerede i dag henger svært mange liner i området (Figur 23). Tiltaket vurderes dermed å gi intet til lite negativt omfang for fugl i dette området. Det samme gjelder for fugl som følger Glomma i sin flukt.
132 kV-ledninger Hasle-Råde og Halmstad-Råde-Fjærå
Figur 23. Maste- og linesituasjon ved Maugesten. Alternativ 1 vil gi oppheng av tre nye liner på gittermasten til høyre i bildet.
I området ved Sandtangneset er det registrert hettemåke (NT), fiskemåke (NT), sanglerke (VU) og vipe (NT) (lokalitet 204, 206, 207, 208). Vestvannet har også en viktig funksjon for andre fugler. Videre mot Ramstadbråten vil tiltaket gå nær områder for nattravn og fiskeørn.
Strekningen har KU-verdi; middels til stor. Tiltaket føre til en ny 132 kV parallelt med og i tillegg til Statnetts eksisterende 420 kV-ledning. Det vil bli en økning i antall liner. Selv om tiltaket er samlokalisert med allerede eksisterende kraftledning, vurderes det likevel å bli noe høyere sannsynlighet for kollisjoner mellom fugl og liner. Tiltaket vurderes å gi lite negativ omfang for fugl i området.
Fra Ramstadbråten til Missingen planlegges det en ny som ikke går parallelt med
eksisterende ledninger. De registrerte verdiene for fugl er i hovedsak knyttet til Ågårdselva.
En ny ledning vil føre til økt fare for kollisjoner for fugl som flyr langs elva. Tiltaket vurderes å gi middels negativt omfang for fugl.
Ved Missingen er det registrert arter som nattergal, vaktel og vipe. Vaktel og delvis nattergal flyr i hovedsak lavt og vil i liten gra bli berørt av tiltaket. Vipe kan fly noe høyere, men er meget rask i sin manøvrering og kan lettere unngå kollisjon andre arter. Siden det er snakk om et helt nytt tiltak frem til Missingen vurderes dette å gi lite til middels negativt omfang for fugl i dette området.
Fra Missingen til Huseby vil det bli parallellføring med Statnetts 420 kV-ledning der ny 132 kV-ledning legges på nordsiden med gittermast i stål. Her passerer tiltaket gjennom et jordbrukslandskap der det bl.a. er observert sivhauk (lok. 39 og 40), åkerrikse (lok. 133) og nattravn (lokalitetene ved Husebakke). Det vil bli en økning i antall liner og nå også
antagelig i flere høyder da den nye 132 kV er planlagt med gittermast i stål med
vertikaloppheng. Selv om tiltaket er samlokalisert med allerede eksisterende kraftledning, vurderes det likevel å bli noe høyere sannsynlighet for kollisjoner mellom fugl og liner.
Tiltaket vurderes å gi liten negativ konsekvens for fugl i området.
Tiltaket vil gå rett over Augeberghølen der det er registrert mange fuglearter, hvorav flere er rødlistede. Tiltaket vil gi en tilleggsrisiko for kollisjoner, spesielt for ande- og vadefugler, men også for rovfugl som jakter her. Tiltaket vurderes å gi middels negativt omfang for fugl i området.
132 kV-ledninger Hasle-Råde og Halmstad-Råde-Fjærå
Hafslund Nett 45 Fagrapport Naturmiljø
Samlet sett for alternativ 1 vurderes tiltaket å gi lite negativt omfang bortsett fra kryssingen av Ågårdselva og Augeberghølen som vurderes til å gi middels negativt omfang.
Totalt sett vurderes alternativet å gi lite til middels negativt omfang for fugl.
Andre dyrearter
Det er ikke kjent forekomster av dyrearter som kan bli vesentlig påvirket av tiltaket. Se også kapittel 5.1.3 for en oversikt over aktuelle arter i området.
Samlet sett for alternativ 1 vurderes tiltaket å gi intet omfang for andre dyrearter.
Naturvernområder
Alternativ 1 vil få nærføring til Solgårdhavna naturreservat, men er planlagt utenom selve verneområdet selv med den utvidelsen av vernegrensene som planlegges.
Samlet sett for alternativ 1 vurderes tiltaket å gi intet omfang for naturvernområder.
Verneplan for vassdrag og INON Ingen områder av disse typene blir berør.
6.2.2 Alternativ 2
Alternativ 2 er bare forskjellig fra alternativ 1 mellom Ramstadbråten og Missingmyr der det er en annen linjeføring. Tiltaket berører i hovedsak de samme naturverdiene som for alternativ 1. Den vesentlige forskjellen er at det blir parallelføring med eksisterende 420 kV over Ågårdselva. En samling av tiltakene på et sted vurderes som mindre konfliktfylt for fugl en spredning i separate trasèer. Dette alternativet vurderes derfor å gi lite negativt omfang for fugl mellom Ramstadbråten og Missingmyr.
Totalt sett vurderes alternativ 2 å gi lite negativt omfang for fugl.
For de øvrige temaene vurderes tiltaket å gi samme omfang som alternativ 1.
6.2.3 Alternativ 3
Naturtyper og vegetasjon
Alternativ 3 har en annen og mer sydlig føring fra Maugesten til Ramstadbråten. Dette fører til kryssing av to andre naturtyper med “Mudderbank” og “Naturbeitemark” (lokalitet 23 og 24). Videre krysses mudderbanken syd for Sørli på Tunøya. Tiltaket kan føre til litt rydding av skog i eller nær naturtypene uten at dette går på vesentlig bekostning av kvalitetene som finnes der.
Vest for Isnesfjorden går trasèen gjennom naturtypen “Naturbeitemark” (lok. 32).
Naturkvaliteten er styrt av om det fortsatt er beiting på arealet. En ryddegate vil medvirke til å holde naturtypen åpen for gjengroing av trær og vil i liten grad gi negative effekter på lokaliteten. Her ligger også lokaliteten med stautnål (VU, lok. 209) som vurderes ikke å bli negativt berørt av tiltaket. Dersom utedoen med arten skulle fristilles som følge av rydding vil dette antagelig være mer positivt enn negativt. Siden bygningene ikke virker å være i
132 kV-ledninger Hasle-Råde og Halmstad-Råde-Fjærå
bruk er det uansett større fare for at utedoen råtner ned og blir borte og at arten dermed mister sitt habitat enn at tiltaket vil gi negative effekter. Tiltaket vurderes dermed å gi intet omfang for denne arten i denne lokaliteten.
Tiltaket krysser Ågårdselva og naturtypen “Viktige bekkedrag” nær Solli bru. Kryssingen vurderes ikke å gi vesentlig andre effekter enn kryssingen av naturtypen lenger opp (alternativ 1 og 2) i vassdraget.
Alternativ 3 vurderes som for alternativ 1 å gi lite til intet negativt omfang for naturtyper.
Fugl
Alternativet fører til en ny og selvstendig trasè fra Maugesten til Ramstadbråten. Dette vil generelt øke sannsynligheten for kollisjoner for fugl siden dette er en ny ledning med stedvis betydelig avstand til eksisterende ledninger lenger nord.
Alternativet krysser Ågårdselva i nedre deler der det er registrert mange fuglearter. De nedre delene av elva er også oftere frekventert av vannfugl i og med at dette området har en større variasjon av livsmiljøer for fugl og nærhet til viktige fugleområder i Visterflo og Skinnerflo. Alternativ 3 vurderes som mest negativt av de tre alternativene som krysser Ågårdselva og gis dermed middels til stort negativt omfang.
Samlet sett vurderes alternativ 3 og gi middels negativt omfang for fugl.
Andre dyrearter
For andre dyrearter vurderes tiltaket å gi samme omfang som alternativ 1.
Naturvern
Alternativ 3 vil krysse om lag 150 – 200 meter utenom det planlagte verneområdet Desideria lund (G. Bjar3 pers. medd.). Tiltaket vil dermed i liten grad gi effekter på selve
verneområdet, men siden detaljer rundt vernet ennå ikke er klarlagt legges det inn en føre-var-holdning i vurderingen jfr. § 9 i naturmangfoldloven. Alternativ 3 vurderes derfor å gi intet til lite negativt omfang på dette planlagte naturvernområdet.
6.2.4 Mastetyper
På deler av strekningen Hasle – Råde vurderes det å benytte master av kompositt i stedet for gittermaster av stål.
Isolasjonsavstanden på en 132 kV-kraftledning er på 1,5 meter, mens avstanden mellom linene er på ca 4 meter eller mer. Fugl med vingespenn på 1,5 meter eller mer kan dermed teoretisk sett bli utsatt for elektrokusjon. For alle mastetyper unntatt enkeltkurs rørmast i kompositt (1b) vil linen henge 1,5 meter under en travers. Fugl som sitter på lina må enten heve vingene opp i traversen eller eventuelt senke vingene ned på lina hvis den sitter på traversen, for at det skal bli elektrokusjon. De største fuglene i Norge har vingespenn på rundt 2 meter, slik at faren for elektrokusjon ved en slik type mast anses som svært lite sannsynlig når fuglen sitter på lina eller på traversen. Sannsynligheten vurderes derfor ikke i nærmere detalj videre i rapporten.
3 Gunnar Bjar, Fylkesmannen i Østfold
132 kV-ledninger Hasle-Råde og Halmstad-Råde-Fjærå
Hafslund Nett 47 Fagrapport Naturmiljø
For rørmast i kompositt (1b) er også isolasjonsavstanden 1,5 meter, men her kan en fugl med vingespenn over 1,5 meter som sitter på trykkisolatoren i teorien berøre mast og line samtidig. Strekkisolatorens plassering like over trykkisolatoren gjør likevel at større fugler ikke får strekt vingene skikkelig ut før de har kastet seg ut fra trykkisolatoren.
Sannsynligheten for elektrokusjon vurderes derfor som liten. Strekkisolatoren vil være ca 2 meter lang. Dersom en større fugl sitter på strekkisolatoren må den strekke vingene skrått ut og likevel vil antagelig avstanden mellom linen og stolpen bli for stor til at elektrokusjon oppstår. Elektrokusjon i denne situasjonen vurderes derfor også som lite sannsynlig.
I en samlet vurdering er sannsynligheten for elektrokusjon mellom jordete deler av masta og linene svært liten for alle mastetyper, men vurderes som marginalt høyere for rørmaster av kompositt. Forskjellene vurderes likevel ikke å være så store at de utgjør vesentlige
forskjeller i omfangsvurderingen.
132 kV-ledninger Hasle-Råde og Halmstad-Råde-Fjærå
6.2.5 Konsekvensvurdering
Basert på den verdi og det omfang som er gitt i de foregående kapitler er konsekvensene for hver enkelt deltema og samlet konsekvens samt prioritering av alternativene gitt i Tabell 7.
Tabell 7. Sammenstilling av konsekvensgrader og prioritering av alternativer for Hasle – Råde.
Naturtyper og vegetasjon
Fugl Andre
dyrearter
Naturvern Samlet konsekvens
Prioritet
Alternativ 1 Ubetydelig til liten negativ
Middels negativ
Ubetydelig Ubetydelig Liten negativ 2
Alternativ 2 Ubetydelig til liten negativ
Liten negativ Ubetydelig - Ubetydelig til liten negativ
1
Alternativ 3 Ubetydelig til liten negativ
Middels til stor negativ
Ubetydelig Ubetydelig til liten negativ
Middels negativ 3
Variasjoner i mastetype påvirker ikke konsekvensgraden.