Linefangster på opptil 18000 kilo i Østfinnmark.

U t g i f t a v Fiskeridirektøren.

Kutt hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

33. årg. Bergen, Torsdag 18. desember 1947.

Nr.

51

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. iir tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektirens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 10.00, ellers kr. 1 6 . 0 0 pr. Ar.

A n n o n s e p r i s : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektcarens kontor. ,,Fiskets Gangl's telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt".

Uken som endte 13. desember.

Linefangster på opptil 18000 kilo i Østfinnmark.

Uvær til hindring for bankfisket for Møre-Vestlandet.

I uken som endte 13. desember ble det slutt på de gunstige værforhold og fisket fra Vest-Norge og nor(dover hadde flere uværsdager. Sildefisket har som tidligere vært (drevet i Trøndelag og Troms

-

i

Troms nå med lite utbytte. Bankfisket fra Vestlail- det-Møre var for det iilleste værhindrei. Seifisket fra Andenes var mindre enn uken

før

av samme år- sak. Liknendte forhold rådet også i Finnmark, enskjønt det fremdeles er meget fisk. Kystfisket for øvrig og håbrandfic'ket var bare s å solm så. Fra Sørlandet meldes det imidlertid om en >vellykket uke.

I Troms har det foregått fiske i Senjadistriktet, i Malangen og

i

Gratangen, men det er bare smit kvanta som (er fisket. Ukefangsten ilrommer 'opp i 5140 hl alt levert til stildojeindustrien. Sildstørrelsen er 'fremdeles ,bare såkalt krill.

Forsøksdriving etter storsild.

Noregs Sildesalslag har nå sluttet avtale med drivgarnfariøyer 'om forsø'ksdrift etter storsild. Første forsøksdriver var ute

p å

feltet Sula-Grip 7 n. m.

nordvest av Storebåen natt til 16. deseimber. Fang- sten var 1 veritabel storsild.

Sildefisket.

1 Trondheimsfjorden foregikk det i siste uke en del fiske ved Levanger, hvor det ble opptatt tils. om lag 4500 hl, hvorav 4410 hl til hertnetilrlr, 20 til sal- ting og 120 til sildolje. Mot slutten ,av uken og i inneværende uke har det vært ruskevær og helst s,mA fangster, hvorfor brukene begynner

å

g å hjem.

På Op'peløyfj~or~den i Nord-Trøndel~ag har det gått sterkt tilblalre med idisliet og brukene begynner nå for alvor

å

forlate distrliktet. Ukefangsten

^--

150'0 hl - ble benyttet til hermetikk og agn.

Brislingfisfret i Sogn

e r niå avsluttet. Brukene er gått hjem.

Fisket fra Møre og Måløy var for en stor del vær- hindret siste uke. Storparten av banlrfartøyene e r for øvrig i ferd med omllegging av utriustningen til vin- terslildfisket. Møre hadde i siste uke tilførsler p å tils.

126 tonn, hvorav nevnes 17 tonn lange, 9 tronn brosme, 1 tonn kveite, 7 tonn skate og

22

tonn pigghå.

Miåløy hadlde isamlete tilførsler

p å

151 tonn, lidet hå-

1947

fisket slo go'dt til et par dager. Alv partiet nwnes 9 dette parti var 7000 ,kg snurre~a~dfanget nordsjøhyse tonn lange, 3 tonn brosme, 1,5 tonn skate og 135 tonii - det øvrige fjordfis'k. Fra Sorlanmdet meldes det

pigghå. om en god fiskeuke. Det er linefisliet som har gitt

i

godt utbytte, nemlig i uken 70.000 kg torsk, lange, lyr, hyse og hv,itting. Fangsten er blitt tatt på streli-

Havfisket nordpå. ningen Langesund-Flekkefjord,

Fra Tromsø 'opplyses at et par fartøyer er innlrom-

met fra Fugløybanken-Nordgrtinden uten skrei- Reker.

frangst og med )lite utbytte av annen ifangst. Hele

b,ankflåten ligger fmor øvrig klar til

å

g å ut, og er1 Også rekefisliet sørpå viste bedring. I ukens løp håper på en skreitur før jøl. Om t r R l

f

i s

It

e t mel- er det blitt trålet om lag 10 000 kg relter - alt i des at de utenlandske trålere n å gjør det svaert bra fjordfarvann.

på

Skolpenbanken, hvor skreien er seget opp. Det ,meldes om fangster på 8001 ltits i løpet av 1 døgn

(1 kit

-

ca. 40 kg). Hummerfisket

Det fremholdes at fangstene i Rogaland bare er så som så. Iiiiidllertid kolder julehandelen i hum- Fisket i Finnmark. mer seg fremdmeles og prisen på førstehånd, som i Det var noe uvaer i siste uke, men liltefullt bra (foregående ulte ble oppgitt til kr. 6 pr. kg, har senere fiske overalt fra Mehamn til Vardø. Mandag 15. vaert kr. 6,60 og muligens vil det bli betalt lir. 7

-

desember meldes det om rlike sjøvaer på opptil 18 000 i hvlert fall har det v z r t forlangt denne pris.

ltg. Ifølge fyliltesrnannens oppgaver ble det i Øst- finnm,arli i uken til 7. dese'mber fisket bl. a. 556

tonn torsk og 485 tonn hyse.

Ndbranrl.

Seifisket for Andenes:

Det var bare 3% utrorsldag i siste uke og seikvan- turnet ldernied også bare olm lag halvparten av van- M g de siste uker. Fangstene oppgis

å

ligge ~mellolm 60 og 2000 stykker, gjennomsnittlig

p å

ca. 250 styk- ker. Fangster på 2000 stykker er p å overståtte bruk.

I ukens løp 'ble det ilandbrakt 125 tonn sei, 1 tonn annen fislli. Leverutbyttet Ivar på 156 hl og av rogri ble det omsatt 15 hl.

I(ystfishet for svrig.

Fra Tromsø ineldes ,det om en uketilgang på 19 tonn fisli, mest torsli og hyse. Det 'opplyses for øvrig a t lkveitefisliet med garn på Malangen har tatt seg noe opp. Det har vcert tatt fangster på opptil 1000 kg. O m r u s e f i s li e t opplyses ,det at vaeret var hemniende i siste ~kehalv~del. En søker for øvrig

å

reservere noe levendefisli til juleulien, så tilførslene er derfor mindre enn (vanlig. I ukens løp ble det til- ført Mosjøen 15 000 kg, Trondheim 40000 kg og Bengen 33 500 kg.

Fra Møre meldes det om tilgang på blant annet 15 tonn torsk, 7 tonn sei, 1,4 tonn flyndre tog litt av hivert annet. Stalvanger melder om en fiisketilgang ti uken på 20 000 ,kg (fisk, mest sei, torsli og hyse. Av

Vaerforholdene vanskeliggjorde fisltet log et par kuttere ligger vaerfaste på Shetlanld. I uken ko~m det inn 4 fartøyer til Bergen med 2000 til 7000 tils. med 20000 kg. Fisiken var blitt tatt på Revet.

Ilandbrakt fisk til M ^% l ø y og omegn i tiden 1. januar til 6. desember 1947.

Anvendelse

p-

-

Iset

I

^Saltet

I

^Herme- _tikk

Fiskesort Mengde

Torsk

. . .

Sei

...

Lange

...

Brosme

. . .

Hyse

. . .

Kveite

...

Gullflyndre

. . .

Skate

...

Anneri. f i s k . .

. . .

Håbrand

...

Pigghå..

...

Ål . . . m . . .

Hummer

...

Reker

...

Krabbe.

...

I alt

tonn

1

^{;t tonn}

11

-

826 70 -

- -

-

-

- 907 387

1092 1011 181 78 92 12 3 11 12 3 750 1 17

7 310 6 964

tonn

-

225

-

-

-

-

- -

- -

- -

-

-- 310 535 867

185 111.

78 92 12 3 11 12 3 750

1 17 7

5 522

Nr. 51, 18. desember 1947

Ut-

landet.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 29. november ble det av hollandske iiskefartøyer i egne havner ilandbrakt 27 113 fiskepaklrete tønner saltsild samt 1534 tonn fersksild. Siden sesongens begynnelse den 17. mai er det blitt ilandbrakt tilsammen 237 930 tønner matjessild, 219 633 tønner fullsild, 353 563 tønner steurharing (overgangssild) og 28 827 tønner ijle- Iiaring (tomsild). Tilsammen 839 953 tønnr fiskepakket salt- sild, hvortil kommer 31 503 tonn, sild ilandbrakt i fersk stand.

Sildefisket fra East Anglia går mot slutten.

Følgende utdrag gjengis fra »Fish Trades Gazette« av 6. desember.

I siste uke (6. desember) har de fleste skotske clriveue forberedt seg på hjemreisen og atskillige av de skotske kvinnelige sildearbeidere er allerede reist hjemover.

En del av Lowestoftdriverne fisker allerede på Sardiette- grunnene utfor franskekysten, d s forekomstene på de hjem- lige banker allerede er funnet meget sparsomme.

I tiden 17.-29. november ble det i alt ilandbrakt i Yar- mouth og Lowestoft 102754 crans til verdi C 242 097. Yar- mouth hadde 1231 drivgarnfangster på 62 847 crans og Lowestoft 761 fangster på 39 907 crans.

Vintersildfisket på Island.

»Fiskifjelag Islands« meddeler den 12. desember at vinter- sildfisket på Island inntil 6. desember har gitt samlete til- førsler til sildoljefabrikkene på 301 491 hl. En regner dess- uten med å ha 250 000 hl i ytterligere fangst som svønimende

f ar tier

ombord i fangstfartøyer og transportskip. Fisket har for det meste foregått i Hvalfjorden i nzrheten av Reykja- vik, mens produksjonen i sildoljefabrikkene må foregå på Nord-Island, hvor de fleste fabrikker er beliggende. Den her nevnte sild må ikke forvelrsles med den vanlige islands- sild, som fanges om sommeren. Det dreier seg om mer fetsildliknende sildesorter. Dette fiske e r noe nytt for Island og tok til for første gang siste vinter (se for øvrig »Fiskets Gang. side 206 1947 »Uventet sildefiske i Faksebukta - . e ) .

Fisket i Storbritannia

l .

januar--31. oktober 1947.

I I l l

11

E n g l a n d

1

S l t o t l a n d

1

S t o r b r i t a n n i a F i s k e s o r t

I. P e l a g i s k e a r t e r : Sild

...

Brisling

. . .

Pilchard

. . .

Makrell . . .

I a l t 11. B u n n f i s k :

Torsk

...

Lange.

. . .

Brosme

. . .

Sei.

. . .

H y s e

. . .

L y r

. . .

Lysing

. . .

Piggvar

. . .

Kveite

. . . . . .

Gullflyndre

Slettvar

. . .

Sltate og rokke

. . .

Hå. Piggh..

. . .

U e r

. . .

Lever

. . .

111. S k a l l d y r : stkr. stkr. stkr.

l

^{stkr. stkr.}

l

. . .

K r a b b e

1

^{251 800 4603 400 1 309 664 2 411 711}

/

^{7 015111}

-

Andre fiskesorter.

.

96 278 I a l t

1-

^{932 415}

H u m m e r

... / 1

^{73 300}

1

^{688 300}

1

^{185 563}

1

1 1 4 0 5 4 3

1

1 8 2 8 843 Cwts.

799 177 68 767 647 157 1 446 634 9 850 072 302 792 3 045 463

!-

12 895 535

l-- -- J a m a r - oktober

l

^{rbe: Cwts.} Januar- oktober

Cwts.

3 016 902 27 134 15423

.

519 881 342 4 153

Oktober Cwts

J a n u a r -oktober Cwts.

I

1 004 496 136 604 16 365

1

⁴⁴⁰

15 175 1 O0

2 012 406 10 769 248

Nr.

Fisk b r a k t i land til F i n n m a r k i tiden ^1. januar t i l 7. desember 1947.

Ilandbrakt fisli til T r o m s ø i tiden 1. januar til 6. desember 1947.

Anvendelse

Fiskesort

1

^Mengde

1-

I s e t

/

^Filet

1

S a l t e t b t Fiskesort

....

T o r s k . .

....

Hyse..

Sei..

...

Brosme

...

Kveite

...

Flyndre

....

Uer

...

....

Steinbit I a l t

I

^{t n n n}

I

^{t o n n}

I

^{t o n n}

l

^{t o n n}

l

^{t o n n}

Torsk

...

Sei.

...

Lange.

...

Brosme

...

...

Hyse

Kveite

...

...

Gullflyndre

....

Smørflyndre.

Uer

...

Steinbit

...

Håbrann

...

....

Makrellstørje

...

Reker.

Andre.

...

I a l t

Merk : I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever- mengde 44 753 hl. Ennvidere oppgis 14 121 hl damp- tran, 168 hl a n n e n t r a n og 1857 hl rogn.

Mengde

t o n n 38190

6273 12592 460 1899 5 26 441 1091 61 472

Det svenske sildefiske.

I uken som endte 6. desember ble det i Sverige ilandbrakt 9 tonn garnsild, 461 tonn trålsild og 150 tonn snuspesild.

Trålsilden er tatt ved Haken o g Halsebanken o g V. Vinga.

Snurpenotsilden ved V. Måseskar og Halsebanken. Siden sesongens begynnelse 1. jiili er der ilandbrakt 196 tonn garnsild, 26522 tonn trålsild, 1215 tonn snurpesild, tilsam- men 27 933 tonn mot 25 574 tonn i samme tidsrom foregående sesong. I inneværende sesong er det blitt saltet 13 084 tonn sild, mot i foregående sesong l(! 916.

Anvendelse

P-

Iset

/

^{Filet Saltet}

I

^Hengt

Frossenfiskmarkedet i

USA.

I løpet av september måned aket beholdningene av fros- sen fisk o g skalldyr md ca. 3 mill. lbs., og utgjorde pr. 1.

oktober i alt 135869 745 lbs. mot i fjor 147 084636 Ibs.

Økniilgen skyldes utelukkende skalldyr, mens lagrene av saltvanns- og ferskvannsfisk er som 1. september. Behold- ningene av tunafisk for hermetikkindustrien er steget til 6,s mill. lbs. pr. 1. oktober; i fjor var denne posten bare 0,3 mill. lbs.

Følgende tabell viser beholdningene av de viktigste fros- senfiskprodukter pr. 1. oktober 1947 sammenliknet med samme d a g i fjor:

1. okt. 1947 1. okt. 1946

Fileter: i Ibs. i lbs.

...

Torsk ^{4 810 658 9 436 200}

...

Flyndre 1446 180 2 212 799

H y s e

...

^{8 527 180 5 413 396}

...

Lingcod 117 989 302 176

...

Makrell 655 669 809 557

...

L y r 936696 1445656

...

Uer 8985989 12039466

...

Hvitting 3 737 423 3 023 949

. . .

Andre fileter 886 669 2 385 094 t o n n

9 774 1036 1142 360

- -

-

-

12 312

H e l og sløyd fisk:

Tork, hyse, lysing og

l y r . .

...

1353 829

...

Croakers ^{1651 089}

F l y n d r e . .

...

^{575 913}

...

K v e i t e . 22 666 140 Sild..

...

^{977 833}

Makrell

...

7 034 571 Mullet

...

^{271 760}

Black cod

. . .

3 218 319 L a k s

...

13201941 Hvitting

...

13 464 981

...

T u n a 6 812 525

...

Agn og dyrefor 1999 381

...

Div. andre sorter. 15 159 031 Total saltvannsfisk

. .

116 492 385 T o t a l ferskvannsfisk. 5 611 086 tonn

19363 89 5 778 66 - 133

1 25 430 t o n n

8 929 5130 5434 34 1899

526 308 1090 23 350

...

T o t a l skalldyr. 13 766 274 Tilsammen 135 869 745 t o n n

124 18 238 - -

-

-

-

380

Produksjonen a v frossen fisk og skalldyr i september e r o m t r e n t som ifjor.

Av saltvannsfisk ble det produsert 22108 141 lbs. mot 23 271 141 Ibs. i september 1946. Av ferskvannsfisk 435 367 ^' Ibs. mot 2022224 Ibs. og av skalldyr 3 186968 lbs. mot 3 898 636 Ibs. Totalproduksjonen i september var 27 730 476 lbs. mot 27372 001 lbs. i september 1946.

Fiskerienes stilling i Nord-Amerikas økonomi fra kanadisk synsvinkel.

Denne artikkel er skrevet av Clive Planta, Secretary Manager Fisheries Council of Canada, og hentet fra K a n a - dian Fisherman~s novembernummer. Vi gjengir et utdrag a v artikkelen.

En kan ikke tale on1 fiskerienes stilling i Nord-Amerikas økonomi fra kanadisk synspunkt uten straks å innramme at de grunnleggende faktorer i kvalitetsl<ontroll og i distribu- sjon av fiskevarer inkluderende transport og markedsføring e r s å like både i U. S. A. og Kanada at det som sis om det ene like godt kan sis om det annet land. Folkehomo- geniteten, den måte hvorpå handelen griper inn i hinannen

Nr. 51,18. desember 1947 og levestandarden i begge land er alt sammetl faktorer som

naturlig har medvirket til å danne forretningsforbindelsenes kontinentale beskaffenhet U. S. A. og Kanada imellom.

Gjennom årene har Kanada blitt en av U. S. A!s beste kunder og de kanadiske produkter har funnet villig avset- ning i U. S. A. En følge herav er at IZanada med en befolkning på bare 12 millioner mennesker o g utstrakte nasjonale resurser, må innrette sin import fra U. S. A. i forhold til adgangen til U. S. A.'s markeder for kanadiske varer.

De kanadiske fiskerier er ingen betydelig konkurrent for U. S. A!s Atlanterhavskyst-fiskerier hva angår ferskfisk- markedene i Boston, New York og omegnen av disse byer.

Disse mardeder er den umiddelbare omsetningskanal for aineriltanskfanget ferskfisk til mer enn 30 millioner men- nesker - nesten 3 ganger IZanadas befolkning. På sin side er de største tilgjengelige markeder for kanadisk atlanter- liavsfisk de tettbefolltete byer Montreal og Toronto mied til- støtende steder som har en befolkning på ikke mer enn 5 miilioner mennesker, son] igjen er nesten halvparten av

IZanadas befolkning. ^\

70 pst. av Kanadas årlige fiskeproduksjon e r avhengig av utenlandske eksportmarl<eder. O m lag 30 pst. av denne eksport har vanligvis funnet veien til U. S. A., hvis vik- tigste markedssentra også e r en villig kjøper av den kana- diske Stillehavskysts tilvirkete, røkete og Irosne fiskepro- dukter.

Med en investert kapital i utstyr på om l a g 70 millioner dollars (1944), hvorav 32 millioner representerer tilvirker- anlegg og resten produksjonsmidlene vil de kanadiske fiske- rier synes ubetydelige ved siden av U. S. A!s enorme fiske- rier. De senest utgitte statistikker vil vise en samlet beskjef- tigelse i Kanadas samlete fiskerinæring på 81 500 men- nesker, hvorav 17 000 er beskjeftiget med tilvirkning, 6-800 i fiske fra større fartøyer o g 57700 i fiske fra mindre fartøyer og innretninger på land. Kanadas fiskerier utgjør bare litt mer enn 1 pst. av verdien av landets samlete pro- duksjon sammenliknet med 19,7 pst. for landbruk, 7,5 pst.

for grupedrift, 7,3 pst. for skogbr~ik og 60,3 pst. for industri.

I løpet av de siste tredve å r har dette kontinents fiskerier gjennomgått to femårs »boom«-perioder. Begge disse fram- gangsrike perioder var direkte resultater av at fiskeriene i nærheten a v krigsarenaene kom til opphør. Det var lite som ble gjort i gjenreisingsperioden etter Verdenskrig I for

å konsolidere de erobringer som fiskeriene på dette kontinent hadde gjort, enn si for i bygge videre på utviklingen på sunn basis. Fiskeriene var de som først fikk føle nedgangs- tiden. Kampen for å holde det gående var intens. I 1930- årene gikk hundrer av privatpersoner og snesevis av sam- menslutninger fallitt. Det var så vidt fiskerne tjente til levemåten. Disse forhold holdt seg inntil Verdenskrig I1 brøt ut. Den annen oppgangsperiode kon1 av at fiskeriene i Europa o g Asia ble stoppet av krigsoperasjoner eller at produksjonen ble sterkt innal<renket fra 1939 og utover.

Fiskeri- o g sjøprodukter til næringsbruk og industrielt briik ble anerkjent som nødvendige for krigsførseleti. Da na'ririgen påtok seg den store oppgave å skaffe forsyninger til bruk for De Forente hasjoner, startet deli uten mer be- tydningsfulle forbedringer av de produksjonsmidler som var blit brukt under Verdenskrig I. Fortrinsvis ble redskaper o g utstyr forbedret, men en stsrre ekspansjon ble hindret av mangelen på viktige materialer. Tross ubåtfaren og tross cle vanskeligheter som oppstod på grunn av krigsforholdene,

Fisk brakt ^I land i M w r e o g R o m s d a l fylke i tiden 1. januar-6. desember 1947.

l) H e r a v 65 t o n n filet. ²⁾ H e r a v 50 tonn brukt t i l fiskerne1 Fiskesort

T o r s k . .

...

...

Sei..

...

L y r

L a n g e . .

...

...

B l a a n g e

Brosme

...

...

Hyse

Lysing, kolmule

. . ...

Kveite

Gullflyndre, rødsp.

....

Smørflyndre..

...

ÅI

...

Uer (rødfisk)

...

Steinbit

...

Makrell

Skate, rokke

...

Annen f i s k . .

...

...

H%brand

Piggh%

...

Makrellstørje

...

...

Hummer

...

Reker

Krabbe

...

I a l t Herav til:

Ålesund..

. . . .

Kristiansund N . . S m ø l a . .

...

....

Bud-Hustad Ona-Bjørnsund

. .

Bremsnes

...

...

H a r a m

Søre S u n n m ø r e . .

. ...

Grip

...

Kornstad.

Lever

...

. h l

ble produksjonen på dette kontinent øket langt utover alle tidligere grenser.

De tidligere ikke utnyttete muligheer for ledig kapital (risk capital) i produksjon, framstilling og omsetning av fiskeriprodukter sammenstillet med utilstrekkelighet i be- handling og omsetning, er al sammen faktorer som har skapt stagnasjon i varesalget o g hindret fiskeriene fra å holde seg på høyde med andre na'ringer, og innta en mer prominent plass i Nord-Amerikas økonomiske liv. Mulig- heter for skapende av millioner a v dollars venter på per- soner med åndens styrke eller firmaer som har initiativ til å stramme inn båndet etter 3 århundrers sløvhet, og finne ut de måter hvorpå konsumentene på dette kontinent

Mengde

t o n n 1054 2)6 429 10 6 189 211 1829 774 956 31 17 25 4 3 5 291 88 136 1 334 81 68 2 663 22 198 9626 3 242 1092 509 1 108 2)2592 521 2 238 653 617 7 922

Anvendelse

p

Iset

l l

Saltet H e n g t Her-

I

^met.

t o n n 993 l)5 080 10 803 34 377

-

769 947

31 17 25 3

t o n n

-

279 -

-

--

- -

- 9 -

-

- - - tonn

55 718 - 5 386

177 1452 4

-

- -

-

1

t o n n 6 302

A

-

p

-

1 -

-

-

A

-

- 5

291 88 136 1334 - 79 68 199 11 292

4 274 1403 690 230 301 2 232 131 878 544 609

- - - - - - - - - 7 802 5 110 715 9 183 807 237 48 661 23

- - - - - -

--- -

279 - - 123 - - 73 -

10 73 8 -

-

- --- - - - 1 - 2 464 2 775 241 1124 270 96 - - 342 689

-

13

Nr. 51,18 desember IQ47

prammer og til dels ført luftveien helt til U. S. A.'s kon- Ilandbrakt fisk t i l A n d e n e s i tiden mai-6 de-

sember 1947.

I I

Anvendelse

Fiskesort

Torsk

. . .

Sei.

...

Lange

. . .

Blålange

. . .

Brosme

. . .

H y s e

. . .

Kveite

. .

^, . . . Svartlrveite.

...

Gullflyndre, rødsp Uer (rødfisk) . . . Steinbit

. . .

H å b r a n n . . .

I a l t

Mengde

tonn 83 781 39 150 94 40 33 373 5 536 1 - 4

2 139

Iset

I

Saltet Hengt

l l

Her- ^met.

t o n n a74 547 30 93 6 1 36 33 289 5 405 1

tonn 7 144 6 48 24 2 -

84 - 131 .-

tonn 2 10 3 9 9 2

-

- -

tonn

--

80

+

- -

-

-

-

I -

sumenter.

Over alt langs dette kontinents utstrakte perielarid f r a munningen av Missisippi til sjøene og fjelldalene hvorfra den har sine hilder, f r a Rocky Mountains østover omfat- tende De Store Sjøer o g nordover inntil Polarsirkelen blir ferskvannsfisk fanget i handelsmessig øyemed.

Forts. neste nr.

Tilkjøps ønskes : Moderne dieseldrevet snurrevadsfartøy, størrelse ca. 48' X 15' X 6', med kraftig maskin, snurrevads

vinsj og kveiler etc.

B. J. BARTON, lGRosminna", Westport, Co. Mayo, Eire.

I ^{HALFDAN L. SOLBERG. Bergen}

I Bøkkerforretning

-

Tønnefabrikk Alle sorter justerte mål. Trandampeliar.

Lager a v ledige drums og trefat.

Lever

. . . . 1

1 0 7 4 hl, rogn 35 hl.

- _-

Iran f å en jevn strøm av kvalitetsmessig høyststående fisk og sjøprodukter til rimelige priser, ikke bare som et alter- nativ i kostholdet, men som en nødvendig del av dette.

I løpet av de siste hundreår har ilær sagt all kapital- plasering og individueit initiativ medgått til utviklingen av dette kontinents enorme land- og skogbruksmessige samt berg- verksmessige resurser med all sideordnet handel og ncerings- liv, o g lagt nær sagt fullstendig beslag på menneskets tanker i alle livsforhold og gjøremål.

T kavalkaden av livets begivenheter gjennom de forskjel- lige trinn fra rydning til bosettelse og oppbygning 2v dette kontinent har vi imidlertid også qndergravet jordbunnen, ilthugget ineget av våre skoger og uttømt mange av våre bergverksmuligheter. I det selvsamme århundre har en latt fiskeriene bli stående praktisk talt som de var på strendene og i hahnene, hvor de det foregående Arhundre var ei1

Lov og bestemmelser gitt i

blr

medhold av lov.

Kgl. resolusjon av 5/12 1947 om rekefrålens bruk og dimensjoner.

§

1.

a. Reketrål

må

bare brukes til fangst av reker.

Fidk sotri herunder blir fanget, kan dog benyttes.

b. På kysten av svenskegrensen til Jærens rev inå reketrål ikke ~bru'k'es p å grunnere vann enn 60 meter og p å kysten f r a Jærens rev til Grense Jakobselv ikke på grunnere vann en,n 100 meter

hovedfaktorer i kontinentets politiske og øI\onomiske liv.

F o r vår egen og våre etterkommeres skyld begynner vi §

2.

nå å våkne til forståelse av at vi for å bevare jordbunnens

I området f r a Svenskegrensen til Jærens rev gjel-

rii<doin på ny må legge stor? arealer ut til gres;gang, hvor

'der falgende b~esternmelser for reketrålens dirnensjo-

plogen har vært benyttet s it en I<lol<slrap, o g stoppe kreft- rier:

skadene ved vitenskapelige dyrkiiiiigsnietoder og vekselbrul<.

a, R,elcetrAlens stenttelne fra øre til øre må over-

Det er også helt påkrevd k vie fislrerienes bevaring og

stige 35 meter.

beskyttelse vår fulle oppmerksomhet.

Utvidingsmulighetene for fisket i ennå ikke ~itforsl<ete

b. Trål~Osens 'lengde fra enden

^"lå områder av internasjonalt farvann utenfor Nord-Arnerilras

ikke overstige 15 meter, målt maskerett og strakt.

kyster og på havet, er en like stor utfordring for nienneske-

Posens lengde (fra eiidlen til olvertelnen kan for-

lige ambisjoner og en like lovende beløiining for ledig

lenges ytterligere ined inntil

75

masker.

l < a ~ i t a l , som de muligheter som l l ~ b ~ g g e r l i e s telt-

c. Tr,ålposenc oimlrrets regnet rundt ved stentelnens

vogner og vogntog der de søkte seg f r a over kontinentets

prerier, fordi: Det her dreier seg orli omrider hvor riaturen

~inidt'punlit må ikke overstige 1000 masker.

sår, nærer OP u fornyer seP selv hvert ar. Alt det mennesket '3

d. Mas'lcene i slkal være lnellom 32

har å gjøre er å høste, for dette er en rikdom som brukt

36 omfar pr. alen nytt nett. I armlenle kan dog

med ltlol<skap fornyer seg selv alle tider.

nyttes

28

omfar pr. alen nytt nett.

U. S. A. og IZanada har innen sine grenser de største e.

I trålposeln tillates ilinsatt en fiS~kelpose av neti

utnyttete og ikke nyttete ferskvannsfiskerier i verden I å r

vil det bli fisket mer enn 3 millioner pund fisk i Qreat

26-28 olmfar pr. alen. Denne flisltepolse (må ilrlce

Slave Lake i IZanadas nordligste utkant. Særskilt nakkete

- anbringes lenger bialr i trålen enn 8--10 !meter

varer i handelsstørrelse vil bli tilvirket ombord i fryseri-

fra stentelnen.

^-

Nr. 51,18. desember 1947

J "

Forantstående b~este~mmelser gjellder også utenfor

^{1 ctone = 6,35 »} 1 cran = 170,47 liter

territorialgrensen (fiskerigrensen).

1 gallon = 4,54 »

Bestemmelsene gjelder ilke for fislreritiiidersøltel-

1 tonn = 1016 kg

ser som iverlrsettes av det offentlige.

1 barre1 = 121.2 liter

Atlas frysetunnel dor fisk.

l

Lutttrysning blir stadig mer alm nnelig, og de

I beste resultatene oppnår en i frysetunneler.

I

Bildet viser vendepunktet i en ATLAS fryse-

l

I

l ATLAS har utført mange frysetunneler, og de

frosne produkter har vist seg å være av meget fin kvalitet.

Forlang nærmere opplysninger og tilbud.

TH. ARENTZ

FR. N A N S E N S P L . 9

-

O S L O

§ 3. § 5 .

I området fra Jærens rev til Grense Jalrobselv Overtredelse av ,disse besteinmelser straffes mecl gjelder følgende bestemmelser for reketråleris dimen- bøter. Uloviig fangst eller dens verdi samt ulovlig

sjoner. brulrt redslrap Iran iiindras til fordel for statsliassen.

a. Relretrålens stentelne 'fra øre til øre må ildre

§

6.

overstige 26 nieter. Hvis s l i ~ g g e t a ~ l (sterier) Denne resolusjon trer i liraft stralrs. Fra sarrinie dlisse

ileke

være lenger enn lo meter tid oppheves forordning av

10.

oli(ober 1941 oin selte- mdllom trålvingen og slrovlen. trålens brulr og dimensjoner.

b. Trålposens lengde fra enden til stentelnen må

ilrke overstige 10 ,ineter målt maslrerett og ut- ---

strakt. Posens lengde fra enden til overteliieli

kan foilenges ytterligere med 50 maslrer. Det bemerlies at reso~lusjonen er i sanisvar med c. Trålposens ornlrrets regnet rundt ved steilteliieris de tidligere gjeldende bestemmelser i inedhold av

I

midtpunkt niå ililce overstige 500 masker. forordning av

10.

oktober 1941. Det arbeides imid-

1 d. Mas~lceiie

i

trålen s l a l v z i e iiiellorii 32 og 36 lertid med sparsiiiAlet om en eventiiell revisjon av

l omlfar pr. alen nytt nett. bestemmelsene.

1 ^e. I trålposen tillates innsatt en fislrepose av nett 26-28 omfar pr. alen Denne fiskepose må ilclre

l

i anbringes lenger bale

I

tlålen enn 6---7 meter

E n g e l s l < n i å l o g v e k t o m g j o r t t i l n o r s k :

fra stentelnen.

1 pund = 0,454 kg

R A l c w t ⁼ 50,s »

&asrges ufisrseb av tiiskeprodukter tra

l .

januar til 6. desember

1947

og i uken som endte

6.

desember.

l ) Herav 12 401 tnr. krydret. 2, 1389 tnr. lett krydret sild, 1907 tnr. annen saltede fiskeskinn, 28 tonn hvalkjøtt. 8) 7 tonn stearin, 740 kg kveiteolje, 19 fat

tran, 2949 kg vitarninkonsentrat, 1270 kg kveiteolje, 26 tonn herm. torske- høyvitaminholdig veterinærtran. Veterinærtran. lo) 2000 kg fersk lever, 706. i

lever, 1555 tnr. brisling. 12 208 kg haifinner, 300 tnr. krydret storsild, tonn hvalkjøtt. 'l) 200 tnr. krydret storsild. 12) Feilaktig oppført som sildemel.

12 650 kg hvalkjøtt. C) 64 tonn stearin, 3260 kg rogn røykt, 525 tonn annen tran, 13) Herav rundfrosset 189 tonn. 14) Frossen. 16) Herav 4549 kg krydret ¹⁶⁾ Herav 463 kg laks røykt, 67 tonn kveiteolje, 44 tnr. sildemelke, 392 tonn hvalkjøtt. 5) 27 1274 tnr. veterinærtran. '7) Herav 12681 krydret, 3625 sukkers. IS) Herav 200 tonn hvalkjøtt 212 tnr. fettsyre av tran, 20 tonn stearin, 43 300 kg leverpostei, tnr. marinade. 19) Tidligere oppgitt i tnr.

21 tnr. bottlenosetran, 1.4 tonn hvalrosshud&) 135 tonn fiskelim, 7500 kg ^-

-- ^{---d. -} -- - - -

- - -

--- Tollsteder

Fredrikstad..

Tollsteder

u '

O

=b

Fredrikstad..

Oslo2)

...

Kristiansand

. ....

Egersund Stavanger

...

Kopervikll) .

.

Haugesund3)

.

Bergend)

...

Florø

...

Måløy5)

...

Ålesund~)

....

Molde..

...

Kr.sund7)

....

Trondheim.

..

Bodø

...

Svolværlo)

...

Troms0

...

Andres)

...

og små- sild tnr.

-

- 260 - - 3 339 6 088 -

1073 116 18 508 -

287 188 Vårsild

Oslo.. Kristiansand.

...

¹⁹⁾¹⁵⁵ - ^-

1

⁷⁰⁸

Egersund

....

^-

Stavanger

...

^-

Kopervik

....

Haugesund.

..

^-

Bergen

... i

^{3 039' 9468}

Florø

...

Måløy

...

Alesund

...

¹ 2516 7183

Molde

...

Krist,sund ...

Trondheim

. .

Bodø

...

Svolvær

. . .

Tromsø ... 11

Andre ... - -

1-

I

22055

'$1

^{17 367}

"lt

207 4 3 1 200

I uken

1 _i

"'l-

Sei-

1

^Sildolje

olje spisefett

Storsild tnr.

-

- 300

-

- 23 562 63 836 200 274 27 863 9010 70 419 18)11 407 l 8 4 1 7 - 100

8046 I alt

I uken

Saltet tnr.

3 14 890 5 109 55 415 68 047 9 502 6 091 20 $03 1 6 9 7 12 721 - - 27 863

- 131 7 017 -

- -

-

337 1 6 7 0 4 834 47 68244 95 764 -- -

2 538 60 - 1 0 9 7 3 528

-

351 297 426294371 - -

-

1 0 8 0 - 44889 23 969

-

37 978 675 438

-

414 - - - 55 - 39

-

749 - - 3 396 4644 1 3 3 6 -

13 138 1202 O 1 1 - 14)182 3 944 - 2 146 -

382 - 55 - - 159 -

1 323 - - 1 4 0 8 - 3 023 -

2 176 101503 - 25133 -

- - - -

-

- 2 943 -

38 - ^w - 7 081

-

5 571 - 119714 33 -

10 Sild, fersk

tonn

1 6 6 3

433 234 35 111 Flekkesilid

tnr.

- 320

-

- - - - -

-

- - -

22055

1

^{- 8}

islandssild tnr.

- 392 - - 1 0 6 3

l 7 ) 26 341 l)31689 l5) 21 035 - - 52275 300 5279 - -

- -

5261 221 441

1 4 8 9

-

- 3102 - - 21 880

-

Sild, rsykt kg 143 635

142 320 26 862

-

^P461

Nord-

/

Klippfisk sjssild i alt

tnr-

l

tonn

Krabbe kg

Terrfisk i a!t tonn

4 835 -

Ma- krall, fersk tonn

Laks, fersk kg

Rogn

/

fersk Rogn tnr.

1

kg

I -

- - 624 1 3 7 6

-

- 2 835

-

- - - - -

- -

43 848 - 42 460

1 8 9 2

Tang- mal tonn 93 350

604

p

I 163181 420 I l 934

167

Damp- tran

tnr -

- 103 - - 1 338 20 250 - - 11 889

- 9846

-

1 3 2 1 100

- 1

^-

111 46 6 ' -

1

^-

Sel- skinn

kg Le- Annen

79 5 759

-

- - - - 49394

-- - 31 633

- 6434

- -

-

20 31

86 - -

17 286 12 960

-

- 380618 - 2219 107537 - 16585 83 637 201290 193100 148249 - -

1946 111 1 3 252

-

24435 1 2 685

- 1 3

mer kg

Herme- tikk tonn ål

kg

Rå- tran tnr.

- 7 533

- 711 - 139 50 2 899 434 122

tonn

- 50

-

- - 25

-

- 11 -

-

- - -

-

88 516 Blank tnr.

Reker kg

- 16)6084

- -

- 70027

- - 4544

- ')475 - 492 5 415 1 5 4 9

L7 827

Silde- nal tonn Fisk, saltet tonn

4931

⁵¹

Blank Brun tnr.

- - 7 995 -

-

184 - 6 701 -

909 314

9)360 - 1 3 6 4

Tor- skemel

tonn

-

6 659 --

12

- 4

Annet mel tonn

Herdet hval-

olje tonn

5

Brun tnr.

6 542

--

^ul

- 117 - ^Q _CD - _CD ^m - - - 3

- i.\ ^(O

-

?i

-

- - - - Hai- Hval- tran olje- tnr.

/

fettsyre ^tonn -

-

-

-

-

-

- 100

-

- - - - - 11

-

310 54

5 328 -

118

-

1 2 2 1 - - 4699 - -

-

- - 280 - - -- -

-

52 297

1 2 2 1 - - - - - - - - - - - - -

--

- -