Prevalens av diabetes blant gravide og svangerskapsutfall i Nordland og Troms 2004–15

(1)

Prevalens av diabetes blant gravide og svangerskapsutfall i Nordland og

Troms 2004–15

ORIGINALARTIKKEL

lisa.tangnes.leeves@unn.no Kvinneklinikken

Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø

Hun har bidra med tolking av data, li eratursøk, utarbeiding og revisjon av manus og godkjenning av innsendte manusversjon.

Lisa Tangnes Leeves er lege i spesialisering.

Forfa eren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonﬂikter.

Institu for klinisk medisin UiT – Norges arktiske universitet

Hun har bidra med tolking av data, utarbeiding og revisjon av manus og godkjenning av innsendte manusversjon.

Camilla Andreasen er lege i spesialisering og doktorgradsstipendiat.

UiT – Norges arktiske universitet

Hun har bidra med datainnsamling, tolking av data, li eratursøk, utarbeiding og revisjon av manus og godkjenning av innsendte manusversjon.

Sire Marrable er lege i spesialisering.

UiT – Norges arktiske universitet

Martine Utland Glasø er lege i spesialisering.

UiT – Norges arktiske universitet og

Målselv kommune

L I SA TA N G N E S L E E V E S

C AM I L L A A N D R E A S E N

S I R E MA R R A B L E

MA R T I N E U T L A N D G L A S Ø

M I A- K R I ST I N R O STA D

(2)

Mia-Kristin Rostad er lege i spesialisering.

Kvinne- og barneavdelingen Klinikk Hammerfest

Finnmarkssykehuset, Hammerfest sykehus og

Hun har bidra med tolking av data, utarbeiding og revisjon av manus og godkjenning av innsendte manusversjon.

Ingrid Petrikke Olsen er overlege og førsteamanuensis.

Kvinneklinikken

Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø og

Hun har bidra med idé, utforming og design, analyse og tolking av data, li eratursøk, utarbeiding og revisjon av manus og godkjenning av innsendte manusversjon.

Åshild Bjørnerem er overlege og professor.

B A KG R U N N

Formålet var å undersøke prevalens av diabetes i svangerskapet og svangerskapsutfall hos kvinner med diabetes i svangerskapet i Nordland og Troms.

M AT E R I A L E O G M E TO D E

Vi inkluderte alle 1 067 kvinner med type 1-diabetes, type 2-diabetes og

svangerskapsdiabetes blant 34 915 fødsler ved ﬁre sykehus i Nordland og Troms fra 2004 til 2015. Prevalens av diabetes ble beregnet basert på ICD-10-koder i pasientjournaler for kvinner med diabetes i Nordland og Troms og sammenholdt med nasjonale prevalenstall fra Medisinsk fødselsregister. Prevalens av preeklampsi, makrosomi (fødselsvekt > 4 500 gram) og keisersni ble beregnet blant alle kvinner med diabetes og alle fødende i samme region.

R E S U LTAT E R

Prevalens av type 1-diabetes og type 2-diabetes var stabil. Prevalens av svangerskapsdiabetes økte fra 1,0 % til 4,0 % i Nordland og Troms og fra 1,0 % til 3,8 % nasjonalt. Blant alle med diabetes falt prevalens av preeklampsi fra 18,8 % i 2004–06 til 12,4 % i 2013–15. Kvinner med diabetes hadde 4,6 ganger så høy prevalens av preeklampsi, 3,5 ganger så høy prevalens av makrosomi og 2,3 ganger så høy keisersni sandel som bakgrunnspopulasjonen.

F O R TO L K N I N G

Prevalens av svangerskapsdiabetes økte i Nordland og Troms som nasjonalt. Prevalens av preeklampsi falt blant gravide med diabetes, men prevalens av preeklampsi, makrosomi og keisersni var høyere enn i bakgrunnspopulasjonen.

H OV E D F U N N

Prevalens av svangerskapsdiabetes økte i Nordland og Troms fra 2004 til 2015, og økningen tilsvarte den som er observert ellers i landet.

Prevalens av diabetes blant gravide og svangerskapsutfall i Nordland og Troms 2004–15 | Tidsskrift for Den norske legeforening

I N G R I D P E T R I K K E O LS E N

Å S H I L D B J Ø R N E R E M

(3)

Prevalens av preeklampsi blant alle gravide med diabetes falt i Nordland og Troms fra 2004 til 2015.

Gravide med diabetes hadde to til ﬁre ganger høyere prevalens av preeklampsi, makrosomi og keisersni sammenliknet med alle fødende i samme region.

Forekomsten av diabetes i svangerskapet har økt i Norge de siste tiårene. Data fra

Medisinsk fødselsregister har vist en økning i prevalens av svangerskapsdiabetes fra 0,8 % i 2000 til 5 % i 2017 (1). Ny nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes ble innført i 2017 (2). Gravide kan ha type 1-diabetes eller type 2-diabetes pregestasjonelt eller utvikle svangerskapsdiabetes (3, 4).

Pregestasjonell diabetes er assosiert med svangerskapskomplikasjoner som preeklampsi, makrosomi, skulderdystoci, keisersni , medfødte misdannelser og økt perinatal mortalitet (3–6). En stor multisenterstudie viste at også for gravide uten tidligere kjent diabetes er det en lineær økning i svangerskapskomplikasjoner ved økende maternell serumglukose, uten noen terskeleﬀekt (7). Overvekt bidrar til utvikling av insulinresistens, type 2-diabetes og svangerskapsdiabetes (2, 4, 8). Svangerskapsdiabetes og overvekt er uavhengige

risikofaktorer, og kombinasjonen av disse gir størst risiko for svangerskapskomplikasjoner (8, 9).

Siden optimalisert maternell serumglukose er avgjørende for å redusere komplikasjoner, bør fertile kvinner med diabetes planlegge sine svangerskap (10). Under svangerskapet følges de av endokrinolog, gynekolog, allmennlege, jordmor og diabetessykepleier i samarbeid (3, 4).

Hensikten med de e prosjektet var å undersøke prevalensen av diabetes i svangerskapet i en kohort fra Nordland og Troms og sammenlikne denne med tall fra Medisinsk

fødselsregister for samme periode, dvs. fra 2004 til 2015. Vi studerte prevalens av

preeklampsi, makrosomi og keisersni samt forskjell i svangerskapsutfall mellom kvinner med diabetes og bakgrunnspopulasjonen. I tillegg undersøkte vi eﬀekt av høy

kroppsmasseindeks og glykosylert hemoglobin A (HbA1c) på risiko for preeklampsi, makrosomi og keisersni .

Materiale og metode

Alle kvinner med type 1-diabetes, type 2-diabetes og svangerskapsdiabetes (hhv. ICD-10- kode O24.0, O24.1 og O24.4) som fødte ved Nordlandssykehuset Bodø og

Universitetssykehuset Nord-Norge, avdeling Tromsø, fra og med 1.1.2004 til og med

31.12.2015, og ved Universitetssykehuset Nord-Norge, avdeling Narvik og Harstad, fra og med 1.1.2007 (da de ble innlemmet i UNN) til og med 31.12.2015 ble inkludert i kohorten (11, 12). Av totalt 1 067 svangerskap ble syv tvillingsvangerskap inkludert i beregning av prevalens av diabetes, men ekskludert fra videre analyser. Av 1 060 enkeltsvangerskap med diabetes var 501 fra Nordlandssykehuset og 559 fra Universitetssykehuset Nord-Norge.

Personvernombudet ved begge sykehus godkjente de e kvalitetssikringsprosjektet.

Vi samlet følgende opplysninger fra journalsystemet DIPS, med ulike kategorier oppgi i parentes: alder, høyde, pre-gravid vekt, HbA1c under svangerskapet, paritet (0, ≥ 1), røyking (ja, nei), ikke-europeisk etnisitet (ja, nei), preeklampsi (ja, nei), fødselsvekt, makrosomi (fødselsvekt > eller ≤ 4 500 gram), forløsningsmetode (normal, vakuum/tang eller keisersni ) og svangerskapslengde. Pre-gravid kroppsmasseindeks ble beregnet som pre- gravid vekt dividert med kvadratet av høyden (kg/m ).

Basert på alle diabetesdiagnoser fra DIPS og fødselstall fra Medisinsk fødselsregister (1) beregnet vi gjennomsni lig prevalens av type 1-diabetes, type 2-diabetes,

svangerskapsdiabetes og diabetes totalt per 100 fødsler i ﬁre treårsperioder for Nordland 2

(4)

og Troms. For å sammenholde resultatene med nasjonale tall, beregnet vi gjennomsni lig prevalens på samme måte og hentet data fra Medisinsk fødselsregister for type 1-diabetes, type 2-diabetes, svangerskapsdiabetes og diabetes totalt blant alle kvinner som fødte i Norge i samme periode (1). Videre sammenliknet vi prevalens av preeklampsi, makrosomi og keisersni i kohorten med alle kvinner som fødte i Nordland og Troms i samme periode basert på tall fra Medisinsk fødselsregister. Tidstrend for gjennomsni lig

kroppsmasseindeks, HbA1c og prevalens av preeklampsi, makrosomi og keisersni ble testet i lineær regresjonsanalyse ved å legge inn verdiene 0, 1, 2 og 3 for de ﬁre

treårsperiodene som en kontinuerlig variabel. For karakteristika av kvinner med de ulike diabetestypene og for alle med diabetes beregnet vi gjennomsni og standardavvik for kontinuerlige variabler, og antall og andel for kategorivariabler i hele perioden.

Vi estimerte oddsratio for preeklampsi, makrosomi og keisersni per 5 kg/m høyere kroppsmasseindeks og 5 mmol/mol høyere konsentrasjon av HbA1c i ujusterte og justerte logistiske regresjonsanalyser. Ujusterte analyser ble først utført med all tilgjengelig informasjon for hver variabel. Dere er ble datase et begrenset til kun å inkludere de 636 kvinnene som ikke manglet verdier for noen av de aktuelle variablene. I de justerte

analysene inkluderte vi først alle de klinisk relevante variablene: alder, kroppsmasseindeks, HbA1c, førstegangsfødende, røyking, ikke-europeisk etnisitet og diabetestype. De tre modellene ble dere er begrenset til kun å inneholde variabler som var statistisk

signiﬁkante. Sensitivitetsanalyser ble utført ved å sammenlikne oddsratio for hver variabel i det komple e datase et med de første estimatene basert på all tilgjengelig informasjon.

Betydningen av frafall ble videre studert ved å sammenlikne de 424 kvinnene som manglet enkelte verdier med de 636 kvinner med komple informasjon ved hjelp av

variansanalyser. Analysene ble utført i SAS versjon 9.4, med p ≤ 0,05 som signiﬁkansnivå.

Resultater

P R E VA L E N S AV SVA N G E R S K A P S D I A B E T E S

Blant 34 915 fødende ved Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge fra 2004 til 2015 hadde 1 067 diabetes. Totalt 204 fødende hadde type 1-diabetes, 81 hadde type 2- diabetes og 782 hadde svangerskapsdiabetes. Fra perioden 2004–06 til perioden 2013–15 økte prevalensen av diabetes i svangerskapet totalt fra 1,8 % til 4,8 % (ﬁgur 1). Prevalensen av type 1-diabetes og type 2-diabetes var uforandret, mens prevalensen av svangerskapsdiabetes økte ﬁre ganger fra 1,0 % til 4,0 %. I tall fra Medisinsk fødselsregister økte prevalensen av diabetes i svangerskapet totalt i Norge i samme periode fra 1,8 % til 4,6 %, mens prevalensen av svangerskapsdiabetes økte 3,8 ganger fra 1,0 % til 3,8 %.

2

(5)

Figur 1 Gjennomsni lig prevalens av diabetes totalt, svangerskapsdiabetes, type 1-diabetes og type 2-diabetes ved a) Nordlandssykehuset (NLSH) og Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN) og i b) nasjonale tall fra Medisinsk fødselsregister i ﬁre treårsperioder fra og med 2004 til og med 2015. Antall fødsler ved NLSH og UNN var 7 227 i 2004–06, 9 457 i 2007–

09, 9 318 i 2010–12 og 8 913 i 2013–15. Antall fødsler på landsbasis var 171 315 i 2004–06, 180 455 i 2007–09, 182 176 i 2010–12 og 176 977 i 2013–15.

P R E VA L E N S AV P R E E K L A M P S I , M A K R O S OM I O G K E I S E R S N I T T

Blant alle med diabetes i svangerskapet fant vi at gjennomsni lig HbA1c sank fra 45 til 40 mmol/mol fra perioden 2004–06 til perioden 2013–15, og at prevalensen av preeklampsi sank fra 18,8 % til 12,4 % (p ≤ 0,05) (ﬁgur 2). Vi fant ingen endring over tid for

kroppsmasseindeks eller prevalens av makrosomi og keisersni . Prevalens av preeklampsi, makrosomi og keisersni blant alle fødende i Nordland og Troms i tall fra Medisinsk fødselsregister er også vist i ﬁgur 2. Sammenliknet med alle fødende i Nordland og Troms hadde kvinner med diabetes 4,6 ganger så høy prevalens av preeklampsi (14,3 % kontra 3,1 %), 3,5 ganger så høy prevalens av makrosomi (12,3 % kontra 3,5 %) og 2,3 ganger så høy prevalens av keisersni (36,7 % kontra 15,8 %). Kvinner med type 1-diabetes var

gjennomsni lig yngre, hadde lavere kroppsmasseindeks og var oftere førstegangsfødende enn kvinner med type 2-diabetes og svangerskapsdiabetes (tabell 1). Færre kvinner med type 1-diabetes hadde ikke-europeiske etnisitet sammenliknet med de andre

diabetestypene. Kvinner med type 1-diabetes og type 2-diabetes hadde høyere HbA1c, utviklet oftere preeklampsi og hadde ﬂere forløsninger med keisersni sammenliknet med kvinner med svangerskapsdiabetes (tabell 2).

(6)

Figur 2 Gjennomsni lig prevalens av preeklampsi, makrosomi og keisersni blant a) alle kvinner med diabetes som fødte ved Nordlandssykehuset (NLSH) og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og blant b) alle kvinner som fødte i Nordland og Troms i ﬁre

treårsperioder fra og med 2004 til og med 2015. Antall kvinner med diabetes som fødte ved NLSH og UNN var 128 i 2004–06, 192 i 2007–09, 320 i 2010–12 og 420 i 2013–15. Antall kvinner som fødte i Nordland og Troms var 13 044 i 2004–06, 13 518 i 2007–09, 13 158 i 2010–12 og 12 620 i 2013–15.

Tabell 1

Karakteristika for kvinner med diabetes som fødte ved Nordlandssykehuset og

Universitetssykehuset Nord-Norge i perioden 2004–15. Gjennomsni ± SD dersom annet ikke er angi .

Variabel Type 1-

diabetes (n = 204)

Type 2- diabetes (n = 81)

Svangerskapsdiabetes (n = 775)

Diabetes totalt (n = 1 060)

Mors alder (år) 29,7 ± 5,2 33,4 ± 5,0 31,9 ± 5,6 31,6 ± 5,6

Pre-gravid

kroppsmasseindeks (kg/m )

26,4 ± 5,3 33,9 ± 6,8 29,6 ± 6,4 29,3 ± 6,5

HbA1c under svangerskapet (mmol/mol)

48,9 ± 9,9 46,8 ± 7,3 40,0 ± 6,2 42,6 ± 8,3

Førstegangsfødende, n (%)

97 (47,6) 20 (24,7) 271 (35,0) 388 (36,6)

Røyker, n (%) 27 (15,2) 11 (15,1) 82 (11,5) 120 (12,4)

Ikke-europeisk etnisitet, n (%)

3 (1,5) 10 (12,7) 111 (14,7) 124 (12,0)

Antall kvinner med manglende data var 0, 45, 15, 0, 26 og 9 for de ulike variablene.

1 2

3

4

5 5, 6

2

5 5, 6

5 5

1 2 3

4

(7)

p < 0,05 sammenliknet med kvinner med type 1-diabetes i variansanalyser (ANOVA).

p < 0,05 sammenliknet med kvinner med type 2-diabetes i variansanalyser (ANOVA).

Tabell 2

Ulike svangerskapsutfall for kvinner med diabetes som fødte ved Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge i perioden 2004–15. Antall (%) dersom annet ikke er angi

Variabel Type 1-

diabetes (n = 204)

Type 2- diabetes (n = 81)

Svangerskapsdiabetes (n = 775)

Diabetes totalt (n = 1 060)

Preeklampsi 42 (20,6) 19 (23,5) 91 (11,7) 152 (14,3)

Fødselsvekt (gram), gjennomsnitt ± SD

3 780 ± 736 3 534 ± 971 3 707 ± 686 3 708 ± 723

Makrosomi, fødselsvekt > 4 500 gram

29 (14,3) 12 (14,8) 89 (11,5) 130 (12,3)

Fødemetode

Keisersnitt 98 (48,0) 38 (46,9) 252 (32,6) 388 (36,7)

Vakuum/tang 25 (12,3) 2 (2,5) 62 (8,0) 89 (8,4)

Normal fødsel 81 (39,7) 41 (50,6) 458 (59,3) 580 (54,9)

For tidlig fødsel 33 (16,4) 17 (21,0) 66 (8,6) 116 (11,0)

Antall kvinner med manglende data varierte mellom 0 og 3 for de ulike variablene.

p < 0,05 sammenliknet med kvinner med type 1-diabetes i ujusterte variansanalyser (ANOVA).

p < 0,05 sammenliknet med kvinner med type 2-diabetes i ujusterte variansanalyser (ANOVA).

MU LT I VA R I A B L E A N A LY S E R AV P R E E K L A M P S I , M A K R O S OM I O G K E I S E R S N I T T Per 5 kg/m høyere kroppsmasseindeks var oddsratio (95 % konﬁdensintervall, KI) for preeklampsi, makrosomi og keisersni henholdsvis 1,4 (1),(1–1),(6), 1,2 (1,0–1,5) og 1,2 (1,0–

1,3) i multivariable modeller (tabell 3). Per 5 mmol/mol høyere HbA1c var oddsratio (95 % KI) for preeklampsi, makrosomi og keisersni henholdsvis 1,4 (1),(2–1),(6), 1,2 (1),(1–1),(4) og 1,2 (1),(1–1),(4). For førstegangsfødende kontra ﬂergangsfødende var oddsratio med 95 % KI for preeklampsi og makrosomi henholdsvis 2,6 (1),(6–4),(2) og 0,5 (0,3–0,9).

Tabell 3

Sammenhenger mellom kliniske faktorer og preeklampsi, makrosomi og keisersni for alle kvinner med diabetes som fødte ved Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge i perioden 2004–15 (n = 636 med komple informasjon for alle variabler).

4 5 6

1

2

3 4, 5

4 5

4, 5 4

4 4, 5

1 2 3 4

5

2

(8)

Ujusterte og justerte logistisk regresjonsanalyser. OR = oddsratio.

Utfall og eksponeringer Enhet Ujustert estimat Justert estimat OR (95 %

KI)

p-verdi OR (95 % KI)

p-verdi

Preeklampsi

Alder 5 år 0,8 (0,7–1,0) 0,037

Kroppsmasseindeks 5 kg/m 1,3 (1,1–1,5) 0,006 1,4 (1,1–

1,6)

0,001

HbA1c under svangerskapet

5 mmol/mol 1,4 (1,3–1,6) < 0,001 1,4 (1,2–

1,6)

< 0,001

Førstegangsfødende Ja vs. nei 2,5 (1,6–3,9) < 0,001 2,6 (1,6–

4,2)

< 0,001

Røyker Ja vs. nei 1,4 (0,7–2,6) 0,352

Ikke-europeisk etnisitet Ja vs. nei 0,6 (0,3–1,4) 0,250 Makrosomi

Alder 5 år 1,0 (0,8–1,3) 0,760

1,5)

0,035

HbA1c under

svangerskapet

5 mmol/mol 1,2 (1,1–1,4) 0,001 1,2 (1,1–

1,4)

0,007

Førstegangsfødende Ja vs. nei 0,5 (0,3–

0,9)

0,023 0,5 (0,3–

0,9)

0,013

Røyker Ja vs. nei 0,5 (0,2–1,4) 0,195

Ikke-europeisk etnisitet Ja vs. nei 0,5 (0,2–1,4) 0,207 Keisersnitt

Alder 5 år 1,1 (1,0–1,3) 0,184

1,3)

0,031

HbA1c under

svangerskapet

5 mmol/mol 1,3 (1,2–1,4) < 0,001 1,2 (1,1–

1,4)

< 0,001

Førstegangsfødende Ja vs. nei 1,2 (0,9–1,7) 0,223

Røyker Ja vs. nei 1,4 (0,9–2,4) 0,147

Ikke-europeisk etnisitet Ja vs. nei 0,8 (0,5–1,4) 0,414

Disse modellene er begrenset til kun å inneholde variabler som var statistisk signiﬁkante.

S E N S I T I V I T E T S A N A LY S E R

Kvinner med diabetes som manglet verdier for noen av variablene, hadde høyere HbA1c (44,5 mmol/mol kontra 42,1 mmol/mol), var sjeldnere førstegangsfødende (31,1 % kontra 40,3 %) og hadde oftere svangerskapsdiabetes (76,4 % kontra 70,9 %) (alle p < 0,05)

1

2

1

(9)

sammenliknet med kvinner som ikke manglet verdier. Vi fant omtrent samme estimater i de ujusterte analysene også når vi brukte all tilgjengelig informasjon (ikke bare de 636 som ikke manglet verdier for noen av de relevante variablene).

Diskusjon

Vi fant at prevalensen av svangerskapsdiabetes i Nord-Norge ble firedoblet fra 2004 til 2015, på lik linje med prevalensen nasjonalt. Prevalensen av preeklampsi blant kvinner med diabetes falt i denne perioden. Kvinner med diabetes hadde to til fire ganger høyere risiko for preeklampsi, makrosomi og keisersni enn alle fødende fra samme geografiske område. Høyere kroppsmasseindeks og HbA1c-konsentrasjon var, uavhengig av hverandre, assosiert med økt risiko for preeklampsi, makrosomi og forløsning med keisersni . Våre resultater synes å være ganske robuste, da vi fant at forskjellige modelleringsstrategier ledet til veldig like resultater.

Vår studie viste økt prevalens av svangerskapsdiabetes i samsvar med nasjonale tall samt internasjonale rapporter (2). Prevalens av svangerskapsdiabetes varierer med etnisitet (13), og ulike studier bruker forskjellige risikofaktorer som grunnlag for å identiﬁsere kvinner med økt risiko for svangerskapsdiabetes, noe som gjør sammenlikning utfordrende (14).

Tall fra Medisinsk fødselsregister viste fylkesvise forskjeller i prevalens fra 2,8 % til 11 % i 2017 (1). Det er lite trolig at slike forskjeller skyldes biologi, men heller ulik e erlevelse av retningslinje for screening. Det er få norske studier om prevalens av svangerskapsdiabetes.

Vi mener derfor at det mangler gode nasjonale prevalenstall for svangerskapsdiabetes.

Tross økning av svangerskapsdiabetes blant gravide fant vi ikke økning i

kroppsmasseindeks eller i prevalens av makrosomi og keisersni i studieperioden.

Derimot fant vi en tidstrend for synkende HbA1c og en synkende prevalens av preeklampsi blant alle med diabetes. Vi tolker de e som en utvanningseffekt og et resultat av at flere med serumglukosenivå i nedre diagnostiske område – og dermed lavere utgangsrisiko for preeklampsi – sannsynligvis er testet og diagnostisert med diabetes. Det kan også være at flere kvinner med svangerskapsdiabetes har få bedre oppfølging og medikamentell behandling i perioden.

Overvekt og hyperglykemi hos mor øker risikoen for svangerskapskomplikasjoner (2–10). I overensstemmelse med de e fant vi at kvinner med diabetes hadde to til ﬁre ganger så høy prevalens av preeklampsi, makrosomi og forløsning med keisersni som

bakgrunnspopulasjonen. Videre fant vi at både høyere kroppsmasseindeks og HbA1c uavhengig av hverandre var assosiert med høyere risiko for preeklampsi, makrosomi eller keisersni blant alle kvinner med diabetes. De e bekrefter tidligere funn i en stor multisenterstudie (7). At prevalensen av disse svangerskapsutfallene fortsa er betydelig forhøyet til tross for at de e er velkjent kunnskap, gjenspeiler noe av kompleksiteten i svangerskapsomsorgen.

Randomiserte studier har vist at behandling av svangerskapsdiabetes, i form av

livsstilsendringer og medikamentell behandling om nødvendig, har redusert forekomsten av svangerskapskomplikasjoner (15–17). Motiverende tiltak som bidrar til et sunt kosthold og fysisk aktivitet blant unge kvinner er viktig for å unngå komplikasjoner når de blir gravide (10).

Det har vært mye deba rundt ny nasjonal retningslinje for svangerskapsdiabetes (2), og enkelte mener at 70 % av gravide sykeliggjøres uten sikker helsegevinst eller tilstrekkelig kostnad-ny e-eﬀekt når man anbefaler glukosebelastning for førstegangsfødende over 25 år og alle med kroppsmasseindeks over 25 kg/m (18). Argumentet fra forfa ere av

retningslinjen har vært at man ved den tidligere, høyrisikobaserte testingen mistet 30–50 % av kvinner med svangerskapsdiabetes (2, 17). Andre har konkludert (16) med at det til tross

2

(10)

for god effekt av behandling ikke er kostnadseffektivt å screene så mange som et internasjonalt konsensuspanel har foreslå (19) – et forslag som ny norsk retningslinje bygger på – fordi det mangler gode data på langtidseffekt for mor og barn.

Våre resultater gir et situasjonsbilde basert på vanlig klinisk praksis i perioden før innføring av ny og omdiskutert retningslinje, og er derfor viktig som et utgangspunkt for evaluering av den mer omfa ende oppfølgingen av kvinner med svangerskapsdiabetes. En styrke ved studien er at data ble innsamlet ved grundig gjennomgang av medisinske opplysninger i pasientjournaler fra et stort antall gravide med diabetes, og at disse dataene her er sammenholdt med bakgrunnspopulasjonen basert på tall fra Medisinsk

fødselsregister. Begrensninger er at data ble innsamlet retrospektivt, med et frafall på 40 % av kvinner med diabetes grunnet manglende verdier for aktuelle variabler. Av de som manglet verdier, var det flere flergangsfødende og flere med svangerskapsdiabetes, men de hadde ingen forskjell i alder, kroppsmasseindeks eller prevalens av preeklampsi,

makrosomi og keisersni . I sensitivitetsanalyser var det svært små forskjeller mellom kvinnene som var inkludert i analysene og alle kvinnene med diabetes. Vi mener derfor at resultatene sannsynligvis er representative for alle kvinner med diabetes i svangerskapet i regionen.

Konklusjon

Studien viste at prevalensen av type 1-diabetes og type 2-diabetes var uforandret, mens svangerskapsdiabetes økte i Nord-Norge som andre steder i Norge. Kvinner med diabetes hadde synkende prevalens av preeklampsi i prosjektperioden, men likevel en betydelig høyere prevalens av preeklampsi, makrosomi og keisersni enn bakgrunnspopulasjonen.

Både høyere kroppsmasseindeks og HbA1c var assosiert med svangerskapsutfallene preeklampsi, makrosomi og keisersni .

Artikkelen er basert på tredjeforfatterens masteroppgave i medisin ved UiT – Norges arktiske universitet (12).

Artikkelen er fagfellevurdert.

L I T T E R AT U R

1. Folkehelseinstitu et. Medisinsk fødselsregister. h p://statistikkbank.fhi.no/mfr/ Lest 4.2.2019.

2.Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes. Oslo: Helsedirektoratet, 2017.

h ps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes Lest 15.10.2018.

3. Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk gynekologisk forening, 2014.

h ps://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp- 2014/Pregestasjonell-diabetes-type-1-og-type-2/ Lest 15.10.2018.

4. Ali S, Dornhorst A. Diabetes in pregnancy: health risks and management. Postgrad Med J 2011; 87:

417–27. [PubMed][CrossRef]

5.Persson M, Norman M, Hanson U. Obstetric and perinatal outcomes in type 1 diabetic pregnancies:

A large, population-based study. Diabetes Care 2009; 32: 2005–9. [PubMed][CrossRef]

6. Balsells M, García-Pa erson A, Gich I et al. Maternal and fetal outcome in women with type 2 versus type 1 diabetes mellitus: a systematic review and metaanalysis. J Clin Endocrinol Metab 2009;

94: 4284–91. [PubMed][CrossRef]

7.Metzger BE, Lowe LP, Dyer AR et al. Hyperglycemia and adverse pregnancy outcomes. N Engl J Med 2008; 358: 1991–2002. [PubMed][CrossRef]

8.Black MH, Sacks DA, Xiang AH et al. The relative contribution of prepregnancy overweight and obesity, gestational weight gain, and IADPSG-deﬁned gestational diabetes mellitus to fetal

(11)

overgrowth. Diabetes Care 2013; 36: 56–62. [PubMed][CrossRef]

9. Catalano PM, McIntyre HD, Cruickshank JK et al. The hyperglycemia and adverse pregnancy outcome study: associations of GDM and obesity with pregnancy outcomes. Diabetes Care 2012; 35:

780–6. [PubMed][CrossRef]

10.Wahabi HA, Alzeidan RA, Esmaeil SA. Pre-pregnancy care for women with pre-gestational diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis. BMC Public Health 2012; 12: 792. [PubMed][CrossRef]

11. Gaup AK. Diabetes i svangerskapet – svangerskapsutfall for mor og barn. Masteroppgave. Tromsø:

UiT – Norges arktiske universitet, 2013. h ps://munin.uit.no/handle/10037/5752 Lest 10.10.2019.

12.Marrable SRN. Utviklingstrend i prevalens av diabetes blant gravide, og preeklampsi blant gravide med diabetes ved Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset i 2004–2015

Masteroppgave. Tromsø: UiT – Norges arktiske universitet, 2017.

h ps://munin.uit.no/handle/10037/11527 Lest 10.10.2019.

13. Jenum AK, Mørkrid K, Sletner L et al. Impact of ethnicity on gestational diabetes identiﬁed with the WHO and the modiﬁed International Association of Diabetes and Pregnancy Study Groups criteria: a population-based cohort study. Eur J Endocrinol 2012; 166: 317–24. [PubMed][CrossRef]

14. Farrar D, Simmonds M, Bryant M et al. Risk factor screening to identify women requiring oral glucose tolerance testing to diagnose gestational diabetes: A systematic review and meta-analysis and analysis of two pregnancy cohorts. PLoS One 2017; 12: e0175288. [PubMed][CrossRef]

15.Landon MB, Spong CY, Thom E et al. A multicenter, randomized trial of treatment for mild gestational diabetes. N Engl J Med 2009; 361: 1339–48. [PubMed][CrossRef]

16. Farrar D, Simmonds M, Griﬃn S et al. The identiﬁcation and treatment of women with hyperglycaemia in pregnancy: an analysis of individual participant data, systematic reviews, meta- analyses and an economic evaluation. Health Technol Assess 2016; 20: 1–348. [PubMed][CrossRef]

17.Cosson E, Benbara A, Pharisien I et al. Diagnostic and prognostic performances over 9 years of a selective screening strategy for gestational diabetes mellitus in a cohort of 18,775 subjects. Diabetes Care 2013; 36: 598–603. [PubMed][CrossRef]

18.Backe B. Å skyte spurv med kanoner. Tidsskr Nor Legeforen 2018; 138. doi: 10.4045/tidsskr.18.0167.

[PubMed][CrossRef]

19. International Association of Diabetes and Pregnancy Study Groups (IADPSG) Recommendations on the Diagnosis and Classiﬁcation of Hyperglycemia in Pregnancy. International Association of Diabetes and Pregnancy Study Groups recommendations on the diagnosis and classiﬁcation of hyperglycemia in pregnancy: comment to the International Association of Diabetes and Pregnancy Study Groups Consensus Panel. Diabetes Care 2010; 33: e97. [PubMed][CrossRef]

Publisert: 9. desember 2019. Tidsskr Nor Legeforen. DOI: 10.4045/tidsskr.18.0927 Mo a 29.11.2018, første revisjon innsendt 24.2.2019, godkjent 10.10.2019.