FOR FARTØY- FANGST - UTSTYR- ANSVAR

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

"~;·

\~ _~0;

FOR SlK R l NGS .. ''f,l ESE L SKA P ET

~.>'\i

VESTA

:1ih&t

STIFTET 1980

SAMMENSLUTTET MED

~LUSoG~~

FOR FARTØY- FANGST - UTSTYR- ANSVAR

REPRESENTANTER LANGS HELE KYSTEN

12. MAl 1966

19

fi~K{T~ GANG

12. MAl 1966 52. ÅRGANG

19

A V l N N H O L D ET D ETT E N R.:

Side

Fiskerilovgivning . . . 372

Fi~keriinspe~tørenes kvartals-

Innberetninger ... 376

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fisker id i rektoratet Råd stu p lass 1 O

Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr.

år. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED EITERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

Fiskerioversikt for uken som endte 7. mai 1966.

l uken som endte 7. mai hadde en delvis værhindring nor- denfor Lofoten, og litt kuling i slutten av uken langs Vestlan- det. Det går imidlertid bra med vårfisket i Finnmark. l Troms landes det pent med fisk, mest blåkveite og torsk. På Nord- møre kom notfisket etter sei igang i uken. På Sunnmøre og i Sogn og Fjordane er det lange og brosme fra bankene som dominerer, og forsyningene av pigghå er fortsatt heller små.

Sørpå var fisket av normalt omfang med en viss bedring i reke- fisket, og bra d rivgarnfiske etter makrell. Fra Nord-Norge meldes det om en del småsildfangster, i Nord-Trøndelag om herme- ti kkvare og i Sør-Trøndelag om forfangstsild. l Nordsjøen har snurpefisket fortsatt vært dominert av makrellen, men mot slutten av uken ble det også tatt en del rene sildefangster på et nordligere felt, nemlig vest av Marsteinen. Loddefisket fort- satte, og totalutbyttet nærmer seg nå 4 mill. hektoliter. Det landes noe øyepål forskjellige steder, og i uken ble også se- songens første trålfangst av tobis landet i Egersund fra Dog- ger bank.

Fisk m.v. utenom sild, øyepål, lodde og tobis.

Vårfisket i Finnmark: Etter en uke med en viss vær-- hindring ble det landet 4 893 tonn fisk og 27,5 tonn reke.

Samtidig har vårfiskets totalparti av fisk nådd 28 284 tonn sammenliknet med 27 001 tonn samtidig i fjor. l fisket i siste uke deltok det l 680 båter med ⁵ 040 mann mot i fjor l 671 båter med 4 701 mann. Blant båtene som deltok siste uke var det ⁴ 7 trålere, l 3 7 3 motorfartøyer og 260 åpne båter. Totalfangstens fordeling på redskaps·- klassene er nå denne: Trål 11 787 tonn, garn og not 4 742 tonn, line 7 O l tonn og snøre 11 054 tonn.

Av torsk ble det i uken tatt 4 281 tonn mot 5 666 tonn samme uke i fjor. I alt er det fisket 24 112 tonn torsk mot 23 937 tonn i fjor. Det er blitt hengt 8 232 tonn, saltet 3 037 tonn, iset 828 tonn og filetert 12 015 tonn. Damp- tranpartiet er på ⁵ 896 hl. I uken ble det bl. a. også fisket 522 tonn hyse og 124 tonn sei.

Skreifisket: Det er nå kommet sluttmeldinger for Vester- ålen-Yttersiden og for Helgeland. I førstnevnte område blir sluttutbyttet 9 228 tonn mot 7 538 tonn i fjor. Det er hengt l 442 tonn, saltet 6 256 tonn, iset 3 7 ⁵ tonn, filetert l 155 tonn, produsert ⁵ 543 hl tran, saltet av rogn ⁵⁵¹ hl, (206 hl sukkerbehandlet) og brukt annerledes 3 4 71 hl. I det annet distrikt blir sluttutbyttet 881 tonn mot l 023 tonn i fjor. Det er hengt 412 tonn, saltet 4 8 tonn, iset 421 tonn, produsert 140 hl damptran, brukt 433 hl lever på annen måte, saltet l 7 8 hl og iset 166 hl rogn.

Det sandete utbytte av skrei og Finnmarhstorsk utgjør 79 935 tonn mot 65 507, 57 689 og 73 138 tonn i 1965,

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar-7. mai 1966 Anvendt til

Fiskesort Meng- Ising og frysing

- - - - - Herme- Opp·

de

1 Rund

l

Filet Salting Henging tikk maling

l

^tonn

^l

^tonn

^l

^{tonn tonn}

^l

^tonn

^l

^{tonn tonn}

Skrei ... ³ 9 599

1 983 6 374 1371 871 - -

Loddetorsk .,⁴24 112

1

828 12 015 3 038 l 8 231 - -

Annen torsk. - - - -

-

-

-

Hyse

...

5 054 375 4 2871 3 389 -

-

Sei ^{• • • l • • • •} 1 705 134 1368' 39 164 - -

Brosme

....

276 -

- -

^{276 -} -

Kveite ... 1391 139 - -

-

^- -

Blåkveite ... 191 19 - - - - -

Flyndre .... 311 31

--

- - - -

Uer ... 5611 561

l

- - - - -

Steinbit .... 136

1361

^{- - - - -}

Reke ... 406 406 -

-

- - ^-

Annen fisk 2 2

-

^{- - -} l ^-

I alt ...

1

¹42 04013 614 124 044j4 451 1²9 931

r-=-1--

« pr. 8/5-65138 468j4 258 l21 75312 559 19 807

l - l

91

«pr. 9/S-64j27 02ol3 793 j14 83912 284 16 104

l - l

1 Lever 19047 hl. ² Herav rotskjær av skrei 2 tonn, av loddetorsk 425 tonn av sei 9 tonn ³ Tran l 088 hl. Rogn 393 hl, hvorav saltet 253 og fersk 140 hl. ⁴Tran 5896 hl, rogn saltet 210 hl.

1964 og 1963. Det er i år hengt 26 238 tonn, saltet 22 3 7 5 tonn, iset etc. 6 7 41 tonn, filetert 24 581 tonn, produsert 28 768 hl damptran, saltet av rogn 5 515 hl, sukkersaltet 5 151 hl og annerledes behandlet 16 159 hl mot i fjor henholdsvis: 23 280 - 12 560 - 8 670 - 20 997 - 23 707 - 5 340 - 3 867 13 308.

Fisket i Troms: Det meldes om ukeutbytte på l 404,5 tonn fisk og reke mot l 356 tonn uken før. I ukepartiet inngår det 503,7 tonn torsk, 36,2 tonn sei, 66,1 tonn brosme, 105,4 tonn hyse, l} tonn kveite, 509,7 tonn blåkveite, 21,6 tonn uer, 7,5 tonn steinbit, l tonn lange, 151,6 tonn reke. I rekepartiet inngår 89,9 tonn, som er korrigering for april måned.

Andenes: Det meldes om dårlig vær og lite fiske.

De større båtene er på Finnmark, og det er mest juksasjarker som drifter. Et par rundfisktrålere har imidlertid hatt opptil 2 000 kilo. I løpet av 14 dager er det blitt landet 93 tonn fisk, hvorav 4 7 tonn blåkveite, 18 tonn uer, 12 tonn lange og 17 tonn torsk.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I dette distrikt ble det i uken til 30. april landet 445,2 tonn fisk, hvorav 286,2 tonn torsk, 62 tonn sei, 2,3 tonn lyr,

F. G. nr. 19, 12. mai 1966

Fisk brakt i land Troms i tiden 1. januar-7. mai 1966 Fiskesort

Skrei ...

Annen torsk.

Sei ...

Lange

...

Brosme

....

Hyse

...

Kveite ...

Blåkveite ...

Flyndre ....

Uer ...

Steinbit ....

Størje

...

nnen

....

A

R eke ...

Meng- Anvendt til

Ising og frysing

l l _l

_Hermetikk

de _{Salting Hengiq}

Rund

l

^Filet

tonn l tonn tonn tonn tonn tonn

l 8181: 678 2 745 4 004 754 -

5 299 113 2 266 2 253 667 -

702: 2 445 53 202 -

129: - 94 33 2 -

l 5511 - - - ^{l 551}

-

1483 203 l 081 - ¹⁹⁹

-

41i 41 -- -

-

-

11osl _li

64~ l

⁴⁵⁷ _-

^{- l}

_-

^-

_-

^-

_-

392¹ 117 l 257 18

- -

191 7 12 - -

-

-1 -

^{l - -l}

^- -

^--

^-

^-

l 23911 048

-, ^{- -}

¹⁹¹

I alt ... 120 143j2 858 17 358

i

^{6 361 3 37 5 191}

« pr. 8/S-6sj 13 74Sj2 777 14 711 13 025

l

^{2 944 288}

-7---~---

« pr. 9/5-64jl4 8S3jl 311 16 432 13 511 j 3 366 233

1 Damptran 2 013 hl. Lever fersk 2 013 hl. Rogn 2 474 hl., hvorav saltet 424 hl, iset/hermetikk 2 050 hl.

8,9 tonn lange, 56 tonn brosme, 16,5 tonn hyse, 4,7 tonn kveite, 6,1 tonn uer, og litt annen fisk.

Levendefisk: Trondheim ble i uken nordfra tilført 11 tonn levende småsei. Bergen mottok fra Sogn og Fjordane 2 tonn levende torsk og fra Rogaland 11 tonn levende småsei. Rogaland hadde samlet levende- fisktilgang på 15 tonn. Hordaland melder av levende- fisk å ha hatt et ukeutbytte på 2 tonn torsk og 7 tonn småsei.

Møre og Romsdal: På Nordmøre ble det i uken som endte l. mai landet 334,2 tonn ferskfisk, hvorav 44,8 tonn torsk, 64,8 tonn sei, 2,5 tonn lyr, 11,7 tonn lange, 183,1 tonn brosme, 15,1 tonn hyse, 3,3 tonn kveite, 2,2 tonn uer, 2,5 tonn pigghå og l tonn skate, samt litt annen fisk. Om fisket i uken til 7.

mai opplyses det at notfisket etter sei kom i gang. Det ble tatt en rekke fangster på 5 til 40 tonn, tilsammen ca. 200 tonn, som ble levert levende til fryseriene.

Det sies at fisken veier 3-4 til 9 hekto pr. stk. For øvrig ble det landet litt trålfisk fra Egga-kanten og en bankbåt kom inn med 12 tonn, vesentlig brosme, fra Haltenbanken. Sunnmøre og Romsdal melder om bra tilgang på bankfisk fra feltene vest i havet. Uke- fangsten utgjorde 712 tonn, hvorav 28,5 tonn torsk,

16 tonn sei, 2,5 tonn lyr, 516 tonn lange, 4 tonn blålange, 100 tonn brosme, 6 tonn kveite, 2,5 tonn skate, 16 tonn hå og 0,5 tonn diverse fisk.

369

Fisk brakt i land i området SørmHelgeland -Sør-Trøndelag, tiden 1. januar-30. april 1966.1

l

^{I ·} Anvendt til

Fiskesort M ^{eng e} d

l

^smg Sal- Hen- ^{Her- Fiskerne!}

og fry-

ging me- og

sing ting tikk ^dyrefor tonn tonn toz_: 1 to: tonn tonn

Skrei

... - -

^-

-

Annen torsk

...

3 701 2 547 390 721 38 5 Sei ... l 071 616 123 232 95 5 Lyr ... ^{60 58} - ² l -

-

Lange

...

74 23 32 19 - -

Blålange ... 30 24 3 3 - -

Brosme ...•.... 271 9 26 236 -

-

Hyse ...

·l

^{472 449}

-

^{17 6 -}

Kveite ...

·1

^{94 94 - - - -}

Rødspette ... 24 24 - - - -

Mareflyndre ... 5 5 - - - -

Ål

...

-

-

^{- -}

-

-

Uer

...

81 79 2 - - -

Steinbit ... 3 3 - -

l

-

Skate og rokke.

-

^{- - - -}

Håbrann

...

- - - -

-

Pigghå

...

14 14 - - - -

Makrellstørje ^..

-

^{- - - l -}

-

Annen fisk ... 36 36 - - - -

Hummer ... - - -

-

^{- -}

Reke

...

- - -

-

^{- -}

Krabbe ... - - - -

I alt ... j ²5 936 13 981 j 576 11 230

l

139

l

10

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 2487 hl. Rogn 1522 hl.

Selfangst: Til Ålesund kom det i uken 5 fartøyer fra Newfoundland med tilsammen 55 840 dyr og 950 tonn spekk. Et fartøy kom fra Vestisen med ⁶⁵⁰ dyr og l O tonn spekk. Det hadde hatt akselskade.

Sogn og Fjordane: Ukefangsten ble på 281,3 tonn, og besto av 17,5 tonn torsk, 8,8 tonn hyse, 6, 7 tonn sei, 4,9 tonn lyr, 148 tonn lange, 33,1 tonn brosme, 1,5 tonn kveite, 1,4 tonn uer, 0,3 tonn havål, 2,3 tonn skate, 9,4 tonn diverse fisk og 4 7,2 tonn pigghå.

Hordaland: Ukefangsten inklusiv levende fisk ble på 48 tonn. Av sløyd fisk hadde en 4 tonn sei og lyr, l tonn torsk, 12 tonn lange og brosme, 5 tonn pigghå, 9 tonn diverse fisk og dessuten 8 tonn reke.

Rogaland: Av fisk hadde Rogaland 15 tonn levende og l 00 tonn død konsumvare.

Skagerakkysten: Det ble landet 60 tonn fisk.

Oslofjorden: Fjordfisk melder om følgende mot- tak: 7,5 tonn vanlig fisk, 2 tonn hå og 6 tonn ål.

Fisk brakt i land Møre og Romsdal i tiden 1. januar- JO. april 1966.1

Fiskesort

Skrei ... . Annen torsk .. . Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette ... ¹

1

Mareflyndre .. . Ål ... . Uer ... . Steinbit ... .

Anvendt til

Mengde Ising

l

^{Sal-l Hen- 11}

Her-~

^Fiskemel

og fry- . me- og

· l

^{ting gmg t'kk dyrefor}

smg 1

tonn

l

^{tonn l tonn} l ^{tonn l tonn}

l

^tonn

52 410 11 081

l

^{482 l 9 l 838 -}

2 887 1 713 999

l

38

l

137 11 454 2 313 l 8 177

l

^{814 l 150}

102

l

102 l - - ,, - -

l

880 -

l

854 l 25

50 731 701 46 7 10 5

50 ^l 5011

l

220 700

4~ =l

lO 5

-l

lO

Skate og rokke. 6

_ l 6 Håbrann ...

Pigghå . . . 747 747

Makrellstørje . . - 1

Annen fisk. . . . . 232 232

l

Hummer . . .

l ____

1

Reke ... . Krabbe ... .

---

I alt . . . 2 20 268 16 962 11 06411 08211160

l

H~": l ^l

Nordmøre 4 762 l 257 ³ 2 023 l 0821 400

l

Sunnmøre og

l

Romsdal . . . . 15 506 5 705 ⁴9 041 -

l

^{760 \}

- - - I alt 1/5 1965 l 20 575 17 962 l1o soll 814 l 997 ¹ 1 -«--2-/5-19_6_4-':-l--21._6_3_9__;_11_o_4_o_o ':-' 9 520T569Tl14-l-':-l--9-

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 %· ² Lever 963 hl. ³ Herav 172 tonn saltfisk =>: 295 tonn råfisk. ⁴Herav 516 tonn råfisk =>: 300 tonn saltfisk. ⁵Damp- tran 858 hl. Rogn 1326 hl, hvorav 403 hl saltet og 923 hl fersk.

Makrellfisket: Drivgarnfisket har tatt seg opp og lørdag ble det landet l 7 5 tonn drivgarnmakrell.

Ukefangsten på 679 tonn makrell til konsum besto hovedsakelig av drivgarnmakrell, men også litt snurpefisk. Snurpefisket etter makrell med levering til mel og olje var godt. Dette omtales under Nord- sjøfisket.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 5 tonn kokte og 4 tonn rå, Skagerakfisk 16 tonn kokte og 12

+

13 tonn rå (sistnevnte fra Fladen), Rogaland 20 tonn kokte og 28 tonn rå. Enn videre melder Hordaland

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- JO. april 1966.1

Fiskesort I alt

tonn Torsk

...

1136 Sei

...

^{' 2 023}

Lyr

...

142 Lange ... 339 Brosme

....

307 Hyse

...

161 Uer ... 5 Kveite ... lO

Rødspette 17

Skate . _ .... 18 Pigghå

....

2 419 Makrellstørje -

Ål

...

3 Hummer ... l Reker

...

-

Krabbe .... -

Annen fisk 143 I alt ...

·l

^{6 724}

« pr. 2/5-651 6 552

« pr. 1/5-641 6 869

l

Av dette til

l

^{Ising og}

l . l heng-~

^her-

l

opp- frysing .salung ing metikk malin

tonn tonn tonn tonn tonn

1108 28 - - -

1146 877 - - -

142 - - - ·-

- ³³⁹

-

^-

-

- ³⁰⁷ - -

-

161 -

--

^{- -}

l 4 -

-

^-

lO - - -

-

17 l - - - -

18 - ^l --' - ^-

2 419 - -

- -

-

--

^-

-

^-

3 - - - -

l - - - -

-

- - - -

- - - - -

143 - - - -

5 169 11 555 1 - 1

-l

5 590

l

⁹⁶²

! - l

- l ^l 5 938

l

⁷⁹⁵

!

136

l

~l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

g

om 8 tonn reke, Troms om 151,6 tonn (hvorav 90 tonn som ettermelding) og Finnmark om 27,5 tonn.

Sild, øyepål, lodde og tobis.

Feitsild- og s'Jnåsildfisket: Harstad melder at det i Nord-Norge i uken ble fisket 5 133 hl småsild, som ble anvendt til olje og mel.

I Nord-Trøndelag ble det tatt 4 70 hl sild, hvorav 190 hl hermetikkvare (13-16¹/2 cm) og 280 hl fabrikkvare.

Distriktet Buholmsråsa-Stad hadde ukefangst på 8 7 36 hl forfangstsild, hvorav l 194 hl ble solgt til filetering, 4 682 hl til agn, 118 hl til innenlandsbruk og 2 742 hl til mel og olje. Det ble også fisket l 005 hl småsild, hvorav til hermetikk 655 hl, agn 15 hl og mel og olje 335 hl.

Fjordsild: Herav hadde Skagerakfisk 5 tonn og Fjordfisk 2 tonn.

N ordsjøfisket: Det ble for det meste fisket på Egersundsbanken, hvor makrellen dominerte. Sild ble helst tatt blandet med makrell. En regner med

F. G. nr. 19, 12. mai 1966

Makrellfisket.¹

1966 1965

Anvendelse

i tiden

l

^{I alt I alt}

25/4-30i4 30/4 pr. 1/5 tonn tonn

l

^tonn

Fersk innenlands ... 207 310 551

Fersk eksport ... 110 133

Frysing, rund ... _{118 45}

Frysing, filetert ... ·l l

Frysing, sløyd ... ₂₄₉

Salting ... _{150 451 24}

Hermetikk ... 15 65 13

Agn ... _{158 287 498}

Formel ... 8 352 14 207 311 Røking ...

Diverse ... ₉

I alt

l

^{9 763}

l

^{15 557}

l

¹⁸²⁸

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

at ukeutbyttet av sild ble 31 817 hl, hvorav 29 577 hl gikk til mel og olje, resten til bedre bruk, hoved- sakelig frysing. Makrellutbyttet dreier seg antakelig- vis om 4 77 000 hl, som alt ble levert til mel og olje og fordelt på strekningen Kristiansand-Florø.

Lodde: Det ble fisket 233 004 hl lodde i siste uke.

Totalfangsten har dermed nådd 3 748 190 hl, og nærmer seg 4 mill. hl, eller nesten en fordobling i forhold til tidligere største-fangst.

Øyepål: Det meldes å være blitt landet 460 hl i distriktet Buholmsråsa-Stad og 2 41 O hl sønnenfor Stad, alt til mel og olje.

T obis: En tråler kom i uken til Egersund fra Doggerbank med 490 hl tobis.

Summary.

In spite of partly adverse weather conditions the fisking results were mostly good during the week ending May 7th.

In Finnmark 4 893 tons of white fish including 4 281 tons of cod, 522 tons of haddock and 124 tons of saithe and other fish species were landed.

The total landings of Finnmark cod and mature cod amount to 79 935 tons compared with cor- responding landings of 65 507 and 57 689 tons in 1965 and 1964. This year 26 238 tons have been sold for drying, 22 37 5 tons for salting, 6 741 tons for different fresh purposes and 24 581 tons for filleting.

In Troms l 405 tons of white fish were landed.

371

)

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell i uken 2/5-7/5 og pr. 7/5 1966.

Brukt til - - - - -

I uken I alt Fersk, ising Eksport

l

Innenl.

l

^Frysing

Konsum

l

Agn

l

^Salting

l Herme-l

_tikk ^{Dyre- og} _fiskef6r

l

^{Mel og} _olje

Feitsildfiskernes Salgslag, arstadkontoret

H.

B

(GrenseJakobselv - uholmsråsa)

Feitsild ...

Småsild

...

Lodde ...

Øyepål og annet ...

Hl Hl

- 143

5 1331 11 5571 233 0041 3 748 190i

-! _,

I alt ... \ 238 1371 3 759 890\

F, eitsilcifiskernes Salsgslag,

_j ^l

Trondheims kontoret.

Buholmsråsa- Stad)

3 0721 N ordsjøsild ...

Hl Hl

- 63

- ^-

-

=l

-

-l ⁶³¹

- -

Hl Hl Hl Hl Hl

l

Hl

- 29 3 48 - -

=l

-

=l ^45~1

- 7 018

- - 3 748 190

- - -

-l ^{291 4 5871} -13 755 208

3072 - - - - -

Feitsild ... 8 7361 29 3261 4029 415 8 891 12 4611 119 - - 3411

Småsild

...

l 005 2 671 - 14 - 15

~l

^{l 813 26 793}

Øyepål og annet ... 460: 14 634. - - - - 14 14 620

I alt ... l 10 2011 49 7031 4 0291 4291 11 9631 12 4761 1291 l 8131 401 18 824

Sild- og brislingsalslaget. (Sør for Stad)

l

^{l l}

Nordsjøsild 31 817 55 865 16 999 - - 119 341

- 200 760: -

7~1

-

^30~1

^54d - -

Feitsild ... 15 12

Småsild

...

^{2 1638, --}

1~1

^{- -}

~l ^14~1

^{- -}

To bis

...

^{490 4901}

=l

^{- - - 490}

Øyepål og annet ... 2 410 45 oool ^{- - 10 331 34669}

I alt ... l 34 7191 247 9031 55 8651 2041 16 9991 121 3 0741 6 9181 10 3311 154 500

alt: ^l

l

Nordsjøsild

...

31 8171 203 8321 ^{55 865} 791 20 0711 ^{3 046 5 430 - 119 341} 12 5ozl

Feitsild ... 8 736 29 484 4 029 481 8 891, 122 48 - 3 411

1361

Småsild

...

^{6 1401 15 866, - - 15 38 7 840 26 7 811}

Vintersild ... -14955 085: 627 270. 33 2:;;jl ²61 480 18 340 163 940 93 680 - 3 957 120 Islandssild . . . ^J

=l

^{- - - - - -}

F'ordsild ... 71 1071 1071 - -

_,

- l - -

Sild i altl ... l 46 7Cl01 5 204 374; 687 1641 34 0581 90 4421 30 8571 167 1461 106 9981 2614 087 683 Lodde . . . .. . . .. . 23 00413 748

190~

Tobis . . . 490 1 490!

Øyepål og annet... 2 870 59 634

-=~~~~----~-~~

I alt ... l 236 36413 808 3141 Brisling, skjepper ..

·l -l

^{2 6591}

Makrell, tonn . . . - 15 557

-l

l 8021 110

l

-l -l

=l

-l

2871

=l =l

-13 748 190

- 490

10 345 49 289

-l -l 10 3451 3 797 969

4d 8571

65

=l

^{14 207}

l Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ² Røket.

Among the landings were ⁵⁰⁴ tons of cod and 510 tons of Greenland halibut.

It is reported from Nordmøre that the pur se seine fishery for small saithe has begun. About ²⁰⁰ tons were landed alive for freezing. The Sunnmøre and Sogn og Fjordane districts have considerable supplies of ling and cusk from longliners. The supplies of dogfish are, however, small.

The pur se seine fishery was good in the North Sea off the Norwegian south west coast. The catches consisted, however, mostly of mackerel. About 32 ⁰⁰⁰ hectolitres of hen·ing and 477 ⁰⁰⁰ hectolitres of mackerel were landed. The mackerel was sold for meal and oil production.

The capelin fishery is stille quite productive. The week' s landings amounted to 233 ⁰⁰⁰ hectolitres, and

the total catch has reached 3 748 000 hectolitres, and have be en sold to meal plants.

Lysing etter sild og fisk i Troms fylke.

I medhold av § 4 i lov av 17. juni 1955 om salt- vannsfiskeriene og §§ l og 37 i lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiskeriene og kongelig resolusjon av l 7. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 28. april 1966 bestemt:

I

Det er forbudt å bruke lys ved snurpenotfiske etter sild og fisk i Malangen med Stålvikbotn i Balsfjord kommune innenfor en grenselinje fra Mortenhals på

Rapport nr. 15 om skrei- og vårtorskefisket pr. 7. mai 1966.

Uke- Antall ¹ Total- Anvendelse

Damp- Rogn

fangst Kgfiskpr. Tran- fiske Antall fangst Fil ete- tran Lever Salting l

Distrikt

fark. Heng- Salting Fersk ring Fersk

hl lever prosent mann

ing

l

m.m.

tonn

l

^{tonn tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl}

innmark, vinteri,l - vårfiske roms ...

F T L L V H N

s

M

4 2Sll -

1200

- - - 9 600

45 ¹1680 5 040 24112

- 8181

l l

872 l 370 983 l 63751 1088 - 253 140 8 231 3 028 828112 015

l

^{5 896 -- 210 -}

754 4 004 678 2 745 2 013 2 013 424 2 050

- ^{- -} -

ofoten opps.d .... - - ^- - - ²⁴⁴³⁸ 14 215 6 985 1129 2 109112 813 ³⁹⁶ 8159 9 200

ofoten for øvrig . \ _{71 - -}

- - ^{9228 1442 6256 375 1155 5543 - 551 3471}

esterålen ... f

elgeland, Salten . 101 - - - - 881 412 48 421

182

l

^{140 433 178 166}

ord-Trøndelag ... ^- - - - - 675 267 84 142 257 117 367 124

ør-Trøndelag .... ^-

=l

^{- - - 410 36 108 266}

=l

^{160 17 121 85}

øre og Romsdal .

-

- - - ^{- 2410 9} 482 21919 ^l 858 ^- 403 923

4453

l -l

^{- 1 1 680 1 5 040 1} 79 935126 238 !22 375j 6 741 i 24 581 /28 768 la 2 976 j⁴10 666 j⁵ 16 159 1966 til ⁷ l ^{5 •• 4 453 l - - l 680 5 040} 79 935 26 238122 3751 6 741 124 581 128 768 l 2 976 10 666 16159 1965 - sl ^{5 ••} _{5 9161} ^{- -} l 671 4 701 65 507 23 280 12 560 8 670 20 997 23 707 2 056 9 207 13 308 1964 - ⁹ l 5 .. l 687 - - 1172 4 258 57 689 23115 17 400

l

^{6 217} 10 957 23 214 2 063 11205 15 588 1963 - ⁴15 · · 47421 ^{- - 1258 4 656} 69 382 38162 9 649 7 247 ^l 14 324 25 156 4460 13150 20 333 1962 - 515 .. l 838 - - 908 3 514 77 531 29 236 20 426 9 939 117 930 29024 4 437 20 789 22177 1961 - s;5 .. 5 545 - ^- l 770

l

6 894 108 325 60 263 24 808 9 247 14 007 48 049 2 450 22 835 20 319 1960 - 7/5 .. 5 166 - - l 676 7 584 96 209 47 588 30102 18 519 43144 500 18 456 23 202 1959 - 9/5 .. _{5 301 l} ^- - l 579 ) 6 680 119 547 79 527 16 223 23 797 50 304 l 535 23 885 20 088 1958 - 1015 .. 4 258 - ^- l 9791 8 522 110 606 63 855 29547 17 204 47 708 612 24 033 13 704 1957 - 4/5 .. 5 741 - - 2171 11 882 80129 37 278 32 881 9 970 32 972 l 794 25 446 10 749

Vårfisket i Finnmark.

1966til 715 .. 4 281 1200

l

^{45 1680 5 040} 24112 8 231 3 038 828 12 015 5 896 - 210 - 1965 - s;5 .. 5 666 l 200 45 1671 4 701 23 937 8 447 2161 1478 11 851 6 000 - 309 171 1964 - 915 .. ^{l 687 l 700 45 1172} 4 258 10 413 3 794 1283 554 4 782 1205 - 163 255 1963 - ⁴15 · · 4 624 2 000 45 1258 4 656 13 149 6 631 457 701 5 360 1556 - 277 154 1962 - 515 .. l 838 l 900 51 908 3 514 11 389 2 791 l 236 792 6 570 l 746 ^- 897 742 1961 - 6/5 .. 5 545 l 000 47 l 770 6 894 34415 27 079 l 413 1203 4 720 14 023 - 632 127 1960 - ⁷ l ^{5 .. 5 140 l 060 45 l 676 7 584} 24766 17 516 2 999 4 251 9 7331 - 598 67 1959 - ⁹ l ^{5 .. 5 241 l 000 45 l 395 6 726} 32 593 25 911 2 084 4 598 12 8281 ^{- 281 108} 1958 - 1015 .. 4 258 900 45 l 979

l

^{8 522} 42 840 31887 6 569 4 384 18 062 - 526 14 1957 - ⁴15 · · 5 730 1100 40 2 155 11 882 22143 15 519 5 770 854 8 221 - 508 14

1) Herav 47 trålere, l 373 motorfarkoster og 260 åpne båter. Det er fremmøtt 113 fiskekjøpere, 6 kjøpefartøyer og i drift 25 trandam- perier og meierier. 2) Herav til hermetikk 838 tonn. ³) Leverpartiene oppgis å være solgt i fersk stand eller til hermetikk. ⁴) Herav sukker- saltet 5.151 hl, hvorav Lofoten 4.945 hl og Vesterålen 206 hl. 5 ) Herav til hermetikk 8.271 hl, hvorav Lofoten 5.386 hl, Vesterålen 2.843 hl, Vikna 28 hl og Møre 284 hl. Obs! I tallene for tilvirking i Lofoten er l O tonn rotskjær tatt med under hengning, 153 tonn skåret til filet under salting. I tallet for hengning under vårfisket i Finnmark er inkludert 425 tonn hengt rotskjær.

fjordens østside 69° 23,8' N og 18° 35,8' O i rett- visende retning til Rossfjornes på fjordens vestside 69° 23,8' N og 18° 23,8' O.

Il

Bestemmelsen trer i kraft straks og gjelder inntil l. mai 1969.

Lokale reguleringer av fisket i Troms.

I medhold av §§ l og 37 i lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiskeriene og § 4 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene og kongelig resolusjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 29. april 1966 bestemt:

I

Det er forbudt å bruke snurpenot, reketrål og an- dre notredskaper i Kvænangen i Troms innenfor en rett linje trukket fra Kvænangsstraumen fyrlykt over et stående jernstakemerke til Nordstraumen.

F. G. nr. 19, 12. mai 1966

Il

I tiden fra og med 15. februar til og med 30. april, er det forbudt å bruke snurpenot, snurrevad, reketrål og andre notredskaper i Kåfjord i Troms innenfor en linje trukket fra Ystebynes på fjordens østside 69° 36,8' N og 20° 28,8' O i rettvisende retning 225° til Nordnesodden på fjordens sørvestside 69° 35,5' N og 20° 26,1' O.

Ill

I tiden fra og med 15. februar til og med 30. april, er det forbudt å bruke snurpenot til annet enn fangst av sild, brisling, makrell eller lodde i Ullsfjord i Troms innenfor en linje trukket fra Bakkeby på fjor- dens østside 69° 42,5' N og 19° 48' O i rettvisende retning 286° til Kvalberget på fjordens vestside 69° 43,1' N og 19° 41,8' O.

IV

Disse bestemmelsene trer i kraft fra l. ma1 1966 og gjelder inntil l. mai 1968.

373

Forbud mot snurpe- og trålfiske i Storfosenvågen, Sør-Trøndelag.

I medhold av § 4 i lov av 17. juni 1955 om salt- vannsfiskeriene og §§ l og 37 i lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiskeriene og kongelig resolusjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 29. april 1966 bestemt:

I

Det er forbudt å bruke snurrevad og snurpenot i Storfosenvågen (Ørlandet kommune, Sør-Trøndelag) mot sør begrenset av en linje fra Komersøy til Bukhalleren og mot vest av en linje fra Purkholmens vestlige odde over Palsaren.

Il

Denne bestemmelse trer i kraft straks og gjelder inntil l. januar 1970.

Lokale reguleringer av fisket iN ord-Trøndelag, Sør- Trøndelag, 1liøre og Romsdal og Sogn og Fjordane fylke. - Forbud mot lysing.

I medhold av § 4 i lov av 17. juni 1955 om salt- vannsfiskeriene og §§ l og 37 i lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiskeriene og kgl. resolusjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 29.

april 1966 bestemt:

I

Det er forbudt å bruke kunstig lys ved fiske med notredskaper· etter sild, brisling og fisk i følgende områder:

Nord-Trøndelag:

l. Indre Trondheimsfjorden.

Innenfor en linje fra Skånes over Fjordgrunntaren til Enesneset på Ytterøy og derfra til Lilleenget på Inderøy.

2. For Verrasundet innenfor en linje der kabelen ligger på Finnvik til Skjelstad, og for Beitstad/jorden innenfor en linje fra Stornesøra lykt til Voggen ved F ollolandet. Kart nr. 221.

3. Åsenfjorden.

Innenfor en linje fra Steinviksholmen til Manne- set på Skattvallandet, kart nr. 220.

4. Flatanger-området.

Innenfor en linje fra Mursteinshatten til Linøy- galten over J ensøyholmen lykt til Lyngværoksen og videre over Halmøråsa til Makrelskjæret ved Villa og derfar til Porkø over Ivarråsa til Kvalen varde.

Videre fra Trollsteinen lykt over Jøssundfjorden til varden på Hårnesholmen og videre over odden på Risholmen over Bølefjorden til Oksbåsen, kart nr.

45-46.

5. Borgan- og Valøyfjorden.

Innenfor en linje trukket nordover fra Valøytinden til Sandvær og videre østover til Grundvær, kart 49.

Videre innenfor en linje trukket østover fra Brands- øy til Lille Sandøy, kart nr. 48.

6. N ordsalten.

Innenfor en linje fra Måneset til Eidshaug.

7. Sør salten.

Innenfor en linje ved brua over Ottersøystrømmen.

8. Gravikområdet.

Innenfor en linje trukket fra Skotnes over Guld- holmen til Dolmå. Tenfjordvågen er medregnet ⁱ dette fredningsområde. Kart nr. 224 (generalkart).

9. Eiterfjorden.

Innenfor en linje fra Eiternes til vestre odde av Bøfjord.

10. Viknaområdet.

På nordre side av Vikna: Innenfor en linje fra høyeste punkt på Løvø over Bråsenflesa og videre til Oterholmen-Bausundet.

Sørvestre side av Vikna: Innenfor en linje fra V andsøy, over Bon dø, videre over Bergsnovburene, og videre i rett linje til Eddø, og derfar i østlig ret- ning til Gjeitholmen og videre til Reipretja ved Nærøysund. Langsundet faller innenfor området.

Kart nr. 48 og 49.

11. N ærøyområdet.

Vestre grense: Innenfor en linje fra Ternholmen lykt og videre i sørlig retning over Ormetungen lykt, og videre til Igleø.

Nordre grense: Innenfor en linje fra nordøstre odde på Nærøya over Kjerringholmen til Komland.

Kart nr. 48.

12. Kolvereidområdet.

Innenfor en linje fra Hestviken til Laugvågen i rett linje på søndre side av Øksningen til Kjeøy lykt, og videre i sørlig retning til Haranesodden. Kart nr. 48.

13. Fjærangen.

Innenfor en linje fra Faksodden til Kvalholmen lykt.

14. F osen-Otterøyområdet.

Innenfor en linje fra Galtnesset over Gyltefjorden til Gyltenesset. Videre fra Tranåsen over Rødsundet ti] Jevik lykt. Videre fra Myanvik over ytre odde på Altøen og Namsen til Finsneset lykt. Kart nr.

46-47.

Sør-Trøndelag:

l. Vinganfjorden.

Innenfor en linje fra Helviknes over Fårøya og Vingholmen til B j ølsvik.

2. Brattgjerdsfjorden.

Innenfor en linje fra Strømsnes til Staurnes.

3. Bunnen av Brandsfjorden.

Innenfor en linje fra Hofstad til Haukenes.

4. Beskelandsfjorden.

Innenfor en linje fra Grønningen til Ramsnova.

5. Sundskjørsbugten og Simavik.

Innenfor en linje fra Simaviks nordligste pynt på ytre ende av Kvalvikskjæret over midten av Sunds- kjørholmen til landet ved Sundskjørbugten.

6. Stoksund.

Innenfor en linje fra Halarodden over Øksenvik- skjæret til Bakken gård (Nunfjord).

7. Rømenviken.

Innennfor en linje fra Sørspissen av Lysøy til Massøy og Tranøy til Drilen på Vallersundlandet.

8. Bjugnfjorden.

Innnefor en linje fra Vikan til Bjugnholmen og derfra over Kamaskjæret til lykten på Norvik.

9. Stjørnfjorden (Nordfjorden).

Innnefor en linje Indre Dueskar og tvers over fjorden.

10. Hemnefjorden.

Innnefor en linje Bjørkelien over Skogholmen til Sagøra.

11. Åstfjorden.

Innnefor en linje fra Tollvikskjæret til Engvika.

12. Røstkvervet.

Innenfor en linje fra Bjerknesodden til Hesthaga- skjæret til Vågnes.

13. Strømfjorden.

Innenfor en linje fra Klubbnes på Helgebostad til Berget på Hitra.

14. Verrafjorden.

Innenfor en linje trukket tvers over fjorden fra Grindviktangen på Søvnes til østre side av fjorden til Aunholmen på nordsiden av fjorden.

15. hnsterfjorden.

Innenfor Kaløya.

16. Hopenfjorden.

Innenfor en grenselinje fra støtten ved Vingsand til Aunholm.en på nordsiden av fjorden.

17. Osenfjorden.

Innenfor Osenstrømmen.

Nordmøre:

l. Aure.

På Svinvika innenfor en grense fra Korsnesskjæret, Grisvågøya over Furuøya og Kalvøya til Alfarskjæ- rene på Skarsøya.

2. Vinjefjorden.

Innenfor en linje fra Bærdalsnes til Flua.

3. Skcllvikfjorden.

Innenfor en linje fra Korsneshammeren til Kors- nesflua i Halsa kommune.

4. Løvøyfjorden.

På nordsiden av en linje trukket fra Tøvikholmen til Mekvikholmen.

Sunnmøre:

l. Vannylvsfjorden.

Innenfor en linje fra Buen til Sandviknesset.

2. Hjørundfjorden.

Innenfor en linje fra Sæbø til Leiknes.

3. Syvdefjorden.

Innenfor en linje fra Eidså til lykta på nordsiden av fjorden.

Sogn og Fjordane:

Området Stad-Nord-Vågsøy.

Innenfor en linje fra Ytre Fure på Stad til Skongs- nes på Nord-Vågsøy.

Il

Disse bestemmelser trer i kraft fra l. mai 1966 og gjelder inntil l. mai 1969.

Skagerakkysten 1. kvartal 1966.

Det son1 i første rekke har preget situasjonen når det gjelder forholdet i fiskeriene på Skagerakkysten er de hemmende faktorer kulde, is og uvær. Like over nyttår begynte isen å legge seg i de indre fjorder og sund i den østre del av distriktet, og etterhånden ut- over i januar måned også vestover langs hele kysten, helt vest til Flekkefjord-distriktet. Ishindringene rammet først de mindre båter som enten helt ble lig- gende innefrosset eller ble hindret i å komme ut til fangstfeltene på grunn av isbarrierene utenfor kysten.

De større farkoster maktet nok en tid i løpet av januar måned å forsere seg gjennom isbeltet langs kysten, slik at de kunne drive noe rekefiske på de vanlige felter, men etterhånden ble også Skagerak såpass is- belagt at heller ikke disse farkoster fikk anledning til å drive noe effektivt fiske. Fra tid til annen i løpet av januar og februar kunne nok uvær og strøm bryte opp den faste is i kystbeltet, slik at litt fiske kunne drives i åpne råker og der hvor isen ble knust til en issørpe, men fangstmulighetene var selv da selvsagt sterkt forringet.

EKSPORT AV FROSSEN SILD, FISK, KVALKJØTT. KJØLELAGER - l SFABRI KK- RØKE RI

STATENS FRYSERI l ALESUND

TELEFON 3144 - TELEGRAM: FROSTPRODUKT

LEIRVIK SVEIS

ODD P. BJELLAND & CO.

SKIBSBYGGERI

TELEFON: 363 STORD

F. G. nr, 19, 12. mai 1966 375

Utover i første halvpart av mars bedret forholdene seg betydelig, men selv i midten av mars lå ennu ad- skillige småbåter innefrosset på en rekke lokaliteter langs hele Skagerakkysten.

Under disse forhold sier det da seg selv at fangst- resultatene i dette kvartal ligger nede på et fullstendig lavmål.

Reketråljisket ga ikke større fangstresultater enn ca.

l /3 av det kvantum som ble fanget i den verste is- vinter en her har hatt etter krigen, nemlig i 1963.

Som følge av det ubetydelige fangstresultat, skjønns- messig beregnet til ca. 350 tonn reker i hele distriktet, steg prisene hurtig i været og ligger på et nivå ca. 50 prosent høyere enn i fjor. Men selv denne prisstig- ning kompenserer ikke på langt nær det tap fiskerne har lidt på grunn av de minimale fangstkvanta.

FJordsildjisket viser, hva fangstmengde angår, det samme billede som er nevnt under reketrålfisket. Da prisene på fjordsilden ikke på langt nær fikk den sam- me stigning som når det gjelder reker, må også fjord- sildfisket betegnes som mislykket.

De vanlige kyst- og skJærgårdsfiskerier etter konsumfisk, så som torsk, sei, lyr, hvitting og flyndre m.v., ble også meget sterkt rammet av issituasjonen, men det totale fangstresultat ligger ikke så helt galt an som for de foregående nevnte fiskerier. Skjønnsmessig kan det antydes at fangstkvantumet kom opp i omtrent samme størrelsesorden som under isvinteren 1963.

Prisene ligger som følge av situasjonen på et noe høy- ere nivå enn for eksempel i tilsvarende kvartal i fjor, og prishøyden har kompensert noe av fangstned- gangen.

Sildifisket i Skagerak ble helt minimalt, sett i forhold til de to foregående år. Årsakene til dette tør dels til- skrives uvær og ishindringer, men kanskje i ennu større grad det forhold at silden i år ikke forekom på langt nær i så store mengder inne i Skagerak som i de par foregående år. Noen blandingsfangster av sild og makrell ble dog tatt i ytre del av Skagerak i januar måned.

Kraftblokk og ringnot. Mens dette distrikts sildefiskere hittil har innskrenket seg til å delta i N ordsjø..; og Skageraksildefiskeriene med småtrålere utrustet med flytetrål, har de i vinter begynt å vise større interesse for også å delta med større :farkoster utrustet med kraftblokk og ringnot. Et sådant fartøy fra Flekkerøy har allerede vært i sving, og det er ved dette kontor behandlet flere søknader om lån i Statens Fiskarbank til slike farkoster.

Fiskerigrenseloven og jiskerigrenseoppsyn. Allerede før nyttår innløp meldinger hertil og til et par politi- kamre i den vestlige del av distriktet om at fiskerne var av den formening at utenlandske fiskere tilhør-

ende forskjellige nasjoner i vinter drev fiske innenfor vår fiskerigrense utenfor kysten Lindesnes-Egersund.

I hvor stor utstrekning grensekrenkelser har funnet sted er det vanskelig å ha noen sikker mening om, da en hittil ikke har hatt noe fiskerigrenseoppsyn på denne kyststrekning.

I løpet av januar kunne det imidlertid observeres en betydelig trafikk av blant annet østsonetrålere kloss oppunder kysten. Større ansamlinger av nevnte fartøyer ankret periodevis opp kloss innunder land, slik at de blokerte våre fiskefelter innenfor grensen, og i noen grad også påførte våre fiskere redskapsskader.

Disse forhold vakte stor forbitrelse blant fiskerne, og situasjonen i siste halvpart av januar kunne ikke be- tegnes som annet enn uholdbar. Takket være hurtig og energisk inngripen fra Sjøforsvarets side ble det i slutten av januar satt inn et marineoppsynsfartøy som straks det kom til farvannet utenfor Lista opp- bragte en tråler som fisket snaue 4 nautiske mil av land.

Disse forhold og lignende andre i den østre del av distriktet gjør det - etter min oppfatning - nu på- krevet at det blir gitt marinen i dette Sjøforsvarsdi- strikt midler ihende til å kunne disponere et effektivt oppsynsfartøy, slik at patruljetjeneste kan iverksettes hurtig og effektivt på de deler av vår sydkyst hvor det til enhver tid måtte ansees påkrevet i vinterhalvåret,

- i årene fremover.

Av andre ulemper for fiskeriene i dette distrikt og som det er innløpet klager over, såvel til dette kontor som til fiskerorganisasjonene i løpet av dette kvartal, kan nevnes en sterkt tiltagende forurensning av sjøen ved dumping av avfall og ikke minst ved at flere industri- bedrifter langs kysten gjennom plastledninger fører ut slam som inneholder giftstoffer.

Det er etter min mening all grunn til for Fiskeri- administrasjonen og andre offentlige myndigheter å vie disse lite heldige forhold for fiskeriene all mulig oppmerksomhet.

Møre og Trøndelag 1. kvartal 1966.

Usedvanlig lave temperaturer og cqtore snefall med derav dårlig sikt til sjøs har bevirket betydelige ulem- per for fisket ved kysten, men i forhold til årstiden har værforholdene forøvrig vært rimelige. Vintersild- fisket var likevel hindret av dårlig vær en tid.

Skreifisket for Borgundfjorden på Sunnmøre og for K yafeltene ¹ Sør-Trøndelag var bedre enn tidligere år. I Sør-Trøndelag forøvrig og i Nord-Trøndelag var dette fisket dårlig.