FOR FARTØY- FANGST- UTSTYR- ANSVAR

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

SAMMENSLUTTET MED

~LUSoG~~

FOR FARTØY- FANGST- UTSTYR- ANSVAR

REPRESENTANTER LANGS HELE KYSTEN

4. JUL l 1 9 6 8

27

fl

4. tULl 1968 54. ÅRGANG

27

A V l NN HO LD ET l DETTE NR..:

Side

Fiskernes årsinntekter 1966 493

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Rådstuplass 1 O

Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnt~ment kan tegnes ved alle poststeder ved Innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og l1 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. lr. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr.

lr. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

486

Fiskerioversikt for uken som 29. juni 1968.

Det var forholdsvis bra værforhold på kysten nordover i uken som endte 29. juni, mens det i den sydlige del, og da særlig på Skagerakkysten var kuling og til dels landligge. l Finnmark ble kvantumet noe mindre enn i uken før. l Troms ble det fisket bra, Vesterålen melder fremdeles om ubetydelig drift. På Nordmøre ble fisket noe bedre og på Sunnmøre be- tegnes fisket som megeLbra. Sørover ble fisket heller smått.

Feitsildfisket og fisket etter sild i Nordsjøen er fortsatt godt, mens brislingfisket er smått.

Fisk m.v. utenom sild, brisling, øyepål, tobis og lodde.

I uken som endte 29. juni ble det i Finnmark landet 2.67 5,2 tonn fisk og 12,3 tonn reker mot 3.229, 7 tonn fisk og 15,3 tonn reker uken før. Det deltok 579 båter, hvorav 560 motorfarkoster og 19 trålere, med en samlet beset- ning på 1.767 mann. Fiskepartiet fordeler seg på bruks- artene slik: på trål 553,3 tonn garn og not 152,4 tonn, line 1.513,8 tonn og håndsnøre 455,7 tonn. Kvantumet fordelte seg på torsk med 87 5,6 tonn, sei 227,4 tonn, hyse 1.404,7 tonn, brosme 4,3 tonn, kveite 7 tonn, steinbit 77,0 tonn, uer 22,5 tonn og blåkveite 61,8 tonn. Leverutbyttet var 291 hl og det ble dampet 140 hl tran.

Troms: I kystkommunene i Troms ble det i henhold til Fiskeriinspektørens oppgaver landet 1.218 tonn fisk og 27 tonn reke, 1not 986 tonn tilsammen uken før. Kvantumet besto av 317 tonn torsk, 61 tonn sei, l tonn lange, 27 tonn brosme, 12 tonn hyse, 783 tonn blåkveite, 10 tonn uer, 7 tonn steinbit og 27 tonn reke.

Vesterålen: Andenes melder om dårlig vær og dårlig fiske. Ukefangsten ble bare 94 tonn, hvorav 52 tonn torsk, 8 tonn sei, 6 tonn hyse, 7 tonn uer, 19 tonn blåkveite og 2 tonn diverse fisk, mest lange og brosme.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I dette distrikt ble det i uken som endte 22 juni landet 320 tonn ferskfisk hvor- av 4 7 tonn torsk, 97 tonn sei, 3 tonn lyr, 20 tonn lange, 2 tonn blålange, 133 tonn brosme, 4 tonn hyse, 7 tonn kveite, 6 tonn uer og l tonn steinbit.

Levendefisk: Til Trondheim ble det i uken levert 5 tonn levende sei. Bergen og Hordaland mottok fra Sogn og Fjordane 29 tonn levende småsei, fra Hordaland 3 tonn levende småsei og l tonn torsk. Rogaland hadde 6 tonn levende fisk.

F. G. nr. 27, 4. juli 1968

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- 29. juni 1968.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

Sal- Hen- de frysing

ting ging Rundl Filet

Her- me- tikk tonn

l

tonn tonn

l

^{tonn tonn tonn}

Skrei ... 29 970 l 073 6 319 l 767 811 -

Loddetorsk .. '35 40411 224 2412911913 8138 ^- Annen torsk. 2 511 239 l 927 10 335 - Hyse ... 91071231 7 714 7 154 -

Sei ... 2

9641

^{67 2 317 203 377 -}

Brosme ... 237 - - - ²³⁷ -

Kveite ... no₁ ¹¹⁰ - - - -

Blåkveite ... 667 667 - ^- - ^-

Flyndre ... 4 4 - ^- - -

Uer ... 280 280 - - - -

Steinbit ... 419 419 - - - -

Reke ... 307 307 - - - ^-

Annen fisk .. -

- l

^{- - - -}

Opp- rna- l ing tonn

- -

- l

- - - - -

-

- -

- I alt 1161 9801 5 621 142 40613 900 1⁴10 0521 -

l

l

«pr. 1/7-67 172 31616 663 128 75214 495 132 0461 324

l

³⁶

«pr. 2/7-66 183 23517 971 145 80315 661 123 800

l - l

l Lever 18693 hl. ² Tran 1065 hl, rogn 250 hl hvorav saltet 70 hl og fersk 180 hl. ³ Tran 6788 hl. Rogn 97 hl, herav 86 hl saltet, 11 hl fersk. ⁴ Herav 693 tonn rotskjær.

Møre og Rmnsdal: I uken som endte 22. juni hadde en på Nordmøre 543 tonn fisk, hvorav 3 7 tonn torsk, 353 tonn sei, 2 tonn lyr, 4 7 tonn lange, 22 tonn blålange, 62 tonn brosme, 4 tonn hyse, l tonn kveite, l tonn rødspette, 12 tonn uer, l tonn skate og l tonn diverse annen fisk. Sunnmøre og Romsdal melder om godt fiske. Ukekvantumet ble 1.480,5 tonn som fordelte seg på 89 tonn torsk, 24 tonn sei, 7 68 tonn lange, 141 tonn blålange, 291 tonn brosme, 9,5 tonn hyse, 12,5 tonn kveite, 0,5 tonn flyndre, 115 tonn skate og 12 tonn diverse annen fisk.

Fjerne farvann: Til Ålesund kom det inn 5 line- båter fra Grønland og N ewfoundlandsfeltene med fra 400 til 450 tonn saltfisk, i alt 2.11 O tonn samt ca. l O tonn kveite.

Sogn og Fjordane: Fisket ble noe bedre denne uke. Ukekvantumet utgjorde 375,4 tonn hvorav 5,7 tonn torsk, l tonn hyse, 48,9 tonn sei, 3, 7 tonn lyr, 224,1 tonn lange, 52,1 tonn brosme, 4,5 tonn kveite, O, 7 tonn flyndre, 19,6 tonn skate, 9,3 tonn pigghå og 5,8 tonn diverse fisk.

F. G. nr. 27, 4. juli 1968

fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar - 29. juni 1968.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og·

Sal- Hen- de frysing

ting ging Rund l Filet

tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... 114 594 449 4014 7 800 2 331 Annen torsk. 7 632 26 4 766 2177 663 Sei ... 1409 14 647 250 498

Lange ... 223 - ^{2 221} -

Brosme ... 1401 - - ^{11 l 390}

Hyse ... 1837 121 1537 - ¹⁷⁹

Kveite ... 55 55 . - - -

Blåkveite ... 7 333 3469 3 864 - -

Flyndre ... - - -· - -

Uer ... 311 95 215 l -

Steinbit ... 133 12 121 r - -

Annen ... - - - -

Reke ... 1258 1160 l

-[

^{- -}

Her- me- tikk tonn

- - - - - -

l -

- - - - -

l 98

I alt 136 18615 401 115 166110 46015 061

l

^{98 l}

.i

Dyre- for tonn

- - - - - - - - -- - - -

«pr. 1/7-67 124 06414 650

l

8 6391 5 0521 5 496

l

216

l

¹¹

«pr. 2/7-66 129 22315 355 112 2771 6 52014 768

l

³⁰³

l

1 Tran 3 579 hl, lever l 730 hl, rogn 3 616 hl, hvorav saltet l 297 hl, fersk 2319 hl.

Hordaland. Ukefangsten inkl. levende fisk ble 52 tonn. Av død fisk hadde en 3 tonn sei og lyr, lange og brosme 7 tonn, torsk 3 tonn, pigghå 4 tonn og diverse fisk 4 tonn. Dessuten 4 tonn reke.

Rogaland: Det meldes om ukefangst på 6 tonn levende fisk og 30 tonn død fisk.

Skagerakkysten melder om ukefangst på 35 to1;1n fisk og 8 tonn levende ål. Ålen ble levert til Dan- mark.

Oslofjorden: Fjordfisk melder om kuling og land- ligge og ingen fangster i denne uken.

Makrell: Ukefangsten ble 434 tonn i uken som alt gikk til bedre anvendelse.

Skalldyr: Av reker hadde Fjordfisk O tonn, Ska- gerakkysten 2 tonn kokte og 2 tonn rå reker, Roga- land Fiskesalgslag 6 tonn kokte og 8 tonn produk- sjonsreke, Hordafisk 4 tonn.

Dessuten hadde Finnmark 12,3 tonn og Troms 27 tonn.

487

Fisk brakt i land i Vesterålen -Nord-Helgeland i tiden 1. januar -8. juni 1968.¹

Anvendt til

Salt- Her- Opp-

Heng-

~~Meng-

Fryst me- mal-

ing ing

tikk ing de Fersk

l

^tonn

l

^{tonn tonn}

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

~:e~9~~---;-1_1_3_54---;-1_2_08---:--

⁶²⁶¹

^sol

^{4311 -}

~-~

~~~t1~~~

1'6963913 598116 317120 671128 7941 259

I alt pr.

l l l l l l

8/6 1968 l 70 993 3 806 16 943 20 751 29 225 268

426

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøltilvirket fisk: pr. 2/6 45 tonn tørrfisk, 246 tonn saltfisk. Pr. 8/6 47 tonn tørrfisk, 263 tonn saltfisk.

Sild, brisling, øyepål, tobis og lodde.

Feitsil- og småsildfisket. I Finnmark ble det i områdene Varanger-Kildinbanken-Østbanken tatt 100.600 hl sild av gruppe l. I Troms ble det på Astafjorden tatt 300 hl, på Skjomen i Nordland ble det tatt 250 hl og på Helgeland 2.736 hl, alt gruppe l. sild. I alt i Nord-Norge 103.886 hl.

Rørvikdistriktet melder om 441 hl levert til frys- ing og salting og 804 hl til sildolje.

Buholmråsa-Stad: Det ble her tatt 3All hl feit- sild og 4.990 hl småsild, hvorav til fabrikk henholds- vis 2.982 og 3.419 hl, til agn 241 og 128 hl, til innenlands bruk 188 og 57 hl, til hermetikk O og 1.307 hl og til fiskefor 79 hl småsild.

p

R I V A T B A N K E N

Afs

AALESUND TELEFON 23121

TELEGRAMADR.: PRIVATBANK TELEX 2328 AALESUND FILIALER: SYKKYLVEN og SPJELKAVIK

488

Fisk brakt i land i området Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. januar -22. juni 1968. l

Anvendt til Fiskesort Mengde Ising Sal- Hen- Her-

og fry- me-

sing ting ging tikk ---~

Skrei ...

·l

Annen torsk .. . Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette .... . Mareflyndre .. . Uer ... . Steinbit ... . Skate og rokke.

Håbrann .... . Pigghå ... . Makrellstørje .. , Annen fisk ....

tonn 4205 l 356 77 265 35 l 077 248 122 14 2 49 7 2 24 7

tonn tonn

l

^tonn

2 270 590 l 185 423

69 l 3 3 233 122 14 2 48 7 2 24 7

62 808

5 3

201 12

63 20 67 1 007 11

tonn 160 63

4 Fiskerne

og dyrefor

tonn

l

I alt ...

·l

^{2 7 490}

l

^{3 228}

l

937 13 097

l

227

l

l

« 17/6 1967

l

^{7 666}

l

3 353

l

584

l

^{3 640}

l

⁸⁵

l

⁴

« 18/6 1966

l

8 934

l

^{5 002}

l

707 12 994

l

142

l

26

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 2638 hl. Rogn 1119 hl.

Sør for Stad ble det landet 233 hl feitsild og 511 hl småsild i uken.

Fjordsild: Det ble ikke landet fjordsild Fjord- fisks distrikt i denne uken.

Nordsjøen: Sør for Stad ble det landet 111.352 hl Nordsjøsild og Nord for Stad 52.589 hl.

Brisling: Sør for Stad ble det tatt opp 40.500 skjepper og Nord for Stad 155 hl, som alt gikk til hermetikk.

T obis og ØyefJål: Det meldes om landinger Sør for Stad av 3.453 hl tobis og 229.325 hl øyepål. Av dette gikk 13.829 hl øyepål til for, og resten til mel.

Nord for Stad ble det levert 2.041 hl øyepål til mel.

Lodde: Feitsildfiskernes Salgslag, Harstad melder om 850 hl lodde tatt i Porsanger og 4.700 hl i Bjørn- øyaområdet.

Islandssild: Det meldes om 50.400 hl islandssild fra Bjørnøyfeltet.

F. G. nr. 27, 4. juli 1968

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar - 22. juni 1968. ^l

-

Anvendt til

Ising Her- Fiske-

Fiskesort Mengde Sal- Hen- mel og

og fry- ting ging me- dyre-

sing tikk for

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ³ 2 254 1113 337 l 803 -

Annen torsk .... lO 098 2 918 6 827 41 312 -

Sei ... 9 608 3 433 5 251 640 156 128

Lyr ... 87 77 - - ^lO -

Lange ... 6 834 1504 5190 140 - -

Blålange ... 277 - ²⁷⁷ - - -

Brosme ... 2 854 155 2 079 620 - -

Hyse ... 634 583 l - ⁵⁰ -

Kveite ... 245 245 - - - ^-

Rødspette ... 8 8 - - - -

Mareflyndre ... - - - -

Ål ... - - - -

Uer ... 64 64 - - - ^-

Steinbit ... 3 3 - - - -

Skate og rokke . 68 68 - - - -

Håbrann ... - - - ^- - -

Pigghå ... 775 775 - - - -

Makrellstørje ... - - - -

Annen fisk ... 110 110 - - - -

Hummer ... 6 6 - - - -

Krabbe ... 5 5 - - ^- -

I alt ... ² 33 930 11 067 19 962 1442 l 331 128 Herav:

Nordmøre ... 9157 3 972 ⁴3 774 1277 6 128 Sunnmøre og

Romsdal ... 24 773 7 095 ⁵16188 165 1325 -

I alt 24/6 1967 l 36 214 112120119 75613 358 11 094 l 186

« 25/6 1966 1 3s 862 112 882120 2ooll469 11 176 1 l3s

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 22. juni 1968. l

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og _.

l . l

_saltm ^heng-~ _. ^her-_.

l

^opp-_.

frysmg g mg metikk₁mahng tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 1557 1212 345 - - ^-

Sei ... 1548 715 705 128 - -

Lyr ... 95 95 - - ^{- -}

Lange ... 1186 - ¹¹⁸⁶ - ^{- -}

Brosme .... 509 - ^{383 126} - ^-

Hyse ^{l . l • • •} 63 63 - - - ^-

Uer ... - ^- - ^- - ^-

Kveite ... 27 27 - - - ^-

Rødspette

..

^{19 19 - - - -}

Skate

...

49 49 - - - -

Pigghå .... 7 496 7 496 - ^- - -

Makrellstørje - - ^- - - ^-

Ål ... - - ^{- -} - ^-

Havål. ... 4 4 - - - -

Hummer ... 19 19 - ^- - ^-

Krabbe .... - - ^- - - ^-

Annenfisk .. 141 141 - - ^{- -}

I alt ... 1² 12 713 9 840 !2 619 l 254 l

-l

«pr. 24/6-671 12 660 9 611 l2 773

l -l

«pr. 25/6-661 10 862 8 571 l2 291

l -l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Lever 482 hl, 393 hl rogn.

er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten Makrellfisket. ¹ med 72%. ² Lever 445 hl. ³ Rogn 1444 hl. Herav 464 hl saltet

980 fersk. Tran 839 hl. ⁴ Herav 449 tonn saltfisk ::>: 773 tonn råfisk. ⁵ Herav 5830 tonn saltfisk,:>: 7164 tonn råfisk.

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag

F. G. nr. 27, 4. juli 1968

ÅLESUND

TELEFON 21585 TE LEG R.ADR.:

«BANKFISK»

1968 1967

Anvendelse

i tiden

l

^{i alt i alt}

15-22/6 pr. 22/6 pr. 24/6

tonn tonn tonn

Fersk innenlands ... 171 l 740 1658 Fersk eksport ... 128 700 546 Frysing, rund ... 86 1 207 2 578 Frysing, filetert ... 13 286 380 Frysing, sløyd ... 211 3 243 1369 Salting ... 77 1239 1838 Hermetikk ... 20

l

305 396 Agn ... 23 1398 1563 Dyre- og fiskef6r ... 4 431 284

Røking ... - ^- -

Mel og olje ... 45 ² 239 044 334 584

Diverse ... - - ¹

I alt

l

⁷⁷⁸

l

249 593 1345 197

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SfL.

2 Levert til sildemelindustrien.

489

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell uken 22/6-29 j6 og pr. 29/6 1968.

Brukt til I uken I alt Fersk, ising

l

^Ftysing

l

S It"

l Herme-~

^Dyre-og

l

^{Mel og}

Ekspmt

l

Innen!. Konsum

l

Agn a mg tikk fiskef6r j olje

Feitsildfiskernes Salgslag, Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl

Harstadkontoret (Grense Jakobselv - Buholmsråsa)

Feitsild ... 182 445 2 264 295 - 761

-

^{12 536 265 282 - 2 250 451}

Småsild

...

503 12 021 - - - 173 - 4 330 - 7 518

Lodde

...

598 4 971 877 251 - - -· ^{- -} 87 4 971 539

Øyepål ... - - - - - - - - -

-

Tobis ... - - - - - - - - - -

I alt ... 1 183 54617 248 1931 -1 12 7091 8717 229 508

Feitsildfiskernes Salgslag,

l

l

135 6681

Trondheimskontoret. l

6491

(Buholmsråsa- Stad)

Nordsjøsild ...

52 5891

^{- - - 300 - - 135 368}

Feitsild ... 3411 59 911 74 2 035 13 354 24 1651

1791

^{- 19 455}

Småsild

... 49901

^{42 900 590 77 - 754. 102}

_216~1

^{267 19 471}

Øyepål ... 2 041 202~1 - - -

=l

^{l 304 18 929}

Tobis ... - - - - -

I alt ... / 63 0311 258 7121 2 1121 13 3541 25 2191 2811 22 2881 l 5711 193 223 Noregs Sildesalslag

21 2561 (Sør for Stad)

Nordsjøsild

...

111 352

938 7411

⁴⁴¹⁰²

2501

^{l 118 4 080 17 040 - 850 895}

Feitsild ... 233 l 950 18 810 - 406 591 - - 125

Småsild

...

511 6 9591 l 101

23~i

^{- 190 - 2 945 - 375}

Øyepål ... 9 061 238 3861 - -

=l

^{- - 5 559 232 827}

Tobis ... l 250 4 703 - - - -l - 4 703

I alt ... / 122 40711 190 7391 45 2211 3 4081 21 2561 4 6711 19 98sl 5 55911 088 925 I alt:

163 94411 074 409! l

Nordsjøsild

... 441021

²⁵⁰

21 2561

^{l 418 4 0801 17 040}

-l

^{986 263}

Feitsild ... 186 089 2 326 1561 92 3 606 13 354 37 107 l oss, 931 -.2270031 Småsild ...

6 004 61 8801

^{l 691 2 425}

547~1

^{l 117 102 28 914 2671 27 364}

Vintersild

...

- 275 450 46 846 77 150

77~1 '37 3~1 ^218~1

=l

^{29 675}

Islandssild ... - - - - -

Fjordsild

...

- 3 282 - l 953 l 243' 86

Sild i alt¹ • . . . . • • .

·i

» » pr. 1/7-67 356 03413 741 1771

7 607 364 92 7311

195 939 85 3841

27 453 90 6401

356 752 47 3891

38 356 42 5831

219 091 68 7641

111 992 267J3 313 419 371, 6 657 410

~~e ... l

59814 971 2791 2~1 =l =l =i =l =l 8714 970 941

Øyepål ... o . o • • 11 102 258 619 6 863 251 756

Tobis ... o o • • • o • • o l 250 4 703 - 4 703

I

>~ltp;

^..

ii7'.:_(h' ... ·l

12 95015 234 6611

4248031 2511

152

431 =l =l =l =l

6 95015 227 400

45 049 4 202 787 Brisling, skjepper .. _{» pr. 1/7-67}

41 2751

^{238 729} _{312 368} ^{l 8401 - - 1051 23 000 233 654 - 130}

8961 ^{- -}

!3981

^{- 310 012 465 995}

Makrell, tonn ³ • • • •

7781 250 311 7001 ^l 740 4 736 l 239 305 431 239 762

» pr. 1/7-67 380 693 546 l 658 4 332 l 563 l 838 396, 284 370 076

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ² Til ansjos. ³ Pr. 22/6. ⁴ Herav 12 402 hl røket.

490 F. G. nr. 27, 4. juli 1968

Islands eksport av fiskeprodukter til de enkelte land i tiden januar 1968.

KlijJjJfisk:

Total Brasil Panama ..

Saltfisk} utilvirket:

Total Damnark Hellas Vest-Tyskland Spania ..

Tørrfisk:

Total

Storbritannia . . . . . . Italia... . .

Kamerun Nigeria ..

Iset fisk:

Total S t01·bri tannia Vest-Tyskland ..

Fmssen fiskefilet:

Total U.S.A.

Storbritannia Frankrike Sovjet ..

Nederland Fiskehermetikk:

Total Storbritannia Frankrike ..

Øst-Tyskland Fiskemel:

Total Sverige ..

Vest-Tyskland Irland ..

Storbritannia Kypros ..

Sveits Sildemel:

Total Belgia ..

Storbritannia Danmark Finnland Hellas Irland

Tonn 1968

428 428

l 303 45 400 30 828 63 28 2 33 3 041 2408 633 1236 l 236

26 24 l l

l 185 116 651 238

29 50 101 3 888 200 2 688 300 600

Tonn 1967

149 144 5

12 12

464 l 32 431 3 125 2758 367 1402 l 061

15 8 314 4

24 24

578

578

7 972 3 915 502 100

LEIRVIK

SKJBSBYGGERI

F. G. nr. 27₁ 4. juli 1968

Polen Sverige Vest-Tyskland Frankrike Nederland Jugoslavia U erme l:

Total Danmark Vest-Tyskland

Torsketran:

Total Andre land ..

Brasil Sildolje:

Total Danmark Nederland Sverige ..

Vest-Tyskland Storbritannia Polen

Iset sild:

Total . . . . Vest-Tyskland

Frossensild:

Total ..

Storbritannia Belgia ..

Frankrike ..

Nederland ..

Tsjekkoslovakia Øst-Tyskland Sovjet ..

Saltet sild:

Total U.S.A.

Polen

Rundfrossen fisk:

Total U.S.A . . . Belgia ..

Storbritannia Sverige ..

Nederland Sovjet

Tonn 1968

100

230 230 89 89

2 342 722 l 620

695 695 267 27 240

36 36

En sen start for den skotske som mers i ldsesong.

Tonn Fraserburgh og Aberdeen har begge 1967 hatt svært små tilførsler. I Peterhead 2 201

152 håper en på økte tilførsler. Der har Crosse and Blackwells hermetikkfabrikk 300 utvidet med et kveldsskift i sommersild-

~~~ sesongen. En setter sin lit til at utvidel- sen av flåten nå også med en del snurpe- fartøyer vil skaffe et bedret forsynings- 343 grunnlag. Peterheads nyeste snurper, 90 343 foteren «Claben», landet sin første tur i Aberdeen og oppnådde i l 200 for 200 crans. Peterheadsnurperen «Vigilant» le- 101 verte 350 crans i Fraserburgh.

50

51 På Shetland ble det i uken til l. juni landet 62 fangster på l 362 crans, som oppnådde i alt i 8 670. Siden sesongens 4 639 begynnelse har Shetland hatt 2 576 crans,

967 l 723 l 451 498

hvorav levert til hjemmemarkedet l 019, frysing 705, hermetikk 40, «pet food» 191 og mel og olje 620.

Situasjonen i den islandske

442 fryseriindustri.

442 2154 81 180 71 2 901 369 550 808 122 686 613 4 14 379 11 l 204

De privateide islandske fryseriet·s salgs- sentral - Solumiclstod Hradfrystihusanna (SH) holdt generalforsamling i Reykjavik 29. 1nai. I en pressemelding som er sendt ut gis endel opplysninger om situasjonen i den islandske fryseriindustri, som gjen- gis i det fØlgende:

Totalproduksjonen av frossenÆiskproduk- ter i de fryserier som ell' tilsluttet sen- tralen var i 1967 53.010 tonn, sammen- liknet med 60.848 tonn i 1966. Produk- sjonen var således 7.838 tonn mindre enn foregående år og ca. 20.000 tonn mindre enn i 1965.

Tidligere sesonger har det vært landet pene fangster av skotsk sommersild i mai, men i år har fangstene hittil vært skuf- fende, skriver «Fishing News» 7. juni.

Produksjonen av frosne fiskefileter, blok- ker og helfrossen fisk utenom flatfisk var i 1967 36.250 tonn elleli 4.865 tonn mer enn i 1966. Produksjonen av frossensild var imidlertid bare 8.042 tonn mot 18.161 tonn i 1966. Det har i lØpet av de siste 3 år vært sterk nedgang i produksjonen av helfrossen sild innen SH, fra 24.000 tonn i 1965 til vel 8.000 tonn i 1967. Det har videre vært nedgang i produksjonen av frossen flatfisk, rogn, dyrefur, hmnmer m.fl.

Salgssentralen omfattet i 1967 57 fryse- rier. Det stØrste fryseri hadde en produk- sjon på 3.213 tonn.

SVEIS

ODD P. BJELLAND & CO.

TELEFON: 363 STORD

491

Islands eksport av frosne fiskeprodukter i 1967 belØp seg til 1.305 mill. isl. kr.

SH's eksport utgjorde 55.529 tonn til en veridi av 1.008 mill. isl. kr. .fob, hvilket betyr en nedgang på 9 Ofo i forhold til verdien for året før. Dette er første år siden 1961 at sentralens eksport viser ned- gang. Fra 1961 til 1966 steg sentralens eksport fra 633 mill. til 1.117 mill. isl. kr., som er hittid1ig rekord. Både mengde og verdi gikk ned i 1967. Verdien av sentra- lens eksport av frosne fiskeprodukter ut- gjorde 78 Ofo av hele den islandske eksport av disse varer i 1967.

De viktigste markedsland var som før USA og Sovjetunionen. De viktigste mar- keder for frosne fiskefileter, fiskeblokker og helfrossen fisk er USA, Sovjetunionen og Storbritannia og for frossen sild de Øst- europeiske land.

For frossen hmnmer er USA og Italia de viktigste tnarkeder og avtok 80 O/o av denne eksport. Endel frossen hummer sel- ges også til Storbritannia og Sveits.

Prisene på frosne fiskeprodukter holdt seg stort sett uendret på det lavmål som de har ligget på siste år. På enkelte mar- keder kunne man spore en ubetydelig prisøkning, men på andre ma'l'Jkeder var det prisfall på mange av de viktigste pro- dukter. Salgs- og markedsutsiktene for frosne fiskeprodukter er ikke gode.

SH's datterselskap i USA (Cold Water Sea.food Corporation) har hatt stor be- tydning fOll opprettholdelsen av sentralens posisjon på dette betydelige marked for frosne fiskeprodukter fra Island, heter det bl.a. i meldingen.

Mexicos fiskeri-industri.

Under en femdagers tur til «El Sureste», den sørvestlige del av Mexico, besØkte president Gustavo Diaz Ordaz bl.a. den kali.biske øy Cozumel, hvor han prokla- merte et nytt fiskeriprogram som skal Øke produksjonen med 22 Ofo via en regjerings- kreditt på ca. kr. 5,75 millioner. (Hvor stor produksjonen er i dag fremgår ikke av pressemeldingene).

,Programmet tar sikte på Øket eksport til USA av de forskjellige dypfrosne og her- metiserte fiskesorter - og produkter.

Presidenten oppfordret de lokale forret- ningsmenn til også å Øke sine investerin- ger i fiskeri -industrien. For hele landets vedkommende gjelder det at alle aktivite- ter som_ har tilknytning til denne indu- stri, må støttes og fremmes til fordel for utviklingen av Mexicos økonomi slik at landet får en mere balansert økonomisk stabilitet, sa presidenten.

President Diaz Ordaz besØkte også Yuca- tan - halvØya, hvor han innviet den nye

«Shelter»-havn Yucalpeten, som det har kostet US $ 4,63 millioner å bygge.

Havnen vil kunne huse og beskytte na- bobyen Progresos ca. 200 fiskebåter under de ofte forekol1llllende stormer og orkaner.

Der er laget en 975-foot lang dokk for dette formål, med et kjøleanlegg med en kapasitet på 150 tonn fisk. Tallet er ikke stort i seg selv, men sammenlignet med det ytterst lille man hadde på forhånd, vil anlegget utvilsomt kunne bli av merk- bar Økonomisk betydning for den lokale fiskeriind us tri.

Også for ProgresofYucalpeten er det meningen at de bedrede muligheter til markedsføring som skapes av en god havn med kjØleanlegg, skulle resultere i en øket eksport til USA av fisk og ferske reker - enten direkte med skip da den geogra- fiske avstand ikke er mer enn ca. 100 miles, eller med fly over byen Merida som bare ligger 30 miles fra Yucalpeten.

Nylig er det for øvrig blitt funnet nye rike rekebanker straks utenfor Yucatan, som fiskekooperativene setter store forhåp- ninger til.

Imidlertid, det er ikke bare for ekspor- ten av fisk og reker at Yucalpeten-hav- nen vil kunne få betydning for Yucatan- halvøya. F.eks. skiller Yucatans dyrknings- perioder seg nok fra Floridas til at Mex- ico mener å kunne fylle en del av USA's vin ter behov for frisk frukt og grønnsaker når det gjelder markedet på USA's Øst- og sørkyst. Fra Yucatan sendes det for Øvrig allerede til USA i kjØleskip forskjel- lige frukter.

Havnemyndighetene Sør-Irland,

Kinsale,

har gjort de norske myndigheter kjent med at norske fiskebåter som deltar i hai- fisket utenfor sørkysten av Irland i år kan bruke Kinsale som forsyningsbase. Havne- avgiften er 10/- for hvert anlØp, eller :E 2 for året. Olje og vann kan fåes ved kaien. Der er ennvidere kino, kafeer etc.

ForespØrsler kan sendes til Kinsale Har- bour Commisioners, Kinsale, Ireland.

Det hollandske sildefiske.

Sesongens første fangster av matjessild er blitt hjemfØrt til Holland. I ukene til l. juni og 8. juni nådde disse tilfØrsler opp i tilsal1llllen 3861 tØnner, alt matjes- sild. Ifjor på samme tid utgjorde tilgangen 7421 tØnner.

Kreditter til Mexicos fiskeri-industri.

I lØpet av 1967 ytet Banco Nacional de Fomento Cooperativo - den meksikanske utviklingsbank - kreditter for pesos 104 millioner (ca. kr. 60 millioner) til Mexicos fiskerikooperativer.

Kredittene, som skal forrentes med 6 Ofo pr. år, ble gitt til 120 kooperativer. Meste parten ble brukt til å dekke de s.k. ope- rasjonsutgifter. Men omtrent pesos 25 mil- lioner (ca. kr. 14,3 millioner) gikk til inn- kjØp av nye båter for rekefiskere, fabrik- ker for produksjon av is og til kjØp av fly for transport av hummer.

Av midlene ble en del benyttet til in- vesteringer i anlegg for fiskeri-industrien, f.eks. ca. pesos 7 millioner (ca. kr. 4 mil- lioner) for utviklingen av en bestemt havn, Alvarado, og lignende summer andre ste- der.

Dertil overtok banken aksjemajoriteten eller kontrollen i en rekke fiskerikoopera- tiver langs Mexicos Vestkyst med en sam- let kapital av ca. pesos 150 millioner (ca.

kr. 8,58 millioner).

Fiskets Gang STATISTIKK FISKENYTT

AKTUELLE ARTIKLER

492

Ukentlig tidsskrift ^fra

Fiskeridirektøren fra inn og utland

F. G. nr. 27, 4. juli 1968

Melding fra Fiskeridirektoratet.

Kontoret for økonomiske undersøkelser og statistikk

Fiskernes årsinntekter i 1966

En undersøkelse på grunnlag av likningsoppgaver

Formål. Utvalget ⁱ undersøkelsen.

I denne melding legger en fram resultatene av inntektsundersøkelsen for fiskere i 1966. Meldingen er utarbeidet av førstesekretær Rolf Eriksen.

Inntektsstatistikken ble første gang utarbeidet for inntektsåret 1958, og Fiskeridirektoratet har senere publisert årlige inntektsstatistikker. Formålet med inntektsstatistikken er å få belyst fiskernes inntekts- nivå, inntektens sammensetning og struktur, og vi- dere få klarlagt hovedtendensen i inntektsutvildin- gen. Statistikken offentliggjøres hvert år i en mel- ding i «Fiskets Gang». Meldingen utgis også som særtrykk

En har valgt å basere inntektsstatistikken på ut- skrifter fra likningsoppgavene for fiskere. Utskrif- tene, som med Skattedirektørens tillatelse blir over- sendt Fiskeridirektoratet fra likningskontorene, inne- holder kun de inntekts- og kostnadstall m.v. som er nødvendig for statistikken, ikke den enkelte fiskers navn.

I stedet for å bygge statistikken på oppgaver fra samtlige fiskere i hele landet, noe som av praktiske grunner vanskelig ville latt seg gjennomføre, har en valgt å begrense innhentingen av likningutskrifter til et mindre antall kystkommuner, valgt ut på en slik måte at de til sammen antas å gi et representa- tivt tverrsnitt av fiskerinæringen. Likningsoppga- vene er innhentet fra et tilfeldig utvalg av fiskere i disse kommuner.

Det nåværende (fra og med inntektsåret 1964) ut- valg av kommuner er en kommet fram til i sam- arbeid med Statistisk Sentralbyrå. Fra disse kommu- ner er innhentet likningsutskrifter for en fjerdedel

(fra tre kommuner en åttendedel) av samtlige fis- kere som i 1966 oppfylte følgende to krav samtidig:

l. Hadde drevet fiske i minst 2 måneder i løpet av 1966.

2. Var mellom 15 og 69 år i 1966.

I meldingen for 1964 er det gjort nærmere rede for framgangsmåten ved utvelgingen av kommuner og uttrekkingen av fiskere. Her nøyer en seg med å nevne at en kom fram til følgende utvalg på 67 kommuner:

I Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland):

F. G. nr. 27, 4. Juli 1968

Vadsø, Båtsfjord, Nordkapp, Kvalsund, Måsøy, Alta, Kvænangen, Skjervøy, Balsfjord, Torsken, Dyrøy, Bjarkøy, Tromsø, Sortland, Bø, Vågan, Moskenes, Røst, Lødingen, Sørfold, Gildeskål, Lurøy, Nesna, Dønna, Herøy og Brønnøy.

I Trøndelag: Vikna, Flatanger, Namsos, Roan, Åfjord, Frøya og Snillfjord.

I Møre og Romsdal: Averøy, Fræna, Sandøy, Ha- ram, Ørskog, Ørsta, Hareid, Herøy, Sande og Kristiansund.

På Vestlandet (Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland): Selje, Bremanger, Flora, Solund, Fjell, Sund, Fitjar, Kvinnherad, Karmøy, Tysvær, Bokn, Finnøy, Sola, Hå, Sokndal og Haugesund.

Fra Skagerakkysten (kyststrekningen Åna-Sira -Svenskegrensen): Lyngdal, Lindesnes, Mandal, Tvedestrand, Lillesand, Risør, Onsøy og Hvaler.

Opplysninger som ble innhentet.

De nødvendige opplysninger for hver fisker ga likningsmyndighetene på et spesielt skjema. Det ble der spurt om blant annet følgende:

l) Netto inntekt av manns- og redskapslotter.

2) Nett o inntekt av fiske som ikke ble drevet på deling med andre.

3) Verdien av fisk til husbruk

4) Netto inntekt av part i båter og nøter (for an- delseiere).

5) Netto inntekt av båts- og notlotter (for eneeiere).

På skjemaet ble det også spurt om fast lønn, pen- sjon og annen arbeidsinntekt fra fiske.

I fiskeriintekten skulle tas med eventuelle beløp som fiskeren hadde fått utbetalt fra garantikassene.

Inntektene utenom fiske ble spesifisert i netto inntekt av jord- og skogbruk, fast lønn, pensjon, annen arbeidsinntekt, inntekt av håndverk og han- del, renter av obligasjoner, renter av bankinnskott, utbytte av aksjer og annen inntekt. Dessuten ble det spurt om fiskeren hadde hatt sjømannsinntekt i 1966, og i tilfelle hvor mye den utgjorde ifølge Sentraltrekkontoret for sjømenn.

For å komme fram til nettoinntekten ble det også spurt om eventuelle underskott i fiske, jord- og skogbruk og annen næring. Videre skulle det føres

493

opp renter av gjeld som ikke kunne fordeles på næring, og kostnader vedrørende fiske hvis de ikke allerede var fratrukket i inntektspostene. Alle disse kostnader og korreksjoner er fratrukket inntekten under bearbeidelsen av materialet. I de nettoinn- tektstall statistikken viser, er således alle fradrags- berettigede kostnader, avskrivninger inklusive, som knytter seg til opptjening av inntekten trukket fra.

Av gjeldsrenter er også slike som ikke knytter seg til opptjeningen tatt med, da det ofte er vanskelig å foreta en utskilling på dette punkt. Endelig er ut- giftene til felles kosthold, og egenpremie til syke- trygd, yrkesskadetrygd og pensjonstrygd m.v. truk- ket fra. Andre fradragsberettigede poster, for eks- empel livsforsikringspremie og særfradrag for inn- tekter opptjent på fiske og fangst i fjerne farvann, er derimot ikke fratrukket.

Overfor likningssjefen i de utvalgte kommuner ble det understreket at oppgavene skulle bygge på den ordinære likning, uten hensyn til eventuelle korreksjoner ved klagebehandlingen. Hvis inntekts- eller utgiftspostene var ansatt ved skjønn, skulle de skjønnsmessig ansatte beløp føres opp. Dersom det var foretatt skattefrie avsetninger til fonds for se- nere investering, skulle inntektene oppgis før even- tuelle avsetninger var trukket fra.

For fiskere som ble liknet sammen med ektefelle, er bare de tall som gjelder fiskeren notert på ut- skriften.

Videre ble det spurt om fiskerens alder og om hvor lang tid han drev fiske i 1966. Som nevnt foran er fiskere som var over 69 år eller under 15 år i 1966, og fiskere som drev fiske i mindre enn 2 måneder, holdt utenfor utvalget. I tillegg har en så langt det har vært mulig på grunnlag av opplysnin- gene i oppgaveskjemaene forsøkt å plukke ut og utelukke fiskere som i lengre perioder av året har vært arbeidsuføre eller forhindret fra å delta i ar- beidslivet på vanlig måte på grunn av skolegang, militærtjeneste og liknende.

Representasjon.

Av praktiske grunner måtte en sette en øvre grense for hvor mange kommuner som kunne være med i utvalget, og ved kommuneutvelgelsen var en derfor på forhånd nødt til å avgjøre hvilke an- slagsverdier i undersøkelsen som skulle være de pri- mære. Å komme fram til et kommuneutvalg som en kunne garantere ville bli representativt både for hvert fylke og for hver landsdel lot seg vanskelig gjøre innenfor den gitte ramme, og utvalgsplanen ble derfor fastlagt med sikte på å gi en brukbar

494

Tabell l. REPRESENTASJON 1966 Antall

Antall lik- Repre-

fiskere Herav nings- sen ta- iflg. i de ut- opp- sjon Fiskeri- valgte gaver (kol. 3 i

sta ti- kom- sta ti- prosent stikken muner stikken av

1966 bygger kol. l) på

l

l

² l ³

l

⁴

Nord-Norge:

Eneyrkesfiskere

...

10 086 4 616 935 9,3 Hoved yrkesfiskere .... 8 697 3 993 632 7,3 Biyrkesfiskere ... 6 358 2 750 455 7,2 Fiskere i alt

...

25 141 Il 359 2 022 8,0 Trøndelag:

Eneyrkesfiskere

...

2 040 l 299 191 9,4 Hoved yrkesfiskere .... 944 441 119 12,6 Biyrkesfiskere ... l 736 693 114 6,6 Fiskere i alt ... 4 720 2 433 424 9,0 Møre og Romsdal:

Eneyrkesfiskere

...

4 521 2 306 483 10,7 Hoved yrkesfiskere .... 1411 751 192 13,6 Biyrkesfiskere ... l 943 739 72 3,7 Fiskere i alt ... 7 875 3 796 747 9,5 Vestlandet :

Eneyrkesfiskere

...

4 674 2 042 382 8,2 Hoved yrkesfiskere .... 2 576 l 522 224 8,7 Biyrkesfiskere ... 3 494 l 356 166 4,8 Fiskere i alt. ... 10 744 4 920 772 7,2 Skagerakk)JSten :

Eneyrkesfiskere

...

l 505 447 62 4,1 Hoved yrkesfiskere. . . . i 470 199' 57 12,1 Biyrkesfiskere ... 646 283 45 7,0 Fiskere i alt. ... 2 621 929 164 6,3 Riket:

Eneyrkesfiskere

...

22 826 10 710 2 053 9,0 Hoved yrkesfiskere .... 14 098 6 906 l 224 8,7 Biyrkesfiskere ... 14 177 5 821 852 6,0 Fiskere i alt ... 51 101 . 23 437 4129 8,1

presiSJOn i gjennomsnittsinntekten for ene-, hoved- og biyrkesfiskere for Nord-Norge, Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestlandet og Skagerakkysten.

Presisjonen i tallene for «Riket» og «Fiskere i alt»

er sannsynligvis bedre enn for komponentene.

En kan da si at tallene som er gitt i tabell 2 og tabell 4 er de mest utsagnskraftige. I de finere oppdelinger av materialet (tabellene 3, 5 og 6) får en bare den presisjon som de ovenfor nevnte be- tingelser implisitt fører til. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at tallene i tabell 3, 5 og 6 i inn-

F. G. nr. 27, 4. juli 1968