Bokmeldinger
NYERE 0KUMENISK LlTTERATUR
Heinrich Fries (Hrsg.): Das Ringen urn die Einheit dec Christen. Zurn Stand des evangelisch-kalholischen Dialogs.
Schriftendeckatholischen Akademie in Bayern, Bd. 109, Patrnos Paper-backs, Dusseldorf. 1983.
Bakgrunnen for denne boka ertokon- feranseriregi av Del katolske akademi iBayem. Konferansenes temaformule·
ringer (<<Einheit der Christen. Viel bere- del - und doch nicht gewollt?» og
«Spaltung dec Christen - Skandal ohne Ende?») f0per begge en viss utaImodig.
het nar del gjelderframdriftenide 0ku-
meniske samtalene. Aile de fire bidrags·
yterne hevder - om enn
pa
noe forskjel- lig grunnlag - at tidenna
er inne tila
trekke konkrete ekklesiologiske konse- kvenser av dialogen mellom den katol- ske kirke og de evangeliske kirker. En norsk leser vii nok av og lil fA felelsen av at de fire «are jumping to conclusions)), som engelskmennene uttrykker del.
Men en ber ta med i belraktningen at boka i ferste rekke avspeiler den vest- tyske situasjon, hvor lreresamlatene har pAgAtt i en Arrekke uten at de synes Aha hatt srerlig stor innvirkning p<\ de kon- krete melIomkirkeIige forhold. N~r
boka allikevel burde vrere av star inte- resse ogsA her til lands, skyldes det i ferste rekke at aile de fire bidragsyterne har stAtt og fortsatt stAr svrert sentralti den prosess som har medfert en betyde- Iig ekumenisk tilnrerming mellom den romersk-katolske og den evangeliske del av kristenheten. (Del dreier seg om
de to emeriterte katolske professorene Heinrich Fries og Karl Rahner - sam begge har en betydelig del av reren for den stadig ekende ekurneniske Apenhel som har preget den katolske kirke i pc- rioden fer, under og etter Det annel Va- tikankonsil- og om tederen av Det eku- meniske forskningsinstitutt i Strasbo- urg Harding Meyer, samt professor Wolfhardt Pannenberg - bl.a. sentralt rnedtern av KVs Faith and Order-korn- misjon i en Arrekke.)
I bokas ferste del forseker forfauer- ne Agi en oversikt over statusiden gene- relle ekumeniske situasjon. Pannen- berg pekerp~at detb~dei de multi late- rale dialogene i regi av bl.a. Faith and Order og i de bilaterale diatogene har skjedd en forskyvning i retning av sta·
dig sterkere konsentrasjon am ekklesio- logien. Fries redegjer for den betydelige positive ekurneniske utvikling sam har funnel sted innenfor den kalolske kirke siden pave Pius XIs encyclica «Morta- lium animos» fra 1928. Men han legger ikke skjulp~at detogs~finnes tilbake- stag, Leks. Troskongregasjonens over- veiende negative reaksjon pA sluttrap- porten fra de anglikansk-katolske sam- talene. Meyer konsentrerer seg am den sAkalte bilaterale ekumenikk, som irel- ge ham representerer den mest lovende tendens i dagens ekumeniske bilde.
Han trekker i denne forbindelse fram en Apen og fleksibel enhetsforstAelse i overensstemmelse med modellen «en·
hetiforsonet mangfold» og peker pA at slike Apoe og fleksible konsepsjoner nA er i ferd med AfA gjennomslag innenfor en lang rekke kirkesamfunn - noe den
foreliggende anikkelsamlingen i og for seg er et klart tegn pA.
Bokas neste hoveddel tar opp de vik- tigste aktuelle komroversspersmAI.
Fries sier bl.a. at nAr Vaticanum lis 0kumenikkdekret peker pA det en be- tegner som en embetsmessig «defectus»
innenfor de evangeliske kirker, kan det ikke - eUersom disse kirker i samme do- kurnent faktisk ogsA beskrives som
«kirker» - dreie seg om «ein v6l1iges Fehlem), men om «ein Mangel an der Vollgestalt» mht. det kirkelige embete.
Pannenberg hevder at de evangeliske kirkenes stadig sterkere interesse for nauverdens anamnetiske og epikletiske karakter har Apnet opp for tilnrerming nAr det gjelder eucharistiens offerka- rakter. Fra en side seU kan det virke sam am en her gAr svrert langt i harmonise- rende retning. Lreresamtalene kan nep- pe sies Aha fert til full avklaring pA disse punktene, srerlig ikke nAr det gjelder embetet. Men i denne forbindelse pe- ker Harding Meyer pA en uhyre viktig metodisk forutsetning for A forstA dia- logdokumentene: Disse kan kun forstAs sam et bid rag til en «enhet i forsonet rnangfold» og rnA ikke tolkes sam for- sek pA lreremessig uniformitet. Det dreier seg her am «Grundkonsens» eller
«ein in sich differenziener Konsens».
I bokas siste del tar forfatterne opp viktige frarntidige oppgaver. Meyer hevder at embetet fOrlsau er det mest kontroversielle punkt (<<das Kap Horn der 6kumenischen seefahrh». Men han er ferst og frernst opptatt av den sAkalte resepsjonsprosessen, dvs. «die Prozess der Umsetzung von Konsens in Ge- meinschaft». Dette anser han som den aller viktigste ekumeniske utfordring for tiden. Heinrich Fries peker pA at den katolske kirke ikke lenger taler am «til- bakevending til moderkirken» som ekumenikkens mAlsetning. men at en Apen og neksibel enhetsforstAelse ogsA ,yne, a fa gjennom,lag her. (Jfr. kardi-
nal Ratzingers utsagn om at «die Kir- chen sollen Kirchen bleiben und eine Kirche werden». 109. Fries innebrerer dette utsagn at kardinalen ogsA er Apen for et konfesjonelt bestemt mangfold.
Selv rnA jeg si at jeg tviler sterkt pA at Ratzinger har halt del i tankene, men hans utsagn og Fries' synspunkter her Iikevel er av star interesse for den videre dialog.)
Karl Rahners eneste bidrag er trykket helt til slutt i boka. Han tar utgangs- punkt i det faktum at vi som mennesker blir stadig «dummere») i forhold til den totale kunnskapsmengde - den er det bare computerne sam kan beherske. PA dette grunnlag argumemerer han for en erkjennelsesteoretisk toleranse som og- sA nA rnA gjme seg gjeldende innenfor kirkene. Han gjer seg derfor til tals- mann for en enhetsforstAelse hvor det fokuseres pA det sam er «notwendig, aber auch geniigend) til enhet (ifr. den klare parallell Iii CA VII). Slik ender aItsA boka opp med det som aile dens bi- dragsytere synes A stA sammen am og sam vel er dens viktigste poeng: Nemlig at kirkelig enhet ikke rnA forveksles med uniformitet og at det konfesjonelle mo- ment ikke per definisjon rnA forstAs som en absolutt motsetning til ekumenisk.
Selv am en kanskje ofte gAr noe langl i harmoniserende retning og selv am det er grunn til Atrekke i tvil at Leks. Fries er helt ut representativ for den katolske kirke i alt han sier, er jeg overbevist am at denne hovedkonklusjonen er av helt avgjerende belydning for del videre ekumeniske arbeid.
Ola Tjerhom
Karl Lehmann und Edmund Schlink (Hrsg.): Evangelium - Sakramenre - AmI und die Einheit der Kirche. Die okumenische Tragweite der Confessio Augustana. Dialog der Kirchen, bd. 2.
Herder/Vandenhoeck und Ruprecht, Freiburg/G6ltingen 1982.
Den foreliggende boka er et produkt av arbeidet i den sAkalte Okumenische Ar- beitskreis evangelischer und Katholi- scher Theologen - en gruppe som riktig- nok ikke har noen formell posisjon, men som i kraft av sin faglige tyngde og dens medlemmers betydelige 0kumenis- ke erfaring og engasjemenr, har spilt en sentral rolleiarbeidet med 0kumeniske IrerespersmAI i Vest·Tyskland. I tilknyt- ning til en tidligere samtalerunde om del kirkelige embete, har arbeidsgruppen denne gang salt spersmAlet am kriterier for kirkelig enhet pA dagsordenen - et tema sam, til tross for dets grunnleggen- de 0kumeniske betydning, i lepet av de siste arene ikke har bliu viet sA stOT plass i de mange pagaende lreresamtaler sam tidligere. Temaet blir utdypet dels in·
nenfor en mer generell ekklesiologisk ramme, dels i tilknytning til Confessio Augustana. (JfT. at bokas bidrag stam- mer fra en konferanse sam ble arrangert i CA-jubileumsAret 1980).
Rokas to f"rste bidrag - som er skre- vet av de katolske teologene Erwin Iser- 10h og Walter Kasper - avspeiler pA en interessanr mAte de nyanseforskjeller (eller reUere: spenninger) sam finnes innenfor dagens katolske teologi og ekumenikk. Mens Iserloh stiller seg svrert skeptisk til bAde Luthers skjel- ning mellom ecclesia large dicta og ec- c1esia proprie dicta og til CA VIIs tale am det sam er«tilstrekkelig~)/detsam
«ikke er n0dvendig» til sann kirkelig en- het, er Kasper langt mer positiv. Han betrakter CA sam et katolsk dokument, bAde rent formalt (ved at det resiperer de oldkirkelige dogmer) og innholds·
messig. Det sam finnes av (nyanse-)for- skjeller, forklarer han sam et resuhat av spenningen mellom «katholische Ganz- heit» pdes. og «evangelische Konzen- tratiOl]» pdas. CA VIIs «(satiseSh~for·
stAr han sam «die ekklesiologische Aus- wirkung des Evangeliums von der Rechtfertigung» og lanserer en enhets- tenkning hvor den kirkelige enhet for- stAs sam et «communio-Netz von ein- zelnen bischollichen Ekkiesieo>~ elter oldkirkelig menster (jfr. her markert og eksplisill distanse til den tradisjonelle romerske universalisme). Iserloh der- imot hevder at CA snur den katolske ekkle,iologi pA hodel: 1 'tedel for Afo- kusere pa kirken sam garant for den ret- te evangelieforkynnelse, taler delle be- kjennelsesskriftet om at kirken er der hvor evangeliet forkynnes retl osv. Her har vi altsA nok et klart eksempel pA at dagens katolske teologi er en lite enhet·
lig og tildels motsetningsfylt sterrelse - dersom noen enda ikke skulle ha regi·
stren det! (Selv om Kasper kanskje kan sies a ga vellangt i harmoniserende ret- ning, er det mye som tyder pA at Iserloh overdriver spenningen mel10m den syn- lige og den usynlige kirke i Luthers kir·
kebilde.)
Mens Iserloh og Kaspers bid rag er av systematisk art, er Bernhard Lohses to artikler i ("rste rekke a forstA sam histo- riske bidrag. Han gir ass bl. et bilde av CA VIIs temmelig mangslungne tolk- ningshistorie. Sammen med de Oeste andre av bokas bidragsytere synes han A hevde at det kirkelige embete implisill herer Oled til Ca VIIs enhetskriterier.
NAr det gjelder bispeembetet, sA gir han ullrykk for at CA XXVllI forsAvidttil- legger deue oppgaver i kirken de iure di- vino, etter guddommelig rett. (Luthersk kritikk rammet nemlig ikke i ["rste rek- .ke bispeembetet, men paveembetet.) Det er interessant A registrere at Erwin Iserloh presenterer en tilsvarende for- 'tAel,e av CA XXVIII. Men Loh,e leg-
ger star vekt pa at bispeembetet etter luthersk syn til tross for dette prinsipielt sell ikke skiller seg fra presteembetet.
Edmund Schlink er den av bokas bi- dragsytere sam gir den klareste bestem- melse av hva CA VIIs enhetskriterier vii si rent konkret. Han mener at det her dreier seg am a forkynne/lrere evange- liet og forvalte sakramentene i samsvar med CAs viktigste artikler, nemlig CA III til V. Selv am Schlinks konsemra- sjon am akkurat disse tre artiklene kan- skje kan virke noe vilkarlig, vii vi i prin- sippel gi ham rett: En utelukkende for- mal tolkning av CA VIIs enhetskriterier er ikke tilstrekkelig, det er ogsA nedven- dig med en innholdsmessig/lreremessig definisjon av disse. Artikkelens poeng er nemlig ikke bareat evangeliet forkyn- nes og sakramentene forvaltes, men og- sahvordan - dvs. pa hvilket lreremessig grunnlag - det skjer. Ellers legger for- fatleren star vekt pa at CA VII kun nev- ner de <<I1Q{a ecclesiae» sam fungerer i gudstjenesten - dvs. de «tegm) sam sa og si skaper kirke. Artikkelens fokuse- ring pa det sam «sat is est» rna ikke ned- vendigvis medfere en avvisning av andre elementer sam kan vrere tjenlige for den kirkelige enhet. lfr. til detle Apalogien, sam taler am «Universal- ceremonien urn Einigkeit und guten Ordnung willem). Schlink konkluderer med a vise til at enheten ikke bestar «in einem uniformen Zentralismus, san- deen in der Struktur der Gemeinschaft»
dvs. «Einheit der Kirche in der Mannig- faltigkeit»,
I en avsluttende uttalelse gir arbeids- gruppen sin tilslutning til en slik apen og fleksibel enhetsforstaelse, hvor evange- liet/evangelieforkynnelsen, sakrament- forvaltningen og del kirkelige embete utgjer enhetens faste grunnlag og ut- gangspunkl. Men nar det gjelder en nrermere definisjon av disse (og CA VIIs) enhetskriterier og deres teologiske betydning, har den foreLiggende boka
nar alt kommer til alt ikke sa forferdelig Olye a si ass. PA dette feltet er det ned- vendig med videre arbeid - bade mht.
forstaelsen av CA VII og mht. en brede- re ekumenisk debatt am kriterier for sann kirkelig enhel. Men boka innehol·
der en mengde viktig grunnlagsstoff til denne debatten og fungerer dessuten som en etter min oppfatning nedvendig paminnelse am a sette spersmalet am enhetskriterier pa dagsordenen nok en gang innenfor den ekumeniske bevegel- se.
010 Tjerhom
Kleines Handbuch fUr evangelisch - katholische Begegnungen. Mit eioem Geleitwortvon Eduard Lohse. Vanden- hoeck und Ruprecht, G6ttiogen 1983.
Pa grunnavvar noe spesielle konfesjo- nelle situasjon - med en dominerende IUlhersk statskirke og, lallmessig sell, forholdsvis smA «frie» kirkesamfunn, oppleves kirkesplittelsen neppe sam eksistensiell av det store nertall av nord- menno 0kumenikk har derfor ofte blitt betraktet sam et kirkelig «utenriksan- liggende» her til lands. I andre land sam Leks Vest-Tyskland, hvor den kristne kirke er splittel opp i to omtrentlike sto- re deler og dessuten en rekke mindre kir- kesamfunn, forhalder dette seg ganske anderledes. Her kan skillel mellom kir- kene ga mellom ektefolk, igjennom fa- milier, arbeidsplasser og sma lokalsam- funn. Og da oppleves kirkesplittelsen sam langt mer eksistensiell, ogsA pA det kirkelige grunnplan.
Det er denne situasjonen sam er ut- gangspunktet for den foreliggende
«Kleines Handbuch». Den presenteres sam en ressursbok for lokalekumenikk av bAde formell og informell type og sikter pA det som betegnes sam et «be- visst mele) mellom evangeliske og ka- tolske kristne pa lokalplanet. Boka har
blitt lil pA oppdrag fra ekumenikkulval- get i EKD (Den evangeliske kirke i Tyskland, sam bestAr av lutherske, reo formene og unene kirker i Vest-Tysk·
land) og har fAtt en slags autorisasjon av EKD-Iedelscn. Enkehe vii nok hevde al bokas betydning begrenses av at den har blitt til i regi av den ene «part». Men manuset er gjennomlesl og pA enkelte punkler korrigen av formannen i den lyske katolske bispekonferanses eku·
menikkulvaIg, biskop Paul· Werner Scheele. og gir derfor sannsynligvis et saksvarende bilde av forholdet mellom Den katolske kirke i Vesl·Tyskland og EKD.
I forordet peker biskop Eduard Loh- se, formann i EKDs n'd, pA at den bety·
delige ekumeniske framgang sam skjedde i tilknytning til Det annet Vali- kankonsil nA pA flere mAter synes A ha sloppet opp. Det feres riktignok fort·
satt lreresamtaler mellom kirkene. men disse synes Aha fAtt fA konsekvenser for den konkrete kirkelige situasjon - spe·
sielt pa lokalplanet. PA dette grunnlag mener biskop Lohse al del er svren vik- lig al hApel om kirkelig enhel holdes Ie·
vende. Han advarer likevel mot Ata lett pA det sam finnes av rcelle forskjeller mellom evangelisk og kalolsk leologi - en fare som erfaringsmessig blir spesielt aktuell nar utAlmodigheten er ekende.
Boka er dell i to hoveddeler - en prin.
sipiell/teologisk og en praklisk/infor- mativ del. Sett pa bakgrunn av dens spe- sielle sikte, kan det vel forsvares at den prinsippielle delen har blitt svrerl kort (ca_20sider). Mye tyder imidlertid pa at en kanskje noe for lellvint har akseptert pAstanden om at det idag foreligger en
«Obereinstimmung in zentralen Glau·
benswahrheitem), Ikke minst det fak·
tum at denne pAslAtte «grunnkonsens»
synes Aha fAll svrert fA eller ingen kon- sekvenser for de konkrete kirkeIige for- hold, burde ha feft til en sterkere pro- blematisering av denne pAstanden. Det
slAr en i aile fall at del en i felge boka slAr felles om. blir lemmelig upresisl (tTO med grunnlag i Jesus Kristus, fel- lesskap om Skriften og de oldkirkelige bekjennelser og synel pA kirken som et fellesskap av d0pte). En viktig arsak til denne uklarhelen kan nok vrere en til·
svarende indrekirkelig teologisk uklar·
hel i EKD. Ellers gis del knappe. men i og for seg saksvarende orienteringer om del som finnes av (nyanse-)forskjeller mellom evangelisk og katolsk lrere nar del gjelder synel pA retlferdiggjerelsen, sakramentene, forholdel mellom Skrif·
ten og Tradisjonen og det kirkelige em·
bete. Det mest verdifulle i denne del av boka er kanskje redegjerelsen for de forskjellige enhetskonsepsjonene og pA- pekningen av al « die Gemeinschafl im Glauben schliesst eine Vielfalt von Aus- drucksformen des Glaubens ein».
Flere av de spersmAI som behandles i den prakliske delen. preges av de spe- sieBe tyske forhold. Men prinsipielt sett burde det som sies am gudsljenestefel·
lesskap, s.k. konfesjonsforskjellige ekleskap (kanskje del mest brennbare problem pa lokalplanet - i aile fall i
«den kirkeligeperiferi»), konversjon og felles oppgaver av samfunnsmessig og elisk art ogsa vrere av interesse og til nytte her til lands.
Den foreliggende boka har som nevnt to hovedsikter: Dels A inspirere tileku- menisk arbeid og dels Agi saklig infor- masjon om forholdet meUom de to im- pliserte kirker. Begge disse mAlsetninge- ne er av helt avgjerende ekumeniskbe- lydning. Det gjelder ikke minst behovet for saklig informasjon. ettersom mang- lende kunnskap ogsA i forholdet mel·
lorn kirkene i svrert mange til feller vii kunne fere lil massive fordommer. leg tar neppe feil nAr jeg hevder at slike fordommer idag er en av de aller viktigs- te Arsakene til den skepsis mange her til lands gir uttrykk for nc\r det gjelder katolsk-Iulhersk ekumenikk. Oct ville
derfor vrere a enske at ogsa vi kunne fa en <<Iiten handbok» som redegjer for forholdet meHom de to kirker - eller kanskje aller best: mellom aile de krist·
ne kirkesamfunn sam arbeider i vart land. Og mens vi venter pA at det skal skje, burde den tyske boka sam her er omtalt kunne vrere til star hjelp for mange.
Ola Tjerllom
J. F. Puglisi,S.J. VoiCli(Ed.): A Bib- liography of Interchurch and Intercon·
fessional Theological Dialogues. Cent- ro Pro Unione, Roma, 1984. (Stensilert,
260s.) •
De imerkonfesjoneHe lreresamtaler er utvilsomt et av de aller viktigste trekk i dagens ekumeniske situasjon. Seerlig i lepet av siste tiArs-periode har resultate- ne fra nere av disse samtalene veert be- merkelsesverdige. For tiden feres det en rekke dialoger mellom kirkene - pA in- ternasjonalt savel som pA nasjonalt plan, bilateralt sAvel som multilateralt.
Mangfoldet og spennvidden har vrert sa enorm at det har veert temmelig vanske- lig Askaffe seg en brukbar oversikt over samtalene.
NA har vi imidlertid fall et hjelpemid- del som langt pA vei burde kunne dekke dette behovet. leg tenker her pA det ekumeniske Centro Pro Unione i Roma sin omfattende ekumeniske bibliografi.
Bak publikasjonen, som i hovedsak dekker perioden fra og med 1977, ligger ti Ars arbeid ved senterets sekretariat.
Ait i alt inneholder bibliografien over 6 500 henvisninger. I tillegg til en kom- plett liste over dialoger og dialogdoku- menter (bidrag fra mer enn120interna·
sjonale, nasjonale og regionale dialo- ger), har den blitt til pA grunnlag av ma- terieH fra mer enn 80 ekumeniske tids·
skrifter.
Stoffet er dels gruppert som bi- og mulli-Iaterale dialogdokumenter, dels ut fra hvilke kirkesamfunn som har veert involvert i samtalene og dels nasjo- naiL (F.eks. i tilknytning til avsniuet om katolsk·lutherske samtaler i Norge, finnes det henvisninger til internasjona- Ie tidsskrift som i aile fall var ukjent for undertegnede.) Bibliografien baserer seg ellers hovcdsakelig pA materiell pA engelsk, tysk, fransk og italiensk, men har ogsA henvisninger til publikasjoner pA en lang rekke andre sprAk.
Til forskjell fra de Oeste andre eku- meniske bibliografier av nyere dato, har en her ogsA tall med en rekke henvisnin·
ger til mer «uoffisielle» kommentarer til de offisielle dialogdokumentene - dvs.
Leks. tidsskriftartikler, bokomtaler, nyhetsnotiser m.m.
All i alt er den foreliggende bibliogra·
fien et uvurderlig og uunnvrerlig hjelpe·
middel for aile som ensker A holde seg orientert om utviklingen innenfor de 0kumeniske leeresamtalene. Bibliogra- fien viI bli supplert lepende. Vi er Cent- ro Pro Unionestor takk skyldig som har tatt pA seg denne oppgaven - og sA vidt jeg kan vurdere lest den pA en utmerket male.
Bibliografien kan beslilles fra Centro Pro Unione, Via S. Maria dell'Anima 30,00186 Roma, Italia.
Ola Tjerhom
Nytt internasjonalt misjonstidsskrift
Sommeren 1984 sA et nyu internasjonalt misjonstidsskrift dagens Iys, nemlig
Mission Studies,
Journal of the Interna·tional Association for Mission Studies.
President en for lAMS, Gerald H. An- derson, USA, nevner i forordet at ideen til tidsskriftet egentlig skriver seg fra grunnleggeren av lAMS, professor
N. E. B.-H.
O.
G. Myklebust. -lAMS har forreslen
nA mer enn 600 medlemmer ffa hele verden. -Egentlig er Mission Studies bare en fdrtsetle!se 3V del gamic medlemsbladet lAMS News/eller, men dette er utvidet tilogsA.Aomfatteartikleritillegg til in- formasjon/dokumentasjon og biblio- grafier. Tidsskriftet skal komme minst 2ganger omAret. Del f0fste nr. lover godt, selv om utstyret er enkelt. Om·
trent halvparten av stoffel i del nye tidsskriflet bestAr av artikler: The Church as a Healing Community av Hans-Jiirgen Becken(jfr.hans Theolo- giedec Heilung, Hermannsburg 1972), National Ethics in a Plural Society av
Medarbeidere
John S. Pobee (university of Ghana),
Involvement in the Struggle for a JustSociety av Paul R. Clifford, og World
and Mission: towards a Common Missi- ology avFransJ. Vers/raelen. Artiklene er av h0Y internasjonal standard.Ellers har MS, som vanlig iNews- letter, en omfauende og verdi full om·
tale av ny liueratur som er relevant for misjonsforskere, og informasjonsstoff, ikke minst om lAMS's kongress i Hara- re i Zimbabwe i januar 1985, det f0rste
lAMS-mete i Afrika.
Herte I er pA 102sider. Arsabonne- mentpAMission Studies koster for inte- resserte som ikke er medlem av lAMS,
