Visning av Peter Heyling. Etiopias første evangeliske misjonær

(1)

PETER H E Y L I N G

Etiopias farste evangeliske inisjoiuer

a"

P. A. B R E D V E I

Fsr og etter Bret 1500 foregikk det mange omveltninger.

Boktrykkerkunsten hadde vaert kjent i China i over tusen Br, men grunnet den muhammedanske muren hadde den ikke Itom- met gjennom ti1 Europa. Men Gutenberg oppfant den samme kunsten. Og den fikk stor betydning bide religisst og kulturelt.

SB oppdaget Colombus Amerika, og den store kolonieasjons- tiden tok til.

Den fsrste epoken av denne tidsperioden ble domiuert av to beslektede hendelser: Reformasjonen og religionskrigen.

Reformasjonen hadde blitt forberedt under de foregiende Brhundrer - og religionskrig var ikke noe nytt. Korstogene og den muhammedanske <<hellige krig>> forteller om det.

Da Luther begynte sitt reformasjonsarbeide, kunne det synes lett for den regjerende keiser, Karl V., B ha brukt sverdet og bBlet mot kjetteren, Inen han kom seg ikke ti1 B gjsre noe f s r det var for sent. Det var flere grunner for det, men den vik- tigste var nok redselen for tyrkerne. Tyrkerne var med B redde reformasjonen.

Det tyrkiske velde stod pQ sin hsyde da den mektige Sulei- man I1 regjerte

-

f r a 1520 ti1 1566. Han hadde bestemt seg ti1 Q tvangs-muhammedanisere Europa. Han gjorde en begynnelse d a han tok Ungarn i 1526. I 1529 forsskte han B t a Osterrikes hovedstad, men mBtte gi opp.

Da han 20 Br senere kom igjen, mstte han et sterkt, forenet Vesterland. Tysklands fyrster, Spania, Nederlandene, Italia

-

katolikker og protestanter stod side om side for B slB den skrek- kelige tyrken. Da Suleiman sB den kristne enhet og styrke, v l get han ikke B t a opp kampen.

(2)

Hans dram om i underlegge seg Europa gikk iklce i oppfyl- lelse, men den stadige truselen gjorde a t reformasjonen fiklr g i sin gang.

Men det var ikke bare i Europa a t Suleiman hadde erobrings- planer. Han la hele det nzere Orient og Arabia under seg. Egypt falt i 1517. Derfra stralrte han seg sarover langs Det rade hav og Det indiske hav. Alle viktige havnebyer, som Suakin, Mas- sawa, Arkito og Zeila ble okkupert. F r a disse steder foretok tyrkerne strandhugg og streiftog langs hele @st-Afrikas lryst

- like ned ti1 Zanzibar. Deres f l i t e ble en fare for den portu- gisiske handel pfi India.

Men de strakte seg ogsi innover Kontinentet, og bide politisk og religiast var deres nzervzer i 0st-Afrika en stor fare for Etiopia.

Hele landets kystomride tilharte da det muhammedanske adalriket, som samarbeidet med tyrkerne. Dette riket og Etiopia 1% i stadig krig. Lenge var de tilig jevnbyrdige, men d _fikk adalskongen ildvipen f r a Tyrkia

-

og straks svinget krigen i hans favar. Hans h ~ r f a r e r var da den bekjente Kjevhendte Granj (Granj Muhammed)

.

Ca. 70 i r tidligere hadde en annen stormakt begynt i interes- sere seg for Etiopia. Det var Portugal. Og menneskelig sett ble dette landets redning. Kongen - Henrik Sjofareren

-

hadde utforsket Afrikas vestkyst, og hadde hart om den afrikanske herskeren Prester Johannes.

Han sendte ut to menn for % finne ham. Den ene ble drept, men den andre - Vovilham

-

kom seg fram ti1 Etiopia. Keise- ren der hette da Beede Maryam. Dette hendte en gang p i 1460- tallet.

Da adalskrigen ble mer og mer vanskelig for Etiopia, ble kongen nadt ti1 i sende bud ti1 det kristne Portuga! for 5, be om hjelp. En armenier ved navn Mathzeus ble sendt med keiserinne Helena's brev nled bann om hjelp. Hennes sann, keiseren, var ennk umyndig. Hun ba om flere skip med soldater, nok ti1 i adelegge bide Mekka og Medina og hele det tyrkiske velde.

(3)

Ferst 16. april 1520 kom Mathaeus tilbake. Han hadde med seg en portugisisk sendemann, flere katolske prester og en liten haer p i noen hundre mann.

Men dette var ikke nok ti1 i kuekke adalsfyrsten, som fikk rikelig med tyrkiske vipen. I 1540 ble det derfor sendt en ny henvendelse ti! Portugal. Hjelpen kom i 1543. Da stod det av- g j ~ r e n d e slag ved Isaks Bet i Nord-Etiopia. Muhammed Granj falt og adalene remte.

Men alt dette var selvf~lgelig med ti1 B fore den katolske tro inn i det lukkede kristne land med sin strenge monofysitiske tro. Og a t katolikkene hadde framgang, viser de mange opprprr og kriger av religies a r t

-

som alltid tidligere fulgte i den katolske kirkes spor.

I begynnelsen av 1600-tallet gikk den regjerende keiseren, Sosinos, over ti1 den katolske tro. Det skapte veldig r ~ r e mellom folket og ikke rninst presteskapet. Det ene oppreret rullet over landet etter det andre.

Under et sterre slag ble 8 000 opprerere hugget ned. Da kei- wren, sammen med kronprinsen, neste dag besekte slagmar- ken, s a sennen ti1 sin far: xDisse menn, som er blitt slaktet ned her, er hverken hedninger eller muhammedanere. De e r v L e egne landsmenn og undersitter. Noen av dem er endog v i r e egne slektninger. Slikt er ikke seier. Det er drap. Hvor mange flere tenker du % drepe? Vi er blitt et ordsprik i munnen p i bide muhammedanere og hedninger.,

Keiseren svarte ikke. Han gikk bedrevet og tankefull hjem.

Det ble ingen seiersfest som den katolske bisltopen hadde planlagt. Keiseren abdiserte, og kronprinsen kom p i tronen under navnet Fasil.

Noe av det f ~ r s t e han foretok seg, var i utvise alle de katolske prestene av landet. De som ikke reiste, ble drept. Den siste ordren om utreise ble sendt ut 9. mars 1633.

Under de hundre i r som gikk f r a reformasjonen ti1 styrke- prwen mellom protestanter og katolikker under 30-irskrigen var evangelisk kristendom blitt satt p i mange hirde prever, men den hadde fortsatt vunnet terreng.

41

(4)

Den katolske kirken hadde forsekt en motreformasjon gjennom jesuitterordenen. Den hadde satt i gang inkvisisjon og flere steder kvalt den evangeliske kristendom i blod, men andre steder gikk den fram

-

endog i Tyskland hvor Karl

V

fra kloste- ret ba sin ssnn Filip I1 <<ikke i forssmme med ild og sverd B utrydde kjetteriet av sine land>.

Tross krig og uro var det p i den tid vennegrupper som fant sin indelige najring i Bibelen, og i Luthers, Johan Arndts, Tau- lers og Thomas & Kempis skrifter. Og gjennom lesningen av disse ble det vakt misjonsinteresse.

I begynnelsen av 1600-tallet bodde det i Liibeek en from og gudfryktig gullsmed som hette Heyling. Han fikk en senn som i dipen ble gitt navnet Peter. Han vokste opp og ble en begavet og gudfryktig gutt. Senere studerte han latin, kunst, juss og medisin. Grunnet hans karakter og grundige lajrdom underviste han som student barn fra rike og fremstiende familier i byen.

Men p i grunn av krigen reiste han omkring 1628 ti1 Paris og ble der i tre i r .

I Paris traff han en av tidens merkeligste personligheter, den navnkjente Hugo Grotius, som da var i landflyktighet. Denne kunnskapsrike og fromme mann ble Heyling ti1 stor hjelp.

Grotius var senn av borgermesteren i Leiden i Holland. Han begynte p i universitetet da han var 12 %r gammel og tok juri- disk doktorgrad da han var 17 i r . 20 %r gammel ble han ut- nevnt ti1 generaladvokat i provinsene Holland og Zeeland. Han var interessert i teologi og skrev flere bsker. Det var p i den tid t o partier innen den reformerte kirken i Holland. Det ene partiet holdt strengt p i predistinasjonsl~ren, og det andre

-

det arminianske

-

forkastet den. Grotius tilhsrte det siste partiet. For dette ble han fengslet av fyrst Moritz. Han ble demt ti1 livsvarig fengsel, men fikk ved sin hustrus hjelp remt, og slo seg ned i Frankrike. Senere ble han svensk statsborger og dronning Kristine utnevnte ham ti1 Sveriges ambassader i Paris.

Under sin tid som forfatter skrev han ikke s$ lite om nsdven- digheten av 3 drive misjonsarbeid mellom hedninger og muhammedanere og utbre den kristne tro.

(5)

Da Peter Heyling hadde vrert i Paris i 3 5 s lcoln han tilhake ti1 Liibeck. Misjonstanken hadde da o g s i begynt & fenge i de sm% venneflokkene der. Dette passet ham godt, da hans sam- vrer med Grotius hadde g i t t ham syn f o r misjonen.

S n a r t etter hans hjemkomst ble vennene enige om % utvelge 12 unge menn eom misjonaerer - og mellom dem Heyling. De skulle g i ti1 Asia og Afrika med evangeliet. Men de fikk ikke selv velge sine felter. Overleveringen fortalte a t Kristus delte verden mellom sine 1 2 disipler, og det samme skulle de n i gjcrre.

Peter Heyling fikk Egypt og Etiopia. E n n i hadde ikke noen protestantisk misjonrer vrert innom Etiopias grenser, og sa lenge de katolslce misjonerer var der, ville det ogs% v e r t helt umulig. Men Heyling lot seg ikke skremme hverken av reisen eller de ugjestmilde rylcter som kom u t f r a lanclet. Han visste han v a r kallet a v Gud, og ved hans hjelp skulle overviune van- skelighetene.

Og snart var han p i reise for 5 t a opp de oppgaver Gud og misjonsvennene hadde pzlagt ham. Han kunne ikke reise gjennom det katolske Syd-Tyskland, s% hall tok over Frankrike.

V i r e n 1634 kom han ti1 Paris. Da er ikke Grotins lenger flykt- ning, men ambassadnr, og Heyling kjnrer i hans ekvipasje for- spent t o hester, n i r han skal besnke sine venner.

S 5 gikk utreisen over Italia og Malta ti1 Aleksandria. Som- meren 1634 konl han ti1 Kairo. Der traff han katolske prester som &set f ~ r v a r blitt utvist f r a Etiopia. Da de hwrte han v a r e n protestantisk misjonaer, forswkte de f n r s t % omvende ham og la ham fortsette reisen, men da det ikke lyktes, gjorde ds a l t f o r it forhindre ham i i reise videre. De var redd han slrulle vinne inngang mellom de etterlatte katolikker i landet.

Ileyling v a r a v en noe stille og innesluttet nalur, men ined sine gode kunnskaper og anlegg f o r s p r i k fikk han s n a r t inn- g a n g mellom folk han v a r i lag med.

Under s i t t besnk i Egypt foretok han en 7-dagers reise ti1 Siut i 0 v r e Egypt, men da han ikke kunne stanse der, kom han tilbake. Det v a r en katolsk munk som gjorde det umulig f o r ham.

H a n tenkte derfra 3. komme seg over grensen ti1 Etiopia.

43

(6)

Men sB fikk han forbindelse med primas for den koptiske kirken i Egypt, og han ga ham et anbefalelsesskriv ti1 lteiser Fasil i Etiopia. Det var den jakobinske (armenske) biskopen som for- midlet denne skrivelsen. Men disse forbindelser skapte vanske- ligheter for Heyling. De katolske prestene spredte nemlig u t det rykte a t han hadde antatt den aleksandrinske tro og l a t t seg omskjiere.

Hele tiden forberedte han seg p i B reise videre. I Kairo lierte han seg sB pass arabisk a t han kunne fere en samtale p i dette spriket uten tolk.

Hans tanke var B felge med den nyutnevnte koptiske erke- biskopen som snart skulle reise ti1 Etiopia. Her er hva han skri- ver ti1 sin Venn Grotius 20, august 1634:

~(Hva jeg i mitt forrige brev skrev om det etiopiske riket, e r helt riktig. Etter den romersk-katolske keiser Sosinos' d0d for to Br siden, har hans senn Fasil besteget tronen. Allerede f0rste regjeringsdagen utstedte han en proklamasjon a t alle katolske prester innen t i dager skulle forlate landet, og a t alle etiopere skulle vende tilbake ti1 sine fedres tro. For snart to i r siden sendte han en deputasjon hit ti1 Egypt. Han ba den aieksandrin- ske kirken om en ny erlrebiskop, som de bruker i Etiopia. Men grunnet sendemannens utroskap lyktes det ikke. N& har det derimot kommet en ny deputasjon for B hente en erkebiskop.

NBr den reiser tilbake, vil jeg reise sammen med den.),

Reisen i lag med erkebiskop Markos tok ti1 i oktober samme

&r, men nHr de nBdde fram ti1 Etiopia, vet en ikke. Hovedstaden var den gang i Gondar i Nord-Etiopia. Den var blitt grunnlagt to Br f0r av den nye keiseren.

Heyling ble meget vel mottatt av keiser Fasil. Hans gode kunnskaper og velvalgte gaver kom meget godt med. Han fikk et hus ikke langt f r a slottet, og der begynte han klinikk og sko- le. Han ble s5 vel anskrevet a t det ble ansett for en stor fordel B la sine barn fB undervisning hos ham. Han kunne lett ha blitt rik, om han hadde t a t t imot alt som ble tilbudt ham, men han avslo bestemt B t a imot gaver. Ble han en og annen gang tvun- get ti1 B t a imot, delte han det u t ti1 de fattige omkring seg.

(7)

Han levde et meget enltelt og spartansk liv. Dette var alminne- lig kjent og vel omtalt mellom folket.

Alle hans gode egenskaper kunne ikke skjnles og kom o g s i keiseren f o r ore. Han ble en hnyt ansett mann ved hoffet og fikk endog forslijellige statsoppdrag. Han gjorde alt s2 vel a t keiseren ba om i f$ adle ham og gi ham en adelsmanns lonn. Han gikk med p i det og fikk e t fint hus i utkanten av byen. Stcdet hette Ghenete IIristos (Kristi Paradis). Han ble o g s i overtalt ti1 i gifte seg med en prinsesse, antakelig keiserens egen datter.

Heyling delte sin tid mellom misjonsarbeidet og statsanlig- gender. Han oversatte Det nye testamente ti1 amharisk (det etiopiske s p r i k ) . Denne oversettelsen ble meget vel omtalt a v en etioper ved navn Abba Gregorius, som i 1647 lraff Heyling.

Han nevner a t Heylings oversettelse av Johannes evangelium ble vel mottatt mellom folket og flittig lest. (Bibelen var f o r bare p i det dode kirkespriket geez, som folket ikke forstod.)

Hans arbeide i Etiopia ble kronet med stor fremgang, og det v a r ikke f i som gjennom hans undervisning fant f r a m ti1 frel- sens vei. Men det var - som alltid ellers - o g s i anstmtsstener f o r evangelisk kristenclom i Etiopia. Det e r slerskilt t r e ting som kan nevnes: Maria-tilbedelsen, helgen-tilbedelsen og fasten.

Det p g s t i s a v katolske historieskrivere a t det var Heylings innstilling ti1 disse ting som gjorde a t han ble utvist a v landet.

Og de kan ogsA berette om hans ankornst ti1 Suakin ved Det rode hav. Der falt han i hendene p i den tyrlciske pashaen som tok b i d e hans liv og eiendom.

<<Du e r helt sikkert en tyv,a s a han ti1 ham. d e g h a r s e t t deg passere forbi her for noen i r siden forkledcl som en f a t t i g munk, og 11% kommer du tilbalce nedlesset med gods.>)

H a n ble halshugget der i 1647.

Men det finnes ogs% en annen og mer antakelig beretning om Peter Heylings slutt. Den for nevnte Abba Gregorius h a r i e t brev ti1 Job Ludolf fortalt a t Heyling e n n i v a r i Etiopia i 1652, a t han hadde s t o r fremgang i sitt arbeid og var elsket av alle.

P i en reise ble han ti1 slutt drept a v arabiske rnvere (antakelig slavejegere). Hvor hans ben hviler i orkensanden, vet bare Gud.

45

(8)

Ifelge Hagenbacks ~ F r a den kristne kirkes historie, skal Heyling ferst ha blitt utvist under keiser Fasils s@nnesenn, keiser Adjam Seged, i 1680. Dette synes mer sannsynlig.

Merkelig nok er det mest Heylings bitreste motstandere, jesu- ittene, som har spandert mest blekk p i ham

-

og ogsi kastet mest skitt p i hans navn, s& vi m i g i ut fra a t hans livsverk har vert betydelig.

Stoffet ti1 denne artikkel e r vesentlig hentet f r a Anton Jansson: nBryt- ningstider i Etiopiaw (Sallskapet Bibeltrogna Vanner, Julkalender 1951);

men ogs& felgende kilder e r benyttet: Margery Perham: The Government of Ethiopia (London u. B.); David Mathew: Ethiopia (London u. &.I;

A. H. M. Jones og Elizabeth Monroe: A History of Abyssinia (Oxford 1935) og De Lacy O'Leary: The Ethiopian Church (London 1936).