Visning av Helhetsmomentet i H.P.S. Schreuders misjonstenkning

(1)

H E L H E T S M O M E N T E T I

H. P. S. SCHREUDERS M I S JONSTENKNING

a"

O I . 4 V G U T T O R M M Y K L E B U S T

I den protestantiske misjonsbevegelse i nyere tid inntar Hans Pallz~dan Smith Schreudev en fremtredende plass. I nesten fire irtier (1844-1882) virket han blant zulufolket i Syd Afrika.

Ikke bare Det norske misjonsselskap, hvis utsending han var (ti1 1872), men den kristne virksomhet i dette omride i det hele skylder ham meget for trofasthet og dyktighet i tjenesten for evangeliet. Som <<biskop over Den norske kirkes misjonsmark)>

la Schreuder ogsi grunnlaget for Det norske misjonsselskaps arbeid p i Madagaskar, dette arbeid som skulle f i et slikt stort omfang og som selskapet med rette har hestet s i megen anerkjennelse for.

Hensikten ~ n e d denne artikkel er imidlertid ikke i skildre Schreuders livsverk. En slik skildring har vi gitt annetsteds. Hva vi vil forsgke i gjere her, er 2 gi en analyse av de bestemmende idker bak dette livsverk, og i konfrontere dem med v i r forst%- else av kirkens misjonsoppgave i dag.

Schreuders misjonstenkning er dominert av hva vi av mange1 p i en bedre betegnelse kan kalle nhelhetsmomentet~. Han d kirkens oppgave i verden som en total og inklusiu forpliktelse.

Vi vil i det felgende behandle i tur og orden tre aspekter ved denne oppgave. Den distinksjon vi her gjennomf@rer, er diktert alene nt fra den unders@kelse vi vil foreta. Vi sikter ti1 Schreu- ders energiske understrekning av vesens-enheten av (1) misjonen og evangeliet, (2) misjonen og kirken og (3) det kristne arbeid ahjemmes og cute,.

(2)

~ ~ - ^~ -

I

Slik Schreuder ser det, er misjonen en virksomhet som liar sin grunn i Guds eget vesen. Misjonen er gjennomf@ringen av Guds frelsesplan for verden. Det apostoliske budskap at Gud i Kristus forlikte verden med seg selv, er grunnlaget for kirkens kall og eo ipso for dens misjon, aBudskapa og xmisjonx kan ikke skil- les. Gud gj#r oss ikke bare delaktige i evangeliet, men det er hans vilje at vi ogsi skal vzre vidner om hans frelse i all verden, overfor menneskeslekten som helhet. Evangeliet er avirts evangelium bare i kraft av sin universalitet. Jesus Kristus er uden eneste Mzgler mellem Gud og Menneskeneu, og nettopp derfor er hans gjerning fyllestgjorende ufor a1 Verdens Skyldr.

Schreuders ber@mte misjonsopprop, offentliggjort 1842, bzrer denne titel: aNogle Ord ti1 Norges Kirke om christelig Pligt med Hensyn ti1 Omsorg for ikkechristne Medbredres Salighed,.

Titelen er ytterst betegnende for forfatteren, og det av flere grunner. I denne forbindelse vil vi szrlig peke p i det misjons- motiv den gir uttrykk for. Som man vil se, er det to tanker som sterkt fremheves: lydigheten (aPligtn) og kjzrligheten (<<Om- sorgs). I virkeligheten dreier det seg her ikke om to forskjellige motiver, men bare om to sider ved ett og samme motiv. Misjon er lydighet, troens lydighet - den tro som ikke kan annet enn i vzre virksom i kjzrlighet, fordi den springer frem av og har sitt feste i Guds kjzrlighet ti1 oss i Kristus.

Misjonen, hevder Schreuder, er agrundet i det zgte christelige Livs. Den har <<sin Rod i den levende Christendoms inderste Vzsen., dvs. i kjzrligheten. Den f@rste og avgjwende egenskap sivel for misjonzren autex som for misjonsvennene ahjemmen er derfor, som han selv uttrykker det, A celske Herren og hans Naades Evangeliumr, det evangelium hvis ~Velsignelses Fylder er bestemt ti1 i bringes ti1 alle folkeslag. Hva Schreuder kaller usandt christelig L i w , resp. aden levende Christentron md gi seg uttrykk i en aktiv omsorg for clem som er utenfor. Kjzrlig- heten, livet, troen

-

disse tre er bare forskjellige betegnelser for den ene og samme virkelighet. Derfor kan Schreuder ogsi si a t for 3 bli en misjonsvenn er det for en kristen tilstrekkelig apaa 45

(3)

en eller anden Maade at faae at vide, at der endnu ere Hednin- ger uden Haab og uden Gud i Verden; thi da vil snart hans Bibel og christelige Bevidsthed lzre ham som Pligt at beky~nre sig for demw.

Evangeliet skaper melloin kristne og ikke-kristne [ ~ e t levende Fzllesskabx, og dette fellesskap er egrundlagt af Herren selva.

Kristen misjon er delaktiggj@relse i Kristi misjon. Den er Her- rens fortsatte virksomhet i verden for slektens frelse. Misjonae- rene, heter det uttrykkelig, er avor store Missionzr Jesn Christi Efterf@lgere og Stedfortrzdere~. Som Faderen har sendt Sfinnen ti1 verden, slik har S@nnen sendt sine disipler ti1 verden (Johs.

20:21, 17:18) - og sender dem stadig piny ti1 verden. ~ C h r i s t i sande Mission,,

-

Schreuders egne ord

-

bestir nettopp i dette at alle mennesker, hvem og hvor de er, tilbys budskapet om for- soningen. Misjon er, med et pregnant uttrykk Era den avhandling

- skrevet p i engelsk

-

hvor han foretar et oppgj@r med biskop Colenso's teologi og misjonsmetoder, <the proclamation of the Truths of the Gospel to perishing sinnersx.

Det er betepende at i sitt misjonsopprop (jfr. ovenfor) an- f@rer Schrender .misjonsbefalingenr i Mt. 28:18ff som begrun- nelse, ikke forst og fremst - som vi skulle ha ventet

-

for forkynnelsen av evangeliet i hele verden, men for forkynnelsens tjeneste sum sddan,

-

den tjeneste Herren har betrodd kirken, og soin konstituerer kirken.

Et integrerende moment i Schreuders misjonsbegrep er imidlertid ogsi utuidelsen. Det er av st@rste viktighet, skriver hail et sted, eat lade Missionsvirksomheden beholde den Expansivitet, som dog vresentlig h@rer med ti1 dens Id&#. Misjon er forkyn- nelse, men ikke all forkynnelse er misjon. Misjon er Ordets tjeneste blant ikke-kristne. Misjon er aGuds Riges Udbredelse Olandt Hedningernen, det er sat bzre Fredens glade Budskab viden omkring paa Jordenz. I sine beretninger osv. betoner Schreuder gang p i gang at i v z r e misjonzr er ikke i vzre prest, men evangelist. Det er ikke i betjene en menighet med Ordet og sakramentene, men i forkynne evangeliet p i nye steder, for nye mennesker. Betegnende er ogsi den hyppige karakteristikk

(4)

av misjonleren som en sont plnntt-Y (jfr. 1 Kor. 3:7). Men denne oppgave

-

misjonrerens og misjonens oppgave i det hele

-

blir ikke betraktet som en szrskilt og selvstendig oppgave, men blir bevisst plasert i den Izelhrtssammenheng hvor den h@rer hjemme:

evangeliet og mennesket, eller som det ogsi kan uttrykkes: kirken og verden.

I1

Misjonslydigheten og misjonskjzrligheten, slik Schreuder skildrer den i .;\'ogle Ord ti1 Norges Kirkea, gjelder

-

som selve titelen p i dette skrift tydelig sier

-

kirken, dvs. kirken soln d d a n og kirken som helhet. eDet er en Dee1 a£ Kirkens sande indre Befzstelsea, skriver han, xat den bliver sig bevidst, og at den ogsaa s@ger a t fuldbyrde, sin Bestemmelse og sit ver- densvide Kald,,. Indre vekst og ytre utbredelse h@rer sammen!

Begge er bestemmende momenter i kirkens livl

Med <kirken>> forstir Schreuder f@rst og frernst hva han kaller <<Christkirkena. Kirken er fortsettelsen av Kristi gjerning i verden, formidleren

-

gjennom nsdegavene den forvalter

-

av hans frelse ti1 alle mennesker, ti1 dens egne medlemrner s i vel som ti1 dem som er utenfor. Kirken har ikke sitt m i l i seg selv.

At kirken er bygget p.3 apostlenes grunnvoll, innebrerer at den har f i t t seg betrodd, ikke bare det apostoliske budskap, men ogsi det apostoliske oppdrag: i gj@re dette budskap kjent i hele verden (jfr. Johs. 20:21).

*Kirken, er for Schreuder videre noe langt lner enn en samling av kristne enkeltindivider. Den er tvertimot det element i hvilket vi som troende mennesker lever, beveger oss og er til.

En kristen er i hele sin eksistens qua kristen bundet ti1 det Sndelige samfunn i hvilket han er E$dt og vokset opp. <Den Enkelte,, er ti1 bare som del av cdet Helen, og han er kalt ti1 i arbeide for og med ndet Helex. Nettopp slik beskriver Schreuder dette forhold. A vzre en kristen er 5 vzre i kirken. Det er i ha del i kirkens velsignelser, men ogsi i dens forpliktelser. Som kristne er vi <Led i en levende Kjzde,,, nemlig den ~Discipel-

(5)

rzkken som ble innledet med apostlene, som er forwatt gjen.

nom irhundrene, og soln e n n i ikke er avsluttet.

Hva det nzrmere forhold rnellom kirke og misjon angir, er clet szrlig fire momenter som m i understrekcs:

1. Misjonen, skriver Schreuder, er en oppgave for kirken og

<<denned tilligex for dens enkelte medlemmer. Misjonsforplik- telsen gjelder bide kirken og den enkelte kristen, men den gjel- cler f$i-st og f~ernst kirken, og i og gjennom denne gjelder den ogsi den enkelte kristen. Denne rekkef@lge er ikke tilfeldig, men f@lger med saklig nodvendighet av den forstielse av kirken som aelementn vi nettopp refererte. nKirkenr betyr her sorn ellers kirken som sidan og kirken sorn helhet. Schreuder skjel- ner ikke mellom institusjonell ukirkea og troende xmenigheta,

-

som kristen av uforfalsket luthersk-konfesjonell st@pning var han ute av stand ti1 .% akseptere noe slikt. .Kirkes og umenig- bet,, var for ham ikke ekskluderende, men inkluderende betegnelser. At det er cmenighetena som har fitt kallet ti1 5 drive misjon, ti1 forskjell fra eller endog i ~notsetning ti1 ukirken,, var - det sier seg selv - en umulig tanke for ham.

2. Forestillingen om kirke og misjon som szrskilte, selvsten- dige st@rrelser

-

en viktig faktor i det 19. irhundres misjonsvirksomhet, szrlig p i det europeiske kontinent (ink], de nordiske land) - kunne Schreuder p i ingen m i t e gi sin tilslutning. Kirke og lnisjon var for ham identiske realiteter (jfr. ovenfor). Misjo- nen er ikke noe ved siden av eller i tillegg ti1 kirken, men en inteprerende del av kirkens liv og virksomhet. Selv betraktet han seg son1 representant, ikke bare for et selskap, men for den kirke

-

Den norske kirke

-

<<for hvilken og i hvis navnr han virket.

Den norske misjon, hevdet han, var (~organisk indforlivet. i Den norske kirke. Bare i usvikelig troskap mot denne kirke kunne oppgaven l$ses. Misjonsvirksomheten m i t t e drives som en virk- solnhet atilhorende den Norske Lutberske Kirke som Heelhed, det er, baade hvad dens L z r e og Forfatning angaaer,,. uHjemme- Menighedena mitte <<i sin Heelhedn identifisere seg amed Mis- sion udf@rende Menighedx. At kirke og misjon er ett, betyr dog ikke nedvendigvis at selskapet som arbeidsform forkastes. Scbreu-

(6)

der hadde ikke noe imot misjonsselskaper,

-

^han^virket^jo^{i alle}

i r i nrer tilknytning ti1 slike (ogsi <Den norske Kirkes Mission ved Schreuders var et selskapl). Selskapene mitte bare

-

bevisst og konsekvent

-

betrakte seg som organer for kirkens virksomhet.

3. Misjonens mil er ifalge Schreuder i forkynne Kristus for ikke-kristne p i en slik mite at de f@res ti1 personlig tro p i ham som Frelser og Herre. Milet er <<at samle for Herren Sjiele ud af Hedningerneu. Men det defineres ogsi som kirkcns forplant- else. Naturlig nok, for

-

som vi ovenfor pekte p i - kristentro og kirkeliv er Cn og samme sak. <Den personlige Christentroa og qdet rene Kirkelivp er korrelater. Man kommer ti1 tro p i Kristus bare ad en vei, nemlig gjennom delaktiggjarelse i kirkens lrere, sakramenter, gudstjeneste og embede. Misjon er derfor i sin grunn trans-misjon, dvs. viderefaring av kirkens

-

Kristi kirkes

-

tro og liv ti1 dem som er utenfor.

4. Schreuder var overbevist lutheraner, men allikevel - eller rettere: og nettopp derfor

-

betraktet han sitt eget arbeid som en del av Kristi kirkes samlede misjonsvirksomhet. At den lutherske kirke ikke fantes overalt, betad ikke at den kristne kirke ikke var plantet der. Kirken, hevdet ban, er i n . Han ba for Guds velsignelse over gjerningen spaa ethvert Sted, der Kirken findesn. Han s i det sotn et privilegium Kat have Sam- fund med Guds B@mu

-

~ h v o de saa end ere, og hvor de saa end ere*. ~ D e t er dog en velsignet Artikkel i vor Troesbekjend- else, om 'de Helliges Samfund'z, skrev han i noen minne-ord om A. F. Gardiner, den nidkjiere, men urolige og svrert lite akirkeliger anglikanske legmanns-pionermisjonzren. I sin virksomhet som misjonrer var Schreuder stadig p i vakt overfor ten- denser i retning av proselytisme. Han holdt seg strengt ti1 det apostoliske prinsipp: ikke i bygge p i fremmed grunnvoll, dvs.

ikke i forkynne evangeliet der hvor Kristus allerede var nevnt

.

(Rom. 15:20). Og han ventet at andre fulgte den samme frem- gangsmite (noe de ti1 bans store sorg i flere tilfeller ikke gjorde).

Misjonen er

-

det Iigger i sakens natur

-

Kristi kirkes misjon,

-

ikke et enkelt kirkesamfunns, enn si et enkelt nlisjonsselskaps

I - Nonk Tidsskrift for hlicjm. - 1.

(7)

misjon. Misjonzren m i ikke s@ke sin egen ;ere, men Guds xre;

han m i ikke samle for seg selv, men for Gud. For lnisjon er eat s@ge a t vinde nzrmest for Guds Rige, dernzst for vor Kirke og Mission,,.

Det fsemgir av det som er utviklet ovenfor, at tmisjonn for Schreuder ikke g i r restl@st opp i det vi kan kalle - og som ofte ogsi kalles ^-sytremisjon,,. Denne siste er bare en del

-

en viktig del riktig nok, men allikevel bare en del - av kirkens misjon som helhet. Utfivelsen av forsoningens tjeneste skjer s i vel i akristenheten~ som i <<hedningeverdenena. Kristus m i for- kynnes bide for dem som er < < n z r ved. og for dem som er alangt borten. Med denne aksentuering av enheten i kirkens oppgave uhjemme,, og auteo er imidlertid ikke uttalt at den geografiske faktor kan - eller endog b@r

-

elimineres, men bare at misjons- arbeidet

-

i dette ords snevrere, mer spesifikke betydning ^- ikke kan uttrykkes adekvat i geografiske kategorier.

Schreuder var selvsagt fullt klar over at den situasjon kirken stir overfor i de veldige ikke-evangeliserte omrider i verden, er helt forskjellig fra den situasjon den stir overfor i de sikalte kristne land i Vesten. Allikevel nektet han i begrense kirkens misjon ti1 aytremisjono. Orienteringspunktet ligger ikke i det geografiske omride i hvilket kirken utgver sin tjeneste som for- kynner av evangeliet, men i denne tjeneste selu, i forkynnelsen av evangeliet selv. Som kristne, skriver han, kan vi ikke annet enn opphfiye og anbefale evangeliets underfulle gjerninger blant menneskene, ablandt dem fjernt og blandt dem nzrn.

Oppgaven er en, og den er like viktig .her. soln aderu. A be- feste uten selv i vxre befestet, i oppbygge uten selv i vxre opp- bygget, i det hele: i @ve indelig innflytelse p i andre mennesker uten i f@le olnsorg og ansvar for sitt eget indre liv, - en slik holdning er, som Schreuder selv uttrykker det, aen grov Selv- modsigelsea. Han skriver:

*De av Gud sandeligen dannede Missionsvenner forsgmme ikke Hjemmet, det vil sige: Hjertehjemmet, og Hunshjemmet,

(8)

og Byhjemmet, og Bygdehjemmet, og Fzdrenehjemmet for Hed- ningeudenverden: thi det er imod Guds Anordning, er aande-

r

ligen umuligt og saaledes og unddraget Hans Velsignelse.>

Det dypeste i den virksomhet vi kaller umisjona, er

-

slik Schreuder forstir den

-

omsorg for viir neste, dvs. omsorg for vire medmennesker uansett hvem og hvor de er. Det er mennesket det gjelder, det ~ k r i s t n e ~ s i vel som det uikke-kristnex, det agjenfgidtez s i vel som det uikke-gjenfgidten. Det er nettopp p i denne bakgrunn Schreuder's uttalelser om betydningen av ahjemmearbeideta for gjerningen p i nmisjonsmarken~ m i for- stis. Misjonsvennene hjemme og misjonzrene Ute er i aller egentligste forstand medarbeidere: ~ E d e r s Tjeneste for Evan- geliet og vor Gjerning blandt Hedningernea (med et betegnende uttrykk fra en av de taler Schreuder holdt ti1 misjonsvennene under sitt besgik i Norge 1866).

IV

Schreuder's misjonstenkning, slik vi n i kort har skissert den, er forbausende amoderne,. Nettopp helhetsmomentet

-

helhets- dimensjonen, helhetsforstilelsen

-

er det som szrpreger vir tids syn p i misjonen. Og det med hensyn ti1 samtlige tre caspekterx vi ovenfor har skjelnet mellom.

For det fgirste: Enheteti av misjon og evangelium. Dette er

-

som enhver som har fulgt med i utviklingen i misjonstenkningen i de siste to-tre decennier straks vil kunne konstatere

-

selve nerven i den forstielse av misjonen som kjennetegner vir tid, en tid hvor det bibelske og teologiske grunnlag for denne gjerning

- den kristne verdensoppgave

-

er blitt viet sterre oppmerk- somhet enn noen sinne tidligere. Den nzre og n@dvendige forbindelse mellom evangeliet og misjonen er i og for seg selvsagt ingen ny oppdagelse. Denne forbindelse er alltid blitt erkjent hvor ekte omsorg for medmenneskers frelse har kommet ti1 uttrykk. Det nye i vir tid er den sterre frelseshistoriske sammen- heng misjonen er satt inn i, det storslitte, frelseshistoriske pers- pektiv p i den som er gjort gjeldende,

-

og den dypere teolo- 51

(9)

giske fundamentering av den i det hele, dvs. den kristologisk/

trinitariske motivering og orientering.

Misjonen, heter det idag, er Gtlds misjon, Kristi misjon. Den er nok ogsi v8r virksomhet, men hele ettertrykket legges n i p i den kjensgjerning som ligger fornt for vire bestrebelser, og som disse bare er en refleks av: den kjensgjerning at Gud selv i tidens fylde gikk inn i v i r verden, at han sendte sin S@nn ti1 v i r verden. H e r er konteksten for k i ~ k e l ~ s asendelse),, som misjonen

-

i spesiell foi-stand - er en del av, nemlig den del lrvor grensen melloin tro og vantro overskrides. W. Freytag og G.

F. Vicedoin, R.1. Waii-en og L. Newbigin, J. Blaurv og R. Pierce Beaver samt rapportene Ira de store inisjonskoilferanser som er holclt i de siste 10-12 i r (for bare 2 nevne disse)

-

under- streker alle denne forstielse.

For det annet: Enheten av inisjon og kirke. Oss% dette er et hovedpunkt i v i r tids misjonsforst%else. Den <(gjenoppdagelse av kirken,, som har v z r t et slikt rnarkant trekk i de siste irtiers teologiske og kirkelige bilde, har gjort seg gjeldende ogsi i inisjons- tenkningen. Misjonetl, hevdes det med styrke idag, er kirkens misjon. Den iner eller inindre fullstendige atskillelse mellom

<kirken og anisjonn som har karakterisert den protestantiske misjonsbevegelse siden denne fikk sitt gjennombrudd for ca. 150 i r siden (sxrlig p i det europeiske kontinent, jfr. ovenfor), av- vises n i soin en urimelig aordning., en spaltning som - for 2 sitere Nervbigin

-

adet ikke finnes noe grunnlag for hverken i Det nye testamente eller i den kristne tros grunnleggende kjens- gjerningera. Ut fra denne erkjennelse av misjonen sorn en for- pliktelse som pillviler kirken i og med det biidskap den er blitt betroclcl, og som den er satt ti1 i forkynne, har det i land etter land og i kirke etter kirke foregitt en omorganisering av arbeidet for ytremisjon i form av full og he1 <(kirkemisjona (som i Nederland) eller i retning av akirkemisjonx (soin i Tyskland, Sveits og Finland). P i det globale og ekumeniske plan er det mest overbevisende uttrykk for den nye forstielse av misjon og kirke soin en integrei-t belhet selvsagt sammenslutilingen av Det internasjonale tnisjonsrid og ICirkenes Verdensrid.

(10)

Bak det amodernen syn p i forholdet mellom a k i r k e ~ og xmisjona - det syn at det ikke dreier seg om kirke og misjon, fordi kirke er misjonl

-

ligger falgende betraktning: Kirken er av Gud kalt ti1 i vrere et redskap for kunngjgringen og gjen- nomfaringen av hans frelsesverk i verden. Dette kall krever

~ h e l e kirkens totale svarx, dvs. hver eneste kristen er i kraft av sitt medlemskap i kirken forpliktet ti1 i ta del i vidnesbyrdets tjeneste. Med ukirkenx tenkes det i denne forbindelse p i den empiriske kirke, kirken som 5ndelig/institusjon211 virkelighet

-

altsi kirken i nytestamentlig og rehrmatorisk forstand.

Som man vil se, er det ogsi p i dette punkt full overensstem-

~nelse mellom Schreuder og v i r egen tids rnisjonstenkning. Vi sikter da bare ti1 selve saken, ikke ti1 nzrmere enkeltheter

-

som f, eks. det kontroversielle swrsmil hvor vidt misjonen er kirkens fgrste oppgave eller kirken bare er midlet ti1 utfgrelsen av misjonen. Den strengt teologiske analyse av begrepene ukirker og xrnisjonx og av forholdet mellom disse, var ikke Schreuder's sak. Men om han var blitt spurt, ville han sikkert ha gitt et ain- klosivt~ svar. Fordi kirken ifalge sitt vesen er misjonens kirke, m i misjonen vzre dens viktigste funksjonl Og fordi misjonen er kirkens misjon, er kirken det rette organ for i bringe evangeliet ti1 jordens enderl

For det tredje: enheten av det kristne arbeid ahjemmem og cute>. Hvor misjonen ^-ytremisjonen, hedningemisjonen

-

blir vurdert og praktisert ut £ra den forstaelse av evangeliet og kirken soln vi ovenfor har gjort rede for, kan den ikke lenger opprettholdes som den aspesialitetx den tradisjonelt er blitt lan- sert som. Ordets tjeneste og menighetens gjerning er en og den samme, uansett miljg og omride

-

akristentx eller uikke-kri- stentn, chvittn eller xikke-hvitta. Kirkens misjonsforpliktelse gjelder verden som helhet, og det er nettopp denne sannhet det er av s i stor viktighet blir alminnelig erkjent. Det det s p a r e s om, er dypest sett hva Hendrik Kraemer kaller uden apostoliske holdning overfor verden omkring oss og langt bortex

-

ordet xapostoliskx her brukt i dets opprinnelige og egentlige betydning (gresk apostolk = sendelse). Bare p i grunnlag av en slik

(11)

holdning

-

a l t d en misjonsholdning i helhetssammenheng

-

kan kirkens oppgave uhjemmex og xutea l@ses rett. En kirke som ikke er seg bevisst sitt ansvar overfor folkene, stir i fare for i bli halvhjertet i sitt vidnesbyrd i sine egne omgivelser. En levende kirke kan ikke annet enn forkynne evangeliet overalt hvor det ikke allerede lyder. Men dette ansvar for ytremisjon m i ikke isoleres fra, men sees som en del av kirkens totale misjonsansvar.

Misjonsselskapene har gjort en innsats som fortjener den st@rste anerkjennelse. Men den gjerning som de s i lenge har ut- f@rt stedfortredende for kirkene, m5 Era n i av i stigende grad kirkene selv ta ansvaret for. Situasjonen i dag er totalforskjellig fra den som selskapene i sin tid sprang frem av. A organisere misjonsvirksomheten som en del av kirkens samlede og ordinzre virksomhet, er den store oppgave i dagens situasjon. En svakhet ved misjonsselskapet som institusjon har vzrt at den xsakn det har gitt i hresjen for, er blitt fremmet nettopp som en usakn.

Og ikke bare det, men denne xsaku er blitt en sak bare for en bestemt krets eller gruppe. Men kirke- og misjonsledere, hevder Hendrik Kraemer med rette, ukan ikke og ma ikke resignere overfor den kjensgjerning at, relativt betydelig som kirkens misjonsarbeid har vzrt i fortiden, misjonssaken er en sak barc for et desidert inindretall i kirkene, og at selv innen dette mindretall bare en del gar inn for misjonsoppgaven med virkelig forstielse og virkelig tro.

. .

Majoriteten, ikke bare minori- teten, m% helt ut bli grepet av denne visjon, slik at kirken i sannhet kan hli en levende organisasjon.~

Ovenstiende artikkel utgjar det norske b i d a g ti1 det festskrift for prof. dr. Arne Lehmnnn, Halle/Wittenberg universitet, som ble overrakt ham p i hans GO-irsdag 23, mai 1961. P i grmm av vanskeligheter med i f i utgitt arbeider av denne art i DDR, foreligger festskt'iftet bare i form av en samling ~naskinnkrevne avhandlin- ger. Oversettelsen ti1 norsk er vcd forf. selv. son^ ogsi har foretau noen mindre forandringer og tilfgyelscr.

Som bakgrunn for den skisre som her er gitt, vises ti1 disse arbeider av forf.:

Det norske lnisjansselskaps historic: S0r-Afrika (Det norske misjonsselskaps historie i hundrc Sr, bd. 111). (Stavanger 1949.) - Schrcuders misjonsoppmp i kirkehisto- risk sikt (Norsk Teologisk Tidsakrift 1942) - '1 Herrens Kirkcly.. En preken av

54

(12)

H . P. S. Schreuder, holdt i den svenske kirke i London 30. juli 1843 (Tidsskrift far Teologi og Kirke 1944)

-

BekjennelsrnspDnmilet og Det norske misjonssel.

skap i 1840- og 1850-Prene (Narsk Tidsskrift for ~Misjon 1959).

Fremstillingen av Schreuder's syn bygger p i hans egne beretninger, brever, taler osv. i fonkjellige arkiver, i ferste rekke Det nonke misjonr~elskaps arkiv i Sta-

"anger (hovedadministrasjone11). Trykte arbeider av Schreuder, b1.a. hans Nogle Ord ti1 Norges Kirke (Christiania 1842), og likes3 d e viktige publikasjoner Beret- ning om Missionsp~ast Schreuders Ordination ti1 Biskop over den Norske Kirkes Missionsmark (Stavanger 1868) og Aktstykker ti1 Belysning af Forholdet mellem Biskop Schreuder og det Nonke Missionsselakab (Stavanger 1876) er selvsagt ogs3 benyttet. Av hensyn ti1 plassen m i vi naye oss med dcnne generdle henvisning ti1 kilder og litteratur.

Som eksponenter far .maderne2 misjonsfontielse e r bl. a. C#lgende skrifter be- nyttet: T h e Christian Message in a Non.Christian World, av Hendrik Kraemer (London 1938): Mission

-

Heutel Zeugnisse hallPndischen Missionsdenkens, av J. C. Haekendijk, A. A. van Ruler. J. Blauw og E. Jansen Schoonhoven (Bethel bei Bielefeld 1954): Towards a Theology of Mission, av Wilhelm Andenen (Lon.

don 1955): T h e Christian World Mission: A Reconsideration, av R. Pierce Beaver (Calcutta 1957); Missio Dei, av G. F. Vicedolo (Miinchen 1958): One Body One Gospel One World, av L. Newbigin (London 1958); Challenge and Response, a v M. Warren (New York 1959) og Theologie der missionarischen Verkiindigung, av H. J. Margull (Stuttgart 1959) samt rapportene fra verdensmisjonsm9tene i Wil.

lingen 1952 (Missions under the Cross, redigert av N. Goodall, London 1953) og 1 Ghana 1957-1958 (The Ghana Assembly of the International Missionary Council, redigert av R. K. Orchard, London 1958). Av relevant litteratur utkolnmct etter at denne artikkel ble skrevet, m i sznkilt nevnes Walter Freytag's Reden und AufsPtze 1-11 (Miinchen 1961), J. Blauw's T h e Missionaly Nature of the Church (London 1962) og D. T. Niles' Upon the Earth (London 1962) samt Basileia (festskrift ti1 Walter Freytag's 60-indag), redigert av J. Henoelink og H. J. Margull (Stuttgart 1959), og T h e New Delhi Report (Kirkenes Verdensrids tredjc hoved- fonamling), redigert av W. A. Visser 't Haoft (London 1962).