43. årg. Bergen, Torsdag 31. januar 1957

FISKETS GANG

Ufgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

43. årg. Bergen, Torsdag 31. januar 1957

A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvendelse ti l Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefon 30 300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 26. .

Januar

Værforholdene var gjennomgående dårlige gjennom hele uken, og mange fulle driftsdager ble det ikke. Storsildfisket foregikk på strel<ingen Nordmøre-Florø med størst tyngde over driften mellom Ålesund og Buadjupet. På grunn av været har garnfisket stort sett vært best. Fisket i sin helhet ligger tilbake for fjorårets. Av Fet- og småsild fiskes det nå bare endel i Troms og Finnmark. Torskefiskeriene hittil ligger betraktelig.

tilbake for fjorårets samtidige resultat. Det dårlige været bærer skylden, idet fangstene både for Finnmark, Troms og Vesterålen ligger bra til når driftsforholdene er gode. Forløpne uke ble en uke med delvis drift over hele Nord-Norge. Forholdet var forøvrig det samme for hele den øvrige del av kysten også. Sogn og Fjordane hadde et forholdsvis stort parti hå, men ellers kan intet fiskeri fremheves foran andre.

1957

Nr. 5

Storsildfisket: hl og landnot 1800 hl 1not

l 374 045 - 507 100 - 2020.

fjor henholdsvis:

Det hurtig skiftende vær n1ed kul,ing og storm av vekslende retning har skapt s1tore vansker for vintersildfisket. Det antas å være sild nok til stede langs kysten fra Nordmøre til feltene utfor Florø, men driftsdagene er blitt korte og få. Det synes smn om de største sildetyngder er å finne fra S}ore- SunntnØre til Buadjupet, hvor det i uken har vært et godt dr·ivgarnfiske og et til dels godt snurpe- fiske. De fretnherskende vindretninger og strØm- tnen har gjort seg verre gjeldende på feltene sør for Stad, smn hittil kun har fjerdeparten av fangst- mengden. Pr. 27. januar er det meldt fisket

l 427 150 hl, hvorav fersk eksport 225 645, saltet 172 905, til hermetikk 13 135 og sildolje 980 345 hl. I fjor samn1e dato var paruiet l 883.165 hl.

l\!Ied snurpenot er det fisket 816 350 hl, garn 609 000

Fet- og småsildfisket:

Utenmn de to nord1igste fylkene har det i uken ikke vært fiske av betydning. Der er bra forekmn- ster nordpå, 1nen været har hetnmet. Ukefangsten ble 21 140 hl mot 8850 hl uken før. Av fangsten ble 13 500 hl tatt i Finn1nark, derav på Reppar- fjord 2600, Vargesund 7250, Langfjord, Alta 2650, Rafsbotn 500, Laksefjord 500, Troms hadde 7640 hl, hvorav på Lyngen 3440, Sørfjord, Ulsfjord 1200, Balsfjord 2200 og Ersfjord 800 hl.

Tors kefis ken:ene:

Fisket i Finnrnark: Det var tlllegen værhindring også siste uke og heller lite utbytte av fisket. Uke-

57

Nr. 5, 31. januar 1957

fangsten ble på 782,5 tonn n1ot 298,5 tonn uken før. Av fangsten nevnes 174,9 tonn hyse, 0,4 tonn sei, 16, l tonn bros1ne, 4,3 tonn kveite, 1,9 tonn flyndre, 1,8 tonn steinbit, 2,7 tonn uer og 1,6 tonn blåkveite. Ukens torskeutbytte ble 578,8 tonn og i alt er det s.iden nyttår av torsk i Fin111nark iland- brakt 1467 tonn, hvorav saltet 538, hengt 268, iset 661 tonn, produsert 535 hl datnptran, saltet 129 og iset 128 hl rogn.

Troms:

Skreifisket .er begynt for Trmnsøysund, Hillesøy, Berg og Torsken samt for Bjarkøy. lVIan har hatt linefangster på opptil 6200 kg, garnfangster opptil 3700 kg og rimelig bra gjennomsnitt, men været har vært uritnehg dårlig. Tron1søysundet hadde ukefangst på 67 tonn, som og er totalfangst, I-El- lesøy 265 tonn, Berg og Torsken ukefangst 152 tonn, totalfangst 282 tonn .satnt Bjarkøy ukefangst 5 og totalfangst 19 tonn. Fylket har i alt 633 tonn skrei, hvol_"av hengt 70, saltet 325, iset etc. 238 tonn, prod. datn:ptran 219 hl, saltet av rogn 54, iset 151 hl.

Utenom skrei hadde Trmns i uken bare 30 tonn fisk, netnlci.g 11,4 tonn bros1ne, l 0,9 tonn hyse, 3, l tonn uer, samt litt kveite, flyndre, steinbit og reker.

Vesterålen:

Skreifisket har en t:id vært i gang for Andøya, Nyksund og Bø oppsynsdistrilZJter. Det var urolige værforhold 1ned fangster i uken for Andøya på line på 400-900 kg, garn 200-3000 kg. Ukefang- sten opgis til 90 og totalfangsten ti1l 185 tonn. Nyk- sund hadde oppt,il 5100 kg på line og 2600 kg på garn. Ukefangsten var 221 tonn og i alt er det fisket 330 tonn. Bø 1nelder at fisket kom i gang i siste uke etter to ukers driftsstans gunnet været.

Det tok seg bra opp på Ytteregga 1ned garnfangster inntil 6000 kg, ellers ujevnt og under land Inini- tnalt. Ukefangsten var 85 og totalfangsten er 94 tonn. For hele Vesterålen er skreipartiet 608 tonn, hvorav saltet 62, hengt 194, iset etc. 352 tonn, prod.

da1nptran 313, saltet av rogn 33 og iset 190 hl.

Et san1m.endrag av torskepartiene for Finn1nark, rrrmns og Vesterålen gir i alt 2708 tonn, hvorav sa]tet 925, hengt 532, iset etc. 1251 tonn, damp- tran l 067 hl, saltet av rogn 216 og iset 469 hL Det n1otsvarende resy1ne pT. 28. januar i fjor viser et parti på i alt l O 070 tonn ( 1955: 3960 tonn), hvorav henholdsvis 6152 - 499 - 3419 - 4992 - 369 - 1932.

58

Le-oen.defisk:

Trondheitn ble i uken fra Levendefisklagets di- strikt tilfØrt 35 tonn lev. torsk, Bergen 20 tonn.

Dessuten ble Bergen fra Sogn og Fjordane tilført 4 tonn lev. torsk, fra Hordaland 9 tonn torsk og 7 tonn stnåsei.

Banli- og kystfisket:

Det var stnått fiske på grunn av det dårlige været.

Ukefangsten for Nordnz,Øre ble 18,3 tonn for Sunn- møre og Romsdal 179 tonn. Av torsk ble det fisket tils. 49,7 tonn, sei 11,9 tonn, hyse 69,9 tonn og hå 7,2 tonn.

Sogn og FjoTdane hadde ukeparti på 565 tonn, ne1nlig l tonn torsk, 2 tonn lange, 8 tonn brosme,

l l tonn hyse og 544 tonn pigghå.

H orclalancl hadde 27 tonn fisk, netnl.ig de om- talte 16 tonn lev fisk dessuten 3,5 tonn sløyd torsk, 3 tonn sei og lyr, l tonn hyse og 3,5 tonn hå.

Rogaland 1nelder om dårlig vær og ukefangst på 60 tonn fisk.

Slwgera.kkysten hadde også dårlige fiskeforhold 1ned 80 tonn fisk i ukefangst.

Fjorclfisk (05lofjorden) hadde 14 tonn fisk og l tonn sild.

Håbrann:

En enkel kutter er innkommet med 8 tonn. Far- tØyet har vært ute siden like over nyttåT.

Skalldyr:

Av reker hadde Oslofjorden l tonn kokte og 0,6 tonn rå, Skagerakkysten 7 tonn kokte og 3 tonn rå, Rogaland l tonn kokte. Møre og Romsdal 1,4 tonn og Trmns 4, l tonn.

Summary

The weather was better this week) but it is still stonny.

The winter herring fisheries were carried on in

coastal waters between K.Tistiansuncl and Florø

under heavy weather conditio·ns. Full working

clays were an excejJtiort. The weeh's lanclz>ngs

am.ountecl to l 338·615 hectolitres and the total

lanclings so far to l 427 150 hectolitres against a

catch of l 883 165 hectolitres on the corresjJoncling

date last year. Of the lanclings 225 64 5 hectolitres

were sold for fresh jJu.TjJoses) 172 905 hectolitres

for curing) 13 135 hectolitres for carming and

980 34 5 hectolitres for reduction. So far jnl.rse seiners have lancled 816 350 hectolitres) drifters 609 000 hectolitres and by land-seines 1800 hecto- litres.

Rich shoals of s1nall herrirlgs are founcl in Finn- Jnarh and Troms waters. The lanclzngs this weeh amou.nted to 21 140 lzectolitrcs agm:nst 8850 hecto- litres last week. The weather lzamjJered the fishing.

The sjHtwning cocl fislzeries began in Finnmark) Tr01ns and Vesteråle·n waters. After two weeks of storms the weather irnjJroved a little this weeh and between the sjJells of galcs fair catches were securecl front the ottier grounds. So far the lanclings amount to a total of 2708 tons of which 925 tons are sold for curing) 532 tons for drying and 1251 tons for fresh jn/.rjJoses. A quaniity of l 067 hectolitres of steam refinecl cod liver oil has 1Jeen fYmrlucerl. Of roes 216 hectolitres are curecl and 469 hectolitres sold for fresh jJurjJose.

In N orthern Norway the catches of other hirtcls including hacldoch) halibut) ocean jJerch etc.

were small this weeh.

The fishing along the coast from 1\IIØre og Roms- dal county to the Swedish border were also m.uch reducecl. The Sogn og Fjordane district) had) hmu ever) a few clays of good clogfislz catching) and 544

tons were landecl.

At jJo?'ts along the Shagerach coast 8 tons of jJrawns were landed and at Troms 4) tons.

A lang liner landecl 8 tons of jJorbeagle tlU:s weeh. The vessel had riclden the storms in the

.LVor-

wegian Sea fm· 3 weehs.

~1elding

fra Fiskeridirektøren.

Lover og bestemmelser gitt i medhold av lov.

Bestem,melser om fiske med notreclshajJer under Lofotfisket 1957.

Fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjoner av 16. nove1nber 1956 og 18. januar 1957 i 1nedhold av § 4: ,i lov av 17. juni 1955 mn saltvannsfiskeriene.

I.

§ l.

Bruk av andre notredskaper enn snurpenot og synkenot etter skrei er forbudt. Fiskeridepartelnen- tet kan dog tillate

bruk~en

av andre notredskaper etter nærmere fastsatte besten1melser.

§ 2.

For fiske 1ned snurpenot og synkenot gjelder følgende beste1n1ndser:

l.

F~i~ket

kan først ta til den 18. 1nars 195 7.

Daglig fisketid:

a) Før kl. 9,30 1nå ingen notfarkost, hoved- eller hjelpefartøy passere de av det ordi- nære Lofotutvalg fastsatte utrorsgrenser for å gå ut på fislzefeltet.

Nr. 5, 31. januar 1957

b) Notfarkoster kan gå ut ved vanlig nlm·gen- signal, når de skal begi seg til et annet fiske- vær. I så tilfelle 1nå vedkmn1n.ende følge den vanlige nyttede indre led, og kan ikke gå ut på fiiskefelte.t før han er kmnmet fran1 til været. For utsei1ling herfra gjelder be- stemtnelsene under punkt a.

c) Inntil l. april skal utsetting av not være avsluttet kl. 17. Fra og 1ned l. april fast- settes daglig utrorsticl og fislZJeticl av

F1~keri­

direktøren etter forslag fra utvalgsforman- nen.

2. Førere av fartøyer smn skal delta i fiske rned snurpenot og synkenot i Lofoten n1å, smn be- stemt i lovens § 41, 1nelde seg for oppsynet og 1nå på forlangende legin1it1nere at fartr6yet er under 7 5 fot og at det fyller de tekniske krav son1 er

fas~tsatt

i punk,t 3 nedenfor. Det er ikke tillatt å drive notfiske før dette er gjort.

3. Under fisket 1ned snurpenot gjelder følgende:

a) Det skal nyttes to fartøyer, ett hovedfartØy og ett hjelpefartØy; Ingen av fartøyene 1nå være over 75 fot lengste l·engde. Fiskeri- departenlentet eller den dette betnyndiger kan dispensere fra denne bestetnmelse for fartroyer smn tidligere har deltatt i notfiske i Lofoten.

b) Ett av fartøyene, fortrinnsvis hovedfar- 1yJeyet, skal ha ekkolodd.

c) I-Iovedfartøyet n1å være godt skikket for sntupenotf.iske 1ned dekksnurpe og være utstyrt 1necl nødvendig vinsj, eller spill for innhiving og arbeid n1ed redskaper og fangst.

el) Hjel pefar:tyJyet n1å være tilstrekkelig stort og ha tilstrekkelig sterk 1nasktin til under vanlige forhold å knnne håndtere hoved- fartøyet under driften.

e) Høveds1nann eller notbas 1nå tidligere ha del tatt i og yære kyndig i snurpenotfiske.

f) Både hovedfartøy og hjelpefartøy må være innfør,t i registeret over n1erkepliktige nor- ske fiskdarkoster.

g) Lengden på ·slepekabelen 1nellmn hoved- fartøyet og hjelpefartøyet må ikke overstige 30 favner.

L!,

Under bruk av synkenot kan nyttes ett eller flere 1naskindrevne fartØyeL

5. De fartøyer smn deltar i notfisket, både hoved- fartr6y og hjelpe fartøy, skal på formasten føre et lett synlig flagg for å tilkjennegi at de dri- ver fiske med notredskaper. Videre skal det foran registreringsn1erket på begge sider av hoved- og hjelpefartøyet anbringes et skilt son1 viser at fartøyet skal ch1ive fiske med not.

FiskeridirektØren gir nænnere bestemn1elser 0111 skilter og flagg. Skilter og flagg utleveres av oppsynet n1ot

betal~ing

av deres kostnad.

G. Under notfiske

~kan

ikke noen av fartøyene drive fiske 1ned faststående redskaper.

7. L På nedennevnte o1nråder er det forbudt å fis1ke 1ned not:

59

Nr. 5, 31. januar 1957

a) Den del av Austnesfjorden son1 ligger

o~enfor

(nordenfor) en rett linje fra Helleodden til lynblinken på Draget, i rettvisende retning N 116° O.

b) Islendingen, Skjelfjorden og Napp- stram11en, som_ ligger ovenfor (norden- for) en rett lin}e etter 111ed Nussneset- N,esland, .fra Brurstolen til Solbjørn- neset i rettvisencle retning S 55o vV.

c) Den del av Buksnesfjorden s0111 ligger ovenfor (nordenfor) en rett linje Svinøy- -Brandshoh11en etter 111ed - Rohol- tnen 111ot sydsiden av Svinøya, i rett- visende retning S 60° \IV.

el) Den del av Kanstadfjorden s0111 l·igger ovenfor (nordenfor) en ret:t linJe fra nordre ende av RinbØtverskjærene til nordspis,sen av Auenhoh11en, i rett- visende retning 52 o.

e Den del av Henningsværstraun1en r.mn ligger ovenfor eller nordenfor en l in j e fra Sta111pen i retning vV % N etter 1ned: Seih11erket på Sta111pen 111ot hav- delingst11erket på vestre K vitholmen.

f) Den del av det i Raftsundet, Lofot- loven underlagte område, son1 ligger ovenfor (nordenfor) en linje fra Diger- nlulen fyrlykt til nordre ende av Store- 1\foUa ,i r_ettvisende retning Diger- tnulen fyrlykt 260°.

Forbudet gjelder både utsetting av not, oppsnurping (tØrking) og håving av fangs·t.

l I. Fiskeridepartetnentet kan treffe bestenl- 111else 0111 forbud n1ot fiske tned not på ett eller flere begr,ensede 01nråder (teiger) eller på en del av Lofothavet.

c. >..:

a

)

Av de innmeldte notfiskere utpeker opp-

synssJefen et passende antall tilsynsmenn som har til oppgave å bistå oppsynet 111ed opprettholdelse av orden på fiskefeltet oo·

tll'ed at gjeldende bestem111elser overholde;

Herunder ,kan tilsyns111ennene pålegg·es å gi signal på

fi~kefeltet

etter næn11ere fast- satte regler. Tilsyns111ennenes fartØyer skal ha et -ekstra flagg på fon11asten.

b) Etter forslag fra utvalgsfon11annen beste111- 111er Fiskeridirektøren tidspunktet for ut- setting av faststående redskaper etter at notfisket er begynt.

c) Fiskeridirektøren kan etter forslao· fra ut-

M

valgsfon11annen 0111 nødvendig begTense adgangen til notfiske ved at notfiskerne inndeles i grupper son1 vekselvis gis ado·ano·

til fiske.

^{o b}

9. Utsettting av snurpenot kan ikke foreo·å fra snurpedorrier. Fiskeridirektøren kan ° ^treffe

næn11ere beste1111nelser 0111 i hvilken utstrek- ning snurpedorrier ellers kan nyttes under notfisket.

60

lO. Utsetting av snurpenot må foregå til styrbord.

lVIed settling til styrbord menes at settingen begynner til venstre for fiskestitnen, slik at fartøyet 111å s.vinge (runde noten ut) til styr- boret Snurpefartøyer skal s0111 tegn på at set- ting av noten begynner gi et langt stØtt i fløy- ten (jfr. lovens § 16).

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

Den s0111 fy>rst tar til å sette u.t sin not og fort- setter .111ed det uten useclvanhge opphold, har rett ttl det hav0111råde noten

^krevet~

eller vil omslutte. Begynner to eller flere

^~lao·

å ·sette ut

. u

sine nøter satntidig, har de like rett (jfr. lovens

3 16).

Fartøyer 111ed snurpenØter eller synkenøter smn dtriver eller slepes har vikeplikt for fast- stående redskaper (jfr. lovens § 17).

FartØyer og nøter 1nå ikke plaseres slik at de skader eller unødig kom111er i veien for fiskere son1 allerede har talt ti-l 1ned sitt fiske. På felt hvor det fiskes 111ed håndsnøre eller

^~snik,

er det dog uillatt å sette ut not, selv om noten ringer inn flere farkoster. Disse må i så tilfelle ta opp sine redskaper, 111en har krav på et rimelig vederlag i form av fisk.

N otfiskerne J.nå rette seg etter de besten1n1e1ser s0111 er fastsatt vedrørende fartøyenes innred- ning og utstyr og vedrørende behandling av fangsten, og 111å videre ov.erholde de ~llers gjeldende kvaltitetsforskrifter, herunder blØg- gingsplikten.

N otfiskerne n1å rette seg etter de beste111111eJser son1 111åtte bli truffet av Norges Råfisklag an- gående levering av fangsten. Salgsstyret i LN or- ges Råfisklag har adgang til, når det anses nød- , vendig av hensyn til avtaket, å dirigere not- fiskere til å levere s1in fangst på bestemte ste- eler og til bestemte kjøpere på de

v~ilkår

som er fastsatt av laget.

N

ot.fis~zerne

må rette seg etter de pålegg og anv1srunger som gis av oppsynet for å unngå for store ansamlinger ,i fiskeværene.

De s0111 deltar i fiske med not er forpliktet dl for egen regning å avgi rapport over driften på en sl.ik 111åte som Fiskeridirektøren bestet11- mer.

Deltakerne i nottfi.ske er forpliktet til å sette seg nøye inn i de fastsatte beste111111elser og et avtrykk av disse skal være ombord.

Overtredelse av forannevnte bestemmelser, og·

bestemmelser g1tt i medhold av punkt 9 straf- fes 111ed bøter i henhold til § 69 i lov av 17.

juni 1955 om saltvanns.fiskeriene og inndrag- Ing av fangst eller fangstens verdi kan finne sted overensstem111ende n1ed sa111me lovs § 70.

Il.

Denne resolusjon treT i kraft straks.

s

a

- Haugesund

Til tjeneste!

Nr. 5, 31. januar 1957

Vintersildfisket pr. 27/1 1957 .

Anvendelse I alt

21/1 22/1 23/1

pr, 20/1

l

^{hl hl hl hl}

Eksportert fersk . i 41 940 9100 22 630 54 895 Saltet ... ·] ^{13 650 300 3 005 42 225}

Hern:etil~k ... ¹⁸⁵ 200 120 700

Fabnkks1lcl ...

1

19 655 11 845 129 140

Agn ... ·1 175 300 65

Fersk innenlands. 12 930 l 250 2 105 2 795 I alt ... ¹ 88 535 11150 39 770 229 755

- - - -- - - -

F angstred slwp:

Snurpenot ... 38 560 11150 32 490 156 485 Garn ... 49 975 - 7 280 73 270

Landnot ... ^- - ^{- -}

Lakseprisene i Dublin.

I Irland er laksesesongen allerede begynt. «Fish Tracles Gazette» meddeler 12. januar, at nyfanget laks fantes til salgs i Dublin onsdag 2. januar til en detaljpris av 14 sh. pr. pund.

Da se-;ongen begynte l. januar syntes flomtilstanden i elvene og dårlig vær å tyde på at forsyningene 5kulle bli ytterst knappe en tid fremover. Likevel måtte laksetilgangen den 2. januar beskrives wm ualminnelig god for årstiden.

Sikkerlig var det også en uhyre forskjell på forsyningene pft til5ammen 17 laks den 2. januar mot forrige års bare en enkelt. Apningsprisen i fjor 'ar ela også rekordartet og 2:) sh.

pundet.

En dag ombord i en nederlandsk sildelogger.

Følgende artikkel gjengis fra «Holland Fish Trade»s desem- berutgave:

Den som ønsker sine måltider servert på bestemt tid på et vakkert dekket bord og )bnsker å finne sin seng oppredd med skinnende hvite lakener vil aldri bli noen sildefisker.

Om bord i en sildelogger vil man lete forgjeves etter sådan luksus. I sildefiskernes timetabell kommer man også bare sjelden over ordeL hvile. Arbeid er dagens ordre. I gærdeleshet er

ha~,lige måltider og en lur inn i blant de eneste avbrudd i dagens travelhet, mens sesongen er på hØydepunktet i oktober og nov em ber og fisket foregår utfor den engelske kyst.

Arbeidet ombord i en sildelogger begynner om lag· kl. 4 ettermiddag. Da samles folkene til aktivitet ved et stØt i :;kips- f'IØyten.

N. ANTHONISEN & CO.

BERGEN

TLF. 13 307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

..

24/1

l

Mot

25/1 26-20/1 I alt _i

1956

l

pr. 27/1

til 29/1 hl

--

35 400 ^l

hl hl hl hl

l 37 200 24 480 225 645 241 765 43 485 l 50 030 20 210 172 905 287 185

5 325

l

3 880 2 725 13 135 15 780 224 905

4 090 2 225

l

266 680 328 120 980 345 l 678 365

l

2 805 3 715 11150 39 715

1545 1120 23 970 24 470

- - - - · -

315 430 362 140 380 370

l

1427150 2 287 280

- - -

l

^{l l}

l

l

145 810 l

230 200 201 655 816 350 1 600 025 168 020 131 940 178 515 609 000

l

685 235

l 600 - 200 l 800 2 020

Ordren mn garnsetting forplanter seg, og mens sette-signalet heises på formasten og maskinen arbeider for halv fart gjØr fiskerne de nødvendige forberedelser for setting av lenken på l !lO garn hvei't av 30 meters lengde.

Garna i lenken danner en mer eller mindre rett linje av ~

miles lengde.

Garnas overtelne holdes iblant flytende akkurat så vidt under overflaten og aldri dypere enn 13 fot. Til undertelnen av garna er det festet et tykt varp, som holder lenken vertikal og strukket. Garna holdes oppe ved hjelp av seilduksblåser.

Undertelnen og varpet er festet til hinannen med seisinger.

Settingen av garna er en vanskelig og komplisert operasjon, som krever hele mannskapets forente innsats. Kokken forlater byssen og maskinisten maskinen etter å ha stoppet den. Skip- peren legger fartøyets baug mot sjøen og lar seg avløse ved roret av en av maskinfolkene.

Vanligvis er settingen et hØytidelig Øyeblikk, hvor skipperen med huen i hånden sender opp den vanlige bønn «Gud signe vftrt arbeid».

Dernest tar fem fiskere fatt med å dra den fem kilometer lange garnlenken ut av garnrommet. En mann fester blåsene til garna.

Båtsmannen har en meget viktig jobb. Hans plass er ved varpet, som han med øvet hånd med like store mellomrom fester til garna. Garn etter garn går overbord og i lengre tid står ryggene bØyde over settingen av garna, som gjerne er våte fra foregående dags bruk.

Merkebøyen på begynnelsen av lenken blir bare et lite punkt i det fjerne. En lang rad hvite punkter utover havet viser hvor Joggeren, som langsomt stimer akterover, har satt garna. Til klokken to om morgenen når lenken skal trekkes spiller mann- skapet en mer eller mindre passiv rolle. Under denne fase kan mannskapet ikke gjøre noe fra eller til for å få silden til å gå i garna. Som regel finnes silden nær havbunnen om dagen og kommer ikke opp i de øvre lag fØr etter nattens komme.

Nftr garna er satt gjør fartøyet fast til le ende av lenken.

Garn og fartØy forblir i denne posisjon og ombord håper man pi't stor fangst, men ingen kan forutsi noe herom.

Selvsagt ltar mannskapet tillit til skipperen, som med sin lange erfaring treffer beslutning om hvor det skal settes. Ved siden av sin erfaring gjør han også bruk av radioen. For via radioen kommer fangstmeldingene fra andre Joggere inn. Når

Nr. 5, 31. januar 1957

de:. i en periode med magre fangster kommer rapport om stor~

fa11gs1 fr;1 en eller aunen logger, sørger man for ;1 få posisjonen c)g- som regel Yil en rekke andre skip finne Ycien til salllmc fangstom ri'tdc for i\ pr~h'e seg eler.

:Men pft en moderne utstyrt logger har skipperen ogs;'i andre hjelpemidler til rådighet for å finne frem til passe sted for fisket. l denne henseende kan ekkoloddet nevnes. Det viser skipperen sildestimene nede mot havbunnen.

Først når lenken er satt kan mannskapet få tid til måltid og sin uunngåelige kaffekopp. Kaffe er en overmåte popula~r

drikk blant nederlandske fiskere. Etter måltidet følger passiar i messen, men det bærer hurtig til kØys, for det er bare 6 timer til rormannens uunngåelige banking kaller alle maun i ar- beid igjen.

Nftr søvnen er på det beste blir den brutt. Trekking av len- ken foreslår; overalls, sjØstr->vler og oljeklær kommer pft igjen.

Det er ikke meget prat på denne tid av dØgnet når karene klatrer opp leideren til dekk. Det tas tid til en kopp kaffe, og sft begynner arbeidet. Kraftige soler lyser opp dekket og folkene inntar sine plasser. Skipperen er i styrehuset og leder arbeidet derfra.

I det fjerne glimter lysene fra andre Joggere. Frysende etter overgangen fra den vanne lugar til elet kolcle dekk tar folkene fatt. lVfen frysingen varer ikke lenge - det er en tung jobb som forestår. Den milelange lenken, tung av sjøvann og fangst hales for hånd stykke for stykke.

Trekkingen av lenken er alltid et spennende øyeblikk. Fiske er et lotteri og ingen kan forutsi om garna er tomme eller fulle av skinnende sild. På sesongens hØydepunkt i oktoherjno- vember er fangster på 500 000 stk. sild pr. natt ingen sjelden- het. Fangster på 50 000 til 100 000 hl sild er normale. :Men det gis også de netter hvor fangsten er så liten, at den kan telles prt fingrene på en hånd.

Vinsjen begynner å dreie og langsomt kommer garna ombord.

Via klysset forut kveiles varpet. En mann står klar her og lr'.lser mel få enkle bevegelser seisingene. Midtskips holder 5-6 mann på med å hale garna ut av sjøen og bruker alle krefter.

-:\Ten til tross for hjelp fra en rulle, som på visse fartØyer er mekanisk drevet, er og blir halingen av garna en tung jobb.

Det tar år å få seg tilstrekkelig erfaring til å behandle de gjennomblØte og tunge garna.

Etter timelangt hardt arbeid er garna ombord igjen. Fang- sten blir rystet ut av dem ned på loggerdekket.

Nå begynner et nytt betydningdullt arbeid. Nederlandsk saltet sild kan takke elet faktum at silden tilvirkes ombord i fiskefartøyene for sitt gode rykte. Umiddelbart etter fangsten sløyes, saltes og pakkes silden i tØnner.

I varetakelsen av fisken om bord er bestemmende for kva li- teten. For å stimulere fiskernes innsats i denne henseende har Salgsstyret for fiskeprodukter opprettet sine såkalte Salgsslyre- premier. Pokaler ti !deles de skippere som i land bringer den mst velbehandlede sild.

Først når dekket er spylt og vasket og tønnene med saltsild er blitt stuet i rommet kommer tiden for en kort hvil til mann-

skapet. Kokken er klar med varmt måltid, og så følger et par limers s~)vn til ·1-:J om ettermiddagen inntil ny garnsetling.

Skipperen er enerådende ombord. Hans befalinger må ad- lydes. Han bestemmer kursen og hvor garna skal settes. I lugaren sin bakom broen er han på konstant vakt. Skipsraclioen er hans viktigste selskap. Dette instrumentet setter ham i stand til å opprettholde stadig kontakt med andre skip og med rederen.

Fiskerne ombord i spcleflåten har ingen faste lØnninger, men får andel i fangstinntektene. Andelens størrelse beror på (!eres rang ombord.

En garantert minimumshyre sikrer ham imidlertid en viss inntekt selv om fisket skulle gi dårlige resultater.

Sildefiskets sesongmessige karakter er egentlig ingen fordel, Mot slutten av desember avslutter Joggerne fisket og storparten av flåten er dømt til uvirksomhet, som \'arer til sluten av mai.

I denne tid på fire til fem måneder må fiskerne, hvis liv er sjømanns- og fiskeryrket, se seg om etter arbeid på land, eller han må være blant de lykkelige, som er med i vintertrålfisket elter ferskfisk.

l dette slags fiskeri kan kun Joggere med kraftige maskiner clella.

Siste vinter, imidlertid, gjorde et par fiskeriselskaper i Sche- veningen forsøk med en type fiskeri, som i elet lange lØp kan føre til en lØsning av problemet med loggerfiskets sesongmessige karakter. Partråling er nemlig også mulig for Joggere mecl mindre kraftige maskiner. For øyeblikket er det imidlertid umulig å si om dette atom-trål-fiske vil føre til de forønskec\e resultater. Fiskets sesongmessige karakter har en uheldig inn- flytelse på rekrutteringen av dyktige fiskere til sildeflåten. Innen aldersgruppene 25 til 50 ftr er der en tydelig tendens til over- gang til andre yrker.

Når elet gjelder de yngre under 25 år er stillingen meget gunstig. :Men når fiskerne blir eldre blir spørsmålet om sosial trygghet mer fremtredende.

Man er med an~dre ord plaget av elet fenomen at erfarne fiskere forlater næringen. Det er et problem som har kra? på størst mulig oppmerksomhet. Det er nettopp dette forhold som har fått Vlaardingen til å tape sin betydning som fiskerihavn.

Sardinfisket i California.

«Pacific Fisherman» opplyser i bladets clesemberutgave, al produktiviteten i sardinfisket falt betraktelig mot slutten av den månemørke perioden i november, skjønt 25 snurpere den 22.

oktober tok gode fangster. Natten til ll. november hadde garn- båtene gode makrellfangster på et tidspunkt da sarclinfangstene var små. Det later til at sardinene er på vei sydover kanskje litt tidligere enn vanlig, og de er av årsklassen 1953.

Da bladet gikk i trykken hadde hermetikkfabrikkene grenser for makrellmottak pft 20 tonn. Van Camp som i slutten av okto- ber tilbØd $ 52,50 for sardiner gikk i begynnelsen av nov em her tilbake til prisen ptt $ 47,50. Den Ei. november var det i San Pcdro-omri'tdet bare levert en mengde på anslagsYis 50 tonn.

Gjennom sardinsesongen til slutten av oktober er det le\'ert

ID 760 lunn med pakning i nevnte m~med av 474187 kasser herm.

\aH·. AY makrell ble det pakket 6069 lonn - lO~ 898 kasser o~· av ansjns '701 toun - 19 710 kasser.

Den californiske størjeproduksjon.

I <lesemberutgavcn av «Pacific Fishcnnan» opplyses del, al sl~.Hjepto<luksjonen tross mindre fiske i oktober enn i samme lllflllcd av 19;):) likevel viser større tall enn sistnevnte år.

Det ble i oktober i Syd-California pakket 544.805 kasser herm. størje mor 802 250 ks. i 1955 i samme mrmccl.

Pink sal mon-traktat foran sesongen 1957?

«Pacific Fisherman» opplyser i desemberutgaven av bladet, at en prot:Jkoll, som vil legge pink-laksen inn under Internatiunal Pacific Fisheries (Sockey) Commissions myndighet, vil bli ullcler·

tegnet snart i Canada og United States - og i tide å bli frem·

lagt tidlig for den nye kongress-samling.

Signaturene vil gi tilføyelsen til Sockey-traktaten, som ble IJesluttet i Ottawa i oktober, den formelle og offisielle slalus.

Ratifikasjon fra senatets side vil inudlertid va~re nØdvendig for å sette den i kraft før pink-laksens ankomst i 1957.

Unnlatelse av ratifikasjon p~t sin side vil v.ere utilgivelig av heJtsyn til konserveringen av forekomstene.

Østerrikes innførsel av de viktigste fiskevarer 1.-3. kv. 1956 og 1955.

Østerrikes innførsel av de viktigste fiskevarer l .-3. kvartal l 91J<i og 1905.

\'arcsLtg til de viktigste land

Saltvannsfisk, fersk, frossen.

Total 1.-3. kvartal . ^' ' . ' .

Herav fra:

Vest- Tyskland ..

Italia .. . . . . .

.

Jugoslavia ' . ' . . '

Sveits . '

..

. '

..

I3 el gi a jL ux em b urg Danmark

..

Finnlancl . . . . l'\cclerlancl Norge . '

Portugal ..

Sverige

·ryrlda

Fisk, saltet, røket, tØrket.

Total . . . . Hera\· fra:

Vest-Tyskland . '

Italia . . ..

.

.

J

ugosla \'i a Belgia; Luxemburg·

Danmark . .

Storbritannia ..

Nederland Norge ..

Sverige Tyrkia ..

19:)() 100 kg 68 062 40 172

·15 12

7 795 19 g 447 13 221j 2 931 41!)

G 76~~

l!JII

:) J.)(, (j

239 l 35.f 'J 80(i 5

1000

s.

446%

28 950

;)5 7

't3"H 12 l 322 R 788 962 215

2 88 ~ 13:-\

()'J

~·-'

10:1

·l!) l GR 1 801 l 592

!)

195.) lOO kg

3-1 992 2

15 OlG 3 183 8 614 19 l !):)8

G -17D 20 l

.J:',:) 7 1.:11 143 l 132 3 G85 702

Nt·. 5, 31. januar 19 57

1957- y

fra

KELVI ES

Ekkolodd

med tekniske finesser som: 4 skalaom- råder - kontinuerlig fasing-- 3

puls~

lengder - 3 papirhastigheter.

Fiskeasdic

som har vist seg å være meget effektiv i jakten på fisken.

Radar

spesielt laget for fiske- og kystruteskip.

INGENiØRFORRETNINGEN AT LAS A/s

Sentralb. 42 71 60 OS LO Ø. Vollgt. 7

Abonner på "Fiskets Gang"~

1956 195;)

100 J,g 1000

s.

100 kg Fiske· og skalldyrhermetikk.

Total _{' '} ' ' ' ' ' . ' ' ' ' ' . ' ' 37 723 50 93;) 34 281 Herav fra:

Vest-Tyskland .. 12 49<i 14 886 12H2

Italia . ' .. 32() 774 266

Jugoslavia .. . ^{' 6 932} 9 822 545'1

Sveits ..

..

. ' 7 12

BelgiajLuxemburg 35 !>0 ·17

Danmark

..

5 18!) l) 957 ·1 104

Frankrike _{' '} ';li 129 42

Storbritannia 5

Nederland ~2(15

;ns

141

Norge .. _{343 !)87 162}

Portugal ' . 9 128 14 08:) 10 173

Sverige _{' '} ' . . ' ·lR 109 ^cjX

Spania ' . ' ' . ' ~):) U17 IS;!

Sovjet Samveldet ·Il li!) 7

Cypern ' . .. _{' .} l ^](j 7R

Japan ' . .. . . "~33 S~H

Fr. Marokko .. l G83 2 382 741

S.Afrika Union og Brit. Afrika R2 R9 ^(j

Canada J!J ^{l(j

Forente Sla ter 150 71 2

Peru . . . ^{' '} . ⁴¹³ 649 176

63

Nr. 5, 31. januar l 951

Østerrikes innførsel av tran etc. 1. - J. kv.

1956 og 1955.

]!)!)(j 100 kg 1000

s.

'l ran til tekn. og med. bruk.

Total ..

Heray fra:

Ve~t-Tyskland Sveits ..

BclgiajLuxcmburg Frankrike

5 147

41!)

?\ederland ·15

Norge . . 4 6:14

Sverige ..

Herdede oljer for tekn. bruk.

Total . . ·13 4B0

Herav fra:

Ve'it- Tyskland ..

Italia ..

BelgiajLuxemburg·

Danmark ..

Fr~nknke ..

S torbri tan ni a Nederland No1ge Sverige ..

India ..

Foreni.e Stater Stearinsyre.

Total ..

Hentv fra:

Vest-Tyskland ..

Sveits . . . . Cngarn . . . . BelgiajLuxemburg Storbritannia Nederland ..

Norge . . . . Forente Stater

Eleainsyre.

Total ..

Her~n fra:

Vest- Tyskland Romania ..

Sveits . . . . Ungarn . . . . Belgia/Luxemburg Danmark ..

Nederland . . . . Norge ..

Forente Stater ..

Andre fettsyrer enn ovennevnte og kokusfettsyre.

15 484 150

5 l·tl 17 b63

2 91S 153 l 7;')5

3 7·~0

70!J 3R

370

2-±

2 55~1

!)()

l 570 4<:13 116 172 150 l 460 707 7

Total.. 2101:1

Herav fra:

Vest-Tyskland ..

Sveits ..

BelgiajLuxemburg ..

Bulgaria . . . . Storbritannia Nederland Norge ..

Sverige

64

1!lfi:\!J Hl 1Rfi

12 79;:\

34R 20

3 501

261 ]()

1!J

31 940

11246

121 l6fi 2

;; 821 13 073 2 04(i 17:2 l 290

2 821

550 33

275 20 l !J04 39

l 124

3~){)

105 130 102 l 13~

·167 10

12 77:1 Il !121 20 151

18 443 208 lO

195.) 100 kg

(j 0!>9

l!l

141

!l l!ll 107

2~\ 050 2 l.G!J 101

~JH7

1 l 8-1 14 ·ll8 3'12!Hi

4 901 l G~7

H7 50 Ti O

11 1 990 190 13(:)

1 ()fi9 148

·114

1 291 72!)

!l

<)

;)

151

974 3 44()

~!49

Dansk fiske i 1956.

Fs~lgende artikkel gjengis fra janu::nutga\ell a,· «Fiskeri- bladet>·:

Son1 i alle <Irene siden 19!10 har del danske fiske ogsft Yist freit1gang i del nå forlØpne fn·. Det samlete utbytte av dansk fiske i 1956 ble litt over 450 000 tonn, hvis førstehåndsverdi amlås til ca. 265 mill. kroner, som er henholdsvis 35 000 tonn og UJ mill. kroner mer enn i 1955. Av den samlete fangst kan ca. tredjeparten anslås f1 v~ne brukt til menneskefØde. Konsum- fi'ikens andel i fangsten er i forhold til ftret før gått litt tilbake.

Det gnde fangstresultatet i 1956 er oppnådd tross ikke s~rrlig gunstige va-:rforhold, idet Danmark inntil midten av mars hadde en hård isvinter, som helt eller delvis brakte fisket i farvannene innentor Skagen til opphør. I den øvrige del av året når juni og .iuli unntas var V<nforholdene likeledes urolige og mange fiskedager gikk tapt. ,\rets tapsliste har ogsft v;nt stor, idet

!il fiskere er omkommet under sin gjerning· og· ¹¹ fartøyer forliste.

Danske fiskekutteres direkte leveringer i britiske havner samt noen få leveranser i hollandske og· svenske havner har i 195() ut- gjort ca. 8000 tonn eller ⁰¹¹¹ lag det samme som i 1955. Av utenlandske fiskere, da isa'r av svensl;e, er det i danske han1er blitt levert om lag 20 000 tonn, som er 1000 t:mn mindre enn i 1~1:15, mens verdien av disse utenlandske leveringer er omtrent den samme som året f91r. Det skyldes al det ble levert betydelig mindre industrifisk av svenske fiskere.

Det r->konomisk viktigste danske fiske er rs·ldspcttefiskct, som i 1956 viser et utbytte pft 31 000 tonn til verdi av !19 mill. kroner eller 2000 tonn og 'i.mill. kroner mer enn i l 955. Fremgangen i tilførslene faller utelukkende på den isete fisk fra Nordsjøen.

mens ilantlbringelsen av levende rr1dspette har holdt seg ufor- andret, eller for Belthavets Yedkommende er ^g~ltt betydelig ned i siste halqnrt av ilret. Det store fiske langs Jyllands vest kyst etter tunge, som t'Jk sin begynnelse i ^19~8, synes nå å v~cre giHt tilbake til hva det \'ar f91r nevnte år. Det er i 1956 fisket 600 000 kg tunge til en verdi av 3 mill. kroner, hvilket neppe er halvparten av utbyttet i 19!>5. Torskefangsten viser vektmes- sig litt tilbakegang imot foregående ftr, men vercliutbyttet er om l rent ufmandret pft grunn av bedre priser. I alt ble <let ilandbrakt 4G 000 tonn torsk til verdi av 29 mill. kroner.

Totalfangsten av sild kan anslås til litt over 160 000 tonn til verdi av 43 mill. kroner. Bare 15 pst. av sildefangsten er anvendt til konsum, mens de resterende 85 pst. er gått til silde- melfabrikkene. Halvdelen av silden stammer fra Nordsjøen. T denne forbindelse kan nevnes det store fiske et ter to his i Nord- sjøen i forløpne år. Den er utelukkende anvendt til mel. Fang·- sten v:1r litt under !10 000 tonn og ble hovedsakelig tatt i ndnc-

NORSK FROSSENFISK A/L NORWEGIAN FROZEN FISH LTD.

OSLO NORWAY

D,YPFROSSEN

FISKEFILET

denc april-august. Fangsten av tobis var mer enn dobbelt så stor S!Jill i 1955. llrislingfangsten ble vesentlig mindre enn i Hl!i!J, nemlig 26 000 tonn til verdi av 7 mill. kroner. OgsJ. for brislingen gjelder del at ca. 85 pst. av fangsten er blitt anvendt Lil melfabrikasjon.

J\hkrellfisket ga i 1956 med et utb)'tte på ca. 12 000 tonn om lag 20 pst. mindre fangst enn i 1955, men- prt grunn av gode priser er verdiut.byttet det samme som i 195[>, nemlig ^GL 7,:) mill. kroner. En l redjedcl av makrellfangsten er a vsa ^tl som industrifisk.

Laksefisket i Østersj9Jen i 1955 viste en nedgang, sqm nok kunne virke foruroligende, men i 1956 har laksefisket gjennom- gående v<crt meget tilfredsstillende, og der er tatt ca. 300 tonn mer laks enn rn·et før. -Mens prisene på vårparten lå ^pil. et meget hØyt nivrt er det for høstlaksen inntrådt et betydelig prisfall, da eksporten ellers ikke ville kunne opprettholdes, og samtidig er det grenser for lna hjemmemarkedet kan avta. El annet av våre mer særpregete fiskerier er ålefisket, som ikke har v<ert godt i 1956 og da især ikke hØstfisket etter blankål.

Prisene har V<lTt sterkt stigende og Yerdiutbyttet kan antakelig anslås til 17 milL kroner ^tros~ en mengdemessig nedgang på ca. l mill. kg.

Eksporlen av fisk og fiskeprodukter i 195G har en verdi av ca. 280 mill. kroner, som er ca. 10 mill. kroner mer enn i 19:1:>.

Av belØpet faller ca. 45 mill. kroner på. fiskemel og ca. 22 mill.

k runer på hermetikk. Det er bemerkelsesverdig at eksporten av fiskehermetikk i 1956 har vært 40 psl. hr,lyere enn det foregående ftr. Hovedparten av vår fiskeeksport er naturligvis den ferske eller frosne fisk samt fiskefilet - i alt i 1956 ca. 185 mill. kro- ner. Fileteksporten fordeler seg med 5 mill. kilo på flatfisk- filetene og 7 mill. kg på torskefiletene. ·Den samlete verdi av denne Iileteksporl er ca. 40 mill. kroner. Regnet etter eksportens verdi var de stØrste avtakere av fersk fisk fra Danmark følg;endc land: Storbritannia, Vest-Tyskland, Sverige, Italia, USA, Sveits.

Store Ll.vtakerc av fiskefilet er Storbritannia, Sveits, Sverige og·

til dels USA. Ved eksporten til sistnevnte land er det ellers damørretten som dominerer. Langt vår stØrste kunde i silcl og ftl er som alltid Vest-Tyskland.

Man mener it kunne ansl[t forbruket av fisk i Danmark pr.

Iland brakt fisk i Troms i tiden l. januar - 26. januar 1957.

Anvendt til Fiskesort ~eng-1---~---­

Ising og

l _l

_Henging\

Skrei1 ., ••••

Annen torsk de

tonn 633 Sei . . . 3 Brosme.... 33 Hyse ... , 136 Kveite . . . . 21 Blåkveite Flyndre

Uer 27

Steinbit Lange ... . Annen l\eker

2 4 I alt 859

frysing tonn

238

3 109 21

:.!.7

2

400

Sal- ting

l

^tonn

l

^tonn

l

^{325 70}

33 27

325 130

Her- metikk

tonn

4

Tran 219 hl. Rogn ialt 205 hl, hvorav iset 151 hl, saltet 54 hl.

Nr. 5, 31, januar 195T innbygger til litt over 14 kilo pr. år, hvilket ikke er særlig meget i forhold lil andre land som Storbritannia, Norge og Sverige.

Foruten fersk fisk spises der en del røykt fisk i Danmark, ^sa~r­

lig røykt sild, men også luksusbetonte varer som rØykt laks og røykt ~d. Som bekjent er der i KjØbenhavn om sommeren et bel yclelig salg av «røgede Bornholmere,,, men i 1956 inntraff elet beklagelige, at Østersjøsilden visle seg å ha så ringe fett- innhold, at elet var de bornholmske silderøkerier umulig å fremstille en salgbar vare. Røkningen målte innstilles og de bornholmske silderøkerc mistet sin viktigste inntektskilde.

Blir antibiotika tillatt brukt på fisk i Storbritannia?

«Fish Trades Gazette» opplyser 19. januar, at trålerrederne i Hull nylig har sendt en formell henvendelse til Ministry of Agriculturc, Fisheries ancl Foocl om tillatelse til å benytte aureo- mycin på fisk. En talsmann for British Trawlers' Fecleration ^ut- talte denne uke, at forsøk som staten og handelen hadde fore- tatt, viste at aureomycin-pulveret kjent under navnet «Acro- nize" wm tilsetting til isen kunne forlenge fiskens fer:>khet med minst 60 timer.

Vedkommende talsmann understreket spesielt bel ydningen av bruk ^<lV aureomycin ombord i trålere. På grunn av disse fartØyers lange lurer ville den forsinkelse av fiskc:ns Ødeleggelse S'Jm bruken av Acronize ville forårsake ha den største betydriing.

Det opplyses ogsi\ at Departement of Scientific and Inclu:,trial Research har utfØrt en rekke forsøk med bruk av Acronize om- bord i den clieselelcktriske forsøks tråleren «Sir

·w

illiam Hardy".

Forsøk ble utfØrt med fisk, som var 7, 10 og 20 dager gammel.

«Denne fisk ble dekket med is tilsatt lite grann Aureomycin (fem 'deler pr. million). I samtlige tilfeller viste det seg at fisk stuet i Acronisert is holdt seg fersk lenger enn fisk stuet i ube- arbeidet is.»

Et forsøk i full skala ble også utført ombord i en av ^Hull~

kommersielle trålere. Liknende hØyst oppmuntrende resultater ble oppnådd og elet er dette som har beveget rederne til ft be oin regjeringens formelle samtykke til bruk av Acronize.

Siden i høst har Canada latt Acronize i bruk på fisk og USA overveies elet nå ^å gi liknende tillatelse. Acronize tillates for 9Jvrig allerede benyttet på ^fj~crkrc i llSA. Andre land som tillater fremgangsmf1ten er llrazil, Chile, Colombia, Costa Rica, Hellas, Iran, Mexico, Fillipinene og Siam.

Ekstratillegg på 6 shilling pr. 10-stone kit for britisk fisk fra stortrålerflåten.

Følgende gjengis fra «The Fishing News» for 18. januar:

Problemet som ble skapt ved økningen av prisen på bren- selolje med 40 pst. forårsaket et møte i London onsdag morgen mellom lederne av Di.stant \•Vater-gruppen innenfor British Trawlers' Fecleration, hvor programmet var drøftelser av for- holdsregler som kunne råde bot på situasjonen. Samme etter- middag møtes direktørene fm Iviiddle \•\Tater t1:ålernc i samme anledning.

Over BBC ble del kl. 21 samml' aften bekjentgjort at det

\ar besluttet, fra mandag kommende uke f1 belegge all fisk lenTt fra Distant ::water ^lr~llere med et ekstratillegg på () sh.

pr. l O-s tone kit. Forholdsreglen er midlertidig og skyldes hren- seloljeprisen. Det ble gitt uttrykk for at pålegget ville bety en Økning på inntil 2 d. pr. pund i prisen for torskefilet i butikkene.

Britiske tråleres konsum av brenselso1jer har hittil dreiet seg om 450 000 tonn årlig til en samlet kostnad av :€ 4 mill.

Tilføyelsen på 40 pst. til kostnaden vil derfor representere en Økt: byrde på ca. Æ l 500 000.

65

Nr. 5, 31. januar 1957

Det svenske sildefisket.

I uken som endte 5. januar ble det i Sverige ilandbrakt l 6±,5 tonn bunn trålsild og 854,2 tonn flytetrålsild. Av dette ble 10,7 tonn saltet etter ilandbringelsen. I sesongen fra l. juli til 5. januar har svenske fiskere levert av fersksild i Sverige :21 727 tonn, i Danmark 7142 tonn, i Storbritannia 4559 tonn og i Vest-Tyskland 5223 tonn - tilsammen 38 651 tonn fersk- sild mol 46 147 tonn foregående sesong. Av den ilandfØrte fersksild ble 891 tonn saltet mot lO 717 tonn sesongen før. I tillegg kommer sild som ble saltet ombord. :Mengden i siste sesong var 5366 tonn mol 4951 tonn foregående sesong.

Konflikt avverget mellom færøyske fiskere og Island.

«Dansk Fiskeritidendc>> (18. januar) melder at den islandske regjering har fØll seg foranlediget til å gripe inn i en konflikt, som truet med å utvikle seg til bitterhet mellom islandske redere og færøyske fiskere, som i et antall av ca. 1000 søkes forhyret til islandsk vinterfiske.

Saken oppsto fordi noen færøyske fiskere hadde el uavgjort krav på det islandske trålerkompani i byen Seydisfjord. Da kompaniets tråler «Isolfur» nyttårsaften sØkte inn til Skala- fjordur på Færøyane på grunn av maskinskade, benyttet den faTØyske sjømannsforening leiligheten til å kreve pant i fartøyet, og det ble beslaglagt. Den islandske kaptein måtte avlevere skipspapirene, men likevel stimet han bort og satte kursen mot Tyskland for å selge fangsten·.

Reaksjonen blant de færøyske fiskere var etter sigende vold- som, og for ikke it risikere deres vrede like før vinterfisket, besluttet tien islandske regjering å handle hurtig. Etter å ha fått rapport om saken besluttet den å betale de færøyske sjfj- menn 190 000 kr., som de mente å ha til gode hos rederiet i Seydisfjord.

Hertil ~kal vi med kilde i «The Fishing News» legge til al

«lsolfur" ikke gikk til Tysklanu, men til Hull, hvor to tredje- deler av fiskelasten på 33 940 stones på grunn av forsinkelsen viste seg uselgelig på ferskfiskmarkedet. «lsolftn»s last oppnådde en salgssum på bare L 5562 i et ellers meget kjØpelystent mar- ked. Hadcle fangsten vært brukbar ville salgssummen utgjort minst det dobbelte.

Islands torskefiskerier.

I henhold til telegrafi~k underretning fra Fiskifjelag Islands var utbyttet av torskefisket ved utgangen av 1956 i alt 345 230 tonn sløyd fisk med hode mot 355 360 tonn i 1955. Av fangsten ble 18 ~83 tonn eksportert iset (1955: 10 305 tonn), 164 368 tonn filetert (Hl55: 170 254 tonn), 4.7 635 tonn anvendt til stokkfisk (1955: 59 969 tonn), JOO 781 tonn saltet (1955: 106 644 tonn tonn), 8486 tonn solgt til fabrikker (1955: 5419 tonn) og B677 tonn

solgt til andre anvendelser (1955: 2769 tonn).

Tråler i hårdt vær.

«The Fishing News» beretter 18. januar følgende:

Grimsbytråleren «Stafnes» ankom til sin hjemby Grimsby mandag, 9 dØgn forsinket etter en særdeles hård tur, hvor en del av skipets spant ble skadet og skutesidene «Vibrerte som blad».

Skipper Jack Vincent, Grimsby, medga, at han hadde f9Ht seg alt annet enn vel, men at han hadde måttet gjøre gode miner til slett spill av hensyn til de 19 andre folkene ombord.

66

,.stafnes» var ute på vanlig Kvitsjøtur.

130 milt15 fra Skplpenbanken, Norge, kom maskinsjefen, Henry BelJ fra Grimsby lppende opp pft broen og sa til skip- peren: «Skutesiden i bunkeren pulserer ut og inn og et spant er gått.»

''Jeg ba ham rapportere til meg hver time», sa kaptein Vin- cent. «Etter nye tre timers kraftig stamping tok flere spant til å svekkes og jeg satt kurs for Honningsvåg i Norge. Reparasjons- mulighetene der var lite tilfredsstillende og vi seilte videre 150 miles til Tromsø.

Der gjorde reparatørene et bra arbeid, satte inn vinkeljern og sveiset spantene.

Etter ::tt vi hadde ~att kursen hjemover gikk det galt med to spant til og skutesidene tok til å pulsere igjen.

Jeg forstår ikke hva som foregikk, skjØnt vi hadde voldsom

ba~king og8å på forrige tur. l\-fen skuta var god nok til 00 miles stiming mot kraftig kuling for å unnsette Hull- tråleren ''King- ston Agate». Vi tauet henne 221 miles fra Island»,

Reorganisasjonen av US Fish and Wildlife Service vel påbegynt.

Desemberutgaven av «Fishing Gazette» inneholder følgencle:

Reorganisasjonen av Fish and \Vildlife Service som bestemt Fish and vVildlite Act 1956 er blitt fullfØrt innenfor det tids- rom som ble fastsatt selvom mesteparten av reorganisasjonen kun foreligger på papiret. Det er mange detaljer, som ennå må utar- beides og de to utnevnelser av en Assistant Secretary og en Com- missioner er heller ikke blitt foretatt. Utnevnelsen kan ventes når som helst fra presidenten; de er gjenstand for Senatets be- kreftelse.

Den reorganiserte «Service>'S organisasjonskart plaserer hsh and 'Vildlife's Commissioner på toppen av listen. Stillingen som Assistant Secretary er ikke tatt med, men fremkommer sann- synligvis på orgauisasjonskartet for Innenriksdepartementet.

Ccmunissioner's Office har to grener, nemlig et Office of Foreign Activities og et Office of Program Review. Tre avdelinger har sitt utspring i Commissioner's Office, nemlig Administrativ av- deling, Avdeling for opplysninger og Avdeling for Floclområdcr (River llasins).

Dernest følger Fish and Wildlife Service's to kontorer KontcHet for kommersielt fiske og Kontoret for Sportsfiske og Jakt (Wildlife). Kontoret for kommersielt fiske skal ha en direktør, en Associ:l;te Director og en Assistant Director. For tiden tjenestegjør tidligere assisterende direktør i FWS Arnic Suomela som fungerende direktØr for dette kontor. Kontorer for kommersielt fiske har et kontor for «Bndget and Finance>>, og et kontor for lån og bidrag. Det sistnevnte administrerer det revolverende lånefond på 10 mill. dollars som er opprettet ifØlge loven.

Der er tre avdelinger innenfor Kontoret for kommersielt fiske. Avdelingen for «Fisheries Management» har grener for Alaskafiskeriene. «Enforcement:• og (or sjØ-pattedyr. Avdelingen for omsetning og teknologi har grener for økonomi, forsfjksmes · sig fiske og redskapsforsøk, markedsnyheter, markedsutvikling, statistikk og teknologi. ForsØksavdelingen har grener for de fiskearter som går opp i elvene for f1 gyte, salt- og ferskvanns- fiskeriene samt skalldyrfiskeriene. Organisasjonskartet avrundes med POFI (Pacific Ocean Fishery Investigation, Hawaii), dess- uten undersøkelsesstasjoner og laboratorier samt en regional- organisasjon med følgende områder: Pacific Coast, Gulf and South Atlantic Coast, North Atlantic, Great Lakes og Alasb.

Det annet kontor - Sport Fisheries and Wildlife - har sin

<·gen regionale organisasjon, avdelinger for sportsfiskericne, tek- nisk assistanse samt jaktkontor og 3 direktører, sotn i Kontoret for kommersielt fiske. Den tidligere FWS-direktØr John Farlcy

<'n n{t [ung·erende direktør for dette kontor.

Konflikter ved den meksikanske fis~erigrense.

Fra «Fishing Gazette•s desemberutgave gjengis:

Høyt oppdrevne rekepriser og et hurtig økende antall en- heter i de to siste år innenfor den meksikanske rekeflåte stiller det hØyst aktuelle behov for løsning av det ved meksikansk oppbringelse av amerikanske reketrålere forvoldte problem i skarp fokus. De amerikanske båter er i samtlige tilfelle blitt beskyldt for ulovlig fiske i meksikanske farvann. I hvert av tilfellene har de amerikanske skipperne benektet anklagen og avlagt ed på at de meksikanske territorialgrenser er blitt respek- terte, og at deres rekefiske i farvann utfor Mexicos kyst kun l~ctr

v~ert henlagt til farvann utfor den ni-milsgrensen Mexico krever jurisdiksjon over.

Gjensidige anklager ble fremsatt i det senest forekommende tilfelle, som natten til 12. november ledet til' pågripelse av den i Brownsville, Texas, stasjonerte reketråler «Pescador».

Den mest alvorlige tildragelse blant alle pågripelsene, som har forekommet siden i slutten av førtiårene, var at skipper Tom Wilson på «Pescador• ble såret. Det ble opplyst at ·wilson hadde ignorert varselskudd med 20 mm-ammunisjon ble avfyrt over «Pescador•s baug, og at han senere under en fire timer lang forfølgelse var blitt såret av en riflekule avfyrt av en av mannskapene på den meksikanske vaktbåten.

Med «Pescador»s frigivelse og de meksikanske myndigheter5 tilbakesendelse av skipper og· mannskap til Tampico, synes denne sak å være avgjort. Eksemplet kan imidlertid ikke tjene noen hensikt bedre enn ft vise hvor påtrengende nØdvendig· det er it løse problemet, som begge land vil stilles overfor om noe

\'erre skulle inntreffe.

Det opplyses at Mexico i FN vil gå hårdt inn for ^å få klarhet i spørsmålet om suvereniteten i territorialfarvann særskilt med hensyn til rekefisket. Da Mexico krever en ni-milsgrense og USA offisielt bare anerkjenner fl mil, blir det en vanskelig sak ved konferansebordet hvis og når saken blir tatt opp.

En hurtigere midlertidig løsning burde kunne komme i stand ved Kongressens mellomkomst og i samråd med U tenriksde- partementet og U. S. Coast Guard, hvis plikt det er å sørge for beskyttelse av amerikanske skip på havet. Om U. S. kystvakt- kuttere kunne bli stasjonert pft de kritiske punkter ville de kunne gjøre dobbel tjeneste, nemlig få meksikanerne bort fra ft foreta opplwingelser ved ^Et påse at ikke Mexicos suverene rettighet er krenkes.

Konferanse mellom representanter for · fiskernes organisasjoner,

fiskeriad~inistra

..

sjonen og Havforskningsinstituttet om det internasjonale samarbeid for å bevare

fiskebestanden,

l dagene 22. og 23. januar el. å. har det i Fiskeri- direktoratet vært hold1t en konferanse n1ellmn re- presentanter for fiskernes organisasjoner, fiskeriad- ministrasjonen og Havforskningsinstituttet.

Nr. 5, 31. januar 1957

Hensikten n1ecl konferanstn var å drøfte visse spørsrnål i forbindelse med Den Internasjonale fiskerikonvensjon av 194-6, også kalt «Norclsjøkon- vensjonen».

Fiskeridire"k.Jtør Klaus Sunnanå gjorde rede for de internasjonale fiskeriavtaler smn Norge er med i, og de internasjonale reguleringer av fisket som er fastsatt i henhold til disse avtaler.

Direktør Gunnar Rollefsen og vitenskapelig kon- sulent Gunnar Sætersdal orienterte mn havforsker- nes arbeid og gjorde rede for rappor1ten fra den vitenskapelige kmnite smn ble nedsatt av den faste internasjonale kmnmisjon i London i

^19.~5

for å gi en uttalelse mn ef:fiekten av de fastsatte bestenl- mlser on1 1ninste 1naskevidde i visse fiskeredskaper og minste1nål for fisle Dessuten ble det gitt en recle- g·jørelse for de vitenskapelige undersøkelser av torskebestanden i de nordlige farvann.

Fis.keridirektroren ga også en orientering mn det britiske utkast til ny avtale sont s1kal avløse Nord-

sj~5konvensjonen

av 1946. N ordsjøkonvensjonen gjelder bare reguleringer son1 går nt på 1ninste 1naskevidde i visse fiskeredskaper og 1ninstemål for tisk. I utkastet til ny avtale er avtaleområdet fore- slåttt utvidet og arten av

reguler~nger

foreslått ut- videt til å mnfabte alle fredningstilta·k son1 ansees hensik,tsJnessig for alle fiskesorter.

På basis av de redegjr6relser som ble gitt og de drøftinger smn fant sted, besluttet repres,entantene for fiskernes organisasjoner å uttale at fiskerne gir sin fulle stØtte til det arbeid smn nedlegges i det internasjonale . samarbeid for å beskytte fiskebe- standen 1not overbeskatning og for å sikre et størst mulig varig utbytte av fiskeriene. Rapporten fra den vitenskapelige kom.ite son1 ble nedsatt av den internasjonale komn1isjon i 1955 g'ir etter fiskernes 1nening ikke grunnlag for noen reduksjon av ef- fekten av de gjeldende reguleringsbeste1nmelser.

Selv om man for de norclligere farvann av

^avtale~

ornrådet ikke har det sam1ne fyldige 1nateriale å bygge på smn i Nordsjøen, 1nå en på basis av rap- porten, de norske havforskeres redegjørelser og på grunnlag av fiskernes praktiske erfaring gå ut fra at det er grunn til å skjerpe beste1n1nelsene i de nordlige farvann.

.Fisk·ernes representanter anser det derfor av den

st~:>rste

betydning at undersøkelsene på internasjo- nal basis intensiveres i de nordlige farvann, slik a1t nv)dvendige utvidelser av de gjeldende n1askevidcle- besteinn1elser kan gjennomføres så snart so1n mulig av alle nasjoner som fisker i delte havområde.

67