• No results found

43. årg. Bergen, Torsdag 4. april 1957 Nr. 14

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "43. årg. Bergen, Torsdag 4. april 1957 Nr. 14 "

Copied!
14
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

ET

Ufgjff av Fjskerjdjrekføren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

43. årg. Bergen, Torsdag 4. april 1957 Nr. 14

A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefon 30 300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mars 1957

l torskefiskedistriktene fra Lofoten og nordover gikk det de fleste steder et par dager av uken bort med landligge. Fra Finnmark meldes det nå om gode enkeltfangster på garn, men at ukeresultatet ble forholdsvis lite grunnet meget uvær. l Nord-Troms fiskes det godt. Vesterålen-Ytter- siden har avtakende fiske, mens lofotfisket siste uke ble bedre enn ventet grunnet bra fiske for Røst og noe fiske på Austnesfjord. Det foreligger nå melding om endel av den fisken som

i

vinterens løp er blitt levert på «Innlandet» (Hamarøy) av not- og garnbåter. Ellers fortsetter fisket på Helgelandet,

i

Vikna og

i

Møre og Romsdal med bra resultater. Sei- fisket med garn slo ,bra til utfor Sunnmøre

i

uken og på Botnane ble det tatt noen linefangster av 1lange :etc. Fra Sogn og Fjordane meldes det at endel håbåter nå befinner seg 'på Shetlandsfeltet. Ellers var dette fylkes 'fiske og fisket sørover kysten bra. Vintersildfisket holder ut og.

ga~i

uken: endel snurpefangster

for~Møre

og Romsdal og Rogaland. Lodde- fisket

i

Finnmark har vært meget produktivt tross dårlig vær.

T orskefiskerienc:

Fra Finmnark meldes det at vårfiskeuts.iktene synes nokså håpefulle. I hvert fall var det gode enkeltfangster på garn i Ltken, men det samlede resultat ble skjemt på grunn av været. Første uke av vårfisket ga 1305 tonn torsk, 1nens det i fjor etter nær to ukers chift var fisket 2257 tonn. Det er hengt 695, saltet 588, iset 22 tonn, produsert

~64

hl dan1ptran og saltet 203 hl rogn.

nwt 832-± tonn i ,fjor. Det er hengt 1384, saltet 4435, iset etc. 860 tonn, prod. 2050 hl darnptran, saltet 15!17 og iset 1528 hi rogn. Leverparti utenom tra- llen er på l 265 hI.

T-roms har

go~t

fiske for Skjervøy og KarlsØy n1·ed garn. Ukefangstene var Skjervøy 541 tonn, KarlsØy 139 tonn, Hillesøy 31 tonn, Berg og Tor- sken 136 tonn og Bjarlq6y l tonn - tils. 849 tonn n1ot 640 tonn uken før. I alt er det fisket 6679 tonn

r {;,)l c rålc/1- r llcrsi d eJ/:

I uken bie det for Vesterålen fisket 273, for Ytte['- siden 43 tonn, i alt henholdsvis 6854 og 14 71 tonn, tilsanunen 8325 tonn n1ot lO 382 tonn i fjor. Det

eT

hengt 24G{), saltet L14l!J, iset etc. 1444 tonn, pro- dusen 4267 hl tran, saltt't av rogn

J

697 (derav suk- kcrsaltet 877), iset- etc. 28

l:~

hl.

l,ofotfishcl:

Det ble fisket godt For innersiden av R.Øsrt. Not-

(2)

Nr. 14, 4. april 1957

fisket påglikk som uken før ved Innlandet. Det var to dagers landligge. Ukefangsten ble 34 77 tonn (sesongens største) mot 5555 tonn i fjor. I alt er det fisket 18 277 tonn rnot 54 952 tonn i fjor og 39 141 tonn i 1955. Det er hengt 8858 tonn, saltet 8410 tonn, iset etc. 1009 tonn, produsert 8388 hl danlp- tran, tungs. rogn 5048, sukkers. 6861, iset etc. 3323 hl. Belegget utgjorde ved ukens slutt 1999 båter med 8409 1nann ,Jnot 3422 båter og 15 542 mann i fjor san1tidig Båttallet innbefatter 223 notfartøyer.

Av fisken hittil er 7656 tonn Eisket ·med garn, 7402 tonn 1ned line, 2197 tonn 1ned juksa og 1022 tonn 1ned not. Fisken veiet 3, 7 til 4,2 kg pr. stk. gjen- nomsnittlig. Leverinnholdet var l hl av 1050-1150 kg fisk. Tranprosenten var 48.

Innlandet:

Partiet for dette distrikt·et oppgis tnidlertidig til 640 tonn, Salten har 175 og Helgeland 1162 tonn - tilsam1nen 1977 tonn 1not 138 tonn i fjor i disse distrikter. Det er hengt 992, sal,tet 589, iset 396 tonn, prod. 296 hl damptran, saltet 926 og iset 435 hl rogn. Leverpartiet uten tranen er på 1341 hl.

Vihnafl:sket ga ukefangst på 725 tonn og har i alt gitt 2645 tonn mot 866 tonn i fjor. Det er hengt 685, saltet 1682, iset etc. 278 tonn, produsert 88R hl darnptran, saltet 1300 og iset 124 hl rogn.

Sør- Trøndelag hadde stnått fiske i uken. Der er i alt fisket 354 tonn n1ot 337 tonn i fjor.

1\II Øre og,· R01nsdal hadde bra fiske især for Hon- ningsøy-Arsbogen, hvor det også ble tatt noen not- fangster (opptil 20 tonn). Ukefangsten i fylket var 920 tonn og i ah er det fisket 3588 tonn mot 4132 tonn i fjor. Det er hengt 4, saltet l 078, iset etc.

2506 tonn, prod. 1746 hl tran, saltet 1139 og iset etc. 1549 hl rogn.

Landets torskefiskerieT viser totalfangst på 52 008 tonn mot 96 985 tonn i fjor og 73 139 .tonn i 1955.

Det er hengt 17 379, saltet 26 178, iset etc. 8451 tonn, produsert 21 189 hl dan1ptran, leverparti utenom tran 3121, saltet av rogn 21 842 (derav suk- kersaltet 77 38), iset etc. l O 528 hl tnot i fjor hen- holdsvis: 28 693 - 53 008 - 15 284 - 46 404 - 36 -" 30 772 (9429) - 13 341.

A1~net

fiske i Finnnwrk:

Utenmn torsk hadde Finnn1ark i uken 12,8 tonn

uer og l, l tonn blåkveite. Inklusive torsk ble den sarnl·ede

ukefan~st

1353 tonn tnQt 1134 tonn uken .før.

Annet fiske i Troms:

U,tenmn torsk hadde Tron1s i uken 63 tonn fisk, ne1nlig 5,6 tonn sei, 18, l tonn brosn1e, 4,2 tonn hyse, 1,9 tonn kveite, 10,2 tonn uer og dessuten reker. Det tneldes nå at det i fyllZJets kystdistrikter i tiden ·1. januar-30. n1ars utenom skrei er fisket 1007 tonn torsk, hvorav saltet ·!08, hengt 429, iset etc. 169 tonn.

Levendefisk:

Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken ført til Trondheim 15 tonn lev. torsk, til Bergen 18 tonn og til Østlandet/Oslo 30 tonn. Bergen ble dessuten fra Sogn og Fjordane tilført 9 tonn lev.

torsk, fra Hordaland 5,5 tonn torsk og R tonn lev.

småsei.

Bankfishet) k)Jstfisket:

SunnmØre og; Romsdal hadde i uk·en 387 tonn fisle Det ble tatt seifangster på opptil 20-30 tonn på Svatungene. Et antall bankbåter tok opp line- fisket på Botnane. Av fisken nevnes 296 tonn sei, 25 tonn lyr, 12 tonn lange, 17 tonn brosn1e, :30 tonn hyse, 2,5 tonn kveite, 3 tonn hå og l, l tonn skate.

Sogn og FjoTdane:

Ukepartiet oppgis til 182 tonn, netnlig 11,4 tonn torsk, 133,9 tonn sei, 5,8 tonn lange, 11,4 tonn brosme, 2,1 tonn hyse, l tonn kveite og 16,g tonn hå. Det opplys·es at 10 linebåter nå bdinner seg på Shetlandsfeltet, hvor håfisket de siste dager hadde bedret seg.

Houlaland:

Ukefangsten ble 103,5 tonn, hvorav mn1talte 13,5 tonn lev. :fisk, dessu{}en 14 tonn sløyd torsk, 66 tonn sei og lyr, 6 tonn lange og brostne, 3 tonn hyse og O,b tonn kveite.

Rogaland:

Det ble ukefangst på 175 tonn fisk, tnest se1 og lyr.

Skagerakkysten tnelder otn lOQ tonn .fisk og lO tonn fjordsild.

hyse, 19,6 tonn sei, 0,8 tonn brostne, 2,8 tonn Fjoulfisk (Oslofjorden) hadde 12 tonn fisk og

kveite, 4,7 tonn flyndre, 2,3 tonn steinbit, 3,7 tonn . 20 tonn fjordsild.

(3)

Håbrann:

Det ble innbrakt 4 tonn håbrann av sn1åbåter.

.';ltalldyr:

Av reker hadde Oslofjorden 7 tonn kokte og 1,7 tonn rå (+ l tonn krebs), Skagerakkysten 15 tonn kokte og 8 tonn rå, Rogaland 7 tonn kokte og

:~

tonn rå san1t 0,5 tonn hu1nn1er, Troms 22,9 tonn.

V årsildfishet ga ukefangst på 68 825 hl, smn in- kluderer en pluss-korreksjon på 22 000 hl og eler- til en del 1nindre snurpefangster fra Rogaland og SunnJnØre--Romsclal. I alt er det fisket 2 813 525 hl vårsild og av vintersild i alt 8 485 010, hvorav fersk eksport l 129 905, sal.ret 864 095, hennedkk 156 295, sildolje og n1el 6 237 700 hl.

Loddefisket i Finnmark slo godt til når været tillot drift. Ukefangsten ble på 203 800 hl, hvorav fisket på Varanger 133.800, Tana 20 000 og i Bon- · ningsvågområdet 50 000 hl. Tidligere er det fisket 53 600 hl. I fjor begynte loddefisket senere enn år. Den første Stfbrre fangstdagen var 3. april.

Surnmary

111 ost districts from Lofoten and northwards had jJartly stonny 1.1..:eather with about 2 days of total inacti·uity.

After ane week of oj;eration the Finnmark young cod fishery has j;roduced 1303 tons of cod.

Rej;orts tell of a jJrom ising net fishing but /)(ld weather. Last year the catch was 2257 tons after nem·ly two weeks of fishing. The cvd fisheYy in coastal wafeTs of northern TToms gave favourable results) but the Vester(llen jish.ing is declining. The Lofoten district had its best week so far. Catches amourtting to 3477 tons weTe landed) but the total landings comjJrise only 18 277 tons against 54 952 tons last year and 39141 tons i·n 1955 at the same time. South of Lofoten the cod fishery is mu.ch bette·r than usuaL in recent yeaTs. The total landings of sjxl7.vning cod and Finnmmk young cod amount to 52 008 tons of which 17 3 79 lans have be en sold for drying) 26178 tons ueen cured) and 8451 tons been sold for fresh jJurposes. Of cod ll:ver oil 21 189 hectolitres have be en produced 21 84 2 hectoli- tTes of roes lJeen sold for curing and l O 528 hectolitres for canning mul otheT fresh jJurjJoses.

Last year the cod fisheries yieldcd 96 985 tons.

Off SunnmØre a favourable saithe fishing zuith nets took jJlace. The landings this week of 387 tons incl·ude 296 tons of saithe) 29 tons of ling and tusk) 30 tons of haddock) 2)5 tons of halibut) s01ne dog- fish and same skate. The rejwrt indicates that the Sunnmøre fleet started lang lining oj;erations this week.

The Sogn og Fjordane landings amounted to 182 tons including 13-1 tons of saithe) l tan of halibut and 16 tons of dogfish. A fleet of Sogn og Fjordane lang liners is now jJresent in Shetland waten fishing for dogjish.

Along the remaining western coast and along the southern coast fishing was nwstly good. Saithe and jJollack zoere in good suj;j;ly. The jJrawn sujJjJlies fell off a litt le) b ut are still satisfactory. Lobster fishing has been taken u.jJ.

The winter herring fishery continves. Last week the landings were increased by 68 825 hectolitres zohich also included corrections of fonner rejJorts.

The landings am.ount to a total of 8 485 010 hecto- litres.

In sjJite of bad weather conditions the caj;lin jishery ru as very productive. At Finnmark 203 800 hectolitres were landed this week c01njJarecl with last week's landings of 53 600 hectolitres. Last year this fishery had its first imj;ortant day of catching on Aj;ril 3rd.

SIMRAD

Radiotelefon Ekkolodd

Asdic

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar - 30, mars 1957.

Fiskesort

Skrei ... .

l

Lodde torsk Annen torsk Hyse ... . Sei ... .

Mengde

tonn 8 858 l 305 l 539 148 Brosme . . . . 120 Kveite . . . . 87 Blåkveite . . 35

Flyndre 36

Uer . . . . . . 117 Steinbit .

·1

85 1

I alt" 12 330 : I alt pr. 31/3-56

l

l

21 493 l

Ising og

l

frysing [ tonn

l

1586 22

l

l 291

l

37 !

Anvendt til Sal- ting tonn 4 978 588

4 13 l

~eng-

!Herme mg tikk

tonn

l

tonn 1)2 294

i

3)695

l

244 98 119

~~il

117

l l

3 2:: l-5-58_4 _ _ 3_4_5_0_, :

7 063 12 297 2 133

2 Lever 8977 hl. Utvunnet damptran: 3545 hl. Rogn 3618 hl hvorav t334 iset, 3284 saltet. 1)Rotskjær 94 tonn. 3)Rotskjær l tonn.

(4)

Kr. 14, 4. mars 1957

Rapport nr. 9 om skrei- og loddetorskfisket pr. 30/3 1957.

Distrikt

Uke- fangst

tonn

Kg fisk pr. l

Tran- 100 stk.

1 pro-

fisk Hl lever 1 sent

sløyd

l

Anvendelse l Lever

An- Total-1 - - - . , - - - 1 Damp- til tall Antall fangst H t Saltet Fersk tran annen

fiske- mann eng fross. tran

fark. tonn tonn tonn tonn hl hl

Rogn Saltet

hl

Fersk mm.

hl

l l l

Finnmark j

vinterfiske ... .

_l _\

- _ [ 8858 2) 2294 4978

588 4435 8410

15861 22

3181 ! - 3081 l 33-1- Finnmark vårfiske

Troms . . . . Lofotens opps.d . Lofoten førøvrig \ Vesterålen . . . . J Helgeland, Salten Nord-Trøndelag ..

Sør-Trøndelag ..

Møre og Romsdal

1305 849 3477 3161 943 725 17 920

280/400 900/1200 370/420 1050/1150

375/400 950/1000

- 575

l

40/50 255 48 13) 1999

260 50 721

1951 1024 8409 1083 1000 1872

1305 695 6679 1384 18277 t9 ) 8858 8325 11 2466 l 1977 992 l 2645 685

354 l

3588 4

4415 589 1682 3 1078

860 l

l .

10091

14441 396 278 l

350 l

12)2506 l

364 l - 203 l -

2050 :13)1265 1547 1528 8388 11 - 4)11909 ; 5) 3323 4267

l

234 1) 1697

l

6) 2813 296110)1341

l

926 ; 435 888 -

l

1300 l 12+

9 7 ) 281 40 l 11) 422 1746

l -

1139 l 8) 1549

- l

14250

l

52008

l

17379

l

26178

l

8451

l

21189 : 3121

l

21842-

1

! to528 Tils. 8552

l

År Finnmark

Troms Lofotens

l

Vårf. opps.d.

Vinterf.

1957 ti130/ 3 8858 1305

l

6679 18277

1956 -31/ 3 15695 2257 8234 54952 1955 - 2/4 12976 2704 9635 39141 1954 -27/ 3 5971 857 4649 34180 1953 -28/

3

7087 657 3198 32788

1952 -29/ 3 13625 1193 5078 73059 1951 -31/

31

10819 1193 5263 88611

1950 - 1/4 11968 2290 7807 62654 1949 - 2/4 8246

l

465 4668

l

59238 1948 -27/

3

1957 1956

År

-·'

1957 tiJ3°(3 1956 -31/ 3

1955 - 2/4 1954 - 27/ 3

1953 - 28/ 3

1952 - 29/ 3

1951 -31/ 3

1950 - 1/4

1949 - 2/4 1948 - 27/ 3

1957

....

1956 • • • l

10210 - 9361

2788

4872 43511764

l

903 2035

l

!

Anvendelse biprodukter

~:2 ~1::1~ 1::1~

~~

s

1::1 1-t (1)1::11::1 Q) b.O+> o (l) Cil Cil

>

1::1 Cil ~~ ~.~

A~-t +l jCil.tJ Cil

Cl)

46121 4414 13710

+l b.OI::1 1::1 1::1 (l) o

p::+>

21189

l

3121 !21842 10528 r 8858 46404 36 30772 13341 23887 31940 6 26032 18901 21182 30080 13 21400 10954 13393 28391 169 14806 10855 9534 64561 480 27137 21331 17760 85613 604 45078 24602 32462 59174 160 35679 17452 21657 43972 4-2 25207 117855 9257 33984 1<J34 j17869 24-403 4534

-

l -

l -

l

-

12151

l

- - --

-

6007

l

l

l l l l

Sammenlikning med tidligere

år.

Tonn sløyd torsk Lofoten

forøvrig og Vester- ålen

8325 10382 6098 4156 3904 8202 8954 10383 7104 10326 2023 2510

l

Helge- land- Salten

1977 .138 43 63 43 84 38 178 210 379 510 35

l

l

Nord- Sør-

Trøndel. Trøndel.

2645 866

- -

-

-

21

-

32

l

29 1000 stk.

697

l

235

354 '329 139 240 48 115 174 288 364 491 93 88

l

Møre og Romsdal

3588 4132 2403 1474 2006 1697 3039 2226 2566 2423 938 1128

Lofoten

1::1 l ...

g,~

~~

+l (l) 1::1 ~&1::1 O....c:1 100 stk.

~ ~ 1::1

s

1::1 Cl)

~1::1 o (l) 1-t 1::1 sløyd

l

Cil o (l) 1-t o Cil Cil ~~ (l)b.O

U) +l (i;"-'+>

A.t:J ~o fisk veier

b.O Cil

o Cl) 1-t

l

111909

l

8410 1009 8388 3323 370/420

26612 4453 28061 23483 5588

l

350/400 13757 4202 17125 20025 10057 360/390 16646 4141 21630 18674 6407

l

370/430

19596 3658 20473 12282 5566 l 370/430 46977 8322 49856 22315 12156

l

370/440

50396 5753 68626 40435 14760 360/450 35269 5728 40936 28089 7710 360/440 27703 22278 134027 20755 11074-4- 480/44-0 31164 10423 19123 14809 13147 370/410

1000 stk.

2022

l

241

l -

l -

l

-

l

-

6607 1096 - -

-

-

l

l

l

l Anvend ?Ise torsk - Hengt l

Fe1sk

Tils. Saltet og

tonn tonn fross.

tonn 52008

l

96985 73139 51590 49731 101860 118112 97794 82893 79340

25516 13662 •l

E.g fisk pr. hl lever

17379 28693 28223 15886 12207 21257 37300 25742 11493 6600 4535 7371

26178 53008 31541 24771 28737 63151 67642 58683 32426 44626 6912 14037

Deltakelse 8451 15284 13375 10933 8787 17452 13170 13369 38942 28114 2215 4108

l Kj•p•~ l Fhlli•~ l . l ~ ~ l

fart. fark. Ftskere ~ ~

1050/1150

li

5

l

1999 l

i

8409 l

l 48

980/1140 15

l

3422 115542 49 950/1060 12 2808 12850 50 800/970 43

l

4081 119900 53 880/1060 89 4481 121076 50 790/930 15515360 ;23933 51 770/960 147 5223 121932 53 750/1000 53 3542 114591 51 1000/1100 158

l

4260 117317 50 930/1080 185

l

4737 :19094 48

- li

-

l -

l

-

l -

- - - - -

l

1 -Herav sukkersaltet 877 hl. 2 Herav 95 tonn rotskjær. 3 Herav 587 garnbåter, 429 linebåter og 760 juksabåter, samt 223 notfartøyer hvorav i Øst-Lofoten 324-109-437-215, Vest-Lofoten 137-145-187-8, Værøy og Røst 126-175-136-0. Tilstede 279 landkjøpere, 5 kjøpefartøyer og i drift 57 trandamperier. 4 Herav tungsaltet 5048, sukkersaltet 6861 hl. 5 Herav til hermetikk 2169 hl.6 Herav til hermetikk896 hl. 7Herav 268 hl lever solgt fersk. 8 Herav til hermetikk 324 hl. 9 Herav 27 tonn rotskjær. 10 Oppført som iset 11 Herav til her metikk 14 hl. 12 Herav til hermetikk 455 tonn. 13 Anvendelse ikke oppgitt.

(5)

Vintersildfisket pr. 31/3 1957.

Anvendelse

I alt vårsild pr. 24/3

25/3 26/3 27/3 28/3 29/3

/ li I

alt

1

30 og 31/3l vårsild

i pr. 31/3

I alt l Mot. i I alt vintersild! 1956 storsild pr. 31/3 28/3

l

hl

l

hl

980

l

hl l hl

l

hl i hl

l

hl

l

hl hl hl hl

l

l 915 2 290

i

3 145 l 2 200

l

3 990 l 426 530 703 375 1129 905 l 1118 870 Eksportert fersk 1 412 010 1

Saltet ... 2 1 188 640 f l

Hermetikk ... 3 1 89 715 / Fabrikksild .... 4 1

2 047 805

215 750

l

155 -

i -

l - 300 1189 095 675 000 864 095 l 1124125

l - l 400 - i 150

l -

90 480 65 815 156 295 l 117 580

l

8 035 8 565 3 305 l 3080 l 6 870 ,2 078 410 4 159 290 6 237 700 l 9 803 165

~!~k·i~~~~i~~d~: l

2

~ ~~~ l

11_0 __

~1

l ______ -

~1---~---~~---~1

l 210 160 l - l

________

-

l 1~ __

21 475

7_5_3_5~

__

4_2_4_8_0~

25 525 __ 47 000

50~_15

__ l 1 _ _ 50 715 48815

I alt ... 7 12 766 700 ; 2 055 ---~---~---~---~---~---~---~---10 1os 11 465 6 610 s 430 11160 [2 813 s2s Is 671 485 is 485

o~

!12 263 210

l

Fangst1'edskap:

l

l

Snurpenot ... 8 1 376 400 l 545 8 490 11 230 6 255 5 430 10 490 1 419 840 13 463 365 4 883 205

1 8 701 725 Garn ... 9 l 365 300 1 615 235 245 385 1 367 780 12 194 330 3 562 110 3 532 845

Landnot.. . . 25 000 510 110 285

l

25 905, 13 790 39 695 28 700

~---~---~---~---~---~---

Korrigert anvendelse: 1 --;-1000 2

+

12000 3

+

2000 4

+

8000 5

+

200 6

+

800 7

+

22000 8

+

5500 9

+

16500

Italias innførsel av fiskemel november 1956.

januar-

Med den offisielle statistikk som kilde gis nedenfor en oppgave

o\ er Italias innførsel av eggehviteholdige forstoffer i tiden j;muar--november 1956. Til sammenlikning anføres også inn- førselen i mengde i det samme tidsrom 1955. Oppgaven omfatter hare innfrJrselen fra de viktigste land:

1\'fel, pulver og a\'fall av kjøtt. fisk, skjell ikke egnet ti l mcnneskefr6de.

Total . . . . Herav fra:

Frankrike ..

Vest-Tyskland ..

Norge . . . . Port. Afrika Argentina ..

l:.

s .. \ ...

Belg-ia/Luxemburg ..

100 kg

H8 501 2 020 -!66 41 192 () 71 l 13 230 8 59<{

1956

Bunkervansker for tyske trålere.

1000 L.

919 553 16 016 3 852 472 179 70 696 127 687 07 644

1955 100 kg

51 765 5 021 26 060 5 937 4 678 3 259

Dansk Fiskeri tidend'~ melder 15. mars, at de tyske l rålere siden begynnelsen av oktober ikke har kunnet få tilstrekkelig av bunkerkull i sine hjemmehavner. En stor del av de 157 kull- fyrte trålere er derfor nØdt til

ri

losse fangstene direkte i engelske havner for å bunkre der og g'tt ut på nytt tokt uten å anlØpe noen hjemmehavn.

Tilførslene av fersk konsumfisk til de fire tyske hovedmar-

kcdcr er derfor utilstrekkelig og har fØrt til forholdsvis hØye J i ~kcp riser.

I «Allgemeine Fischwirtschaftzeitung•• for 16. mars bekreftes 0\-enstående fullt ut. Der er en så alvorlig kullmangel, sies det, a L rederne i denne henseende lever fra hånd til m.unn.

Det heter seg også at trålerne bunkrer DM 16 pr. tonn bil- ligere i England enn Tyskland, og at prisdifferensen i f01·hold til importerte US-kull til og med dreier seg om 42 D?\L Det trcttges med andre ord sterkt til Ruhr-kull.

Svensk fiskerioversil<t.

Den lO. mars skriver « Vastkustfiskaren» sin fiskeri oversikt, at det svenske sildefiske i Nordsjøen ennå pågår og iblant med bra resultater. Som vanlig er det været og sildetilgangen som

be~temmer utfaliet. I det siste har været vært bra og fiskelykken også god. Mandag 25. februar ble det således levert 20 000 kas- ser storsild i forskjellige svenske havner. Dette er dagsrekord for begge de to siste vintersesongene. Fangstene ble tatt fra vest av Slotler9)y i nord til I'I'Iarlspiken og Egersundsbanken i sør.

llest var fisket i den sydligste del av området.

Kort etter ble imidlertid fisket mindre. Av rapportene fra Nordsjøen kan man slutte seg til at silden flytter seg sømver Jiu etter litt. En del sild av stØrrelse Il innbefattes i fangstene.

Garnfisket etter vårsild er nå i full gang på Bohuskysten.

Fangstene synes gode, særskilt i farvann ved Hamnskar, hvor fiskelag har hatt dagsfangster på over 1000 kg.

Brislingtilgangen er som vanlig liten, selv om fangstene har bedret seg noe den senere tid.

Fisketilgangen i Nordsjøen synes å være temmelig stabil, selv om hysen ikke dominerer så sterkt nå lenger som fØr. DeTimot later det til i det minste i visse deler av NordsjØen at hvittingen blir tallrikere.

Øst av Vikingbanken har noen båter fra ØckerØ påtruffet lysing og har over noen dager tatt gode fangster der.

Fisketråling har også forekommet ved Hanstholm, hvor f<mg- stene av hyse, hvitting og torsk har vært gode. Det har ogsft '·ært

N. ANTHONISEN & COr1

BERGEN TLF. 13 307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild Store fryserom. Dypfrysing.

(6)

Nr. 14, 4. april 1957

bra på dypet NV og N aY Hirtshals, hvor man mest har Yært ute etter rødtunge.

Linebåter fra Kyrkesund har tatt meget vellykte turer til traktene vest av Utsira. Især synes tilgangen på lange å ha vært god på den såkalte Siragrunnen.

Den tiden er nå inntrådt hvori rekene søker opp på grunnere områder for å gyte. Dette medfører alltid bedre fangster for reke- trålerne, og slik har det også vært i ~tr. Enkelte har kunnet registrere dagsfangster på mellom 100 og 150 kg, men for fler- tallet har resultatet vært mindre.

Plan om dansk fiske storkuttere.

fjerne farvann med 4 nye

«Dansk :Fiskeritidende» for 15. mars inneholder:

Fredrikshavn fiskeflåte forøkes 1neget snart med to 70-ton- nere, begge stålskip. Det første av dem ventes om et par uker og det neste om vel en måned. En Skagen-skipper får likeledes en 70 tonn stålkutter bygg·et' i Holland og ennvidere er det i Skagen planer om anskaffelse av en 100-tonner. Den sistnevnte blir en kutter bygget av tre ved dansk verft. De tre stålkuttere og planen om en ny Skagenkutter på 100 tonn viser, at man her hjemme er begynt å instille seg på fiske i fjerne farvann.

som anbefalt av fiskeriminister Chr. Christiansen i hans Århus- tale.

På hovedstyremøtet i Dansk Fiskeriforening i KjØbenhavn, opplyste Adolf Jørgensen fØlgende om Skagenplanene:

«Skipper Erhard Smed får i Holland bygget en 70-tonn stål- kutter, som med alt tilbehør vil koste 450 000 kr. Kutteren får navnet «Chr. Smed». Med et fartøy av den stØrrelse vil det være nØdvendig å drive fiske i fjerne farvann, og· for å forsøke å skaffe nye muligheter for seg selv og andre danske fiskere, har skipper Erhard Smed tenkt seg å iverksette et forsøksfiske etter torsk i Barentshavet.

En tur til dette farvann vil vare 5-6 uker, og· elet vil bli nØdvendig i første omgang å supplere kutterens faste besetning

på fem mann med et par nordmenn. som kan gi undervisning· i hvordan fangsten saltes.

En sådan reise vil medføre meget betydelige statsutgifter, og det blir derfor av vesentlig betydning, at det kan oppnås stats- stØtte i en eller annen form til dette forsøk, som vil kunne få atskillig betydning for atskillige danske fiskere, idet kuttere på 45 tonn og derover kan fiske i Barentshavet.

Det er hverken ytet Fiskeribanklån eller statslån til stål- kutleren, fordi den bygges i utlandet. Så fremt det kan oppnås statsstØtte til å begynne forsøksfiske i Barentshavet, vil fangsten kunne avsettes, idet skipper Erhard Smed har truffet avtale med en dansk fiskeeksportør, som vil avta opptil 1000 tonn saltet torsk. ·Fangsten skal leveres i Kjøbenhavn.

Adolf JØrgensen meddelte, at Skagen Fiskeriforening har an- befalt, at det ytes statsstØtte til det påtenkte forsøksfiske i Barentshavet etter torsk, og han oppfordret inntrengende Dansk Fiskeriforening til å slutte opp om denne anbefaling.

Hovedstyrelsen tiltrådte dette og· anbefalte det enstemmig·.·

Adolf Jørgensen opplyste deretter at en annen Skagen-fisker har planer om å bygge en 100-tons kutter som aksjeselskap. Det blir et treskip og tenkes bygget på et dansk verft. Hundre-ton- neren tenkes utrustet til fiske i fjerne farvann - for eks. ved Grønland.

Hovedstyret vedtok deretter på innstilling fra Adolf Jørgen- sen å anbefalte stattsstøtte til dette skip, hvis planen om bygging·

Yed dansk verft gjennomføres.

- - - Da fiskeriministeren i sin Arhus-tale gikk inn for å iverksette dansk fiske i fjerne farvann, skulle det være gode muligheter til å oppnå en rimelig ordning.

Reker pr. fly til· Stockholm.

l «Svensk Fiskhandel» nr. ~ finner vi fØlgende:

«Som svar på det norske rekeflyet på Stockholm var det for kort tid siden premiere på et Yest-sYensk rekefly til hovedstaden.

Fangstene stammet fra 13 båter, som leverte i Fjallbacka. Partiet

Et godt råd gir båten full l

«RHODIA» Nylon Gut har styrke i overflod, er knutesikker og passe elastisk. Den skjærer ikke i fingrene, da den er absolutt rund og jevn

JA -- merket er

«RHODIA» Nylon Gut er den eneste ekte nylon gut, og selges på store og små sneller - ·

l

ellN l sammenhengende miler O 25 meter _ _ )

KtiYLifNp/ ··-~HODIA~ gut-· - -

(7)

ble transportert pr. bil til Torslanda og· gikk derfra med chartret fly til Stockholm, hvor det kom frem kl. 4 om morgenen.

Førstelasten utgjorde 1400 kilo, og man regner med at fly- transporten vil fortsette.»

Registrering av fiskestimer fra luften.

Forsøk fra helikopter kan få revolusjonerende betydning, mener man i England.

<•Fishing News» kommer i sin utgave for 22. mars i en spe·

sialartikkel nærmere inn på de eksperimenter med ekkolodding etter fisk fra helikopter, som ble omtalt i Underhusdebatten om stØtte til sildefiskeriene. Det fremholdes at forsøkene har beYist at stimer kan oppspores og måles ved et flybåret ekko"

lodd.

Dette utstyr som er blitt prøvet på ·weymouth Bay kan få revolusjonerende betydning for næringen. Praktiske fiskeforsøk er neste skritt som mft til for å bevise at prisippet lar seg om- sette i praksis.

Ekkolodd ombord i fiskefartØyer er i alminnelig· bruk. Et luftbåret ekkolodd kunne lede trålerne til stimene og redusere tidstapet under avsøkning av feltene.

Tekniske prøver er blitt utfØrt av Grosvenor Air Charter Ltd., London i samarbeid med Pye ·Marine Ltd. Man mente den tekniske effektivitet av den luftbårne versjon av en vanlig fiskesØkings-innretning var fullt tilfredsstillende.

Pye :Marine Fishfinder, som nå brukes i økende antall av sildedrivere, forskjellige fisketrålere og garnbåter, omfatter et

«magneto striction transducer element» som festes i skutebun- nen. Ekkoimpulser utsendes og mottas gjennom dette. Avlesingen foregår på et fem tommers katodestrålerør.

Dybderekkevidden er null til 320 favner og hver syvende- favns-del av den loddete dybde kan utvelges og utvides til rørets størrelse. Denne fiskefinner skaffer nøyaktig· opplysning om vanndybden, stimens størrelse og· stilling og vist ved 1\lar og· kontinuerlig synbar indikasjon på skjermen.

Da denne detektor utelukkende benyttes på elektroniske prin- sipper og omfatter tre enheter av moderat størrelse var den godt skikket for installasjon i luftfartøy. HØsten 19!)6 ble det utført en prøveinstallasjon i et \•Vestland S. 55 ·whirlwind helikopter.

llandbral<t fisl< i Troms itiden l. januar- 30. mars 1957.

Anvendt til Fiskesort Meng-

de Ising og

l

Sal-

l

Henging

l

Her-

frysing ting metikk

l tonn tonn

l

tonn

l

tonn tonn

Skrei ... 6 679 860 4435 1384 Annen torsk l 007 170 408 429

Sei ... 91 65 26

Brosme ... , 397 397

Hyse ... 537 461 76

Kveite

....

56 56

Blåkveite 5 5

Flyndre

Uer 325 325

Steinbit 4 4

Lange ...

Annen 3 3

Reker 187 74 113

I alt j9 291 / 2 023 4 843 2 312 113 Tran2050hl.Rogn ialt 3075 hl,hvoraviset 1528 hl, saltet 1547 hl

:For å oppnå en undervannsavlesning make til den som opp- nås ved hjelp av et skipsutstyr ble det konstruert et spesielt bombefonn!Ct underrvannsapparat for nedsenking 20> fot fra luftfartøyet og for sleping gjennom vannet med en hastighet på opptil 50 knob.

Tidlig i år ble det ved forsøk ulfor sydkysten brakt på det rene at undervannslyden fra nedslaget fra rotorene mot vann- vannflaten ikke hadde noen innvirkning på ekkokarakteristika

\'ist på skjermen.

l)røvene viste også at lydene som oppsto ved undervanns- legemets fart gjennom vannet i en passende marsjfart ikke mldte noe større problem. Visse vansker oppsto imidlertid i det mekaniske problem forbundet med slepingen av legemet ved hastigheter overstigende 30 knob.

PåfØlgende rekonstruksjon av undervannsutstyret og utvidete prøver under forskjellige værforhold satte selskapet i stand til å overvinne dette problem. Det ordnes nå med installasjon av utslyret i et lettere og driftsbilligere helikopter, slik at man kan få utfØrt prøver under faktiske fiskeriforhold sammen med redere.

Til tross for at det installerte utstyr er i stand til å påvise fisk like effektivt som det samme utstyr i sin vanlige konven- sjonelle fonn, kan dets verdi fra fiskernes synspunkt ikke vm- deres før prøver i praksis har funnet sted.

Et 1uftfartØy som opererer fra en landbase innenfor rimelig avstand av fiskebankene kan gjennomføre avsøking av et stort område på kort tid og gjøre lokaliseringen av stimer kjent for et antall fiskefartØyer.

Prinsipielt kan et helikopter installert ombord i et skip som opererer på fiskebanker i fjerne farvann gjennomfylrc en hurtigsøkning og betjene en hel flåte trålere.

Det må også påvises at de oppnådde opplysninger kan an- Yendes effektivt av de fiskere de er tiltenkt. Ytterligere mil syste- mets lønnsomhet vurderes.

LuftfartØyet vil bli utstyrt med Decca-navigasjonssystem for bruk innenfor Decca-kjeden og andre steds med nøyaktige posi- sjonsbestemmende hjelpemidler. Lokaliseringen av stimer vil bli overfØrt ved hjelp av V. H. F. radiotelefon til en kontrollør på havet i fiskeområdet, idet man benytter seg av et spesielt rute- referansesystem. Det vil så bli kontrollørens sak å videresende opplysningene over den vanlige skipsradiotelefonifrekvens ved hjelp av et liknende rutekart.

Blant de mest iØynefallende innvendinger mot et tilfreds-

~tillende arbeidsforlØp i en plan av denne art nevnes: den van- lige mangel på ko-operasjon mellom fiskefartøyer og vanskene med å ordne med et system for betaling av eller subskripsjon for denne service. Dermed står og faller lØnnsomheten.

Helikopteret er dyrt å drive og en tjenesteytelse av denn~

sort kan kun bli lønnsom hvis et større antall fiskefartØyer kan oppnå vesentlige besparelser på dØdgangen under fiskeleting og samtidig f~ke fangstens stØrrelse.

Pye-ekkoloddet er i stand til å i den ti fisen~ fiske typen med temmelig stor grad av nøyaktighet. Den er særskilt velskikket for påvisning av bunnfisk. Således kan størrelsen og typen av fangst påvirkes. Det er hensikten at systemet benyttes i for- bindelse med og ikke som et alternativ til slikt fiskelokaliserings- utstyr som allerede er installert, fordi at, hvor nøyaktig steds- angivelsen enn er, vil navigasjonsmessige feil og stimenes be- vegelser nødvendiggjØre at fiskefartØyets skipper foretar en endelig avsjekking på elet indikerte sted.

Svaret på denne og andre innvendinger blir funnet hvis fiskeprøver finner stecl. ·Muligens vil det da bli funnet at prin- sippet er ubrukelig.

(8)

Nr. 14, 4. april 1957

Forekomst av fiskeyngel og fiskeegg i nordnorske farvann våren 1956, samt på stasjon Mi Norskehavet i 1954-56

ForelØpig beretning V.

Av vitenskapelig konsulent dr. Kr. Fr. Viborg.

Undersøkelsene etter egg og yngel av fisk i nord- norske farvann ble i J 956 ledet av cand. real. Gritn Berge. På grunn av reparasjonsarbeider kmn «]o han Hjort» ikke av gårde :fra Bergen før 5. mai. Vest- fjorden ble undersøkt i tiden 8.-12. tnai og 2.-4.

juni, de ytre banker nordover til Tromsø 12.-16.

n1ai og 31. mai-2. juni, og resten av kysten til Nordkapp 19.-24. tnai. Til denne beretningen er også benyttet en del av det planktonn1aterialet som er san1let inn tra værskipene på stasjon lVI i Nor- skehavet i 1954--56.

Resultatene av undersøkelsene

To·1·sh.

I Vestfjorden og på bankene nordover til Gavl- fjorden var der i tnai 1956 opptil 40 egg pr. n12 sjøoverflate. Yngelen var iklz,e særlig tallrik i forhold til tidligere· år, i Vestfjorden opptil l 00-200 lar- ver pr.

111 2

(fig. 1) .. ellers mellon1 JO og 100 larver

Fig. l. Antall torskelarver pr. m2 i Lofoten og Vesterålen 8.-19.

mai 1956. Konturlinje for 100 larver,

pr.

111:!

nordover til Fugløybanken. Lengre nord fantes der ikke yngel, unntatt et par larver utfor Refsbotn. l juni (fig. 2) hadde bestanden stort sett avtatt, 1nen eler var _nå forholdsvis nl·er yngel på Vesterålsbankene og· i Andfjorden.

I tidligere beretninger er eler gjort rede for hvor- dan torskeyngelen har variert i antall fra år til år i de forskjellige onuåder. Det gjennmnsni.ttlige an- tall av egg pluss larver er regnet ut for hvert år fr<l l9L18 til 1956 for VestfJorden og de ytre banker (fig. 3). I begge onuåcler er der store variasjoner, med topper i 1949 og 1952, og tninitna i 1950 og·

1953-54. Svingningene er tnest utpreget i den siste clel av sesongen,

.~lut,ten

av n1ai/begynnelsen av juni. Dette skyldes nok delvis at noen av lanrene er blitt så store at de unngår redskapene, 1nen rnange larver er sikkert drevet vekk fra onuådet med strømtnene.

I de år undersøkelsene har pågått, har en ikke kunnet påvise noen korrelasjon n1ellmn n1engclen av egg og yngel i de forskjellige år, og størrelsen av den satntne årsklasse når den er kmnmet inn i det

Fig. 2. Antall torskelarver pr. m2 i Lofoten og Vesterålen 31. mai-2. juni 1956.

(9)

konunersielle fiske. Etter rnengden av egg og yngel

~1

clønune skulle årsklassene 1949, 1952 og l 955 bli rike, 1948, 1950 og 1954- fattige. Årsklassene 194-8, 1949 og særlig 1950 har vist ·seg å være rike og gi grunnlag for et gnelt fiske både på Finnmarks- kysten og i Barentshavet. Etter russiske oppgaver blir årsklassen 1954 tnuligens også rik, da den fore- kmn tallrik som s·måtorsk i 0-I gruppen, n1ens de andre årsklassene er fattige, særlig da 1952.

J et arbeid son1 er under trykning i Fiskeridirek- tm·atcts Skrifter har en diskutert det.te forhold mer inngående, og er konnnet til det resultat at størrel- sen av en årsklasse hovedsakelig er betinget av at egg og yngel blir ført nordover 1ned strØn11nene og Fordelt over et stort onuåde i Barentshavet og de tilstøtende hav. Yngelen vil da få best n1ulige opp- vekstbetingelser, både hva angår tnatforhold og plass. Av de faktorer ,sonl begunstiger en slik spred- ning, er antakelig strØtnforholdene av størst betyd- ning. En stadig og kraftig nordgående strøn1 over gy.teområdet i den tiden gytningen og utviklingen av yngelen foregår, vil bidra til at yngelen blir transportert effektivt til beitemnrådene. Hvis der sa1ntidig ,er gyting over et stort mnråde, og en lang·

gyteperiode, vil dette bidra ytterligere til at yngelen får ·muligheter for spredning både i tid og i stecl.

En skal ikke her kmnme nænnere inn på argn- Inenteringen, tnen ut fra de nevnte forhold skulle

en til en viss grad kunne forutsi mn en årsklasse skal bli rik eller fattig.

H'vse.

Gytingen kan tydeligvis strekke seg over et for- holdsvis langt tidsrom, fra midten av maTS . til be- gynnelsen av juni. I 1954 var der 1nest egg oin- kring 22. april, i 1955 spredt gytning i hele april og 1nai og ,tnange egg i slutten av mai. I 1956 lå 1naksi1nun1 i første halvdel av 1nai. Larver av hyse ble i 1954 funnet .fra midten av tnai, 1955 bare i slutten av juni, og i 1956 f,ra 22. n1ai.

Eggene er blitt delt i 6 utviklingsstadier (tab. 2).

Tabell 2. Antall hyseegg i forskjellige stadier på stasjon ·M 1954-1956.

År Dato I Il Ill IV

19114 21.-23. april . . . . . . 33 6 5 23 14. april

..

. . .

.

3

o

2 4

19il~1 6. mai .. 2 4

o

6

27. mai . .

.. o

5 11 32

9. april ..

o

2 2

18.-21. april.. 8 3 12 12

I95G 5.-12. mai .. .. 26 16 11 6) 22.-25. mai

.

. ..

o

2 l

V 39

o

6 4

o

40 5

VI

o o o o o o o o l 1954 var der 1nest av st. I og IV-V, i 1955 av III_.::IV, i 1956 av I og IV-V. Ved den tempera- turen de øvre vannlag på stasjon l\II har i april-1nai>

ca. 7'), vil utviklingen av hyseeggene ta ca. 12-15 dager. Egg av st. I kan i høyden være etpar dager ga1nle og 1nå være gytt på stedet eller like i nær- heten. Dette bekreftes også av at besetningen på

1VUU

400

Som nevnt i tidligere beretninger fant en bare i 1948 og 1954 nevneverdige 1nengder av egg og yngel

<ao

av hyse i nordnorske farvann. Under et tokt n1ed

«G. O. Sars» i april 1956 tok konsulent Sætersdal

100

en del vertikaltrekk

m~ed

egghåv på Helgelandsban-

kene. Spredte forekon1ster av hyseegg (fig. 4) tyder

l l l / /

',1:.,

',

'

,+~----

- - '

på at der foregikk litt gyting langs egga. Det plank-

40

tonmaterialet smn er blitt sa1nlet inn på stasjon lVf i Norskehavet i de siste årene, har bekreftet dette

<O

(tabell l).

Tabell l. Gjennomsnittlig antall hy~eegg pr.

1f2

times horison- taltrekk i O m med meterhåv på stasjon lVI 1954-56.

Periode Ar

1954 1955 1956

16.-31. mars

.. . . . . . .

l

o o

1.-15. april

..

. .

.

. . . . .

. .

4 8 :)

16.-30. april

.. . . . .

. . .

.

. . . .

.

. 26 8 lO 1.-15. mai

..

. . .

. .

.

. .

2 8 r>3

16.-31. mai

..

2 551 ;) C)

L-15. juni

.

.

. .

.

. .

. . . . .

o o

16.-30. juni .. . .

. .

. . .

. o o o

1 Etl trekk.

l

l l l

1948 1949

l 1

l

l ,;

l / '

4t

1950 1951 1952

l l l

1953 l

l

l

/ -- -+

1954 1955 1956

Fig. 3. Antall egg og larver av tOTsk pr. m2 i Vestfjorden (opp- trukket) og Vesterålen og Andfjorden (streket) i årene 1948-1956 . Tykke linjer: I begynnelsen av mai, tynne linjer: I slutten av

maijbegynnelsen av juni. Logaritmisk skala.

(10)

Nr. 14, 4. april 1957

værskipene har fisket hys.e med rennende rogn og melke.

Eggene av st. IV 1nå være 8-l O dager ga1nle, og kan ha drevet med strø1nmen fra eggekanten fra Storegga og nordover.

Gyteforholdene til hysa vil bli unders(bkt nær- mere våren 1957.

Sei.

Der var lite seilarver i Lofoten både i 1nai og juni 1956, 3-5 pr.

111 2

på i alt L1-5 stasjoner ytterst i Vestfjorden og på de ytre !banker nordover til Andenes. Etpar større larver ble tatt på TrmnsØ- flaket og nord for Sørøya i 1nidten av mai.

Øyenj;ål.

Der var litt flere larver enn i 1955, opptil 24 pr.

111

~.

n1en de foreko1n spredt, i 1nai på mnkring halv- delen av stasjonene i lofotmnrådet, og i juni på fjerdeparten av stasjonene. Ingen larver ble tatt nord for Anclfjorden.

Sild.

I n1ai var der l i te yngel i alle områder, 1nellom 2 og 15 larver pr.

111~

på 9 av 38 stasjoner på utsiclen av Lofoten og nordover til Tromsøflaket. I juni fant en litt sildeyngel ytterst i Vestfjorden og i And- fjorden, ,1-4 pr.

1112.

Uer.

I begynnelsen av mai var der opptil 12 larver pr.

m

2

i Vestfjorden, men lite yngel lengre nord. I juni Øket bestanden, slik som i tidligere år. I Vestfjorden var der opptil 163 larver pr. 111

2 ,

på utsiden opptil

~---3~o~--~---

5

~o----~---~o----~----~~o--- ~

31

13

13 l 11 18 400m

~1

3

o

o

2

o

16

/

\

400m

SKL!NNABA~'!._EN ~ \ 200JJ.l__.)

r'2---...."_

(

2~0m

HALTENBANKEN 7 l 1

o

1'--..,..}

..

Fig. 4. Antall hyseegg pr. vertikaltrekk 100-0 m med meterhåv langs egga 22.-24. april 195r:

o

(11)

91 pr. 1112. Gjennomsnittstallene pr. 111

2

for de to områder var 14 og 14, '1110t l l og 15 året før.

På stasjon l\II ble der i årene 1952-56 regeh11essig funnet uerlarver fra slutten av 111ai til slutten av juni, opptil 261 individer i et halvti111es horisontal- trekk. De stanuner sannsynligvis fra uer so111 har gytt over dypt vann langs kanten av kontinentalsok- kelen i nærheten av Storegga.

BTosme.

Egg av bros1ne var jevnt utbredt i Vestfjorden i begynnelsen av 111ai, :med i gj ennomsn iH l O egg pr.

111

2 ,

på enkelte stasjoner opptil 85 egg/111

2 .

Der var lite egg på de ytre banker. Tallene gikk ned i be- gynnelsen av juni.

Egg og larver av rødspette og andre flyndreslag forekm11 hovedsakelig i begynnelsen ·av mai i den indre del av Vestfjorden, utfor Gi1nsøystrØn1n1en og i den indre del av Anclfjorden, 1ned 2-8 egg og 2--6 larver pr.

111

2. En enl(ielt 'Stasjon i Vestfjorden hadde 26 larver pr.

111 2 ,

n1esl rødspette.

Melding fra Fiskeridirektøren Bruk av YadarreflektoTer jJå ilebØyer.

Smn et ledd i forsøkene 1ned å finne frem til hen- siktsn1essige radarreflektorer til bruk på ilebøyer for faststående redskaper vil slike reflektorer bli nyttet av en del fiskere på Andenesfeltet.

ReHel<!torene vil bli p lasert på ekstra ·bøyer ved siden av -de ordinære tnerkebøyer. De brukes av fØlgende ,fartøyer: M/k «Havbrått», 111/k «Habøen», m/k «Svebåen» .. 111/k «Osvald», i obrådet 69°20' n.br. 15°39' o.l. til 69°22' n.br. 15°38' o.L

Trålere og andre fartøyer 111ed radar s0111 pas- serer området bes rapportere eventuelle iakttakel- ser av reflektorene til Fiskeridirektøren, Bergen.

ATLAS EKKOLODD RCA RADAR

AKSJESELSKAPET

NERA

P.B. 4060 OSLO Tlf. 461950

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden l. januar - 23 mars 19571•

Fiskesort

Skrei ... . Annen torsk .. . Sei ... . Lyr ...

·i

Lange ... ·l

Blålan~e

.... l

Brostl.Le ... . Hyse ... . Kveite ... 1 Rødspette ...

·i

Mareflyndre ..

Ål ... . Uer ... . Steinbit ... . Skate og rokke Håbrann ... . Pigghå ... . Makrellstørje ..

Annen fisk ..

Hummer ... . Reker ... . Krabbe ... .

Mengde Ising

l

og.fry-~

smg tonn tonn l 771

Anvendt til

Sal-l Hen-l

Her-~Fiskemel

t' . me- og

mg gmg tikk dyrefor tonn

l

tonn tonn tonn

574 4 319 -

2 668 l

1629 3 752

169, 14431 l 16 74

47 78 f.47 13 l

3 l 8 342 16

l o~~ l~:r 19; 330

15 631 13 l

2 l 8 342 16

-181

~5 =

16

-,-

-~-

- l -

- - - 1 - - - - 2 I alt 9 279 4 084 3 255 l 259 681 Herav:

Nordmøre . . . 2 059 Sunnmøre og

Romsdal . . . 7 220

70811186 165 3 376 2 069 1094 681

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne far- vann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent.

2 Leverkvantum 208 hl.

B E R G E N

Kjøper Tørrf'isk • Salt-Fisk- Sild • Rogn

CHR. IRGENS SØNNER .... BERGEN

Telegramadresse: l R GEN SES

TAUVERK • SNØRER • TRÅD - LINER

191

(12)

'"""'

,;s

Norges utførsel av sjøprodukter fra

1.

januar til 16. mars 1957 og uken som endte 16. mars 1957. Tonn.

Fersk 1 .51"Id ~lt småsild storsild Fersk Fersk l vårsild Fersk - l fangst-· Fersk for-sild brisling Fersk ! Frossen ~1 "ld 1alt Frossen Frossen storsild vårsild 'l Frossen fangst-for-sild Frossen Frossen småsild brisling Fersk r . 1 ~t k Fersk torsk

l

Fersk sei Fersk hyse Fersk lyT l kveite Fersk flyndre Fersk 'l l makrell Fersk

i

l ks a Fersk aure og

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. _ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr:-11 031 . 031 031 031 ' 031 031 031 031 031

St~t.nr. -~

031 031

S~t.nr.

031 Stat.nr. Stat.nr. Stat.ur. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.l Stat.nr. Stat.nr. 031 031 031 031 031 031 031 031 031

• 01.00-05 01.00 l 01.01 01.02 . 01.03 01.05 '01.06-11 01.06 01.07 01.08 01.10 01.11 01.12-41 01.12 01.13 01.14 01.18 01.22 01.25 l 01.28 01.33-34 TOLLSTEDER

Fredrikstad . . . - - - 7

l

i - - - - - -

Oslo . . . .. . . . - - -- - - 84 ; 49 33 1 - 1 - -

Kristiansand . . . - - -· - - - 83 2 52 19 - 2 - -

Egersund . . . - - - 9 - - - - 3 , - - - -

Stavanger . . . - - - - 1117 984 121 - - 360 49 210 80 - 2 - -

Kopervik . . . - - - 257 257 - - - -

Haugesund . . . 11669 - - 11699 - 1054 745 309 - - - 23 2 - 7 1 - - - - -

Bergen . . . 2351 - 1251 i 1100 - - 3085 3085 - - - - 2790 1131 431 491 51 23 11 -

Florø ... 13007 - 10840 ' 2167 - - 249 249 - - - -

Måløy . . . 7600 -

1 7600 - - - 2693 2693 - - - 816 14 , - 53 - 4 1 1 - -

Ålesund ... 20432 - 15261 5171 -

=

48:9 4804 25

= -

420 139 _ 222 _ _ 2 _1 'i

= =

Molde . . . - . 6.)7 657 8

Kristiansund . . . - - - _:_ - - 115fl 1158 - - - - 135 6 - 33 1 - 11 1 2 1 - -

Trondheim . . . - 1 - - - - 1378 137R - 313 142 7 100 l 50 , 4 -

Bodø ... - : - - - 8 - - - - 71 1 - --

Svolvær . . . - J -

l - - - - - - - - - -

53 4 - 21 1 - 19 1 8 1 - -

Tromsø . . . - l - - - - - - - - - - 289 116 - 82 - 58 , 2 - -

Hammerfest . . . - 1 - - - J - - - - - - - - l 74 ; 3 28 - 28 1 14 l - -

Vardø... - \ - 1 - -

l - - - - - - - -

31 4 - 1 25 - 2 l -

l - -

Andre ... :_:__:__:__:_:_ _ _ I a~ ~5_0?0_1

l_t __ I_i_-=-_

- = - . - = - - = -

~~~~ -=-~--=- -=-~~~--

12_

1 __ 2_ 1 ~1~ -~~~-=---=- -=-

_ _ 1_,3495~-20137 1 - = - 1 - = -~6~~,16160_~~ --~1-=---=--15 559 1 1673 ~~~~~_,_15~1 224~~-~-=-j-=- uken*) 1668 l - / -

l

1668 , - 1 -

l

3664 1 3323 1 341 - 1 - - 295

l

95 30 44 31 1 27 4 1 - -

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være ko=et inn ved ukeoppgjørets slutt. Utfvrselen uketallene ikke alltid stemme med tallene for «i alt». Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men ko=er bare med i tallene hittil i år.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand ... . Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund ... . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær .... _ ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardø ... . Andre ... -..

I a~

I uken*)

~~~·~j~j~r~,~.~~~~~~~~~.~

ål 1 _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ___ ____ ____ størJe s r~~~g pigghå håbrann ma_ størJe -kr~ll-1 f<:rsk ilsk ~ilet ~ros~en 1 alt ilsk 1 alt makrell frossen frossen laks frossen pigghå ma~- f~en frossen rund-ilsk Frossen

filet i alt

Frossen torske-

filet

Frossen l Frossen

l

Frossen

l

..eumen sei- hyse- steinbit- frossen filet filet filet filet

Tørr- fisk i alt

Klipp- fisk i alt Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr., Stat.nr.

1

1 Stat.ur.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 031 031 l) 031 031 031 031 031 031 2) 031 031 031 031 031 3) 031 031

01.35 01.36 01.37 01.38 01.39 01.42-56101.57-87 01.74 01.78 01.83 01.85 01.88.99 01.88- 01.89 01.91 01.96 02.11-18 02.21-25

4 l 8

2 5

; l

4 6

3 l

3 24 15

l 2

24 15

- 103

22 100

l

3

21 22

l

- l- 13 - - - ' - - - - l - -

- 3 612 11 - 26 12 512 4 2 12 63 431 563 306

l -

55 - 202 l 4 985 434

- - - - - - - - - - - - - - 1 - - - - - -

- . 4 736 - - 4 6 102 - - 102 - - 194 - l - - - 1941 - 30

- l 41 - - 14 - 99 - - 5 - 94 6 - - - - 6 179 5627

- - 8 - - - - 7 - - 7---~

- 10 69 - 4 - 23 - l 20 - 2 721

l

498 ! 97 104 22

l

205 4179

= = _

1

= =

_8 25 178

=

_9

= ~4

145

5~~ l 3~~ l

_3 155

= __:s l

226 560

- - - l - 6 - - - - 6 308

l

221

l

19 66 - 2 l 862 -

- 3 - - - 28 341 96 - - - - 96 119

l

66 l - 24

l

28 l 419 -

- - - l - 21 - - - - 21 360 197 l - 97 l 15 51 l 105 -

- - - 124 l 2

l -

100

l

20 2

l - -

- - - - l

141'

44 - - - - 44 -

l - l - -

l - - 159

l

l

-3~ 1487

1-11-

105 -9~ 1130 4

l

13

i46-l

87 --880 3116 181~ l 23 l 594 167 l_ 522

l

7140-,10854

~

z

3~

="'"

P>

-c :::!.

">O V1

"'--

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvendelse til

Saltet sild vårsild Saltet storsild Saltet feitsild Saltet skjære- nordsjø- Saltet Saltet slands- Saltet Krydder- sild og saltet Saltet fisk Sukker- ' Røykt

The brisling (sjJrat) fishing develojJs well. Melding fra Fiskeridiretøren. Lover og bestemmelser gitt i medhold av lov. Signaler som brukes ved fiske med

Ved utfØrsel av fersk, iset, frossen eller røykt sild skal det til statskassen betales en kontrollavgift a kr.. Avgiften skal oppkreves av

Fersk eksport ... Dyrere kull i England, men billigere olje. juli rapporteres prisnedgang på bunkersolje. Prisreduksjonene er Il ~h. Oljeprisene ligger imidlertid

juli opplyser, at rederiet Sir Thomas Robinson and Son (Grimsby) Ltd. er det fØrste Grimsby- near-water-rederi som har skaffet seg eget fryseri - i dette

helt. lfØlge underretning fra Fiskifjelag Islands utgjorde utbyttet av Islands sildefiske pr. Det hollandske sildefiske.. Det skotske sildefiske. Om det skotske

Romsdal har tildels store tilførsler av kveite både fra nære og mere fjerne banker. Håfisket fra Sogn og Fjordane og Hordaland går sin gang. De øvrige kystfiskerier