. l
,' J .
·~c···.~~~ARSBERETNINCf1t89~"~···~~~,~flmt~ o 1991
_ , .. .,_w_, _ _ _ _ •n•---~--·•·---
' '
[i].
FISKERIREITLEDEREN
KARMØY
KOMMl:JNE
. . . 'j
U\
1 . 1.1 1. 2 1.3 1. 4 1.5 1.6 1. 7 1. 8 1. 9
2. 1 2.2 2.3 2.4
INNHOLD
Kontoret Personalet Korrespondanse
Møtevirksomhet og prosjekter Fiskerinemnda l manntallsnemnda Møtevirksomhet i fiskerinemnda
Saker som er behandlet i fiskerinemnda Undervisning, opplæring og rekruttering Administrative erfaringer med tjenesten
SIDE
Fiskermanntallet. Fiskere fordelt etter aldersgrupper og fiske som levevei, samt gjennomsnittsalder.
Virksomhet som er avledet av fiskerinæringen.
Fiskeri l oljeaktivitet, redskapsskader og diverse
erstatningsspørsm~l.
Overseilte makrellgarn.
3. FISKEFLATEN
3.13.2 3.3
Merkeregisterdata for 1989.
Fiskefartøyer.
Konsesjonsbildet for kommunen.
4. FOREDLINGSLEDDET
4.14.2
Fiskeribedriftene
Ilandført kvantum bunnfisk og skalldyr i kommunen 5.
FISKEOPPDRETT
5.1 Oppdrettsdata.
6.
LANE OG .fiNANSIERINGSKILDER
6.1 Statens Fiskarbank.
- l -
2 2 2 3 4 4 4 5 5
6 7
8 8
9 9 10
11 13
14
15
RETTLEDNINGSTJENESTEN I KARMØY
Kontoret ligger sentralt t i l i Åkrehamn på vestsiden av Karmøy, plassert i 2. etasje i samme bygg som postkontoret. Avstanden t i l havnen med_fi_skemottak og sil~pljefabrikk er minimale.
Andre kontorer og forretninger er også i umiddelbar nærhet.
1.2 Personalet.
I beretningsåret har kontoret vært betjent av fiskerirettleder Karl Gaustad og konsulent Didrik Tbrkellsen.
Korrespondanse.
I aret er det ved kontoret mottatt 838 skriv~ og antall brev utsendt fra kontoret er 1203. ( tallene for 1988 var henholdsvis 826 og 1202 > Arbeidet bak hvert utsendt skriv er høyst varierende.
1.4 Møtevirksomhet.
bJi§M~.:r.Jt;.RLK1JJ3.9J~;rt.
...
J~..
[email protected]:.~J:~..
A.Y~.~~!.~..
~ 9_:..Kontoret v/fiske·rlrettlederen har deftitt i følge~de møter/
6/J. 7 l :l Deltatt i årsmøte t1l Sør-Norges Trålerlag 1 Stavanger.
24/1 Møte i Rogaland Fiskeristyre.
26/1 Messe vedr. utdanningstilbud t i l avsluttningsklassene i den videregående skolen i Karmøy kommune.
30/3 Møte med avd. ing. Kristensen fra Fiskeridirektoratet hos Karmøy Fiskemat ang. utvidelse av bedriften, og Fonn Karmø~ ang. utvidelse av isproduksjonen.
"15/3 Møte med Karsten Sørensen ved Statens Veiledningskontor
for oppfinnere sammen med en aktiv fisker for presentasjon av en oppfinnelse.
14/4 Møte på Kopervik Slip A/S med Pay
&
Brinck.ang. presentasjon av framdriftsmotorer.
19/4 Fiskerimøte på Akra Ungdomsskole.
27/4 Deltatt som vitne i rettssak i Egersund vedr.
MIG 11 Nordlending 11 Rolf Olsen.
19/5 Møte hos Fiskerisjefen med Akrehamn Videregående Skole og Haugesund Maritime Høqskole angående fagbrev i
fiskeindr.ist'rien. - · -
~z-
6/6' Møte med Nr:1rd-Hogaland Rådet i Kopervik.
Tema: Fiskerihavn i Nord-Rogaland.
10/6 Årsmøte i Rogaland Fiskesalgslag S/L i Stavanger.
14/6 Møte med Opplæringsrldet i Rogaland, reiste rundt t i l flere bedrifter.
1~l/6 I Egersund vedr. tvangsauksjon over M/S "Harøybuen It 20/6 Susjett- og personalmøte hos Fiskerisjefen.
14/8 - 15/B Deltatt på oppdrettsmesse i Trondheim.
20/8 - 28/8 Algevakt på Fiskerisjefens kontor.
18/9 Møte i Karmøy Tekniske Etat ang. kommuneplanen - ar e a l d e _l e !1 .
6/10 Reise t i l Egersund i anledninr;t kjøp av M/S " .JAMALITO "
AA b HS.
9/10 Møte i Karmøy Tekniske Etat ang. arealplanlegging.
23/10 Møte i Karmøy Tekniske Etat ang. are~lplanlegging.
2/11 Konferanse i Karmøy Kulturhus, ,Akrehamn om fiskeri og fiskeindustri i Karmøy~
3/11 4/11 Arsmøte i Rogaland Fiskarlag i Stavanger.
8/11 Fiskeristyremøte.
20/11 Møte i kommuneplanutvalget.
15/12 Arsmøte i Rogaland Rederiforening.
19/12 Arsmøte i Karmøy Fiskarlag.
19/12 Møte i Karmøy Fiskerimuseum.
29/12 Valgmøte i Akrehamn, for utsendinger t i l årsmøte i Rogaland Fiskesalgslag S/L.
Tjenesten har også deltatt på møtene i Karmøy bygningsråd ..
- 3-
Fiskerinemnda har i beretningsåret bestått av følgende:
Medlemmer :
Sigmund Stonghaugen (A) Anne Magnussen (A) Knut M. Knutsen.form.CKr.f) Astri Kvilhaug (H)
Atle Strøm. nestform.(F)
Var a.rued lemmer : Birger Nornes Hel9a Rullestad ,J lj i i. 1:3. l3 ~3
K
§. 1:1 ~l
Andreas Langåker Ole Helgesen Harald Hystad Rolf Svendsen Eivind Håkonsen Leif Kvalvik
(A)
C A>
L{ÅJ
<Krf) CH) CH) ( H>
< F>
(F)
Alle fiskarlagene i Karmøy ble i mars 1989 slått sammen t i l et lag Karmøy Fi'skarlag, formann er Sigmund Stonghaugen og
sekretær Sverre Jakobsen.
Vi har ogs& interesseorganisasjonen Sør-Norges Trilerlag i kommunen med formann Didrik T. Vea, Vedavågen.
1 . 6 M 'L-tev i r k s omh et en .i f i s k er in e.ro.nr.l a .
Det er avholdt 7 møter i fiskerinemnda i 1989 med ca.
15 timers møtetid. Antall saker som er behandlet er 59.
Søknader t i l Statens Fiskarbank vedr. bit/motor Søknader t i l S t.a tens Fiskarbank 11 .redskaper Søknader t i l Statens Fiskarbank 11 utstyr
Søknader t i l Statens Fiskarbank 11 likviditetslån·
Søknader t i l Statens Fiskarbank om rentestøtte Søknader vedr. Garantikassen
Saker vedr. Fiskarmanntallet
Konsesjons/ervervstillatelses søknider vedr.biter Utslipps/reguleringssaker
Søknader om opptak av skjellsand
Søknader om oppdrettskonsesjoner/utvidelser av anl.
Søknad om tilsk. fra "Tiltaksfondet for fisl<..nær. 11 Søknad t i l Statens Fiskarbank om kondemnering Søknad fra Statoil vedr. seismikkskyting
Revisjon av Kommuneplanens arealdel 1988/99
4
13 saker 6
1 1 2 4 2 10 .6 1 6 2 2 l 2
11
5~l saker
=========
Høsten 1985 ble det satt igang 2 klasser med grunnkurs i fiskeri- fag ved Åkrehamn Videregående skole.
Samme elevopptak fikk vi i 1986 og 1987.
Fra høsten 1988 ble opplegget endret t i l en klasse grunnkurs i fiskerifag og en klasse grunnkurs i kyslnæringslinje,
Etter hvert som tilbudet fra skolen er blitt bedre kjent har søknaden om opptak blitt skjerpet.
Høsten 1988 hadde det meldt seg 60 søkere som hadde diss~ 2 linjene som s i t t første ønske om elevplass t i l de ledige 24 elevplassene. Det·te er en god indikasjon på den arbeidskraft som vil komme t i l å være engasjert i næringen i framtida.
Også i 1989 var det god søkning t i l disse 24 elevplassene.
Fiskerirettlederkontoret har hyppige forespørsler om arbeid fra unge arbeidssøkere. Kontoret har i løpet av året formidlet flere ansettelser t i l fiskebåter både fra Karmøy og andre kommuner.
Kontakten med barneskolene er god og vi har bidradd med under- visningsstoff av forskjellig slag.
1.9
Aret
1989 har vært aktivt på flere områder.Besøket ved kontoret har vært stort.
Forespørsler fra fiskerne vedr. de sosiale ordningene er mange.
Ordningene representerer store beløp i form av feriepenger, permitering/arbeldsledighet etc.
Båter fra andre distrikter som er brukere av havnene på Karmøy er blitt mer og mer oppmerk~omme på den nytten de har med å oppsøke kontoret.
Avtjening av militærtjeneste/repetisjonsøvelser er forhold som kan skape problemer for mange. Her har rettledningstjenesten ofte vært inne i billedet for å komme t i l en minnelig ordning.
Ordningen med tilskott t i l energiøkonomiserende og arbeids- miljøforbedrede tiltak har også fungert i 1989. Kontoret har i
løpet av året sendt ialt 7 søknader om tilskott
t i l energiøkonomiserende tiltak, dette har resultert i et tilskott på ialt Kr.69.350,-.
Vi har også hatt 8 søknader om arbeidsmiljøforbedrende tiltak i fiskebåter, dette har resultert i bevilget Kr.31Ø.000,-.
"'-
·-~
En stor del av disse søknadene er fra b~ter som er fra andre distrikt enn Karmøy.
De mindre servicebedriftene henvender seg ofte med problemer samt forhold som oppstår under arbeid ang. overføring/transport av lån eller tilskott etc.
Skal næringsutøVerne få full nytte av låne- og tilskotts- ordningene må vi prioritere mer den oppsøkende virksomheten og orientere hvordan dette slår ut for den enkelte
2. 1
Fiskere fordelt etter aldersgrupper og fiske som levevei samt gjennomsnittsalder.
I
.. I I I 1:t...,i skare fordelt etter alder. I
l I I I I I I l I I
I
I I I I l Inn- I 15 l 2C.:)- I 30-I 4(:)-I 50-I
6Ø-I
70-.r TOT. I Gj. sn. I_r
!J:I_J __
.fJ_§..l i.n_ct._L_19 ..J
29 I 39 I 4...LL~.§.~_L_6 9 I - - - I I alder. II I I I I I I 1 I I I I
I I I I I I l I I l I I
I
Lru ..
~Q...~b__
j __ ~...::..._J... __ -_.l. __ JL ... L __
..a__,J __ _z_~.LLJ_..JL~_J.. 8 4L
6 8 • 3 I I 8 7.L_B
1J~._Q._a ...J. __
,.3 7 .. _.l-~~.. J-..-.2.9._1_.
7 Q __ t_§S}~_J..
-~..
§., __1 ....
~..
_1__13 OJ
3 8 , 4 I_I ~L T 9-~--~-L~
... L.-;2.Z.., __
l._L~L...
L._2..§.~_.1..2. .f __ , . .l __
J?....? •._,J_._J? •.
~ .J ... __ 4..;=L~l~.-4.1Ll__
_1.1_\-2' _I_l I
BladA I - l - I 1 I - I
4l 24 I 40 I
69I
69,0I
I 8 8J __ f:LL.q_9..._:fi._l ....
1!.Z.._L~~:Lt;L_I~ ..P
6~_1 .. J3_~-.. -l~N-§.. 4. .... L __ if.§LL ...
~..
.§..~_1,._3 2lL.l 3 8 . 7 I I I Totalt I 37 I 78 I 57 I 68 I 58 I 54 I 45 I 397 I 44,0 I.I Bl
a.r;L.A__L __
..=__L-=.-·.--l-:.~-·t-.J---L-.L.. __ ..L_L_?
5 ....J ...
-&.~.. L-_§ ..
2..-~L? 9 , 7 _ _1
I
a
9.L ..
B .L@._c;l __ ~--L-..
~.~..
--L-12.2_L_~z_l.._ZQL_.I_._§JL... L ..
_a.~---L.. __ .. 1. ..
".L._~.SJ..Q...
~~---·~Sl..,L__~I I Totalt I 32 I 85 I 58 I 71 I 62 I 54 I 39 I 401 I 43,8 I
===========================================================
Tabellen vedr. manntallet er utarbeidet på grunnlag av manntallsførte fiskere pr. 31/12 - 89.
For å få et så oppdatert manntall som mulig har vi.fått opplysninger fra Trygdekontoret,Ligningskontoret og hos
Kommunekassereren i kommunen. Dette på grunn av at dersom en fisker slutter å være aktiv fisker så blir det ikke gitt noen melding t i l manntallsføreren.
Som en ser av tabellen ovenfor er antallet fiskere og gjennomsnittsalder nokså stabile de siste 3 årene.
Kommunen er bra forsynt med bedrifter/virksomheter som tar seg av servicen overfor fiskeflåten.
Vi har bl.a. et større tr~iverksted som produserer og reparerer alle typer fiskeredskaper. Denne bedriften driver også en vel assortert handel med de forskjelligste redsk~per og utstyr.
Skipshandlere/forretninger som leverer bunkers, proviant og annet utstyr er vi også bra dekket med.
Det er også flere verksteder med slipper l dokk for de
forskjelligste reparasjoner og ombygginger. Flere av de mindre verkstedene har·utviklet verdifull p~oduksjon av ~iverse utstyr for fiskeflåten, bl. a. trilbretter, blokker, transportanlegg, vaskeanlegg m.m. Sløyemaskiner forhandles og monteres.
Et større verksted produserer vinsjer både for fiskeri og andre formål.
I Vedavågen har vi et lite verksted som har spesialisert seg på å produsere tr~lblokker for alle størrelser trålere, en god del blir eksportert t i l andre land.
Mu~ighetene for utvidelse av den tjenesteytende industri burde være tilstede i Akrehamnområdet når en ser at Åkrehamn
Sildoljefabrikk A/S har over 680 skipsanløp i året.
Dette alene gir ~t sterkt potensiale for både rettlednings-
~tjenestens mulighet for opplysningsaktivitet og for service- industrien å tilby sine tjenester.
Pr. 31.12. 1989 hadde vi denne sysselsettings situasjonen
i kommunen:
Karmøy fabrikker Handelsflåten Karmøy Kommune
Manntallsførte fiskere
ca.1.300 ansatte
11 1.300
11 1.300 401
Dersom en legger t i l den aktivitet med dir~kte tilknytting som fiskeforedling, verksted- og redskapsindustri, samt andre servicefunksjoner, ser vi at fiskerinæringen
ei
en av kommunens viktigste sysselsettingsområder.7
2. 3 Ft§.KER1LQL.JEAJ{TIV~TET.l. RE;Q.s~~APS.:.~!S-ADER OG DIVERSE g;EJil:a:rtiLtKi.sU~.EgJ.R§l~t41~,.~,.
Kontoret mottok og behandlet 35 søknader om erstatning etter skade på redskap og tapt fangst i 1989 t i l et samlet beløp av Kr.1.172.553,- ( 1988 var tallene på søknadet 46 t i l et samlet beløp på Kr. 1.254.555,- )
Innvilget beløp på søknadene i 1988 var Kr. 734.820,- Innvilget beløp på søknadene i 1989 var Kr. 610.450,- Dette viser at ca. 52% ble innvilget i 1989 mot ca. 60%
av søknadene cim-~rstatnirig i 1986~
Skadetypene er Skade pi redskap Kr 833.545,00 Tapt fangsttid ., 94.822,00 Krav om fangstap · 244.186,00
Den totale innvilgede erstatningen på disse søknadene er altså Kr. 610.450,08
Mange av disse erstatningsskadene har vært gjenstand for forespørsler, avslag, justerin9er etc. , som igjen har forårsaket svar og anke fra vår side.
Dersom det kommer noe opp sammen med den skadde redskapen som viser hva som har forårsaket skad~n, må en (ra kontoret avsted og fotografere gjenstanden for å ta mål og andre data.
Disse opplysningene blir vedlagt søknadene
Det viser seg at mengden av søknader om erstatning er gått ned.
En årsak t i l nedgangen i skadene er opprydning på feltene og at fiskerne har fått nye og bedre karter med hefter inntegnet.
Fra Fiskeridirektøren er det også utgitt et ~ppdatert skriv med alle kjente hefter og resultat av opprydrtingsvirksomheten.
2.4 Q~B~~JLTE MAKRELLGARN.
Det ble i 198~ b~handlet 3 søknader om erstatning etter overseiling av makrellgarn t i l et beløp av
.. Kr .~~5.-
l 30 l 40 l 50 l 60 78 I 80 I F'ØR .. l.§L~Q_j_...!.Q .. _ I _ 5O __ I _ _.§_Q_.,.~.1., __ ~7_Q _ __L 8 O I _.§.fL_I
p - ___
.§.m.._ ....-.L-. ..
--.--.--1 _____ I ----~-...L....
~---·-1 -~--.,J. l IJ_
.L:-..
_JJ2!f! ____ I _____ , __ . ___ L 5 I_ _ __1 ______ 1_ .. _ ...JL..;...._! __ 2JL,_I __
3 ti_ ____ I ~.LQ.._=-.~!..§..m_.
__
~-~-1.___
1 .. _ _Æ_ _ _ I ---l!..~.~L·-·~·~-9_..J ____
=....__.l.~-JL_J_ _l_L_I
l.§._:-_4-QJlL _ _ r_· , ____ _jj _ _ L ___
::__,_L.-.. L .. l - - . L ...
~l.-.. ~--..1.-L~·---.::...__
r ___ -=--I_&Q __ -:_3 OJ!l __ ..
J _____
L~·~--1·-·-·_l _______L _
__1. __ ~--.. .f.~--J ___ 1 ___L _ L J
Ove r' 3_Q.m_. ____ I ___ l I 2 I 7 .
.J __ J:.
2 --~J 2 I I TOTALT I 4 I 7 I 9 I 33 I 50 I 48 I 45 IXXXX}{XXX}<X}<!::>-::XX}O{XX}{XXXXXXXXXX}{XXXXXXX}{X}{}{XXXX}{XXXXXXXX}{}{X}{}{XX}{
bNTAL,L_.[A_RTØYER_L_.§T~LS~
LENGDE : STATUS 1/1 AVG~NG TILGANG STATUS 31/12-89 O T' I L § Mti;:fER ...
L _____
,_t_. -~I _ _ :::._ ___ ~l-·---I---·~--.. l--·-~--12_ .. -=..~.1.0
..
~J~R-L~·-·"·-1~.
.1.---~--w.. J __
~.L...
~--.J-..
_·~-f:?·~·~-..
-·u-~t..
M~··-....
·-~-lJ:..§._ ______l
1.9~-=~-
..
1J?.-~R..
~J-.. ., ....
m •• ~ . . ~Sl ~----~l.... - ...
-·-···~§~.~--I---~-3_____ I 3 5 _!,l§. -
2 8. METER I . ______ B ______ _I~--····~~·~·~-!..~----l-·-·----~~:.:::.:.:::.:_._l____
,.~--~-1 !_ _____ ••..!..
.?_Q_::_. ___ ~_Q_Mg::J:~R
_.1-..
~.-~.~--~--·--J...
_.-~~?.~--1-··--·---L..
_~ I 8J ..
OVEB..~u·~·-~-0 METE;B_.,L ___ .~_,?_:t.,,._~-.--L .... _,_~-·---·~--1 -·-·-~ 2 __ ~...,I~· ... ~··-··-..?..~--.~··--·---J-
TOTALT : I 211 I 30 I 15 I 196 I
================================================================
Fiskerirettlederen er merkelovens tilsynsmann i Karmøy.
1~1 o
Fiskerne i Karmøy har vært havet der de måtte finnes~
variert.
..
l·
flinke t i l ~ utnytte resursene i derfor er f{.skeflåten tallrik oq Kystfiskeflåten i størrelsen 5 t i l 15 m~·ter l . l . er den mest tallrike og har den mest gunstige aldersfordeling.
Arbeidsomr!det for denne flåten er fiskefeltene vest av Karmøy og Utsira området, Karmsundet og Ryfylkefjordene. Noen få går t i l Mørekysten for å fiske med qarn om vinteren. Enkelte deltar i drivgarnsfisket etter ~akrell. For øvrig driver de med garn, liner, harp oq juksa etter de forskjellige fiskesortene.
EDn deJ. av denne fJ.aLt:::>n drifter .spc.1radisk, da. båt~-=?ne eies av m a. n n ~; Ka. f) r:? n ~-=-· t:l
a
t:. r·a
.i ~? r c! o C1 r l n q n o l:. ~) n u (' p r::~ r· e .Den delen av SJarkflåten som dr1~es av eneyrkesfiskere oA helårsbas1s hadde et vanskelig &r i 1989.
Reclul<s.:lon i antall båter i denne qruppen e.r 19 stk. oq skyldes delv1s de vanskelige forholdene denne b&tgr~ppen arbeider under.
Størrf?.lsesqruppen 15 .20 Jneter best.ar hovedsaklig av reketr~lere som driver p~ kysten oq Revet. gnkelle deltar også i drivgarnsfisket etter makrell i sommermanederH:-!.
Disse fartøyene hadde brukbare driftsforhold) i berettninqsåret.
Reketrålerfl&ten har øket~ oq særlig i Skudeheshavn er det b l i t t en del flere av reketrålere. Disse ha.r· hatt et brukbart driftsresultat i 1989.
Flåten i størrelsesgruppen 20 betydninq for · sysselsettin9en
" serviceindustrien på land.
Denne størrelsesgruppen hadde en
meter og over som har så stor i kommunen, både på sjøen og nettotilgang p~ 1 fartøy i 1989.
Nordsjøtrålerne hadde en brukbar sesong på fiske etter tobis.
Sesongen var kort og hektisk.
Før og etter tobissesongen driver mestepartery .et fiske etter øyenpål og med konsumfisk som bifangst i Nor~kerenn~/Revet.
I 1989 har det på de tradisjonelle feltene fbr øyenpål vært
store mengder sild. Trålerne har ikke hatt anledning t i l å ta sild på annen måte enn som bifangsinnblandinb. Dette har bidratt t i l å skape en god del problemer med bortviining fra feltene av kystvakten. Mange av fartøyene har også fått:inndratt en god del fangster på grunn av for stor innblanding av sild; ,. · Alderen på industritrålerne er svært høg.
Dette skyldes delvis vanskene med konsesjonstildelingen og den høge prisen for et nybygg. Denne slår p~ inq~n m~te i forhold t i l inntjeningsmulighetene.
Innenfor de muligheter som finnes er flåtsn stadig b l i t t mer effektiv ved innmontering av kraftigere mqtorer, påbygging av shelterdekk, forlenging etc. Arbeids- og boforholdene har stadig b l i t t bedre og mannskapsforholdene mer stabil~.
10
Av de t~o fa.rt.øyenr.:? mød rin1;fnotkonsesjo:n h.:J.r den ene drevet tråling etter kolmule og loddefiske ved Island og Jan Mayen, samt sild og makrellf1ske i NordsJøen.
Den andre r1ngnotb~ten har ogs~ nordsjøtrålkonsesJon. og har drevet veksE:?.lvi.s t.rå.linc,t 09 rinqnotfiske i Nordsjøen.
3.3 KonsesJonsbildet for kommunen.
Konsesjoner: Antall bater:
Industri trål Rin9not
Brislinq Kvalfangst
34 2 3
<:L
En av ringnotbatene har også industritrålkonsesjon.
Sysselsett1nq 1 mottaks- t.ilvirkninq oq foredlinq.sleddet.
I kommunen har vi følgende bedrifter for mottak tilvirkning av r&stoff fra havet
Produksjonstype : Konvensjonelle Fileter1ngsanlegg
Fryserier/isprodusenter Olje/rnelfabrikker
Krabbetilvirkning Klippfisktørkerier Lineegnesentral Pakkeri/røykeri Sildeprodukter
Antall anleq9:
:3
Fiskemat m/halvkonserver Tare og tangprodukter
Sildoljefabrikk med isproduksjon
Fryseriene/mottaksanleggene har tatt konsumfisk enn i 1988.
En god del av fisken har b l i t t mottaksanleggene, men størsteparten uforedlet.
3 2 4
1 :3 3 3 1 1
imot en god del mer filetert/foredlet p~
er b l i t t eksportert For fryseriene har salg av is t i l trålern~ hatt en stor økning.
Det. blir idag utelukkende brukt is. t i l å kjøle ned råstoffet.
Filetproduksjon har i 1969 bare foreqått ved Fonn Karmøy s i t t anlegg i Akreharrm og i mindre målestokk ved Fiskernes Tilvirkningslag [?/L i Vedavågen.
11
Krabbefisket var godt i året, og mottak og produksjon av renset krabbe har gått meget bra ved 4 anlegg.
Veda vag en foredlinr;1 av
r1ar vi i krabbe.
1989 fått et nytt anlegg for mottak og Navnet p~· dette an~egget er Vea Hav p r od u l< t !.7 r .
Saltfisk og klippfiskproduksjonen har gått som normalt for det lokale marked.En god del av saltfisken blir også solgt t i l Møre.
Røyker1ene har utviklet seg godt 1 de siste årene med et variert tilbud av vacumpakkede produkter.
Produksjonen av sildeprodukter har foregitt jevnt gjennom året med toppseson«;~ før Jul.
Fiima Brødr. Johannessen A/S som produserer for Drammensfi~maet
Delikat er fortsatt den største p~odusenten her p~ Karmøy.
I kommunen har 1.3:32.543 hl.
1988.
vi 2 sildoljefabrikker som i 1989 tok imot råstoff a.v forskjellig slag, mot 1. 256.000 hl .. i
F'or Karmøy utqjør andelen 13,57%. av totalt landet industriråstoff i landet.
Sammen største landet.
med sildoljefabrikkene i Egersund har Rogaland fylke den produksjon av sildemel og s1ldolje av samtlige fylker i Alle fabrikkene i Rogaland er nå opprustet for å produsere LT mel. Fiskere som kan oppfylle kvalitetskravene på råstoffet t i l denne meltype oppnår et betydelig tillegg i råstoffprisen.
Fiskematprodusentene har hatt en jevn sysselsetting i året.
Karmøy Fiskemat A/S er den største i landet, og har
en markedsdekning p~ 25%. i landsmålestokk. Antall ansatte er ca.
40 personer.
Bedriftens produkter holder en høg kvalitet, og etterspørselen er så god at bedriften planlegger en større utvidelse dersom tomtespørsmålet kan løses.
Sysselsettingen i foredlingen har i 1989 variert mellom 300 400 årsverk , avhengig av råstofftilgan«;~en.
Folk langs kysten har i uminnelige tider sanket tang og tare som ble brukt t i l gjødning i landbruket.Dette råstoffet blir nå kjøpt av den kjemiske fabrikken Protan A/Spå Vormedal.Her
blir råstoffet omdannet t i l alginater og andre avanserte .produkter for næringsmiddelindustrien, farmasø~ti~ke bedrifter etc.
Hovedbedriften bå Vormedal beskjeftiger ca. 90 personer.
I tillegg kommer alle tarehøsterne og førebåtene langs kysten.
Størsteparten av produktene eksporteres. Markedet er hele den 1ndustrialiserte verden.
1 ::; Lr
1J:.~I!fLL~ttJ_.~
..
h-Y.~IlJ.I:.UQ..
_~y,"'"t~1tDJJf •.i ..
§J5:."."'Q.9 .•. ~.1? .. !s..~.tJ.~s:iY.L.. ,..L._
k Qm!IL!J.n.§lrL~~C tonn i rund vekt > •
Lange/
Tors]< Sei
Hyse
Brosme F'iq.;Jhå Annet TOTAL 1 ~H32 227 1.710 153 13() 215 616 3.057 198:3 223 1.879 247 J .. C..,/...1 '? ·~· ;~59 64::l 3.3721984 454 1.515 171 165 227 396 2.928
1985 182 1.965 220 139 207 983 3.696
1986 254 2.846 1:577
r:;z
2~10 5(31 4.590 Statistikk for de enkelte fiskeslagene for årene 87 - 88- 89 har det. ikke v;-;r1r·t rnuliq å framskaffe."Samlet mottak av konsumfisk/makrell oq reker 1 Karmøy året
1988 er på ca. 8.3 mill. kg.Dette er en god del mer enn aret før.
F'oruten fangstene levert t i l Rogaland F'iskesal9sla.qs anlegg i Norge,har konsumtrålerne levert fisk i Danmark i 1989 for et betydelig beløp.Landet kvantum i Danmark er imidlertid en god del mindre enn i 1988.
Nlr.
det gjelder mottak av makrell i 1989 har det i kommunen blitt mottatt makrell i Skudeneshavn, Ved~vågen og Akrehamn.Det er 2 sildoljefabrikker igjen i kommunen, disse tok
imot
totalt 1.332.543 hektoliter råstoff med 842.785 hektoliter i Akrehamn og 489.758 hektoliter på Storøy ( Hgsd. Sildolje Mesteparten av produksjonen er idag spesialmel for oppdrett og pelsdyr.Statistikk over levert r~stoff t i l sildoljefabrikkene
Akrehamn Sildoljefabrikk A/S og Karmsund Fiskeprbsess K/S,A/8 i årene 1985 - 1986 - 1987 - 1988 - 1989 :
Kolmule Sild 1985 167.192 1986 121.42:1 1987 92.296 1988 118.731 Totalt i 198ti Totalt i 1986 'Totalt i 198'1 Totalt i 1 titH3 Totalt i 1989
Makrell Øyenpal Tobis Lodde 1f:)2. 268 f5EI. 040 :376.385 :37.001
·297.141 125.535 175.514 ;~:1.6.479
280.073 74.811 233. ;~35 421.151 413.847 143.294 19;~.591 354.778
868.17:3 hl.
996.1E>4 hl.
1.18Ei.341 hl.
1 '251:~' 48f5 hl:
1.332.543 hl.
18
Annet
6e> . o 5o 1
+ .
31 759.064
73.177 11.598 2'1.175 6.079
Sildol.jefabrik}~en i Åkrehamn blE' i J.9e~.:> opprustE?.t t i l å produserf.:J L.T. mjøl ( L.T. == J.avtempr .. ~rat'.ur ) .
Karmsund Fiskeprosess KIS. Al har foretatt den sarr~e
opprustningen i 1988.
Denne produksjonen gir høyere råstoffpris dersom råstoffet
er av tilfredsstillende kvalitet. Det eneste konserveringsmidlet som kan brukes er is som i sesongene er b l i t t en mangelvare.
Ar Anta.lJ. Konsesj.
matfisk volum ard eqg
1984 2 12 .000
1985 2 16.000
1886 3 24.0ØO
1987 E> 49.800
1988 'l so.ooø
1989 9 56.0ØO
Antall settefisJ<:
ard eqQ 2
'') ....
' ) u
3 3 :3
Konsesj.tall Antall
settefisk østers/blåskj.
l ti(). 088 150.0ØO 1f.i0. 000
1SO.OOO 150.000 :L58.000
anlegg
o
1 1 1 1
l 1988 er vi i kommunen innvilget 2 stk. konsesjon for oppdrett av torsk lokal1sert t i l Sæbø p~ Torvas.tad og t i l Visnes. begge på 1. 080 m3.
På Myklabust 1 Førdesfjorden er Myklabust Havbruk innvilget konsesjon for landbasert anleqq for marin fisk på 4.00Ø m3.
1 august måned i-1989 ble det konstatert en kraftig oppblomstring av alger i Hylsfjorden og senere vid~re utover i fjordene i
"Ryfylke. En 90d del oppdrettsfisk strøk med. Båter blf~ hyret for å kunne følge med i utbredelsen av de skadelige algene, slik at oppdretterne i de aktuelle områdene ku~ne bli varsl.et ders6m anleggene deres ble truet.
Vi på rettlederkontoret ble satt p& vakter sammen med de ansatte på fiskerisjefens kontor for ~ kunne koordinere det hele og gi meldinger t i l Fiskeridirektoratet og andre.
Ved årsskiftet 1988/89 hadde vi disse konsesjonene for oppdrett:
SEA F'ARM
A/S
HANS MAGNE KVILHAUG/DALE LAKS A/S
MANNES LAKS
A/~ ~KARMØY ØRRETOPPDRETT KARMØY LAKS
FEØY FISKEOPPDRETT
ILSVAG
BRUK
A/S <reg.i VindafJord )s
~ITl}:F'I..§.K...l.J.1.K;?
l ~JJJ3.~--.i-908Ø m3 8000 m3 8000 rn3 8000 rn3 8000 m3 8000 rn3
MANNES LAKS A/S, ant. settefisk
KARMØY LAKS A/S,
KARMØY .JEGER-F'ISKER-&
NATDRVERNF'ORENING "
14
90.000 stk.
50.000 10.000
FREDRIK GRØNNINGEN, TORVASTAD
RICHARD HØVRING.
GAUT ARNE SANDVIK.
1 (J(lC) rn :::
Mannes Laks A/S· driver også med slakting og pakking av laks for eksport også leiepakking for andre oppdrettere.
Oppdrettsna::!rinqen utqjorde i 198f) ca. 30 årsverl< og er i stadig økninq.
bt.~NK:-.n-9~~i
... 1':1Jiht1§ ..
1 ERlNQ~K.
.L~JlER-!...6.1 Statens Fiskarbank.
Antall søknaclf::>r
Søknadstvpe Oms økt Innvil.c,tet Innvi l c~Jet %
7 1 3
Div . .r e p ar as .:1 • Ny motor
4.640.000 Ei Ei • ()(JØ
Rente$tøtte 5.085~508
Påhvilende l~n 7.654.905 Redskaper 1 134.280
;~. 950. (JOØ bO.OOO.
t). 043. ~>(J(:) .
e; •
c!
~j 4 . 90ti 505.00()€::>4 %
77 % 99 % 68 % 45 % Det er i 1989 b l i t t innvilget kondemneringsstøtte t i l fiskefartøy. Denne er imidlertid ikke b l i t t brukt av søkerne, slik at fartøyet fremdeles er i aktivt fiskeri.
Antallet søknader om lån og rentestøtte i Statens Fiskarbank er 23 i 1988 mot 13 i 1988.
Fiskerirettlederkontoret har forøvr1g et godt forhold t i l de lokale bankene i forbindelse med finansiering av fiskebåter og bedrifter, overføring av lån. ferdighetsattester etc.
Uten den store forståelse og velv1lje fra lokalt hold hadde det vært vanskelig å drive i fiskerinæringen.
1
?.
Året 1989 var et akl1vt år 1 næringen.
Arbeidet med omleqg1nqen av omsettningssystemet ved Rogaland Fiskesalgslag S/L holdt fram.
"Det nye omsettningssystemet har iKke maktet~ la hånd om de store leveransene av konsumfisk som foregår t i l Hanstholm i Danmark. Denne aktiviteten med ringvirkninger ro& vi anstrenge oss for~ f~ t i l f ø r t vårt eget distrikt.
Mottaket av industriråstoff er b l i t t mer effektivisert i året.
Her fortsetter effektiviseringen planmessig.
Med den store og varierte fl~testrukturen som vi har i Karmøy, burde l1er være et rikt råstoffpotensiale for personer som m~tte
ha ideer 09 t i l tak for å start~;.':.! med produksjon av fiskeproduktel~.
Med den sterke utviklinqen v1 har her i kommunen kan det lett oppstå interessekonflikter 1 ky~tsonen. Her møtes kystfiskerne med sandgraveie, oppdrettere. kloakkutslipp etc.
Her trenger vi en kystsoneplan der alle interessegruppene kan få L1ldelt sine soner for s1ne aktiviteter.
den tida fiskerirettlederkontoret hadde fast kontordag i Kvitsøy ble det opprettet gode kontakter med fiskerne i kommunen.
Næringsutøverne tar kontakt med oss ved behov, dermed blir saker klarert fortløpende uten ! vente på en bestemt kontordag.
Besiktigelser for~ utstede ferdighetsattester etc. blir ordnet ved at b~ten kommer innom Skudeneshavn.
To av fartøyene som tidligere drev notfi§ke har lagt om t i l
tr~lfiske etter reker.
Forøvriq har det iKke va::tt noen· særlig 'ekspansjon. i flåten.
En del moderniserinq har funnet sted. Blant annet har flere av reketrålerne anskaffet rekesollemaskin.
Flåten i kommunen har hatt et no~malt bra driftsår uten nevneverdige avbrekk.
Et l i t e lyspunkt er utviklingen i hummerbestanden.
I 1985 ble det satt ut 21.000 hummeryngel og 1 1986 ca. 10.000 stk. i Kvitsøyregionen. Denne hummeren har oppnådd en størrelse
pa
ca.. 26 cm. t i l 29 cm.Ca .. 70% av den hummeren som ble level~t t i l f1skemottaket før .Jul 1989 stammet fra den utsatte yngelen.
En anser forsøket for å være så vellykket at en planlegger en ny utsetting av ca. 20.000 hummeryngel i februar 1990 og et enda .. større utslipp høsten 1990.
Ernæringsforholdene rundt Kvitsøy hummer.
I Kvitsøy har t:rn saml~?t. inn ca. c~l~.JO
klekke.s tas :.lonen avlsarbe1det
på Kyrksæterøra
ser ut for å være gode r ognht_unme r
der rogna
sorn er sendt .skal nyttes
for t i l
i
Pr o duks ,:i c1n~?n ved
Pl~qene med alger i Kvitsøy.
de 2 oppdrettsanleggene har gått bra i 1989.
som har oppstatt i RyfyU·~e har ikl<e forekommet
Tida burde nå være moden for å etablere et slakteri - pakkeri for laks i samarbeid med fiskemottaket på Grønningen.
Fiskemottaket som ligger på Grønn1ngen har f~tt bruforbindelse med hovedøva. Dette har gjort arbeidsforholdene mye lettere da
fisken g~r videre p~ trailere.
Arbeidet med å gjøre Grønningen til et servicesenter for f i s k e f l
a
t en 1 y t r ~3 Hy f y l k e b ø r rlit komme i q ang .Her har Vl gode naturlige forhold for slipp, kaiomr~der og SJøhuser/redskapsbuer etc.
Dersom vi kunne utvikle l i t t fisket1lvirkning, skulle der være store muligheter for ~ øke sysselsettingen både for kvinnelig og mannlig arbeidsKraft.
