Utgitt av Fiskeridirekteren
n.
ARGANGNr. 10
-
uke 20 1987 Utgis hver 14. aagISSN 0015
-
3133kirv. redakt0r:
S@&m LomeMe Kontorsjef
Fkdrlajon:
P81-Marius Larsen t M n Aam
Ekspedisjon:
Dagmar Meling F W i s Madsen Fidrcts Gangs adresse:
Fiskeridirektoratet
Postboks 185, 5001 Bergen Teif.: (05) 20 00 70
Trykl i offset As John Grkg
Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementcbelepet pA postgirokonto 5 0528 57, konto nr.
061 6.05.701 89 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.
Abonnementsprisen pb Fiskets Gang er kr. 150.00 pr Ar. Denne pris gjelder for Danmark. Finland.
Island og Sverige. Øvrige utland kr.
250.00 pr. tir. Utland med fly kr.
300.00.
Fiskerifagstudenter kr. 100.00.
PRISTARIFF FOR ANNONSER:
Tekstsider:
1H kr. 2.600.- 114 kr. 800,-
1M kr. 1400,-
Eller kr. 4,00 pr. spalte mm.
Andre annonsealtemativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA
FISKETS GANG
MA
BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-3133INNHOLD - CONTENTS
Nomg dm 10.
-
Nomayisthe1Wilargestfishi-nationintheworld
303
P r h m t ~ a v v i w v c i r r l i n g a ?
Plans for private weather-f0mca-H for the fishing-fleet
305
-Plid-om-dibanbad:
~ o g - k i g ~ s p i r s m l i k n e C o m m w i i i n d o g y and iish8fies:
Costandcoordinafionarethemostimportant~
306
B e a J r e ~ . k . l f & f a r t p b d r s p o r t i n a v
Hope for inaeased oi fistery- from Norway
308
Gode tider for -ngen
1985 was a very profitable year for producers of fingerlings
309
Krtkgghg av kapdbtm for silckmottak til konsum
Suwey of the capacity for landing of herring for consumption
31 0
-1-
Law and regulations
31 3
Stitirtlkk
statisticc
31 7
Fon#cbildet er tatt av Sigbjurn Lomelde p i ffdcekuket til Alf R. Johamm i Henningsvaw.
Redaksjonen avsluttet 15. mai.
!al s i s k e t s Gang
-- den 10. største
u
Noteg har gBtt tilbake ein plass i oversikta over dei 40 verda i 1985, og det er ein auke på 2.2 prosent fril Bret stwste fiskerinasjonane, og er på 10. plass. f0r.
Det er klart etter at FN-organisasjonen FAO har Aldri far har det blitt fiska SA mykje, men auken var presenteri den endekge oversikta over fiskeria i 1985. likevel noko mindre enn venta. Til dames auka fangsten
Totalt vari det fiska nesten 85 millionar tonn i heile med 7.6 prosent f d 1983 til 1984.
Surste auken skjedde i fiskeria i Stille- havet. Frå 1980 til 1985 auka fangsten med om lag 30 prosent i dei viktigaste områda her, og i 1985 vart.det fiska 45.728.000.
Særieg i den nordlege delen av Stillehavet har det vore framgang i fiskeria. Dette skuldast omfattande fi- ske av sardin utanfor Japan, og utvida surimiproduksjon.
1 ; R 1 h a r o g s å - b ~ Indiske Hav.
I Atlanterhavet vart det fiska 24.297.900 tonn. og det er ein liten tilbakegang, i alle h w e sett i eit fe- mlrsperspektiv. 1 1980 vart det til samanlikning fiska 29.967.000 tonn i Atlante, navet.
Akvakultur
-
Oversikta over produksjonen av opp-.
drettsfisk er ikkje heilt pilitelig. på grunn av usikre rapportar frå einskilde land. Oversikta over fiske i innanlands- ke farvatn viser likevel ein auke i produksjonen fra 6.4 rnillionar tonn i 1980 til 7.78 millionar i 1985. Auken er på 33 %. og mykje av dette skuldast rneir oppdrett av fisk.40 pa topp
Japan toppar enno ein gong oversikta over dei storste fiskerinasjonane. Like- vel gjekk totalfangsten i Japan tilbake frå vel 12 rnillionar tonn i 1984 til 1 1.4 millionar tonn i 1985.
USSR er pa andre plass. og også her er det ein liten tilbakegang i fangs- ten i 1985. Pa den andre sida blir det fiska stadig meir i Kina som ligg pa tredje plass. Chile har bytta plass med USA og er no den fjerde storste fiskeri- nasjonen. Peru ligg framleis på 6.
plass, men ei forebels oversikt fra 1986 tyder på at Peru vil passere både USA og Chile på neste oversikt.
Tabell 1 : Dei viktigaste fiskerinasjonane
Land fangsi 1985 plass fangst 1984 plass
(tonn) . . (tonn)
Japan . . .
. .
.. . .
11.443.702 1 12.021 .O74 1 USSR. .
.. . . . . . .
. ..
. . .. . . .
10.522.896 2 10.592.937 2 Kina. . . .
..
. . . ..
..
. . .. . .
Chile . .
.
..
. . . ..
. . .. .
. ..
--USA . . .
. . .
. .. . . . . .
. Peru . ..
. .. . . . . . .
.. . .
.. . . -
. . . India.
. . ..
. . . .. . . .
. . .. .
..
Ssr-Korea
.
. . ..
.. . . . . . .
Thailand
. . .
. . . . ..
..
. . .. .
. . Noreg. . . . . .
. . . .. .
. . . .. . . .
..
Indonesia
. .
. . .. . . .
. . ..
- .. .
Nord-Korea . . . . . . .
. .
1.700.000Danmark
.
. . .. . . .
. ..
. . .. .
1 696.253 Island . . . .. . .
. . . .. . . . . . . . . .
1.680.244Kanada . .
. . . .
..
. . .. . .
. .. .
1.425.775Spania
.
. . . ..
.. . . .
. . . . . .. . .
1 -337.738Mexico
. .
. . ..
. . . ..
.. . .
. . . . . ..
1.226.224Taiwan . . .
. . .
..
. . ..
. . ..
1.100.000Brasil . . . . . . . . . . . .
. . .
. . . .. .
. . 959.302 Ecuador . . . 901 .O59 Frankrike . . . . . .. .
. . . . . . . . . . . 844.537 Storbritannia . . . . . . . . . . ..
. . 842.500Vietnam . . . . . . . . . . . . . . . . . . 800.OOO Sor-Afrika og Namibia . . . . . . . . 782.040 Bangladesh . . . . . . . . . . . .
.
. . 763.731Polen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 683.455 Burma . . . . . . . . . . . . . . . .
.
. . . . . 643.750 Malaysia . . . . . ..
. . . . . . . . . . . . . 632.1 85 Tyrkia. . . .
. . . . . . . . . . . . . .. .
. 576.069 Nederland . . . . . . ..
..
. . . . . . . . . 504.181Italia . . . . . .
. .
. . . . . . . . .. . .
. . . . 504.097Marokko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 473.056 Argentina . . . . . . . . . . . . .
. . .
. . . 410.869 Pakistan . . . ..
.. . . .
. . .. . -
408.404 Færayane . . . . . . . . . ..
. . ..
. . 361 646 Portugal . . .. . .
..
. . . . . .-
..
298.543Ny-Zealand . . . .
.
.. .
. . . . . . 282.978 Venuzuela . . .. .
. ..
. . . 282.768 Panama . . .. .
. .. . .
..
.. .
. . . 282.459 Totalt i verda.
. . . . . . . . .. .
. . . .F.G. nr. 10 uke 20. 1987
303
Noreg plasserer seg som nummer Tabell 2: Dei viktigaste artane 10 etter ein tilbakegang frå 2.46 til 2.1
millionar tonn i 1985. Art fangst i tonn
D m e d har Thailand overtatt niande 1985 1984 1 983
...
'lassen frå er likevel Alaska Pollack 6.1 32.334 5.986.31 8 4.858.086 fiskerinasJonen i Vest-Europa. %amerikansk sardin ... 5.81 4.448 5.361.326 3.996.437
...
Japansk sardin 4.722.862 5.1 56.086 4.464.825 ...
Lodde 2.265.039 2.595.1 28 2.553.391
Mest
Alaska Pollack Chilensk hestemakrell ... 2.1 48.841 2.324.01 0 1.678.875 ...Alaska Pollack forsvarer plassen som Atlantisk torsk 1.948.991 2.01 3.783 2.081.350 ...
det viktigaste fiskeslaget i 1985. Her Spansk makrell 1.760.544 2.21 5.460 1.672.1 56 var det ein auke i fangsten frå Atlantisksild ... 1.418.965 1.203.785 1.154.838
...
5.986.318 tonn i 1984 til 6.132.334 i Anchoveta 986.796 93.654 126.410 ...
1985. Europeisk sardin 91 7.441 91 1.548 952.235
...
For eit av dei andre aller viktigaste Skipjack tuna (Stripa tunfisk) 892.458 1 .O54426 905.585 ...
fiskeslaga, nemleg japansk sardin, var Gulf menhaden 883.51 4 982.888 923.585
...
det ein tilbakegang i fangstane på Yellowfin tuna (Gulfinna tunfisk) 740.273 602.578 587.557 ...
omlag 400.000 tonn, til 4.7 millionar Largehead hairtail Fradstjert) 71 2.256 695.088 735.301 ...
tonn. Japansk ansjos 672.679 665.155 763.406
...
FAOs rapport frå fiskeria har kome Kolmule 657.092 61 1.220 541 555
...
med to utgaver årleg sidan 1947. 1 år Europeisk ansjos 61 1.324 832.000 707.630 ...
var det vanskar med trykkinga, og Pacific cupped oyster (Stillehavmters) 567.273 525.442 520.639 ...
derfor vart det forseinkingar for 1985- Atlantisk makrell 546.023 660.037 576.1 80 ...
utgåva. Merluza 538.399 489.451 456.457
0yepåI-årgangen i 1986 er litt over omsyn til n& fiskemulighetene i framti-
Oppmuntrende
gjennomsnittet for dei siste 10 &a. da skal vurderast.leitere~~ltat i Hortisjaen
men 50 % s m e enn 1985 og 1984- 1 lepet av vhren blir alle data fr&Wngane. toktet gjennomarbeidde, og endeleg Resultatet frå dei internasjonale ung- I tillegg til storleiken nye årgangar er resultat blir klart seinare.
fisk-undersakingane i Nordsjøen tid- ressursgrunnlaget avhengig av bestan-
legare i år viser gode resultat for alle den av eldre fisk. Dette må takast S.Aa.
fiskeslag unnateke torsk, melder Dansk Fiskeritidend.
Undersøkingane blir gjorde kvart år i regi av ICES, og skal vurdere styrken i nye årgangar av sild, brisling. torsk, hyse, pigghå og øyepAl.
øreb bel se
resultat viser at styrken i 1985- årgangen av sild er dobbelt så stor som dei fire tidlegare årgangane, og den starste sidan 1960.
Også styrken av 1986-årgangen vart undersakt. Men denne årgangen er enno på larvestadiet, og resultata er usikre. Likevel var mengda av sildelar- var så stor at forskarane reknar med at også 1986-årgangen vil få stor betyd- ning for fiskeria.
For brisling ser 1986-årgangen ut til å vere vesentleg over dei små årganga ne tidlegare i 1980-åra. Ogsg desse resultata må takast med forbehold.
All erfaring tyder på at resultata for torsk frå desse undemkingane er usikre. 1986-årgangen er truleg under gjennomsnittet for dei siste 10 åra, medan dei hege prognosane for 1985- årgangen vart stadfesta ved tokta i år.
Argangsstyrken av hyse og pigghå for 1986 er rekna ut til det doble av gjennomsnittet dei siste 10 åra.
((Leie av større reketrålere
Fiskeridirebren snsker kantakt med 2 eventuelt 3 eiere av store fryserekehekktrålere hvor eierne, dersom forholdene ligger til reite for dette, kan stille sine fartøyer til dispocjon for periodevis kontrollvirksom- het utenfor Nord-Norge, ved Svalbard og i Barentshavet.
'
Eventuell leieavtale baseres på fri bunkers. Eventuell fangst tilfaller rederiet.Nærmere opplysninger ved fagkonsulent Hans Edvard Olsen, tlf.
05-20 00 70. Skriftlig tilbud med opplysninger om fartøy, utslyr, lugarfor- hold. bunkersforbruk og prisforlangende sendes Fiskeridirektoratet, Kontoret for fiskeforsek og veiledning. Postboks 185, 5001 Bergen, innen 15. juni 1987..
304
F.G. nr. 10 uke 20. 1987gishets Gang
Privat data-revolusjon av
Oceanor AIS i Trondheim plan- legger & bygge opp et omfatt- ende informasjonssystem for kontinuerlig varsling blant annet av bmrlger, vind og sjratempara- tur. En database kan bygges opp etter mmnster fra Marinet- prosjektet,
som
Oceanor setter i gang i samarbeid med opp- drettsnawinga. Dette kan bety at vaenrarslinga for fiskefliten blir utvidet p& viktige omdder-
ogdet hele skjer alt& i privat regi.
Oceanor presenterte ideen om konti- nuerlig værvarsling på minimessa som bie arrangert i forbindelse med .Data Mnbord æ- i Alesund.
l Slk værvarsling er ei eksempel på hvordan fiskeflaen kan gjøre nytte av moderne informasjonsteknologi.
-Demoin næringa er inbresmi kan vi sealgmgenutvidetvænneidinghlk smn hekt, dei adm. dir. Svein Trygge- StadiOssnoiAIS.
De Mtene som eventuelt skal være med pii prosjektet m3 ha installert en personlig datamaskin (PC). Ved hjelp av denne kan de ta kontakt med
en
ba- se p i land og hente ut en rekke data om vær, vind og balger. Til gjengjeld skal basen motta observasjoner fra btukerne.Varsling av stramfronter
-
Særlig vil det være nyttig B varsle temperaturfronter, strmnfronter og polare lavtrykk, sier administrerende direktar Svein Tryggestad i Oceanor.-
Stramfronter i kyststwmmen skyl- des oppstuing i Skagerrak, dersom vinden kommer fra w elier sawest samtidigsom
det ermye
ferskvann i sa vinden-snurvitdet skje en utstmming av vann fra Ska- gerrak. Her vil der da opp&& en nord- gående stmfront med svært urolig og krapp sja. Vi har gransket &ta fra forli i de siste 1 5 2 0 h e , og det har vist seg at 17 av 20 havari kan ha halt med str0mfOmOiciene B gjere.Vi vil klare 5 varsle disse strømf- rontene temmelig nøyaktig, og det be- tyr akt sikkerhet for fiskefartøyene, sier Tryggestad.
Polare lavtrykk
-
Polare lavtrykk er et kjent og fryktet fenomen pii havet i nord-omrAdene.Når kaldluft fra isen kommer ut over sjeen og blir hurtig oppvannet oppcar smB og intense lavtrykk. De er mellom 100400 kilometer i diameter og kan bevege seg fra Bjørnøya til TromWia- ket på 3-4 timer. De polare lavtrykkene er preget av intens nedbar, sikt mot null og full storm. Isforholdene blir W e og balgehoyden &er hurtig. Blant annet +edde d e t m y c t i s k e f ~ Wvik-
Senior under et slikt lavtrykk.
Polare lavtrykk er vansklelg å ob- servere og vanskelig å forutsi. I dag kan vi bare varsle omlag et av ti. V3rt forslag er B installere værradarer som dekker havomddet fra land (Trornsl Fots. s. 307
F.G. nr. 10 uke 20, 1987
305
giskets Gang
Panel om data ombord:
Pris og samordning viktigste
s p a r d e n e
Data ombord er nok nyttig, men Mange utfordringer Det er ikke bare utstyrsprodusente- hva er priSn? wnne problem- Kontorsel Sigbjørn Lomelde i Fiskeri- ne som skal bestemme hva som skal
gikk 'gjen under den fire
'
direktoratet pekte på at fiskerne kan ha lages og selges, Sa Kragset. C lange mldabatten 'Orn stor nytte av mere effektive informa-aData Ombordm- sjonskanaler. Fiskeridirektoratet plikter
konferansen i ilesund. Et annet som kjent å alle J- Hvem skal samordne?
'lLtig spenm'l luftet
meldinger. men sentrale lover og kvo- ;ohannes Eggesba som representerte var informasjonen hvordan samordningen skal skje. av teavtaler bar også vzre tilgjengelige Alesund Rederiforening reiste s p a n fra en database. I tillegg kan det være målet om hvem som skal samordne in- Fiskebåtreder Knut Sævik startet de- behov for å hente ut ulikt forsknings- formasjonen. Han mente ellers at det batten med d sld fast at det trengs in- materiale, prognoser og lignende fra bare er omlag 25 av de hundre ring- formasjon ombord. Både meldingene Havforskningsinstituttet. notsnurpeme som kommer til å ta i fra faglaga og Fiskeridirekttaren må -Således er det viktig å få etablert et bruk data.
raskt og effektivt fram. I tillegg er det ' system, sa Lomelde. Hayskoleinspektør Alf Siinning fra ndvendig med lukka kontakt med Administrerende leder Pål Kragset i Ålesund Maritime Skole/Fiskenteknisk rederiet på land. Fiskeriforskning, Alesund var ikke enig Høyskole ville også sette samordning
C - -
-
Likevel er prisen heit avgjørende. med Remq i Fiskarlaget i at det ikke erw
standardiseringpaod-. .m Dersom det nnidvendigxtyret koster noe galt med informasjonen.
-
Vi har rett og slett ikke tid fl å sette rundt 50.000 kroner vil nok mange slå-
Norges Fiskarlag m i tenke mere oss ned å vente på at en standardiser- til, men blir kostnaden wer 200.000 vil offensivt når det gjelder å møte den ut- ing skal skje nærmest av seg selv. sa de færreste har råd, sa Sævik. fordringen som data er. og ikke av- Slinning.Organisasjonssekretær Paul Gustav skjære nye ting.
Remay i Norges Fiskarlag tok og& ut- gangspunktet i den økonomiske sida av saka. Han mente at det først og fremst er havfiskeflaten som kan ta seg råd til data ombord.
bnnsomhet vesentlig
-
Men så er det da også denne delen av flåten som har størst behov for kon- takt med land. sa Remiay som minnet om at fiskarlaget har satt ned en ar- beidsgruppe som ser nettopp på denne problemstillinga.Han framholdt at f.eks. 150.000 kroner ikke behøver å være dyrt så lenge en slik investering er Ionnsom.
Remøy presiserte videre at det ikke er informasjonen som er problemet, men sortering og distribusjon.
Disponent Jørgen Ervik i Labrador- rederiet ment'e at prisen var det vesent- ligste, men minnet om at erfaringene fra skjellskraping har vist at tildels store investeringer i datautstyr er interessan- te. Han mente det er maktpåliggende med en avklaring om vedlikehold og driftssikkerhet.
-
Nawinga er i en oppoverbakke d r det gielder data. sa Pal Kragset i r A arran- g6rene. Stiielsen Fiskeriforskning, ved avslutninga av -Data ombordm. Panelda- batteri samkt omlag 100 tilheiere.306
F.G. nr. 10 uke 20. 1987giskets Gang gishets Gang
Rask utvikling
Skipsingeniør Lars Aage Eldøy fra Fi- skarstrand og Eldøy ble bedt om å klargjare sparsmålet om pris. Han sa at det må skilles mellom klassifikasjon fra land til båt. og all informasjon som bå- ten selv produserer.
-
Grovt sett vil hver av de to ulike systemet koste vel 200.000 kroner, men p r i m e kan kanskje halveres i Iø- pet av få Ar da utviklingen skjer fort, sa EMøy.Henning Skjold Larsen i Scanmar mente at det å diskutere pris var å snu problemet på hodet.
-
Spercmålet er hvor hurtig investe- ringene kan betales tilbake: Rimelige lesninger blir fort gammeldagse. Når&t eller gjelder informasjonen mellom
båt og land er det nok ikke på investe- ringsiden at kostnadene kommer. Det som koster er oppdatering og vedlike-
"
-
hold, sa Skjold Larsen.Behov for etterutdanning
Utdanning og opplæring i data ble dis- kutert som eget tema. Alf. Slinning fra Fiskeriteknisk Høyskole i Alesund pek- te på at de dessverre må finne seg i å alltid ligge etter næringa når det gjelder utstyr, men at skolen makter å gi eleve- ne en mulighet til å kunne følge med i utsiyrsutviklinga. Når det gjaldt etterut- danning, kunne Slinning godt tenke seg at skolen kjører kurs sammen med leverandører.
Lars Aage Eldøy sa at ringnotbåter er noe av det mest teknisk avanserte som fins i dag.
-
Det er ofte store vansker med å bruke utstyret. men ansvaret for o p plæring ligger ikke bare på skolene.Når vi rykker ut for A *<reparere* viser det seg svært ofte at det er gal bruk som er årsak til -feilen*. Vi trenger kurs ombord på Mtene og må lage bruksanvisninger for hver M/S -Innvik- la*, sa Eldøy.
For lite til forskning?
Eneste kvinne i panelet, stortingsrepre- sentant Laila Kaland fra Arbeiderparti- et, Msre og Romsdal, var også eneste politiker. Hun sa a det er politisk vilje til å satse på forskning og utdanning, også innen fiskerisektoren.
Flere kritiserte likevel politikerne for små layvinger, særlig til forsknings- formål.
I sin oppsummeringen av debatten og konferansen sa Pål Kragset i Stiftel- sen Fiskeriforskning at han håpte at deltakerne hadde satt pris på å få kom- me sammen i det næringa var i en op- poverbakke når det gjelder data.
Svein Aam
Fork fra s. 305
Finnmark) til Bjmøya. Ved hjelp av til- leggsobservasjoner fra oljesektoren og fra fiskebåtene skulle vi så være i stand til bedre &forutsi polare lavtrykk.
-
Varsling av sj@temperatur er et tre- dje interessant omrAde. Temperaturf- m t e r kansom
kjent si noe om hvor fis- ken står. Dersom vi kan samle data i overflaten og nedover kan det effekti- visere fisket, sier Tryggestad.Erfaringer fra oijesektoren En av grunnene til at Oceanor kan tilby slike varsler for fiskeflåten er erfaringe- ne fra mange års kartleggingsarbeid for oljesektoren i Nordsjøen. Firmaet har den største instrumentparken i Europa for havgående instrumenter- ing, og har stasjoner langs hele kysten og ikke minst i Barentshavet. En even- tuell database pa land vil ta imot obser- vasjoner fra utplasserte bøyer, fyr- voktere, satellitter, fiskeoppdrettere og havgående fartwer. Disse data blir så bearbeidet av fagfolk, og kan når som helst leses av på dataskjermen ombord p& batene som er tilknyttet systemet.
Msnster
fra havbruksnæringa Organiseringa av en slik database for havfiskeflåten kan skje etter mønsterfra basen
m
er under oppbygging i havbruksnæringa.Det landsmfattende informasjons- systemet Marinet har vært under ut- prauing en stund og kommer til A bli operativt i januar neste år. I pmeperio- den har 50 oppdrettere vært tilknytiet systemet, neste Ar blir det 250 abon- nenter. og om tre Br regner Oceanor med at det blir 850 brukere av Marinet.
Ved hjelp av dette systemet kan hav- bruksnæringa utveksle nær sagt all tenkelig informasjon for eksempel ny- heter, varslinger av sur nedbar og tem- peraturfronter, rapporter fra markede- ne i utlandet osv. osv. Foreløpig regner man med at det vil koste 20.000 kroner å bli knytt til anlegget, i tillegg til en abonnementsavgift pa 5000 kroner Aret. Oppdretterne forplikter seg til å fylle ut data fra sitt anlegg hver dag.
Det er Oceanor som har vært an- svarlig for oppbygging og utprøving.
men Fiskeoppdretternes Salgslag eier 80% av driftsselskapet.
Redusert forsikringspremie
-
Rent teknisk vil det være en enkel sak å få til noe liknende også for fis- keflBten. Spersmåiet er om man er interessert. Fra vår side er et opplegg klart for testing, og etter konferansen her i hesund har fått flere som kan ten-ke seg B være med pi3 ei prnepro-
ciw
sier Svein Tryggestad.-
Hva med p r i m ?-
Det er vanskelig B si. men mottaker og sendenitstyr skulle komme omlag pil 50.000 kroner. I tillegg trengs vanlig personlig datautstyr ombord. Dette koster fra 10-15.000 kroner og op pover.På den andre siden kan det være interessante utsikter til reduksjon i for- sikringspremien for de som installerer utsiyr for bedre værvarsling, så lenge dette &er sikkerheten.
-
Har du ingen motforestillinger til at en slik forbedring av værvarslinga for fiskeflåten kommer til å skje i privat regi?-
Nei tvert imot. Vi og den statlige værvarslinga kan dra gjensidig nytte av hverandre. Vi vil bli et nødvendig sup- plement og ikke noen konkurrent, sier administrerende direktør Svein Trygge stad i Oceanor Als.Svein Aam
F.G. nr. 10 uke 20. 1987
307
giskets Gang
Bedre samarbeid skal få fart på
I I
eksporten av norsk T--eril--, iologi
Det ligger store muligheter i eks- port av fiskeriteknologi. Men slik eksport er krevende, og ikke minst er det mangel p4 samord- ning mellom de ulike ekspor- tarene. Dette var konklusjonen da framtida for eksport av norsk fiskeriteknologi ble dreftet under .Data-ombordm konferan- sen i Alesund.
skipsingeniør Lars Aage Eldøy ved Eldoy og Fiskarstrand innledet med å peke på at det nå skjer mye på fiske- sektoren ute i verden som gjør at fis- keutstyrsprosusentene bør kunne se i ' lyst på framtida.
I
-
Sett i globalt perspektiv har det ald- ri vært en slik boom i fiskeriene. Alle fiskerinasjonene vil satse hardt på fiske i framtida. Det betyr at små og gamle båter må byttes ut, og her har norske leverandører en sjanse til å henge seg på. Det kan bli slitsomt, men den som holder ut vil fB uttelling, sa Eldøy.Dårlig samkjering
Mye av diskusjonen kom til å dreie seg om samarbeid mellom de ulike ekspor- tørene
-
eller snarere: Mangelen på slik samarbeid. Det var faktisk forste gang på 3 år at sa mange som ca. 20 ulike produsenter av ulik skips- og fis- keriteknologi var samlet. og direktor Ragnar Hallre, som blant annet er med- lem av eksportkampanjekomiteen. be- nyttet sitt innledningsforedrag til pa det sterkeste a oppfordre til bedre samkjør- ing av eksporten.-
Norge har en rik fiskeritradisjon.Det betyr at produsenter av fiskeritek- nologi har et fundament som er unikt i verdenssammenheng. Fiskeutstyrsin- dustrien har store muligheter for å kun- ne hevde seg pa verdensmarkedet, men gjør det dessverre bare i enkelte tilfeller. Vi har miljøet og den tekniske kompetansen, men mangler dynamik- ken, særlig i markedsføringen. Bran- sjen trenger inspirasjon og et langt bedre samarbeid. sa Hallre.
Påstanden om manglende samkjør- ing fikk også støtte fra salen.
-
Fellesmarkedet skal nå bygge fis- kefartøy for 8 milliarder kroner, men norske produsenter har ikke klart å stable på beina et fellesframstat, sa en representant for Nordlandsforskning i Bodø.På den andre siden kunne ikke mar- kedscjef Per Vadseth ved Hydraulik Brattvaag AIS kjenne seg igjen når det gjaldt kritikken om dårlig sarnar- beidsevne. Han viste blandt annet til et framstøt som nylig ble gjort i Indonesia.
Ny organisasjon?
Redaktør Thorvald Tande i Norsk Fis- kerinæring mente at fiskeutstyrsprodu- sentene n& hadde en glimrende sjanse til å rette på samkjøringsproblemet.
Han foreslo konkret at de burde danne en organisasjon der og da.
-
Fra før fins det 109 fiskeorganisa- sjoner, og det er altfor mange. Likevel bør nr. 110 hete Norsk Skips- og Fiske- riutstyrsprodusentersoren in^,
sa Tande som også satte fram et forslag til medlemmer i et interimsstyre.Etter en debatt kom det fram en del skepsis mot å gå så fort fram, men det var stor enighet om at man nå burde arbeide med tanke på å få til et samarbeid i fastere former.
Vellykket framstet i Kina
For a kaste lys over sporsmalet om hvordan eksport av norsk fiskeritekno- logi kan økes, fortalte bransjesjef Stein T. Borgenhov i Norges Eksportråd om de gode erfaringene som produsenter av skipsutstyr har hatt ved et fellesf- ramstøt i Kina.
17 skipsutstyrsfimaer har gått sammen om å tilsette en bransjekon- sulent for å samordne eksporten i Kina.
Tiltaket har vært støttet av Handels- departementet, og hver bedrift betalte ca. 20.000 kroner for å være med.
Etter to års drift hadde de 17 be- driftene fått ordrer for 1 10 millioner kro- ner i Kina, og ved utgangen av 1986 hadde gruppen en omsetning på 1%
millioner kroner.
-
Bransjekonsulentordningen i Kina viser hva en fellessatsing kan resultere i. Jeg skulle tro at leverandørene av fis- kenteknlogi har noe å lære her, sa Bransjesjef Stein T. Borgenhov i Norges Eksportrad.Store utfordringer i OSA og Kanada
En av bedriftene som har satset på eksport av fiskeriteknologi er Scanmar Als, og styreformann Henning Skjold Larsen redegjorde for deres erfaringer.
-
Et av de spesielle problemene med eksport av hqteknologi er at man m6 være representert i hele verden. Et an- net er at man må være i markedet kon- stant. Man må nemlig både få et til- strekkelig volum, og samtidig kunne demme opp for konkurrenter. Et firma som driver med denne bransjen er av- hengig av 80-90% eksport, og samti- dig må produksjon av fiskeutstyr sees i sammenheng med produksjon av an- net høgteknologisk utstyr. Derfor er det vanskelig å være liten. sa Henning Skjold Larsen.Scanmar N S kommer sammen med 5 6 bedrifter til å gjøre salgsfremstot mot Kanada og USA. Gjennom direkte presentasjon ved hjelp av videokasset- ter og aviser kommer gruppen til a pre- sentere seg som norske fiskeutstyr- sprodusenter.
- Prisen blir 1.5-2 millioner kroner over to år. Men vi er ikke betenkt på å satse, selv uten offentlig støtte. Det er nemlig i ferd med å utvikle seg et en- ormt marked i USA og Kanada sa Hen- ning Skjold Larsen.
Svein Aam
308
F.G. nr. 10 uke 20. 1987Fiskets Gang
Lennsomheten for settefiskeanlegg var svært hey i 1985, viser en undersekelse fra Fiskedirektoratet.
Lennseven pr. hrsverk var p8 481 .l67 kr. Det vil si nesten det doble av gjeiiiiomsnittet for matfiskanlegg samme hr, og mer enn fire ganger SA mye som gjepnomsnittet for fiskefartnyer. Tallene fra 1986 er enn8 Ikke klare, men mye tyder p& at de som driver med settefiskproduksjon hadde et like godt &r i fjor. I &r er det ventet en nedgang i Isnnsomheten p& grunn av lavere priser p& settefisk.
Undersekelsen er basert pA opplysnin- ger fra 35 av iah 152 anlegg som hadde produksjon av settefisk i 1985.
I tabellen nedenfor er det presentert
en
del hovedresuitater (gjennomsnitt- stail pr. anlegg)Driftsinntekter 3 339 453 kr Driftskostnader 1 562 856 kr Driftsresuitat 1 776 597 kr Totalrentabiliet 30.0 % Brutto
-margin 40.1 %
=Rent overskudd. 1 279 573 kr
pr. &lswrk 481 167 kr Uttak settefisk 214314 stk
Antall h e r k 3,6
Totairentabiliteten gir utttyk for av- kastningen pA totalkapiitalen i nærin- gen, mens brutto fortjenestemargin gir
uttiSd<
for hvor stor bruttofortjenesten har vært i prosent av salget. Det rene overskuddet gir uttrykk for overskuddetsom
er tilbake etter at alle driftskostna- der er dekket, og etter at innsatsfakto- ren arbeidskraft og kapital (fremmed- og egnekapital) har fbtt sin godtgjarele.hnsevnen er definert som totale inntekter minus sum kostnader inklusiv kalkulatoriske avskrivninger og renter p i egenkapital, men eksklusiv Imn- skostnader. bnnsevne gir dermed ut- trykk for hvor mye virksomheten egent- lig kunne betale til innsatsfaktoren ar- beidskraft etter at andre faste og vari- able kostnader var dekker i samsvar med det som vanligvis blir sett pa som rimelg i driftakonomisk forstand.
I kostnadene er det regnet med en kalkulatorisk (beregnet) eierlsnn for de anlegg der eieren deltar i driften. Den- ne eierlsnn var i gjennomsnitt 50 446 kroner pr. anlegg basert p& alle 35 anlegg i utvalget.
Som det framgir av tabellen var hnsomheten meget god i settefisk- sektoren i 1985. Lønnsevnen pr. &r- sverk var eksempehns mer enn 4 gan- ger hayere enn den i gjennomsnitt var for hel8rsdrevne fiskefartnyer
f i
over 13 meter lengste lengde, og nærmeredet dobbelte av gjennomsnitt for maffi- skanlegg samme dr.
N&
det gjeider verdsetting av lev-ende fisk er denne satt til 170 prosent av veiledende l i i r i s . Sek med en verdseiting av fiskebeholdningen til O viUe eksempelvis totalrentabilitet og brutto fortjenestemargin vært henhold-
svis
25 prosentog
38 prosent, og lannsevne pr. &verk 336 kroner.En fordeling av driftskostnadene p&
kostnadstyper viste at 21,2 procent gikk til innkjep av rogn og yngel, 10,6 prosent var forkostnader, 4,7 prosent forsikringskostnader, 26,2 prosent
=tnader, 25,8 p r 6 S i n f - e driftskostnader, mens kalkulatoriske avskrivninger utglorde 8.1 prosent.
bnsomheten var m e r e for de st0rre seitefiskanleggene (rned
om-
setting over 2 mill. kr) enn for de mindre anleggene. Totalrentabiliiteten for de stwre anleggene var &edes 35 prosent. mot 21 prosent i gjennomsnitt
for de mindre anleggene. Gjennomsnitt lennsevne pr. &iverk var henholdsvis 568 000 kroner og 334 000 kroner.
Det mb presiseres at resultatene gjelder for 1985. En tilsvarende Im- somhetsundersakelse for 1986 er under arbeid, men resultatene vil ikke forelim fer hesten 1987. Veiledende sroltpns d e rned i gjennomsnitt noen f3 pn>sent (nayaktig 8kning er vanske- lig
A
beregne p4 grunn av endringer i pridaskeitingssystemet) fra 1985 til 1986, og hnsomheten har cannsyn- l i i vært meget god og& i 1986.1 1987 er imidlertid smoltprisene i
m -
enn i 1986. Da kostnadene n& forven- tes d ha steget fra 1985 til 1987, m8 det forvenies lavere Imnsomhet i settefisk- cektoren i 1987 sammenlignet med 1985-86. Den fowentes d bli y t t e r l i i re redusert i arene etter 1987 som en fnilge av sterk &ing i tilbudet av smdtlsettefisk.
Bedriftssykepleier
Ved bedfislegekontoret for Fiskeridirektoratet. som ogsi omfatter bedriftshelsetjenesten for Bergen trygdekontor, Tollvesenet m.m. til- sammen ca. 1150 personer, er det fra 1.8.1987 ledig stilling som bedriftssykepleier.
Stillingen er lønnet i statens regulativ Itr. 16/21, kr 10.005,5&
12.303,lO brutto pr. mhned. Det trekkes 2% lovbestemt pensjonsinns-
1
kudd.Arbeidstiden er fra kl. 0730-1 51 5 i tiden 15.S14.5 og fra 073&1430
'
i Men 15.5-14.9.Opplysninger om stillingen kan innhentes hos bedriftslege Agnes T.
Holmhs, telefon (05) 23 34 85.
%nad mrk. 48/87 med kopi av vitnemdl og attester sendes Fiskeridirektoratet, Personalkontoret, postboks 185, 5002
Bergen,
11
innen 00.0.1987F.G. nr. 10 uke 20, 1987
309
giskets Gang
K a r t l e e g av kapasiteten for sildemottak til konsum
Av Markvard Åke, Teknisk Avdeiing, Fiskeridirektoratet
I ein 10-Arsperiode har silda vore borte pA grunn av overfiske i slutten av 60-Ara. Etter at det d vart innfert total fiskestopp og seinere svært streng regulering av sildefiske, har sildestam- rna bygt seg opp att. Iflg. prognosar frEi havforskningsinstituttet vart det klart at det alt fr& 83-84 ville verta ein gradvis auke i siklefisket att. Det har dleis vore ynskjdeg A fA kartlagt kapasiteten for sildemottak til konsum for ph den maten & skaffa seg oversyn over kva evne dei ulike distrikta har til A mnta den venta auken i sildefisket. Det vart d& ved Teknisk Avdeling teke initiitiv til fA laga ein statistikk over kapasitet for
~ e ~ ~ e - p - P W 1 u K - sjonsfomier
m
filetering, frysing.salting
om.
I samarbeid med Fiskeridi- rektoratets kontrollverk vart ndvendig data innsamla i lepet av 1986.1 1 9 8 4 4 5 8 6 vart det avsett rnidlar mellom Staten og Norges Fiskarlag blant anna til stimulering for oppbygg- ing av mottakskapasiteten for sild til konsum. Stnitten har vora gitt over WO-ordninga som d&
kan
gi utfyllande opplysningar over det samla materi- alet.Innsamla opplysningar
Data for mottak og ulike produkcjonsty- par er summert for heile landet i tab. 1 og vist skjematisk fylkesvis i fig. 1-5.
Fgurane viser klart at det er fire fylker som dominerar. N&r det gjeld mottak- skapasiteten er Mere og Romsdal av- gjort stamt med 488 tonn pr. time som utgjar 38 % av landets totale moitak- skapasitet. Dei 3 andre fylka er Roga- land. Nordland og Sogn og Fjordane med henhoidsvis 262,222 og 183 tonn pr. time. desse fire fylka har tilsarnan 89 % av landets totale mottakskapasi- tet. Fylkesvis mottakskapasitet er vist
pa-- i.
Den same tendensen som er nevnt i fig. l viser seg og for frysenkapasitet.
Innfrysingskapasitet er vist p& fig. 2.
Nordland og Mere og Romsdal, Sogn og Fjordane og Rogaland represente- rer 86 % av landets totale innfrysing- skapasitet. Mere og Romsdal og Sogn og Fjordane er sbrst med kapasitet pA henholdsvis 1 596 1 705 tonn pr. de- ger- Rogaland og Nordland er noko mindre med henhoidmis 904 og 795 tonn pr. døger. Det m& gjerast merk-
Tabell 1. Produiqomdata for konsumsildeanlegg.
Sam pA at plateftysarane blir W r t eit skii pr. dager. slik at ved 2- skiftsordning eventuelt 3-skiftsordning kan kapasiteten for platefrysarane
ca.
to- evt. 3-skirdning kan kapasimen for platefrysarane ca. to- evt. tredoblas!
i hme til det som er vist ph figuren.
De fire fylka som i fig. 1 represente- rer og 86 % av total fryselagerkapasi- tet. Stnrrst her er Mare og Romsdal med 143 900 m3 fryselagervolum.
Oversikt vist i fig. 3.
NAr det gjeld sildefiletering represen- terer dei far omtala fire fylka 84 % av landets totale kapasitet. Han er om-
- trent likt fordelt pi3 dei fire fylka med ca.
30-mfilet pr. time. tD- st i iqur 4.
For salting er det Rogaland, Mare og Romsdal og Nordland som dominerer.
Desse 3 fylka st& for 79 % av total kapasitet for sildesaiting. Mere og Romsdal og Rogaland er omtrent jamnstore her med ca. 130 t/time.
Nordland har 68 tonn pr. time. Oversyn er gitt i figur 5.
Det innsamla materialet viser at stor- leiken pA dei einskilde anlegga er stmrrst for dei fire vestlandsiylka. Gjen-
Isprodukslon M p r o d u k s p n Frysing Salting Ensilering
Prod. Lager Lev. Mottak W. Fefsk Filet Tunnel Phte Lager Ganing Sait. Lager
m.
Prod. Lager Lev.Fylke Vh tonn uh uh tonn Vh
m
u24hUskift1000m,Vh Uh 1 0 0 0 k g h th torn Mi tanlerAust-- 0.42 25 10 1.5 90 0.7 0.9 10
-
243Vest-- 292 310 23 20 263 15 4 185 5 la28 500
Rogeland 9.75 740 195 262 4 540 223,5 35 795 109 7 6 , s 9 124.5 57.37 121 10 350 10
Hordaland 1.05 175 30 50 826 12 4,3230 7.9 2 35 13.4 250 7.5 290 15
1
SognogFprd. 10.75 915 215 183 3030 195 28.51670 3550.7 10 5 2 6 9 8 0 7 0
~ o g R a n s d . 1 6 . 0 2 1 5 2 8 2 5 9 488 5450281 29 1453 143143 4.5 146,657.45 23 930 78
Ser Traidel. 2.23 95 10 23.5 370 18.5 7.9 192.5 29 12.44 18.5 53 96 5 1200 20 N ~ ~ ~ T I u W . 1.05 140 3.5 29.5 323 14 4 54 30 6,W 2 14.25 24.4 8.3
Hordaland 27.4 1 158 156 222 2 878 7i 31,6 610 185 41.6 13,9 68.2 68.9 315 160 20
Trans 0.55 47 10 17.5 60 6 5 3 47 8 2 6 12 1.42
~ ~ ~ S W W S . 72.14 5133 911.5129717830 843,21482,4265 544361,98 31.4 429.1280.9 1290.3 73.5 3910 213
31 0
F.G. nr. 10 uke 20, 1987nomsnittleg moitakskapasitet pr. an- legg er 13.1 tonn pr. time for Rogaland, 12,5 for Hordaland, 16,6 for Sogn og Fjordane og 14,8 for Mere og Romsdal.
I desse fylka var det eit anlegg som hadde kapasitet
&
40 tonn pr. time, elles var det ingen over 30.For Trendelagsfylka har 3 av 7 mot- tak kapastet pA minst 10 tonn i timen.
Gjennomsnitt er 7,8 for Ssr-Trmdelag og 7,4 for Nord-Trendelag. Dei 2 stars- [
'
te anlegga her har kapasitet p8 15 tonn i timen kvar. Eit l i i Nord-Trendelag og det andre ligg i %r-Trendelag.Nordland er et fylke med svært mange smii mottak. Gjennomsnittleg mottakskapasitet er 5,l tonn pr. time.
10 av 49 mottak har kapasitet p4 minst 10 tonn pr. time. St0rste kapasitet for
eit
anlegg er her 20 tonn pr. time.For Troms er gjennomsnittleg mot- takskapasiitet 5,8 tonn pr. time. St0rste anlegg har 10 tonn pr. time.
103 av i alt 136 mottak har utstyr for produksjon av is. Dei som ikkje produ- serer sjelv. dekkar sitt eventuelle be hov ved t3 kjwa av vedliande be- drift.
18 bedrifter opplyste at dei hadde kapasitet for islevering p3 minst 20 tonn pr. time. 2 av desse l&g i Nord- land. ei lt3g i Hordaland. Mere og Romsdal, Sogn og Fjordane og Roga- land hadde 5 kvar. Dei fleste mottaka med så stor ideveringskapasitet hadde ttuleg installert eige utstyr for levering av is. Elles vart det opplyst at fleire leverte is i containerar.
10 anlegg opplyste at dei dreiv med ensilering. 2 av dei ligg i Nordland, 4 i k r e og Romsdal, 2 i Sogn og Fjorda- ne, 1 i Hordaland og 1 i Rogaland. Det md her gjerast merksam på at under- sakjinga berre omfattar anlegg som tek i mot sild til konsum.
Rasjonaliserings- og omstil- lingsstmtte (RIOsrdninga) Av saknader for 1984 og 1985 er det gitt statte til 25 fileteringsmaskiner, noko som svarer til ein kapasitet pA ca.
25 tonn filet pr. time. Det utgjer ca. 17
% av landets totale filetenngskapasitet for sild. Av desse er 2 stk. i Troms, tilsvarande 66 % av fylkets kapasitet.
For Nordland er tilsvarande 1 1 stk.. 35
%
-
for Nord-Trmdelag 1 stk. 25 %-
for %r-Trøndelag 4 stk., 13 %
-
for Mere og Romsdal 1 stk., 3 % og for Sogn og Fjordane 5 stk., 18 %.N& det gjeld Ssr-Trendelag rna det gjerast merksam at ei bedrift som har motteke siaite til 3 fileteringsmaski-
Fig. 1
Fig. 2.
Fig. 3.
F.G. nr. 10 uke 20, 1987
31 1
Fig. 5.
f
ner opplyser at dei ikkje lenger drdii saman kapasitet på ca. 90 tonn pr. Sogn og Fjordane 2 stk.. 5 %
-
formed
konsumfisk. Denne bedrifta tel time. Det utgjer ca. 7 % av samla Rogaland 2 stk., 4 %.&kis ikkje med i det innsamla materi- rnottakskapasitet for sild. 6 maskiner er Ellers er det gitt tilsagn om st0tte til alet. plassert i Nordland, tilsvarande 13 % ytterligare 6 stk. fileteringsmaskiner og Tilsvarailde er det gitt stiaite til 18 av fylkets rnottakskapasitet. Likeeins 3 stk. sorteringsmaskiner i Nordland.
stk. sortetirigsmaskiner. Desse har til- for Msre og Romsdal 8 stk., 8 % - for Desse prosjekta er ikkje realisert
enno.
Bygland
Setesdal Edelfisk A S vriorgeir Moseid, Byglandsfjord har fått konsesjon for klekkeri- og sette- fisk anlegg for en årlq produksjon av inntil 310.000 sjedS<tig sette- fisk av laks og ørret lokalisert til Byglandsfjorden.
Sandeled
Sevik Fisk v / A m Skare Larsen, Sendeled har fått konsesjon for klekkeri og settefisk anlegg for en produksjon av inntil 160.000 sje- dyktig settefisk av laks og ørret årlig lokalisert til Vahusodden, Se- vikkilen, Aust-Agder fylke.
Brenney
N S LeirBgasmolt, Berg i Helge land har fått konsesjon for klekke- ri og settefiskanlegg for en årlig produksjon av inntil 500.000 sjø- dyktig settefisk av laks, ørret og mye lokalisert til Borkamo. Tosen- fjorden i Brønnøy.
Selskapet har også fått konse- sjon for oppdrett av matfisk av røye innen et karvolum på 1.000 kubikkmeter, på samme sted.
Luray
Oddey Sjeprodukter, Sleneset, har fått tillatelse til oppdrett av maffisk av torsk ved Bukholmen, Lunderøysundet i Lurøy. (Mærvo- lum 1 .O00 kubikkmeter)
Melmry
Øytorsk, Grenny, har fatt tillat- else til oppdrett av matfisk av torsk i Jektvika, Gmnøy i Melay.
(Mærvolum 8.000 kubikkmeter)
Austevoll
Vestfisk NS, Storebe, har fått tillatelse til oppdrett av matfisk av torsk ved Kragestoskjær i Auste- voll. (Mærvolum 8.000 ku- bikkmeter)
Austevoll
Økland Seafarm, Torangsvåg, har fått tillatelse til å etablere og drive et landbasert anlegg for en produksjon av inntil 1.000.000 yn- gel av torsk, kveite, piggvar, steinbit og breiflabb samt å holde nedvendig starnfisk for en slik produksjon. Anlegget er lokalisert til Barmen på Hundvågøy i Auste- voll.
Øygarden
Viklaks NS, Torsteinsvik, har f3tt tillatelse til å etablere og drive anlegg for oppdrett av maffisk av torsk, kveite og piggvar med et oppdrettsvolum pA 3.000 ku- bikkmeter lokalisert mdlom Grerinholmen og Syrlongen i 0 y - garden kommune.
Masfjorden
Sea Farm Als, Bergen, har fått løyve til å etablere og drive sitt anlegg for en irlig produksjon av inntil 2.000.000 marin yngel av torsk. piggvar og kveite lokalisert til Selvågen i Masfjorden.
Lurey
Jarle A. Nilsen, Lurny, har fatt tillatelse for oppdrett av matfisk av torsk mellom Hestøy og Buey i Lurøy, med et mærvolum pa 1 .O00 kubikkmeter.
Farsund
Selskap under stiftelse cio Aqua Unique, Oslo, har fått tillatelse til å etablere og drive anlegg for oppdrett av 100 tonn ål lok lisert til Lambo Leppefabrik~LunIevå- gen i Farsund.
312
F.G. nr. 10 uke 20, 1987giskets Gang
Kvoteavtalen for 1987 mellom Norge og Det Europeiske Fellesskap.
Denne melding gir en oversikt wer de kvanta av dkalte fellesbe- stander og eksldusive EF-bestander som norske fiskere kan ficke i henhoid til kvoteavtalen. De kvanta som er anfm for EF-sonen utgja andelen av vedkommende fiskeslag som norske fiskere kan fiske i EFsonwi i 1987.
For noen fiskeslag vil det Mi fastsatt norske reguleringsbestem- rnelcer for 1987 innenfor de rammer som frarrtgair av kvoteavtalen.
ForuwenffPkeolag- hardlorge*-i--til-
wdjekd. I slike tiiieller Mir def kvantum som ifalge kvote avtak^ er ci&mWi for Norge tiisvarende redusert
Til siuU er det vist til en del andre regler som gjelder for fiske i EF-farvann.
I omrHdene VI og VI1 kan hvert fatWy ha bifangst av andre fiskeslag med inntil 20% til enhver tid. Bhangsten kan likevel overstige 20% i de fercte 24 timer elter siarten av fiske et Wefelt. Denne totale bifangsten av andre iiskesiag til norske fartray i omklene VI og VI1 er begrenset 1 2.500 tonn, og bifangsten av
andre fiskeslag inn* i den totale kvoten av lange. Miilange og brasme.
Ettersom Nwge har kvoter av torsk. hyse. sei. hvitting og
mdspette i omrae IV (Nordsj0en) er det i dette omddet ingen begrensning av fangsthifangst av andre bunnfiskearter i forbindelse med linefisket etter lange. Wange og brosme.
1. KVOTER
To*sk:8.300 tonn i EES staWkkom* IV hvorav inntil 6.000 tonn i EF-sonen
Hyse: 6.600 tonn i ICES statistikkomrkie IV hvorav inntil 5.000 tonn i EF-sonen.
Sek 77.000 tonn i ICES staWkkomradene IV og Illa hvorav inntil 60.000 tonn i EF-sonen.
Hviftkg: 13.500 tonn i ICES statistikkomAde IV hvwav innM 8.000
tonn i EF-sonen.
klspette: 500 tonn ICES statisti kkomrAde IV hvorav inntil 500 tonn i EF-sonen.
ØyepHI, tobis og kolmule: I den del av ICES statistikkomrAde 1V som omfattes av EF-sonen kan norske fiskere ta 20.000 tonn Byepal (inkl. kolmule) og 30.000 tonn tobis. Inntil 10.000 tonn @y&I kan fiskes i m r a e Vla nord for 56%' N, men dette skal regnes av kvoten i omrade IV. Innenfor den samlede kvote for 8yepAl (inkl.
kolmule) og tobis i EF-sonen (til sammen 50.000 tonn) kan den enkelte kvote overfiskes med inntil 20.000 tonn. Avtalen begrenser ikke det kvantum ayefil. tobis og kolmule norske fiskere kan ta i
norsk sone i Nordsj0en.
Kolmule: 260.000 tonn i EF-farvann omfattes av ICES statistikkomradene Il. IVa, Vla (nord for 56%' N), Vlb og VI1 (vest av 12" V). Av denne kvoten kan opp til 40.000 tonn fiskes i om&e IVa.
Lange, Wange og brosme: I EF-farvann som omfattes av ICES staiisiikkomddene IV. Vb, VI, VI1 og Ila kan det fiskes 1 .O00 tonn Mange, 18.000 tonn lange og 8.000 tonn brosme. Mellom kvotene av lange og brosme kan det werferes med inntil 2.000 tonn, og ICES statistildcomW Vb. VI og VI1 kan lange og brosme bare fiskes med line.
FISKE VED GRBNLAND
Norge blir tildel en del av EFs kontor ved Grenland gjennom kvoteavtah mellom Norge og EF. Formelt sett er derfor de norske kvotene en andel av EFs kvoter ved Grenland, og det norske fiske Inntil 1.000 tonn i EF-farvann som mfaites av ICES staliaikkom* IV. VI og'VII.
&@i?: Inntil 400 tom btugde-lever i 'ff--n som omfattes av I
ICES statistikkomrbdene IV. VI og VII. I
i+&wam: Inntil 200 tonn i EF-farvann m nyites av ICES stabstdd<omddene
. .
IV, VI og VII.Fleke i /Ua&@em: 100 tonn i EF-farvann i ICES staiistikkomrkk IV.
F iMI bli turkvoteregulert som i 1986.
BrWng: 5.000 tonn i EF-farvann som omfattes av ICES statistik- korn* IV (Nordyeen). Det er ingen kvoteregulering av havbrisiii i norsk sone. Fisket i EF-sonen vil være fritt innenfor totalkvoten.
Sild i No&@m: 224.000 tonn i ICES statistikkomdde IV hvorav inntil 55.000 tonn i EF-sonen i ICES staiistikk~ni~ene IVa og IVb.
Dersom det ec behov kan kvantumet i EF-sonen &es til 65.000 tonn. Hele kvoten som blir tatt i EF-sonen m& fiskes for konsuman- vendelse. F d e t i EF-sonen vil bli underlagt farttaykvoteregulering i forbindeise med regulering av fisket etter sild i norsk sone i NordSjGlen.
Makreil i Nordsjm: 36.200 tonn i ICES statistikkomrAdene IV og Illa hvorav inntil 36.200 tonn i EF-sonen. I tillegg har Norge adgang til B fiske inntil 25.000 tonn i ornrdde mellom 59" og 62" n.br.
Vestlig makrell: 22.000 tonn i EF-farvann i ICES statistikkomriidene Ila, Vla (nord for 5530' N) og Vlld, Vlle. Vllf og Vllh.
Hestmakdl: Ikke kvoteregulert i norsk sone. I EF-sonen inngir l hestmakrell i kvoten av -andre fiskeslag.. I ICES statistikkomradene
Ila og IV.
F.G. nr. 10 uke 20. 1987
313
r
_
k=b
SiM ved for 4' v.1: 4.500 tonn i ICES statistikkomrade Vla nord for i
5630' n.br. Det er mulighet for vurdering av størrelsen p& kvoten senere p i Aret. Ved norsk reguleringsbestemmelse vil fisket inntil videre Mi forbudt.
Andre fiskeslagr I EF-sonen i ICES statistikkomriidene Ila og IV kan norske fiskere ta inntil 5.000 tonn av fiskeslag som det ikke er bestemt kvote for og som det ikke er satt forbud mot A fiske.
