S e r i e B 1 9 7 9 Nr, B O
B e g r e n s e t d i s t r i b u s j o n v a r i e r e n d e etter innhold
( R e s t r i e t e d distribution)
BERETNING F O R 1 9 7 8
Fm
AKVAKULTGRS'TACJO'NEN MATRE
KedakkQlr E r l i n g B r a t b e r g
FORORD SAMMENDRAG
TILTAK FOR A BLI KVITT INFEKSIØS PANKREAS NEKROSE (IPN) NYANLEGG, UTBEDRINGER OG VEDLIKEHOLD
4
L A B O M T O R I U M FOR VANN- OG FORANALYSER
Populasjonsgenetiske undersakelser Utsetting av fisk
Forhyppigheten i fiskeoppdrett
-
avslutning Vitamintilskudd til våtfor-
avslutning Effekt av varierende salinitetPukkellaks
-
vannrnilj8 og fbrtyper Aggresjon hos laksPåvirkning av kj8nnsrnodning
Lys- og temperaturintensiv vekst hos laks Tungrnetailer i fisk
ForsGk med rogn ALMINNELIG DRIFT
Klekkeridriften
Settefiskproduksjon i ferskvann
S e t k e f i s k p r o d u k s j ~ n i brakkvann og saltvann PERSONALSITUASJONEN
FAGLIG BISTAND PUBLIKASJONER
Side 4 5
6
7 8 9 9
1 9
lb 1 3 16 16 18 18 19 19 b9 19 1 9
22 23 2 5 2 6 2 6
FORORD
Virksomheten i 1978 ble i vesentlig grad preget av fiskesjukdomen InfeksiØs pankreas nekrose (IPN) som ble påvist hØsten 1977, Det fins ingen botemidler for denne sjukdommen, en smittet bestand må enten avlives eller avvikles i oppdrett uten at den får anledning til å gyte. Bekjempelsestiltakene representerte derfor en svær
arbeidsbelastning. Konsekvensene av sjukdomen slo også ut på flere forsØksprosjekter, Mest uheldige fØlger fikk den for de populas-jons- genetiske undersØkelsene som har foregått uavbrutt siden 1972-
årsklassen,
Dersom det hadde eksistert en brukbar erstatningsordniny, ville avliving av bestanden vært & foretrekke. Bek-jempelse~programet~
som ble bestemt, reduserte det Økonomiske tapet, men medfØrte samtidig en rekke praktiske problemer som tildels var vanskelige å l@se. En god hjelp i denne situasjonen var en bevilgning fra
Kommunaldepartementet.
Problemene omkring sjukdommen er relativt nØye beskrevet, Dette er gjort fordi en kan vente at Lignende tilfeller vil oppstå i norsk fiskeoppdrett i tiden framover, Arsrapporten inneholder forØvrig oversikt over forsØksvirksomheten i lØpet av året.
Styret har i 1978 vsrt:
FiskeridirektØr Kallstein Rasmussen, formann Fiskeoppdretter Arne Brekke, A / S Fiskekultur
Forskningssjef Dag MGller, Havforskningsinstituttet Fiskeoppdretter Erling Osland, A/S Fiskekultur
DirektØr Gunnar Sætersdal, Havforskningsinstituttet Overassistent Svein Vik-Mo, A/S Fiskekultur
Beretningen er utarbeidet av bestyrer Oscar Lngebrigtsen.
E t t e r c $ t d e t var pSvisk en vl.rslssjukdsm på gisken h@sten
18-9nt
b4.e det u , k a r b c l d e t ::en framdriftsplan Lo:r avvikling w f i s k e b e s ~ å l ~ n d ~ e n o g oppbyggirig av' ny besiran,d, D e t :[email protected]:r, f?aX,-v%re:-, $1 all s m i . k t e t fisk flyttet b o r t fra a n l e g g e t i Matre, Anlegyek bie desinfisert å j u n i og 13, +:o;-;E~ he3.s ~ - 1 . a . B måned, I a u g r i s t E-;.%c* ny :,>;,Y ~ i j u k d ~ x ~ s f r i f i s k ta.[: t j.nn. fra et mid:Lertkdi,g oppr~":.~.et_ an :i ey .:i '$3. ih?valre 'i.d , Ny1.ag.t i.nfi i. k ' l . . a k k e r i e t p$ Matre j>$si,.-?n 9'713,
T r e av personalet slut%et eller f i k k p e r r a i s j o n k 59m8, T r e aye er eagosjert,
S t a r r - . L - Z ~ O Z ? ; ~ % % ha.r gå,.$: kjelp f forbindelse med plan?.eqgi.rxg (:g r>ppsta-t,-- .ing a v n y e settefiskanlegg,
Bet. e r I k c t e k 7 publikasjoner som e r basex-t p å fax:s@k og virksomhet ved stasjonen i ,978,
BA k j empn l se s t i J.t:aksrje
,
j.2 e saf:~-. .i 8i".;.k, i . 2: 1;: :$V ~ s t ~ r : r i n æ r . ~ , y n d i ~ ~ ~ ~ ~ ~ : ~ ~ e -- -L ko^L.i,r .@rc".-k a%. y; a">" b-:.. ,.,t.," $.~-k 7 : ,.~ i . ~ t
3 , D e t b l i r g i t t adgang -"-l 5 ,;elg, al.1 s j # k l a r ~ e t + - f - s f . ' o ' / < --. J - d ...
For spg-dlyei:*t t i l , ? ; . : . . - C < , - - - - '
-. *, L. ,#.. J- *>i<: -c 2 i. t>,::, .;>c:<; $ : ~ - : ~ ~ 5 c?l: &-l c :Y$, 1 1 .{..:4 d&#," ".> ; - * j .. <.-J t,e k .j @ge-p :m-~"~\i7o -i +. f - ,SV.> -
-' 3 A - - b w L p b W . , . L~,A.;eririg h r u j c e n a,-g f j . . s k t ~ ~ ~ ~
D 7
5, D e t nye nrc,-8;c~rj-~.le" t a . 5 j c i o ^ : på s ~ ~ i , a - t : ' e % d a.. IL k;anlracr .?-J~.Z<$
Ve-karina_rny.:ldPl.ghet:~~-i,. \-inde-a@]ees v i r t : i l O y i f~$:r dc:t
(-J"v'pr"~y-l? q o ?
. . - t g - ~ n\i.nsc: 2 ~r ~$4:: ~ - ; ~ $ - : ~ ~ . K - .
i I P 4 _ ~ , . t i l Matxe, D e O i r !
C* s.jo:nene karb t - ~ ~ ~ - " - - . . . s . , x * " J . a \ ~ h e ~ l i ~ j ~ " .i .. I a , ~ 'h.-;ra, rc:.q:acj ;;,as .fl;;=, Q C ~
. *
r e a u : l t a t e k av de vå.ri3logl.sjc.e pl-@iPene, oqs; frc3, s j $ a ~ i . ~ ~ ~ ~ - i -*.,... .l
~ J ~ a . t : c s e ~ : ~ a
D e t b l e straks bestemt at d e t skulPe opprettes et n a i d l e r f i l å i y k l e k k e r i o g settefiskanlegg på Sævareid 1 Fusa, Dette v a r i drift f r a november P 9 7 7 t i - l baugust 1978, Derved s i k r e t en 1 9 7 8 - 3 r s k l a s s c : n av laks og regnbueaure, uavhengig av Ilva &orri mmc%tte skje pi% Matre, Yngelen som hadde pas%tåv krust test, b l e a v l i v e t , Deretter ble p % o m ~ ~ s e k k y n g e % e w av a l l rogn som var l a g t inn h @ a t e n 197'7 d e s t r u - e r t (ca, 750 0 0 0 ) , D e t b l e h o l d t ellbake et Ifte antall fos inn-*
sending til virustest,
A 1 1 sj@ferdig settefisk og smolt ble s o l g t til 4 kjgpere i n n e n m i d t e n av juni., Reaten av settefisken ble akkllmaki sert til brakk-
~ . n ~ ~ , + _ ; - . ~ k :$ 1.5 lilin
vann sg f @ r t med E l y t e d a m a n l e g g e t til. en
fra stasjonen, b:li_ b r u ] < t f o l k til pass a v fi::$;:i:an i.s:y~n i k k e ha;jde dagl-ilg f o r b l . n d e 9 s e med s t a s - j ~ n r n , $5 hasten b l e yiSO..terligere st3t-k.e-
fisk og smolt solgt, s l i k at d e t var L; alt "anlegg s o m fik]+: ] c , G d ~ e J J L
a v fisken,
Hele alllegget p21 K!a.kr:e b l e vasket rned 3:a.t1s.Li.sk soda og r j v e r s p r @ y t e t
- 8 B
med formadin i j u n i mhned,, A r b e i d e . k sk3edde F etaappcz, i^g o.mrctaene b l e sperret av etter hverk som de b l e ferdig desinfisert, T i l
?".
A.d et spesbalr.:.rma, desixzfeksjarn i bygningen ;b:L.e det .l.eid h j e l p f.---
X j u l i måned s t o d anlegget tamt og uten vanntilf@rsel,
T mellomtiden utviklet materialet på Cavareid seg, Det ble t a - k t 1 a l t 5 4 v å ~ u s t e s t e s av shra:l-erl.;l.l.et, alt negat..iv%;, Det b1.e t;a.tt
viruspr@ii-er av over 200 v l . l l f i . a k f r a Matreelva, men i n g e n V . ~ P : U S b l e
~Svist, '1 august b1.e al:!, fisken pa. Sævareid f l y t t e t t i l M.atre, Normal drift ble g j e n o p p t a k & , b o r t s e t t f r a a t restsikcjonzne ikke var o p p h e v e t ,
1 1Gpe.t av B r e k b i e det o g & bestemt å o p p r e t t e egen ~.t.-rmiris;kbca;--1?fi5~khe-- s t a n d p& Matre f o r 5, redusere risikoen for 3 f & inn sjukdom med materiale u t e n f r a ,
Var,meyeksl,erer). r:c:snr bn:<kk .. ipjnt ,- f c r - - overf@-ce var;.me f y t i [email protected].
vannet f k-js"ri.i?;:-i-i~j:.!~. :i, E:. 2 . r ~ &:.;;ijjt\-e"& tzj.'J ~ { : . 3 2 ~ j 4 3 X ~ e l ~ S dy-iftr,--
vann fra Matreelva, ble noe forsinket Installert i mars måned, Varmeveksleren ble plassert i et lite tilbygg i. enden av vanntank- anlegget.
Vannopplegget i fbringshallen ble ombygd og farnyet, Settefiskav- delingen til A/C Fiskekultur fikk separat vannforsyning, 1
fors@ksavdelingen ble det til a l l e karrekker lagt opp nye r@r og plastkraner far tre vanntyper, Det ble anskaffet 54 nye fbrings- automater, A l l e grusgangene i hallen ble planert med oljegrus.
Arbeidet med anlegget f a r utsetting av fisk i e l v a og fjorden kom godt i gang. Bet ble gravet en ca, 200 m lang g r g f t langs elva og lagt ned vannledninger f r a vannt.ankan%egget, Samtidig ble det lagt hovedavl4psledning fra anlegget til sjden, Arbeidet ventes ferdig sameren 1 9 7 9 ,
Det ble i l@pet av året utf@rt vedlikehold p4 vannreservoaret, utstyret for utlufting av varmtvennet og på sJ@vannapumpene, Området rundt stasjonsbygget ble pyntet opp en d e l , og stasjons- bygget ble beiset,
LABOMTORZUM FOR VANN OG FBMNWLYSER
Stasjonen har hatt et Gkende behov for å kunne utf@-e vannanakyser, både til eget bruk og f o r andre, En må vente at pågangen fra opp- drettere srn å f 5 m å l t ag vurdere vannkvaliteter v i l @ke i t a k t med den utbyggingen av settefiskanleggene som nå skjer, Det er rimelig at fiskerietaten engasjerer seg på dette området overfor næringen, og en v i l E L@pet av 1 9 7 9 f å r-rmere avklart l-$vor disse analyser mest hensiktsmessig kan utf@res, Det v i l Idkevel være behov for å kunne utf@re en d e l faste vannanaEyser ved stasjoneia, og en har begynt å anskaffe utstyr med dette for @ y e ,
Det har også vart meningen å kunne sette stasjonens laboratorium i utstyrmes~ig stand t i l 3 utf@re enklere $dranalyser i forbind- else med SorsBk. Bet a r klart at stasjonen på dette ~ m r % d e k v i 9 ha s v a t begrenset kapasitet, og at faranalyser for nzkingen må skje andre steder,
Til tross for problemene med fiskesyl.;domnen S-PN, har det vart en variert fsrs@ksvlrksomhet ved stasjonen, P det f@%gende vil det bli gitt en kortfattet fremstilling av de vilctigste arbeidene, For
ytterligere opplysninger og detaljer henvises tål rapportene som er listet bak,
Populasjonsgenetiske unders@kelser
(Carmendrag av rapport til Norges Fiskeriforskningsrad, NFFR,-NR.1 701.26, hovedansvarlig G , Nævdal, Havfor8kninysinstit~~iitet~9 1, UndersØkelsene ble L 1978 layk om som en f@lqe av påvisningen
av IPN-virus, Alt fors~5ksmaterial-e som inngikk i unders@kels- ene hØcten 1977, ble undzrlagt restriksjoner i og med at det ikke kan nyttes som ctamfickn~ati-.j.~Ee for fortsatte undersGk- elser, Materialet er imidlertid fulgt opp med malingex av produks jorisegenskaper på van1 ig ritåte, Den utvalgte stamfisken vi hadde på Cvaney da IPN ble p d ~ i s t , ble slaktet våren 1 9 7 8 , Materiale som var p 5 X4a.t re, kunra<: ikke overfgires "cbf. A k v a -
kralttarstasjonea~ A u s t e v o l I soin pl ztllagt, men det ec salgt til godkjente rnatfi skappdretk~re k i l reduser t pris xnot at vi kan få ta de måkingene v i Brisker, Ur~c3ers@kelser vear@rende d z t t e materialet blir k a l t delprosjekL 1.
Nytt. rognmateriale for fei-tsa-iztc i;anders@b,-elser ble s a r r i l e k i*ln hØsten og vinteren 19'77-1978, Erantil Akvakulturstasjonsn Matre ble t @ m t for f i s k og desi~lfiseri. i j u n i E9'98, ble dette materi- alet h o l d t i et provisorisk I ~ l e i k ~ z r i ag settef%skan5*e-yg li.
Szvareid, Det b l e overført t i l Matre i august, RGsten b978 b l e det samlet inn tilsvarende nytt. materiale, o g dette er lagt inn på Matre, UndersGkelser ved~:@rende det nye materialet kalles delprosjekt 2,
3 , Som tidligere år, er det i X998 r e g i s k r e r t vekst (lengde og vekt)
,
k j@nazsmodn%ing og ~ r n o l t i f srxrialg f0.c a l l e &rcklasser under appvekst, Alle data er g i $ L e r t fore1Gpig beharldling,det gjenstsr fremdeles en del heseynj.rmge:c og -detai.j.- behandlj*nqa:r:,
4, N 5 . r d e t g jekder va:riasjoner .å_ prrs8d~ksj~;i.~segejb~O<aperie, be- k r e f t e r resultatene i skore trekk tidligere r c - . ~ l t . a t , , idet7 det o g s å det.te a r e t ble f u n n e t s t o r e v a r i a s j o n e r mellom
~ ~ g j < ~ ~~ c 2 t . . t e q ~ ~r i - z a ' ". - : ' S ~ a L . L ~ -7.a-,,~ p -II.c*ba~~.ri; , ~ 5 4 * . - p ~ .:.aks ~ ~ Q(; ~
5 , En ny 2irsklassa (19766) e t t e x
[email protected] : g a $ , ~ Z ' i ~ 4 ' ~ c ' ~ , - ...A 3 . i.L.- * L .w ty, -0, -*j' niL2t.x L < - -i j/&3 A b-
* -
saxlig s t r s r n & r d e t g;;-e.l.de:t: ":/~?LLS% B SB~J 138 i.kk@r D ~ E . d e t g-jeldc?r alder ved [email protected] k j@nr:snodrii
6 , [ j e t er :i.. ,978 .:>-i.lba:;~:ix:$ A- 9. a I , - t 5 rapporter G!.],@: ~ ~ . ~ , ~ l : : ~ ~ . - - i ._ +.. .j.. ~ [ \ E ; Q
gr:lnal.r-i:q j. ain:<e> i . a n d e ~ : , ~ ~ f i k ~ : ~ i . ~ ~ ~ ~ ~ a a 55 ta : ~ i . J t : t ~ , ~ - ~ s ~ ~ ~ e("-*.. r . , r ? ~ c : ~ - ~ : ~ n ~ ~
k i l ,
ic:xi;.-Bs
$ y i z ~ ~ ~ ~ j t ~ , A" -- b.8 ~ L .,- i ? ~ ~ ; : ~ " , ~ ~ l-es.gi]-"-~rter. J , ~ f c ; ~ 'j.--, ~ r ;a .
a.v :laks .:i^,v sarnn-tc: . ~ a x ~ ~ < ~ : m ~ ~ i : ~ . ~ : < : ~ ~ ~ , f ; i p ~ k-ti,-zct ~--)j;~~~d"&$ cxjee De.k
, ,
åle funnet en rtzr ,-;a~p~e~&,nc:. akel.j.cji.] - g : ) j * : ~ d ~ a ; ; a " . ~ o j : ~ s c . c . : ~ : " . ~ ~ < ; i ~ ~ e ~ " , , f.:>:r.
.. B
de k i l t e g s r i a n f ! , nien .,.'- cirs::mc? .i:.c:z, i oSei;;;-ioc\sn-tk 3oe
P a .
h,@yerc+ innslag ,:lj-k3:].3,,;q :-,j~ic;-o,:rifil,c;~e~~ x-.sk (4:e;rt 2 ~ ~ ~
.:?--.Ar$--
1 . smolten, v~^;?ks.kei; .,;a:r s.ilerkei,t f a r ~ P - - ~ r $ s ~ ~ o ~ . I - , e n den :E@:csk.c>f-j-7,ijen e t t e r u t s ~ t . t j - 1 : ~ , . .,',i , TO? r .U,. r~rni?~ --.. :j. :" , F. ]d:-nJ 2 a X C . ~ 31 ilo.s C !;g j 5 3
--
:_, T /
n ~ m s ~ ~ i t t c % s ~ t ~ 5 r r e.3.ce p ..aL~:- :-,3.en 5;a1pbnq1o-, f a r d@ .Lc) k a r . e q 0 r . j .:-.
e n e i n n e a ~ eanmre i:a.irii:r:kni i;t.c;:r:ip~.+t2 ,
- ",
, Den lz,,----.pFzi!,
-
J . ,. t . e L ,,,, i.a.c?y å,id,j,j.(:us"j I apej<.,i.: hos y - e c ~ . i . ~ ~ ~ ~ ~ - -a u r e og gjelder detaljl2ehandai.ng a v r e c ~ ~ . l . k . a t e n e for f iskeu som
' -
har v a i t r n d i - a < -. . d-(?"' ..*. 1:1; xierkeii:, T7'ekstez f a r dear. i.ndividi;re3.l.e f3.s.k i ul.ivke r';erir;c!er 3. s j @ f a s e n ~ r i , s i e s e n e ~ e 2 . t ganske h,@ye k o r r e -
a s
I.ai;joner, V3.dere f sart ca J.g-?en en X ~ X ? - I . samme,nkeng 1ciei4.o);il
k j @ j - r n s r d n og v - ? k ~ " : : , Pi.::.< ;.joni frsrpadej.ea var ,txnodei* :i. s i . i : t
t r e d j e I-earezr, -.aå.s&e i h!-jenno~$,sni-tt .. .,. 1ang~:om:~ke-e vekst enro
modnende !C a v salime sYskri.ny.-sppe, og dr'.cnne . f o r : e kom f r a m ~ ~ ~ , ~ n g e r l ~ ~ badf:? et, 1ia-I-v.ir *.
a
. .- 1- - ji.-,$i-nsm~;~(j~--~ ~ - j ~ p i ; e i l , ~ a ~ ~ m i i : ~ f i k . ~ l : . l - , g + : i ~ syl;,i-..* k l a r ~ _ ,njen de.t er L-,TaD.s]c-l.j.g å s i hva ~ 0 er ~ &rsa]c 1 S;(S"[{\ :ri-ks;ing,
U t s e t t i n g av --- f i s k
(Ansvarlig: 0 , X n g e b r i g t s e n )
1 alt 4 fo-s@k -oqnj:>.,~~fi:$.r:::~:.g: d e-,r bJ.i..-r" u t . i - : @ ~ t i d e t t e prosjektet,
", <* -.
S t a r t f i s f c e r , har v-rt, f r a . 3 , 5 cf t i l 1.20 g. FO:r;.,:ricxr';k~~pp.iqh..:33i: £ i & 3
- 3
$-il & gange- daglig c;ta * fra r ;;il.. 5 d a g e r s .f'6rl.n.g pr ilke med ulike daglige fr.ekvefase:r h a r sr~r-:: sinders@"z?r.n~, b l e b e n y t t e t e t a$Psidig r;a~~ae-,~att-.. ~ ~ r ~ a y ~ ;!.ga.!:k ~ - i - b a ~ ~ l i n e r f ~ e t t e r r nC:>rm,
&J f ars@kene kari .krek$;t.i:l <j i s ~ ~ ? k i t . k n i n q ~ ! ~ -:
Fig. l. Vekst hos sjØaure fra Matreelva i perioden fra merking til gjenfangst.
Kun 1 foring daglig gir slett tilvekst og 2 foringer pr. dag er i underkant av fiskens behov.
I disse fors@k har 4 foringer pr. dag gitt det beste resultat når man sammenhobder tilvekst og fbrforbruk. Foring 3 ganger daglig kan
Økonomisk forsvares, men tilveksten blir noe nedsatt,
Foring utover 4 ganger daglig gir ikke bedre tilvekst, men krever mere f6r.
Fisk som fores 3-4 ganger alle ukedager vokser bedre enn fisk som blir foret 6 ganger daglig 6 dager pr. uke,
F6ring 6 ganger daglig 5 dager ukentlig hemmer veksten betraktelig.
Forbruket av for pr. kg tilvekst Øker ved 6 og 5 dagers f0ring.
Vitamintilskudd til våtfor
(Også dette prosjektet var omtalt i årsnieldingen for 1977, Det ble avsluttet i mars. Fra sluttrapporten NFFR-NR 1 711.08, hovedan- svarlig F. Utne, Vitamininstituttet, gjengir vi sammendraget.)
I prosjektet "Vitamintilskudd til våtf6rw er det gjort 2 forsØk med regnbueØrret som forsØksfisk. Fisken fikk våtf6r som var allsidig sammensatt av inductrifisk, rekeavfall og bindemel uten vitamin- tilsetning. NØdvendigheten av vitamintilsetning til våtE0r ble undersØkt ved å samenligne en gruppe som kun fikk det ovennevnte for med 7 andre grupper som fikk vitamintilskudd. En av disse fikk fullt tilskudd etter NRC-norm, og de andre 6 grupper ble tildelt samme tilskudd i foret minus et vitamin, forskjellig for hver gruppe 4
I begge forsØk var veksten klart dårligst i gruppe11 som ikke fikk vitamintilskudd etter norm. I et av forsØkene, forsØk 3 V, var tilveksten i gruppene med vitamintilskudd vel dobbel så stor sammenlignet med gruppen uten vitamintilsetning i foret (Fig. 2 ) -
DØdeligheten var ogsa ctØrst hos fisken som fikk våtfar uten vita- mintilskudd. I et av forsØkene var den vel 90%.
I gruppene med vitarnintil.ckudd i foret var fisken mer motstands- dyktig mot vihrioceangrep og fettlever, unntatt fisken som gikk i gruppen uten vitamin E-tilsetning.
" V I T A ~ I L N T I L C K U L I B TIL VATFBR"
FORSØK M E D REGNBUEBRWET
-
70 O
S T A R T VEKT c a . 3 o g .
I
G R U P P E 1 : Ingen vitamintilsetning
11
2: Vitamintilsetning
-
t h i a m i nl 3: -Il---
600
-
ribof lavin4 :
-
1 1 I--
pyridoksinI I 5:-- e t - niacin
e:--- , ,
--
-pantotensyreI I 7:-- t 1
-- -
biot i nI I 8 : 8 ,
500 - v i t a m i n A
g:---.- , 1 -\riturnin E
I I lo:-- ,, .- Atle vitaminer
400
300
200
100
m*.-
--
O 3 O 5 8 8 5 DAGER ? l ? 142 $69 198
F i g . 2 . T i l v e k s t h h o s 1.0 grupper a v regnbueaure foret i sjøvann med e t s t a n d a r d v å t f o r t i l s a t t u l t k e v i t a m i n e r ,
14
Etter vibrioseangrep ble sårene p& den overlevende fisk å vitamin- gruppene helet, mens hos fisken P gruppen uten tilsetning ble sår- ene mer og mer infisert, og tilslutt dØde fisken i denne gruppen, Alle grupper med vitamintilskudd fikk vitamin C, If$lge Litteraturen skyldes sårhelingen dette vitaminet.
Veksten var meget god i alle grupper med vitamintilskudd, Med unn- tak av gruppen uten vitamin E, kan ingen av disse grupper sies å ha hatt et forsprang på de andre når man vurderer begge fors4k under ett. Det synes som om det er et samspill m e l l o m vitaminene i til- skuddene. Om ett. vitamin er blitt utelatt i tilsetningen, har ikke dette gitt utslag i veksten. Det er mulig at de gvrige vitaminer i tilskuddet stimulerer tarmfloraen til 8 syntetisers mere av dst ute- latte vitamin, noe som ikke skjer i våtfor uten vitamintilsetnincr.
Tilveksten i et av forsØkene var eksepsjonell stor, idet startfisken på 30 g hadde en tilvekst på 700 g i 18pet av vel 6 % maned ved en vanntemperatur på ~ Q ~ C .
Fisken i gruppen uten thiamintilsetning i tilskuddet hadde dike god vekst som de Øvrige grupper som hadde vitamintilskudd i f0ret. F6rets thiamininnhold ble bestemt til å holde bare 0 , 3 4 mg/kg, og den an- befalte norm Ligger' på l0 mg/kg t@rt for elber ca, 3 , 2 nigikg våtf0r, Normen for thiamin må etter ciette ligge altfor h$yt over Ørretens behov.
I et av fors@kene, hvor vitamintilskuddene ble tilsatt f"rt under produksjon og siden lagret i fryserom, fikk fisken fettlever, Dess- verre var den tilsatte mengde vitamin E for liten til å analysere, men sammenlignet med utslagene for fettlever i det andre +ors@k, hvor vitamintilskuddene ble daglig tilsatt foret, ser det ut som U I ~ v i -
tamin E har liten holdbarhet i fryselagret for.
Hvilke vitaminer fisken må ha tilsatt våtfor og hvilke den kan unn- være, har disse forsØk ikke gitt svar på. Alle vitaminer b l e ikke avpr@vd, og ulike mengdetilsetninger er heller ikke testet,
Effekt av varierende s a l i n i l e t (Hovedansvarlig s O , Engebrigtsen)
ForsØket ble utfart med regnbueaure £pret med tørrfor, Fisken veide 90 gram og ble akklimatisert til 15O/0o salt de fØrste tre ukene, Etter en fastsatt modell gikk 8 grupper å 3.00 fisk gjennom et
program med varierende salinitet I sprang på 5
-
30~/oo, opp ellerned. Oppholdet varte i 3 uker for hver salinitet, og for hver periode ble det registrert foropptak, velsst og d@dr;li.ghet, Det viste seg at fisken reagerte relativt lite på plutselige
sprang i saitholdigheten så lenge spranget ikke sluttet i rent ferskvann. Ethvert sprang fra saltblandet vann som endte med
opphold i ferskvann, ga store utslag L form av nedsatt appetitt og stor d@de,-ighet, Utslaget var sterkest i denne rekkefØlgen 30
-
0,20
-
0, 15-
Q, 10-
O , F i g , 3 viser sailniteten i vannet og tilhØrende dØdellghet far de fire gruppene,Resultatene bekrefter de erfaringene en har gjort både med laks og regnbueaure i vanlig produksjon, Stasjonens flytedamanlegg var i perioden 1933-L978 plassert I et område med sterkt varierende salinitet (influert av av1Øpsvan.n fra kraftverk), Etter at det sommeren 1978 b l e plassert pA en ny lokalitet med mer stabil salinitet, har veksten Øket betydelig. En har også gjentatte
erfaringer med laks som har startet et akklimatiserinysproyram mot full salinitet i cmultstadiet. Slik fisk er meget 4mfintllg overfor plutselige fall i saliniteten som ender i ferskvann, og dette m2 en ta hensyn til ved planlegging av smoltanlegg,
Pukkellaks -P
-
vannmil .---p- vekst i settefiskstadiet P- (Hovedansvarlig: O , IngebriytsenfStasjonen har klekket og drettet opp pukkellaks i perioden 1973
-
$978, og det er skrevet om resultatene, En har b%,a, unders@kt
hvordan veksten er i t i d l i g settefiskstadium ved ulike saliniteter.
1 denne undercGkehsen har en også lagt inn forc@k med to ulike f s r t y p e r
-
tørrf6r rcg raudZt:.e,Fig, 3. Sprang i sal.initet og antall dØde f i s k hos fire fors@ks- grupper med regnbueauue for hver -?-ukers periode mei? 111-Lk salinitet.
Fig, 4 gir et utdrag av resultatene, Utslaget på veksten er lite for ulike calinåteter i vannet, Det er Likevel en tendens til at 1.5 a /oo er et girinstigere vekatn~iil. j@ enr, f e r s k v a ~ l n (;g s j@vcinn med h@yere sa.:lirj,i..i:et, Utslaget er s.i:ijj~:.re n2r d e t gjelder e f fekk av
f & k y p e n e , g au date v . i s i e seg 5 vare d e t klart beste f & r e t ved aLLe s a l i , n i . t . e t e i i e , D e t t e rc?:icul.i-atet er motsatt det: en ved .tidT:igere
far sak lilar f iin1'ie.t vei3 sa;-itr~1,enl l.gi"~ir~.y av "r-l;lir:e
f o r
Oig raudå.tt.- ti i ].aks og aure, Grunnen er ~ 3 t n l i i ~ y ~ l . i . t j ~ i L s Fcirsk jellerr sriei.lorez artene riår de-i, gjelder evne ti.1 5. fc::ibd@ye de volsses9:er.e som r a l a d å - ~ c n i r i n e h o l d e r ,67
-
rarsdirteT -- *arrfor
l5 osv- promille s a l t markerer !.periode
R-15 R - 3 0 R - 8 T-15 T - O T- 30 G r u p p e r
Fig, 4, Ti l vekst mhlt COTI g jennornsnitrs irektcalznlng Pr individ for seks grupper og paralLeilcr av puk- kel]-aks, foret- med L Ø r r f 6 ~ og raradåte ved 0 , 1 5 og 30 promille s a L L n i r e t og samrne vanntemperatur,
Aggresjon hos laks
-
(Hovedansvarlige: M , H o l m , A, Fe:rn@ej
Studiene over adferd hos laks i setteifskstad.%et fortsatte i våt- laboratoriet, Seks akvarier b l e benytte,k: t31 å cam-nenligne aggre- sjon og vekst hoc tre Pakcepopulacjoner (to norske, en svensk), Bet ble funnet sikre f s r s k j e l . l e r i. aggresjonsni.v5 og i vekst mellom populasjonene, Minst en fisk pr, akvarium etablerte dominant atferd
(vedvarende a g y r e ~ s ~ v i t e t ) o v e r de andre en tid, Be fleste dominer- ende fiskene i akvarier rried bland.ede grupper var fra en og samme populasjon. R e s - t l l t a . t e n e tyder ogs5 på at fisk rned h@yt agyresjonc- nivå vokser langsormnere og er s"ee-i.ree lc~?yit.te%; til b u n n e n ,
D e t blbe starte"rera rkndercskelse med i . 6 ~ i . j ~ ~ ~ av i l l i k e hormonaer tål y n g e l av laks 3cLeEal\e; L j 978, Horimoiiene b l e g % tt over en k o r t periode, Resultatene v i s e r ~ I C det har lykkes å f r e ~ n b r i n g e grbpper av u t e l u k k e n d ? hariri,x e i T 2 L k i ~ z r ; i a c r
.
k:nkezL Li, h a n n e r s e r ut t i l 2vi-ire s t e r i l e , ForsGkene ~ 1 . 1 4JI -L t ~ t . v l . d e t i. i1179,
!iX%-"_cO_-~ s i v vekst -hoc laks ---p
(Rovedansvar%igen C, Knutsson, O , Ingebrigtsen)
ForsØlcet ble satt opp for å finne den kombinasjon av clØgnlengde og vanntemperatur som gir de beste vekctbctlngelsene for baks fram ti1 smoltstadlet i ferskvann, L y s hele dØgnet, uansett vanntemperatur, ga raskest vekst, ForsGkek måtte avbuytes p,g,a, problemer med sykdom. Forc@kene våk imidberkid b l i tatt opp igjen, og en vil i denne forbindelse også undersgke om f i s k son presses til hurtig veks t, blir tidligere k j@xnnsznoden e n n årznen ff a k e
TuncrmetaLLer i f ick
Det er utfq5x-li et akvarå.efors@k der %-egnbueaure ble faret med f 0 r tilsatt kobber, Analyser av organer og muskel er faretatt,
Fors@k med rogn
( H o v e d a n s v a r l i g : O , J , T o r r i ssen)
Det er på slutten a v året startet opp .tre fars@k med rogn, 3: det ene [email protected] b1.e pi.gmenter-i.ngs-qradera wr~dersØkt som mulig beskytter- sesfil.ter mot UV-Lys, I det andtre ble yl-rgelens stØrrel.se målt i forhold .til teanpera.i-.uren i vannet. binder 3cLekking og på plommesekk- stad.ie-k, I det siste av fors(%rl~ene b l e effekten av mekaniske ryst- elser -riad?_tp& r ~ y b e f r z ~ k t e t risgi? (l::ranspcsrt, flytting m,-v, 1 , R e s u l - t a t e n e av fors@kene v i l foreligge i. 1979,
P , g . 2 e c y j f ^ ( ' 3 ~ > : ~ ~ ~ j . . t 1 a ~ s : j o n e n -cr;:,r. det. - E - . - . . * v i 3 am en L det hele tatt cIcilaS..Le l e g i j i e '.-:I ; nsn .pr,$ %:..as i < : \ > ~ i n 4ilgJ:)ten 1977 , Siden det ennå
L9
var mange usikkerhetsfaktorer knyttet til utviklingen av sykdoms- komplekset, valg-te en to EGsuringer, F o r å sikre friskt materiale til 1978-årsklassen b l e det s o m tidligere nevnt, opprettet et midlertidig klekkeri- og settefiskanlegg i ledige lokaler ved
Sævareid Karton- og Papirfabrikk i Fusa. Ved siden av dette ble det lagt inn lakseegg på stasjonen fra den mest verdifulle avlcfisken på SvanGy. I alt ble det avstr@ket 5 0 0 liter rogn på SvanGy, men mesteparten ble kassert ~ ~ e ~ l i k k e ~ i ~ , Når en i f@rate omgang tok vare på noe av materialet fra SvanGy, var det selvsagt ut fra et lite håp om at det kunne bli mulig å videref@re noe av det, Neden- for er gitt en oversikt over alt rogmaterialek,
l. Sævareid
--
---
Art og .type I n n l a g t D Ø d e rogn D Ø d e pl.sk.ynge1
l i t e r rt;
Laks, avk. grupper 16,G c a , LO l i t e
Laks, samfengt 8 2 ' 3 " 2 5 l i
Regnbueaure, avk.gr, 4 ~ 5 " 50 S I
-
- ---pTilsammen 102,8
- --w- ---.
Klekkeresultatet for laksen p5 Czvareid var omlag det samme som en har hatt på Matre,
Lakserogna klekket: ikke f @ r i april o g regnbuerogna i mai, altså 2
-
4 måneder seinere enn normalt i Matre, Av den grunn ble det også sein startfbring,Regnbuerogrra på Szvareid stamnet fra F'srs@ksstaajon for fisk,
CunndalsGra, For å f å med fsrs@ksyrupper av Oslandstamen av 1978- årsklassen, b l e det lagt ned noen f å grupper i klekkeriet til Eros- Laks, Bjordal-
2 , Svan@y og Matre
Art og t y p e DØde rogn
s t k , 9. O
Laks, avk, cgriirpper 86,7
-
ca. 25%Laks, samfengt 103,4 -. 11 2 5 %
Pukkellalcs L ) L10,O 495 000 6 5 l t r 59%
S j Øaure 2 ~ 7 L 9 000 ca. 500 2 t 7
')Rogn f r a 4 l o k a l i t e t e r . Rogna som b l e s t r Ø k e t p& s t a s j o n e n . ga m i n s t d a d e l i g - h e t (ca, 1 5 % ) -
Rogna av pukkeilaks ble str@ket i september, aurerogna i oktober og lakserogna i desember-januar, Vanntemperaturen b l e holdt i området 2-8°~,
Etterhvert ble det i m i d l . e r t : i d klart at det ikke var noen vei utenom t@ming av anlegget f o r fisk og full desli~feksjon. Av den grunn valgte e n også å avlive plomrriesekkyrngeken* For å se om det var anin.l.ig å. finne smit-teveies! til_bake t3.3. noen bestemte stamfisker på SvanØy, ble det tatt vare på et lite a n t a l l plommesekkyngel av hver gruppe, Denne h l e s t a r t f o r e t og det ble sendt et stort: antall pr@ver til virusanalyse, Alle p r 8 v e n e av l a k s var negative, mens det ble pavist virus hos yngelen av pukkellaks,
På grunn av sykdomsforholdet hadde en produksjon i gang to steder f Ø r c t e h a l v å r e t ,
Pa S;le?vax:el.d f i . k k en. pr-tbX.em med g~;tssos1ei-~liet11i~~~ i vannetg o g det s t r @ k rtrefi ca, 6 0 O O Q vragel i. s.kar.t:en, Ilet b1.e pZvLc.ir: en hi~dsn.yE-iser
b C o ~ ; t : L a . ) , m e n den rakk j.3;k.e i% ggj@re særlig s k a d e f a r b e l i a n d i i n g s.tar.keir., I - j . ~ b . % a~åf:.-Eie bestancjen -tyrimes, og det b9.e tatt i Bruk flere kar, Noen all- d i s s e v.l.s-i-:e sa9 å a v g i r e s t e r av kobberho2dl.g m a l i i i l g som ga torg.t f t i ~ i n y - ; s y a r ~ p t i : ~ ~ ~ a e r og L i 1 t . t dQde1l.ghe.g- e
Ved årsskiftet 1 9 9 7 - 1 9 7 8 hadde en vek 50 0 0 0 settefisk av baks av 1979-Srsklassen i f6ringshallen, grapper o g samfengt, Pisken var i ctgrrelsen 5
-
$8 cm, Denne fisken ble sortert i mai, overf@-t til flytedamanlegget i Juni og slept ti% Solheim.Driften i fgringshallen ble tatt opp igjen i august med materialet fra Sævareid, I fire biltransporter ble det flyttet over 200 liter fisk, fordelt slike
Laks, grupper ca, 2 9 , 0 liter, 29 grupper Laks, samfengt ca. l52,5 liter
Regnbue, grupper
,
ca, 2 0 , 0 l i t e r , 1 5 grupper Regnbue, samfengt, ca, l2,O literS 0 4 p 5 liter
Etter de to fØrste transportene d8de 25,O liter settefisk av laks og 4 liter av regnbueaure, Resten av transporten ble utsatt. DØde- liyheten oppsto kun hos fisk som hadde oppholdt seg L kar med
kobberholdig maling, De to siste transportene gikk uten problem.
Den nye varmeveksleren ble tatt i bruk i mars og var i drift til juni da elvetemperaturen korn over I O ~ C . Varmeveksleren ble tatt i bruk igjen i oktober. Fig, 5 og 6 viser vanntemperaturene for det tempererte vannet og f o r elvevannet,
Ved årsskiftet 1998-1979 var status for 1978-årsklassen av laks og regnbueaure denne:
Ar t og type Stcjlrrelse Antall stk.
L a k s , grupper Laks, s m f e n g t 1 1 Regabueanre, grixpper Regnbueaure, cmfengt
- - . -- --
I' I tiliegg er 49 000 settefisk averfØrt til A/S Piskekoltur.
For laksen var veksten god h@sten 1 9 1 8 , og fisken hadde ved års- skiftet oan3nrj s2rrme ~t@rrel-e snm normalt kor tidlig startf6ret
i- Flg=
-
5 , KJØlevann fra Matre kraft- ve-k ble å 1978 brukt ti1 oppvaam- ing av elvevann gjennom varme-veksler, Dette er den viktigste grunnen til at temperaturen var lavere i. 1978 enn i 1977.
F i g , 6 , Temperaturen 1 Matreelva i P978 var I ; l-t usader gjennom- snittet. f o r perioden L974-77, s æ r l i g fq3rste halvåret.
laks ved s t a s j a r ~ e - e , Mengder1 av l-årss~lo.f.t. vål vzre avhengig av god tilgang på varm'kvsani-i på e t t e r v i r i t e r e r i , . Regrabueauren er d e r i 9 n o . k
mindre enn normalst@rrelsen ved stasjonen p 5 denne tiden, Far å spare på varmtvannet h a r e n f r a november b r u k t Gkende mengde s j @ -
vann på regnbixeaaren I blanding med k a l d t el-vevann.
S e t t e f l s k ~ p ~ r e t t 1 brakkvann oq saltvann
--pa---____I __
or
5 kunne -eiigj@r., stasjonen e f i t : k ~ L i v t e t t e r sylcdolmen v a r det.: en.f o r u t s e t n i n g at a l l smittet fisk E @ r s t 5 L e fjernet fra anlegget, Dette s k j e d d e i ta trinn:
I, fisk som var s t o r nok b l e s o l g t ,
L , West.ers b9.e cskkli1-f1-sla.tiser1"k tl.1 i1 5 O $00 og ove-i.:f$å~:t . t i l
p,. til en ny S.ei,kal.il.tet f3.ytedamarrI.elgeh: som I. juni b:ie :;gle. +.
ca, la lS,n-i .~.cs.~~cJG~I: j,, fjs:rdfj!;~,:?, Ogca .f:j-~-;ken i r ; a W j S
~ j . s ] c ~ ; , l r l ~ _ l . k ; , L;.B, lraed
I,,,"
e (:i;i,,; ~ / " j . c : k p ; " $ * - ~ ~ ' r +) L ,,- -L d. L. --
seberetnj..-ig J.3'7.1.-1576)
Det ble i l@pet av året solgt P 6 1 0 kg s e t t e f i s k av r e g n b u e a u r e til 3 anlegg og 16 800 smolt til to anlegg, Fra AjS Fiskekultur ble det levert 29 000 smolt, I desember ble det dessuten utsortert ytter- ligere 10 600 smolt tilh@rende Akvakulturstasjonen og 8 500 smolt tilhgrende A/C Fiskekultur,
Det var helt på det rene at en betydelig de% av 1977-årsklassen av laks ville få problemer med den h@ye saltholdigheten i den nye
lokaliteten, Dette våste seg også å vare t i l f e l l e , I juli måned ble det opptalt 26 000 dØde fra hele Elytedamanlegget, Dette var små og avmagret fisk som ikke hadde noen sjanse i vann m e d calinit-et over 20 O/oo, Senere avtok dgdeligheten, og fisken utviklet seg meget bra utover hØsten, En stor del av laksen vokste fra 6
-
8 c m i juni til l2-
l6 cm i september 9 9 7 8 .FØr flytedamanlegget ble flyttet til Sobheim i juni, hadde det vært plassert innenfor MatreØya siden 1973, En ble etter hvert k l a r over at denne lokaliteten ikke var god nok p.g.a, varierende salinitet oy til tider meget sterk strØm. Oppholdet på Solheim har bekreftet dette. Fisken har vist en helt annen trivsel og appetitt i den nye lokaliteten.
Fig, 7 og 8 viser temperatur og salinitet i flytedamanlegget i 1978 for de to lokalitetene,
Fig 7, Temperaturen L flyledamanbeyget L 1975,
&i.t p5 3 og L m d y p , Anlegget ble i j u n i E 1 7 y t t . ~ C Fra Matre i-3sl Solheirri,
F i g , 8 , S a l i n i t e t e n i f l y t e d a m a n i e g g e t i 1978, m å l t på O, 1 og 2 m dyp.
Ved årsskiftet 1978-79 var fiskebestanden på flytedamanlegget denne (Akvakulturstasjonen):
A r t fxcsklasse S t Ø r r e l s e A n t a l l Stadium
--p -- -P
Laks 1977 8
-
1 2 cm 2 000 s e t t e f i s kl 9 7 7 12 - 35 crn 10 600 s m o l t
1975 2 - 4 k - g 6 4 s t o r fisk
Regnbueaure 1977 c a , 1 kg 200 ? s t o r f i s k
-p- m -p-
PERCONALSITUASJONEN
Fqjlgende har sluttet ved stasjonen eller fått midlertidig arbeids- plass annet sted:
Boge, Erik, laborant, sluttet 1, oktober,
Fosseidengen, Jan Erik, fiskeriassistent, flyttet t i l Akva- kulturstasjonen Austevoll 18, august, Gjernes, Øyvind, ingenigr, permisjon 1 ar fra L, novemher, F'@Lgende er engasjert:
Brown, Alistajr P , M , , vikar, f r a E, desember,
Torrissen, Ole Johan, vlt,ck, assistent, f r a l, april, Vågcet, Atle, reparat@- og vaktmester, fra k , mars.
Stasjonen hadde ved 5rcskiftet 5 tilsatte i heltidsstilling og 4 i deltidsstilling,
FAGLIG BISTAND
Stasjonen har g i t t . hjelp %-il å vurdere e y ~ ~ e d e lokaliteter for smoltanlegg i Nordland fylke (A/C Nordlandssmolt), I mars måned sendte stasjonen to mann til Troms en uke far 5. hjelpe til med igangkjg5ring av et nytt smaltanlegg, I forbindelse med planleg- gingen av settefiskanlegget i Fusa har stasjonen stilt gr~nnlags- materiale til rådighet, En hau også gitt opplysninger til fiskeri- rettledere som arbeider med planlegging av fiskeanlegg. Fra næ- ringen har det varrt flere Loresp@rs!ev. om roqn og settefisk av stasjonens bestand av regnbueaure.
Stasjonen var representert 3 en intern foråkergruppe som ka fram forslag til undervisningsopplegg i a k v a k v l t u r ved Fiskarfagskolen i Austevail, Smoltkurset var 1 &r arrangert p5 Sunndals@ra, og sta-
sjonen stilte 6n foreleser, P 3 seminaret om cj@aure i Sogndal i desember b l e det Bagt fran? i l l a t e r i a l e ,"ra stasjonen,
Ellers har hovedtyngden av den faglige bistand stasjonen yter k o m e t .til 1rt.t-rykk c-; jer~nom pixblsilaasjon av zors@k~re~ultcti;erbe PUBLIKASJONER
HOLM, M , og NÆVDAL, G , 1978* CammenPj-gnir~g av produksjonsegen- skaper for I- og 2 51s-smolt, -----Norsk ..-a-
( 3 ) : 4--5*
I N G E B R I G T ~ S E N , 8 , .l 978, Beretning for 19'77 fra Akvaklzl turstasjonen Matre, F'.i.aken - -0 4 .h- Havet i^ Ser. i-.-.I" .---I-- 5 9 7 8 -r--.-Ii- (4): 1 - - , 2 % -
PMGEBRPGTSEN, O , 1.9'1 8 , Hvcz c f o r E. vokser regnbueaurea?? Norsk P:i.~!canopz;3<~:~>;f;~~t, :1,9'?8 (3) 6 - , - T e
-. - .. ". -.. -. ,,,-m.-.-- ,..' - ~ . - .
NÆVDAL, G , , NOl,M, M , , LERfllY, R, 0- M&~I*L~EW. D , 1 9 7 8 ~ ~ å i v i d u a S . growth r a t e auad age a t first sewua1 maturfly in Atlantic salnon, Z'å.si,IS.ire Skr , Ser b S a l i k l i l d e ~ ~ ,
,
9 6 e 51 9-529 e- - - - - -
m *W--- -----&-"---m-
--
NÆVDAL, G , , B J E R K ,
O,,
BOEZM, M,, LEWii?M, R , og N@L%ER, D , 1 9 7 8 , Growth rate and sexusil m a i i ~ x r j t y c J f A t l s a n t i c sabmon smoltåfying at one and t w o y e a r s of age, Coun, Meet.int, Caun, E
p-Sea, 1 9 1 8 iF 335 s 3 - 5 0 ,
NÆVDAL, G , , H O I A , M,, EERØY, R , .,g MØT,LER, B, 1978, Iradivid~xal growth rate and aye at sexcla? niatlarlty in rainbow trout, Csun, Meet, int, Coun, E x p l o r , Sea, L978 (C 2 2 ) : L - 1 4 ,
---w" -w---
NÆVDAL, G . , HOLM, M,, TNGEBRLGTSEN, O , og MØLZER, D , 1 9 7 8 , V a r i a - tion in age at f i r s t spawnlng I n Atlantic salmon,
J, P i a h , -w--- R e s , ---Bd ---=Can, -a
--
5s 145-147-HOLM, M, og NÆVDAL, G , 1978, S ~ i ? x n e n L i k n i n g dv produksjonsegen- skaper for 1- o g 2 års-smolt,
( 3 ) : 4 - 5 ,
HOLM, M, og WÆVDAL, G , 1 9 7 8 , Qudntieative genetic variation i n f i s h , Fts s i g s a ? f 3_cance for s a l n i o n i d c u l t u r e , P, 679-6913 in RWTTAGTITA, B , a n d I3I:A8DMOREP 3 , ed, Marine Organisni, P- Plenunz Pilbl ishiny Cvrjiiosadd L J ~ ,
TORKISSEN, 8" 1978, Pigmentering a v -aksekis&, Norsk -pm---?.Fiske=pdrett,
UTNE, F. 1 9 7 8 . Vitamintilskudd til våtfor. NFFR-NR 1 "711.08: 17- 18,
UTNE. F . 1 9 7 8 . F o r h y p p i g h e t i fiskeoppdrett. NFFR-NR 1 7 1 1 . 0 9 : s . 3 3 .
UTNE, F . 1 9 7 8 , -- 8 . F k s k e r i d i r e k t . o r a t e t s V i t a m i n i n s t i t u t t .
FISKEN OG HAVET, SERIE B
Oversikt over tidligere artikler finnes i tidligere nr,
1979 Nr. 1 Else Ellingen: ForelQpiye unders4kelser av reke- larvens (Pandalus borealis
-
K r a y e r ) forekomst over et rekefelt i s@rlige Norge,1979 Nr. 2 Jan Aure, Otta Grahk-Nielsen, Svein Sundby: Spred- ning av oljeholdig avlQpcvann i Fensfjorden fra oljeraffineriet på Mongstad,
1979 Nr. 3 Svein A. Iversen og D b d r i k S , DanlePsseno Vekst, d@delighet og f0rcrpptak hos O- gruppe . t i j r ~ k (Gadus ----W morhua L,) ved f o r s k j e l l i g e temperatu~er.
P979 Nr, 4 Einar Dahl, E i ~ e 1 : l l l n . y sen og Stein T v e i t e r Fiskes-i- bialoyiske ~ ~ ~ d e r s g k e i s e r 3 OcLoEjaxden f e b r u . 3 ~
-
november l . 5 7 7 ,
1979 Nr. 5 Bj@rn I3ghl.e: Dyrking av blåskjell I Norge, Biologisk yrunnlag, p r a k t i s k veEEedning uij muiigbeter.
1939 Nr, 6 Einar Dahl, E l s e $:il2ntzsen ag S z z i n Tveite: F i s k e r i - biologiske v ~ ~ e r s @ " i - , e L s e r å ltar:ge,rundsområdet,
februar
-
rlavt?E.nner 1978.19-79 Mr, 7 Carl Jacisb R d r v l K : O~srievi~~gsindekser for norsk- arktish t e ~ c k .
Svein Sundby: 0% samxenhengem rne 2lom f e r c k + f a n n s- a v r e n n i n g e n og e ~ . de l biologiske parametre,
1979 Nr, 8 Einar n a h r , E k s e 11; , l i n g ~ e n og S t e i n T v e i t e : Fiskeri- biologlcke tande~*s6kel sex 'i O s L o f jordebi Eebruar
-
nsvexcber l 9'78,
1 9 7 9 Nr. 9 Ha-;:l d -&oefif] : St*.(5iil]rls i.i y'ic~er J. 011llr 5de.k Fug1Qy-k
-
" -
B;j@s:rs@ya i pserloiien juni. i 9 3 8
-
mars 1979,2 9