• No results found

Doktorgrader i tall 2001-2

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Doktorgrader i tall 2001-2"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Informasjon fra Doktorgradsregisteret Oktober 2001

Omtrent samme antall, men flere utlendinger

I første halvår 2001 disputerte i alt 367 personer for doktorgraden ved norske universiteter og høgskoler. Dette er noen flere enn i tilsvarende tidsrom i 2000. For hele året 2001 vil antallet doktorgrader antakelig ligge i underkant av 700, dvs. på samme nivå som i 1998 og 1999.

Tallmaterialet for første halvår 2001 tyder på at det på helårsbasis vil bli en viss økning fra 2000 i humaniora, matematikk/naturvitenskap og landbruksvitenskap/veterinærfag. I teknologi ser det derimot ut til å gå mot stagnasjon eller en viss nedgang, noe som har sammenheng med et lavere antall doktorander ved NTNU. Ved Univ.

i Bergen og Univ. i Tromsø tegner det på den annen side til å bli en viss økning. Ved Norges idrettshøgskole, som tidligere aldri har hatt flere enn 5 disputaser i ett enkelt år, disputerte 8 personer for doktorgraden bare i løpet av første halvår 2001.

Det har gjennom 1990-tallet vært en markert økning i andelen av utenlandske statsborgere blant doktorandene, fra vel 6 prosent i 1991 til vel 12 prosent i 2000. I første halvdel av 2001 gjorde andelen utlendinger et betydelig hopp, til vel 18 prosent. Over halvparten av de utenlandske statsborgerne kommer fra euro- peiske land, om lag en fjerdedel fra Asia og en

femtedel fra Afrika.

Kvinneandelen blant doktorandene lå på 35 prosent i første halvår 2001, det samme som for året 2000, men lavere enn i 1999 da andelen var

38 prosent. Kvinneandelen i 1.halvår 2001 var 50 prosent i humaniora, 44 prosent i samfunns- vitenskap, 31 prosent i matematikk/natur- vitenskap og bare 16 prosent i teknologi.

Doktorandene i 1.halvår 2001 var i gjennom- snitt 38,3 år på disputastidspunktet. Dette er - med unntak for ett år - høyere enn i alle år på 1980- og 90-tallet. Gjennomsnittsalderen var lavest i teknologi og matematikk/naturvitenskap med 34 år, høyest i humaniora med 45 år.

Doktorgrader 2000 - 1.halvår 2001 per lærested

Lærested Hele

2000 1.½år

2000 1.½år 2001

Univ. i Oslo 232 131 132

Univ. i Bergen 114 56 73

NTNU 187 97 84

Univ. i Tromsø 51 25 33

Norges landbrukshøgskole 31 20 21 Norges veterinærhøgskole 8 4 7

Norges Handelshøyskole 12 7 6

Norges Idrettshøgskole 4 1 8

Arkitekthøgskolen i Oslo 3 1 1

Menighetsfakultetet 2 2 -

Handelshøyskolen BI 1 - 1

Høgskolen i Stavanger 1 - 1

Totalt 646 344 367

Doktorgrader 1.halvår 2001 per fagområde og kjønn

Fagområde Menn Kvinner Totalt

Humaniora 21 21 42

Samf.vit. 36 28 64

Mat.nat. 66 30 96

Teknologi 47 9 56

Medisin 53 28 81

Landbr./vet. 16 12 28

Totalt 239 128 367

Forespørsler kan rettes til:

Terje Bruen Olsen, Tlf.: 22 59 51 41

NIFU, E-post: [email protected]

Hegdehaugsvn. 31, Tlf. sentralbord: 22 59 51 00

0352 Oslo Telefaks: 22 59 51 01

Doktorgradsstatistikken på instituttets WWW-tjener:

http://www.nifu.no/er nå utvidet med flere tabeller og figurer.

Doktorgrader

i tall

Andel doktorgrader ved norske læresteder tatt av utenlandske statsborgere

0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % 16 % 18 % 20 %

1991 1994 1997 2000 2001

Prosent

1.halvår

(2)

Doktorgrader i tall Oktober 2001

Doktorgrader 1991-2000 per gradtittel og år

Gradtittel 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Totalt

Dr.philos 75 94 70 76 90 77 73 79 99 67 800

Dr.med 82 69 65 77 113 79 77 81 126 94 863

Dr.juris 3 3 4 6 6 5 6 7 13 9 62

Dr.theol 3 2 3 5 1 1 4 10 5 4 38

Dr.techn 3 3 2 2 2 2 14

Dr.odont 8 3 4 8 8 8 9 6 9 5 68

Dr.med.vet 1 1 4 1 2 1 1 6 8 25

Dr.agric 3 2 2 2 1 2 3 1 4 20

Dr.oecon 6 10 8 10 12 11 10 19 9 13 108

Dr.ing 79 91 132 131 131 134 134 145 130 132 1 239

Dr.scient 138 143 165 173 169 201 218 235 208 197 1 847

Dr.artium 10 3 10 19 23 32 38 41 39 44 259

Dr.polit 6 17 19 35 39 42 47 50 44 58 357

Dr.psychol 1 2 7 7 9 4 6 6 9 51

Totalt 415 439 491 551 602 602 625 685 695 646 5 751

Doktorgradsregisteret ved NIFU dekker alle doktor- og lisensiatgrader som er utstedt ved alle norske læresteder gjennom alle tider. Registeret inneholder opplysninger om gradtittel, sted og år (disputastidspunkt) for doktorgrad, avhandlingens fagområde og utdanningsdata.

Opplysningene benyttes til statistikk og analyseformål. Registeret ajourføres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.

Instituttet har også et klipparkiv med titler på alle norske doktor- og lisensiatgrader.

Medisin 21,3 % Samf.vitenskap

16,0 %

Landbr./vet.

6,6 % Humaniora

8,6 % Mat.nat.

27,4 % Teknologi

20,1 %

Doktorgrader 1991-2000. Fordeling på fagområder. Doktorgrader 1991-2000. Fordeling på læresteder.

UiB 18,9 %

NLH 5,2 % UiTø 7,1 %

UiO 34,5 % NTNU

29,5 %

NHH 1,9 % NVH 1,9 %

Andre 1,0 %

Doktorgrader 1991-2000 etter kjønn per år.

Menn Kvinner

0 100 200 300 400 500 600 700 800

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Antall

Doktorgrader 1991-2001. Andel kvinner per år.

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 %

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Prosent

1.halr

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Prosentvis var økningen fra 2007 til 2008 størst i landbruksfag/veterinærmedisin og i medisin og helse- fag.. I sistnevnte fagområde var det 90 flere disputaser i 2008 enn

I det medisinske fagområdet var det 28 flere doktordisputaser i første halvår 2004 enn i første halvår 2003, en økning på 33 prosent.. I humaniora var det 15 flere disputaser,

Kvinneandelen blant doktorandene viser en nedgang fra 38 prosent i 1999 til 35 prosent i 2000.. Nedgangen gjelder alle fagområder

Økning i medisin og matematikk/naturvitenskap Økningen i antall doktorgrader fra 2004 fant primært sted i to fagområder: medisin, og i første rekke blant kandidater

Kvinneandelen blant doktorandene var 47 prosent i første halvår 2011, mot 46 prosent i året 2010 og 45 prosent i 2009. Andelen varierer betydelig mellom fagområdene, fra 60 prosent

halvår 2009 disputerte imidlertid flere kvinner enn tidligere i teknologifag – kvinneandelen var 35 prosent, høyere enn noen gang for dette fagområdet.. Doktorgrader 1.halvår

I 2003 utgjorde personer med utenlandsk stats- borgerskap nærmere 21 prosent av alle som avla en norsk doktorgrad, en rekordhøy andel i forhold til tidligere år..

12 prosent flere disputaser enn i vårsemesteret 2016 Etter flere år med nedgang, øker antallet avlagte doktorgrader igjen.. Foreløpige tall for vårsemesteret 2017 viser at