• No results found

Doktorgrader i tall 1999-2

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Doktorgrader i tall 1999-2"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Informasjon fra Doktorgradsregisteret Oktober 1999

Sterk økning i kvinneandelen

I første halvår 1999 disputerte i alt 381 personer for doktorgraden ved norske universiteter og vitenskapelige høgskoler. Dette er 11 flere enn i første halvår i 1998. Normalt er det færre disputaser i annet halvår enn i første. Antallet i kalenderåret 1998 var 685, og det kan ventes at totaltallet også for 1999 vil ligge i denne størrelsesorden eller kanskje noe høyere. Det er ikke avlagt noen lisensiatgrader hittil i 1999.

Kvinnenes andel av doktorandene viser en betydelig økning (se diagram på baksiden). Mens kvinneandelen har ligget rundt 31-34 prosent siden midten av 90-tallet, og endog viser en svakt nedadgående tendens i de siste tre år, øker andelen til hele 42 prosent i første halvår 1999.

Det er imidlertid betydelige forskjeller på fagområdene. I humaniora utgjorde kvinne- andelen 59 prosent, i samfunnsvitenskap og landbruksvitenskap/veterinærmedisin vel 50 prosent, i medisin og matematikk/naturviten- skap om lag 40 prosent og i teknologi bare 21 prosent.

Nesten hele økningen i antallet doktorgrader fra første halvår 1998 til første halvår 1999 faller på det medisinske fagområdet. Derimot viser både teknologi og matematikk/naturvitenskap en nedgang.

Det er spesielt dr.med.- og dr.philos.-gradene som øker i antall, mens det er færre av både dr.ing.- og dr.scient.-grader. Videre er det bare universitetene i Oslo og Bergen som har økning.

Ved Universitetet i Oslo er f.eks. antallet dr.med.-grader i første halvår 1999 mer enn dobbelt så høyt som i tilsvarende tidsrom i 1998.

Doktorandene i første halvår 1999 er i gjennomsnitt noe eldre enn i tidligere år. Dette har sammenheng med det økte antallet doktorander innen medisin og samfunnsviten- skap; gjennomsnittsalderen på disputastids- punktet i disse fagområder ligger høyere - hhv.

42,2 og 42,7 år - enn innen teknologi (32,3 år) og matematikk/naturvitenskap (35,3 år). Gjennom- snittsalderen for alle doktorander uansett fag- område har økt fra 37,3 år i 1998 til 39,0 år i 1999.

Doktorgrader 1998- vår 1999 per lærested

Lærested Hele1998Vår 1998 Vår 1999

Univ. i Oslo 224 128 157

Univ. i Bergen 129 65 76

NTNU 194 103 97

Univ. i Tromsø 59 33 26

Norges landbrukshøgsk. 41 21 14

Norges veterinærhøgsk. 7 5 3

Norges Handelshøysk. 19 10 5

Arkitekthøgskolen i Oslo 2 1

Menighetsfakultetet 5 1 1

Norges Idrettshøgskole 5 3 2

Totalt 685 370 381

Doktorgrader vår 1999 per fagområde og kjønn

Fagområde Menn Kvinner Totalt

Humaniora 11 16 27

Samf.vit. 37 40 77

Mat.nat. 52 37 89

Teknologi 44 12 56

Medisin 69 46 115

Landbr./vet. 8 9 17

Totalt 221 160 381

Gjennomsnittsalder på disputastidspunkt etter fagområde, i 1998 og våren 1999

Fagområde 1998 Vår 1999

Humaniora 42,9 42,9

Samf.vit. 40,3 42,7

Mat.nat. 34,5 35,3

Teknologi 32,6 32,3

Medisin 40,9 42,2

Landbr./vet. 35,0 35,5

Totalt 37,3 39,0

Forespørsler kan rettes til:

Terje Bruen Olsen, Tlf.: 22 59 51 41

NIFU, E-post: [email protected]

Hegdehaugsvn. 31, Tlf. sentralbord: 22 59 51 00

0352 Oslo Telefaks: 22 59 51 01

Doktorgradsstatistikk er også tilgjengelig på instituttets WWW- tjener: http://www.nifu.no/

Doktorgrader

i tall

(2)

Doktorgrader i tall Oktober 1999

Doktorgrader 1989-98 per gradtittel og år

Gradtittel 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1989-98

Dr.philos 58 61 75 94 70 76 90 77 73 79 753

Dr.med 77 73 82 69 65 77 113 79 77 81 793

Dr.juris 1 2 3 3 4 6 6 5 6 7 48

Dr.theol 1 5 3 2 3 5 1 1 4 10 35

Dr.techn 7 6 - 3 3 2 - - 2 2 25

Dr.odont 8 4 8 3 4 8 8 8 9 6 66

Dr.med.vet 2 3 1 1 4 - 1 2 1 1 16

Dr.agric 3 - 3 - 2 2 2 1 2 3 18

Dr.oecon 7 14 6 10 8 10 12 11 10 19 107

Dr.ing 77 91 79 91 132 131 131 134 134 145 1.145

Dr.scient 85 120 138 143 165 173 169 201 218 235 1.647

Dr.artium 8 1 10 3 10 19 23 32 38 41 185

Dr.polit 3 10 6 17 19 35 39 42 47 50 268

Dr.psychol 1 3 1 - 2 7 7 9 4 6 40

Totalt 338 393 415 439 491 551 602 602 625 685 5.141

Doktorgradsregisteret ved NIFU dekker alle doktor- og lisensiatgrader som er utstedt ved alle norske læresteder gjennom alle tider. Registeret inneholder opplysninger om gradtittel, sted og år (disputastidspunkt) for doktorgrad, avhandlingens fagområde og utdanningsdata.

Opplysningene benyttes til statistikk og analyseformål. Registeret ajourføres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.

Instituttet har også et klipparkiv med titler på alle norske doktor- og lisensiatgrader.

Doktorgrader 1989-98. Fordeling på fagområder.

Samf.vitenskap 14,6 %

Medisin 21,4 %

Landbr./vet.

7,4 % Humaniora

8,1 % Mat.nat.

27,3 % Teknologi

21,3 %

Doktorgrader 1989-98 etter kjønn per år.

Menn Kvinner

0 100 200 300 400 500 600 700 800

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Antall

Doktorgrader 1989-98. Fordeling på læresteder.

UiB 18,8 %

NLH 5,6 % UiTø 6,7 %

UiO 33,7 % NTNU

30,2 %

NHH 2,1 % NVH 2,3 %

Andre 0,8 %

Doktorgrader 1989-99. Andel kvinner per år.

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 %

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Prosent

1.halvår

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Når barn opp til fem år inkluderes, øker andelen som får siste dose, til over 80 prosent, mens det er langt færre (omtrent 60 prosent) som har fått første og andre dose..

Andelen som har sett en teater-, musikal- eller revyforestilling siste året, har økt fra 44 prosent i 1991 til 49 prosent i 2004, 42 prosent blant menn og 56 prosent blant kvinner..

I aldersgruppa 25-44 år hadde 24 prosent blant dem med lavest utdanning vært på kunst- utstilling de siste tolv månedene, mens andelen var 57 prosent blant dem med utdanning

Med unntak av 2009 og 2010, har andelen normalt grønne grantrær på de intensive overvåkingsflatene generelt vært høy siden 1999, over eller rundt 90 %, mens 1990-tallet var

I 1925 var andelen gran 53 prosent, andelen furu 28 prosent, mens lauvtrærne da utgjorde bare 19 prosent av det stående volumet.. Gamle tall

Lokalvalgundersøkelsens panelstudie viser at 34 prosent skiftet parti fra 1995 til 1999, mens 43 prosent enten vandret mellom parti- ene eller ut og inn av

Med «nye» tall viser resultatene at antall personskadeulykker øker med 0,2 prosent etter at fartsgrensen ble hevet i 2014, mens tilsvarende tall for antall lettere skadde er

Blant heltidsansatte var andelen som ikke ønsket noen annen arbeidstid omkring 90 prosent, mens den var litt under 80 prosent blant dem som jobbet lang deltid og rundt 70