• No results found

Doktorgrader i tall 2003-1

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Doktorgrader i tall 2003-1"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Informasjon fra Doktorgradsregisteret Februar 2003

Rekordår i antall nye grader – og høyere kvinneandel

Økning i antall nye doktorgrader

For første gang er det gjennomført mer enn 700 doktordisputaser i løpet av ett kalenderår. Etter stagnasjonen i årene 2000 og 2001 var det igjen en økning i 2002. I alt fant det sted 739 disputaser –44 flere enn i det tidligere toppåret 1999.

Flere i samfunnsvitenskap og teknologi

Økningen i forhold til 2001 faller først og fremst på samfunnsvitenskap og teknologi, og til dels landbruksvitenskap/veterinærmedisin. Sistnevnte fagområde hadde den sterkeste relative økningen.

Medisin holder omtrent nivået fra 2001 fordi det var en viss økning i antallet dr.philos.-grader i fagområdet. Men når det gjelder dr.med.-grader, må vi tilbake til 1993 for å finne et lavere antall enn i 2002.

I matematikk/naturvitenskap er det en mindre nedgang fra 2001; antallet doktorgrader i dette fagområdet har ligget på omlag samme nivå siden 1996.

Kvinneandelen øker igjen

Noen færre menn disputerte i 2002 sammenlignet med året før, men antall kvinnelige doktorander viser en betydelig økning. I alt disputerte 296 kvinner i 2002, og kvinneandelen økte til 40 prosent. Så høy har kvinneandelen aldri vært i Norge tidligere.

Kvinneandelen er imidlertid høyere i Finland og de baltiske land. Dette framgår av den nye statistikkbasen NORBAL, se

http://www.nifu.no/norbal/nb/nor/startside.html.

Det er den lave kvinneandelen i teknologi som trekker det norske gjennomsnittet ned. I 2002 var andelen i teknologi 16 prosent - lavere enn på midten av 1990- tallet.

Økning ved NTNU og Univ. i Bergen

Økningen i antallet doktorgrader fant i hovedsak sted ved NTNU og Univ. i Bergen. Det var en betydelig økning også ved Norges landbrukshøgskole, som i 2002 hadde like mange disputaser som Univ. i Tromsø hvor det var en mindre nedgang fra 2001. Ved Univ. i Oslo har antallet vært nesten konstant de siste tre år. Den første doktordisputas ved Norges musikkhøgskole fant sted i 2002, og vi kan med det også kan registrere den første grad som er avlagt med hjemmel i den nye doktorgrads-ordningen (Ph.D).

Fortsatt høy gjennomsnittsalder

Gjennomsnittsalderen på disputastidspunktet var 37,8 år i 2002, om lag det samme som i 2001.Dr.ing.’erog dr.scient.’er var yngst, med 34 år. For dr.med., dr.odont, dr.psychol. og dr.theol. lå gjennomsnitts- alderen godt over 40 år.

Doktorgrader 2000–2002 per lærested

Lærested 2000 2001 2002

Univ. i Oslo 232 232 231

Univ. i Bergen 114 130 158

NTNU 187 174 203

Univ. i Tromsø 51 62 55

Norges landbrukshøgskole 31 36 55 Norges veterinærhøgskole 8 12 15 Norges Handelshøyskole 12 11 11

Norges idrettshøgskole 4 9 1

Arkitekthøgskolen i Oslo 3 3 3

Norges musikkhøgskole - - 1

Menighetsfakultetet 2 4 2

Handelshøyskolen BI 1 3 2

Høgskolen i Stavanger 1 1 2

Totalt 646 677 739

Doktorgrader 2002 per fagområde og kjønn

Fagområde Menn Kvinner Totalt

Humaniora 47 39 86

Samf.vit. 68 64 132

Mat.nat. 105 66 171

Teknologi 113 22 135

Medisin 77 77 154

Landbr./vet. 33 28 61

Totalt 443 296 739

Forespørsler kan rettes til:

Terje Bruen Olsen, Tlf.: 22 59 51 41

NIFU, E-post: [email protected]

Hegdehaugsvn. 31, Tlf. sentralbord: 22 59 51 00

0352 Oslo Telefaks: 22 59 51 01

Doktorgradsstatistikk er også tilgjengelig på instituttets WWW- tjener:http://www.nifu.no/.

Den nye statistikkbasen NORBAL gir doktorgradsstatistikk for alle de nordiske og baltiske land, se

http://www.nifu.no/norbal/nb/nor/startside.html

Doktorgrader

i tall

(2)

Doktorgrader i tall Februar 2003

Doktorgrader 1993–2002 per gradtittel og år

Gradtittel 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 1992–

2001

Dr.philos 70 76 90 77 73 79 99 67 84 107 822

Dr.med 65 77 113 79 77 81 126 94 94 77 883

Dr.juris 4 6 6 5 6 7 13 9 5 6 67

Dr.theol 3 5 1 1 4 10 5 4 7 4 44

Dr.techn 3 2 - - 2 2 - 2 1 2 14

Dr.odont 4 8 8 8 9 6 9 5 6 5 68

Dr.med.vet 4 - 1 2 1 1 6 8 9 7 39

Dr.agric 2 2 2 1 2 3 1 4 2 3 22

Dr.oecon 8 10 12 11 10 19 9 13 14 13 119

Dr.ing 132 131 131 134 134 145 130 132 123 150 1 342

Dr.scient 165 173 169 201 218 235 208 197 222 217 2 005

Dr.artium 10 19 23 32 38 41 39 44 50 62 358

Dr.polit 19 35 39 42 47 50 44 58 54 73 461

Dr.psychol 2 7 7 9 4 6 6 9 6 12 68

Ph.D. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 1 1

Totalt 491 551 602 602 625 685 695 646 677 739 6 313

Doktorgradsregisteret ved NIFU dekker alle doktor- og lisensiatgrader som er utstedt ved alle norske læresteder gjennom alle tider. Registeret inneholder opplysninger om gradtittel, sted og år (disputastidspunkt) for doktorgrad, avhandlingens fagområde og utdanningsdata.

Opplysningene benyttes til statistikk og analyseformål. Registeret ajourføres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.

Medisin 21,0 % Samf.vitenskap

16,8 %

Landbr./vet.

6,5 % Humaniora

9,5 % Mat.nat.

26,5 % Teknologi

19,6 %

Doktorgrader1993–2002.Fordeling fagområder. Doktorgrader1993–2002.Fordeling læresteder.

UiB 19,3 %

NLH 5,3 % UiTø 7,4 %

UiO 34,0 % NTNU

29,1 %

NHH 1,8 % NVH 1,7 %

Andre 1,3 %

Doktorgrader1993–2002 etterkjønn perår.

Menn Kvinner

0 100 200 300 400 500 600 700 800

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Antall

Doktorgrader1993–2002.Andelkvinnerperår.

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 %

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Prosent

1.halvår

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I det medisinske fagområdet var det 28 flere doktordisputaser i første halvår 2004 enn i første halvår 2003, en økning på 33 prosent.. I humaniora var det 15 flere disputaser,

Kvinneandelen blant doktorandene viser en nedgang fra 38 prosent i 1999 til 35 prosent i 2000.. Nedgangen gjelder alle fagområder

Økning i medisin og matematikk/naturvitenskap Økningen i antall doktorgrader fra 2004 fant primært sted i to fagområder: medisin, og i første rekke blant kandidater

Kvinneandelen blant doktorandene var 47 prosent i første halvår 2011, mot 46 prosent i året 2010 og 45 prosent i 2009. Andelen varierer betydelig mellom fagområdene, fra 60 prosent

halvår 2009 disputerte imidlertid flere kvinner enn tidligere i teknologifag – kvinneandelen var 35 prosent, høyere enn noen gang for dette fagområdet.. Doktorgrader 1.halvår

I 2003 utgjorde personer med utenlandsk stats- borgerskap nærmere 21 prosent av alle som avla en norsk doktorgrad, en rekordhøy andel i forhold til tidligere år..

12 prosent flere disputaser enn i vårsemesteret 2016 Etter flere år med nedgang, øker antallet avlagte doktorgrader igjen.. Foreløpige tall for vårsemesteret 2017 viser at

Dersom du ikke ønsker å motta dette nyhetsbladet, gi beskjed til [email protected].. Detaljert doktorgradsstatistikk er