Informasjon fra Doktorgradsregisteret Mars 2001
Færre doktorgrader
I 2000 disputerte i alt 646 personer for doktor- graden ved norske universiteter og andre lære- steder. Dette er færre enn i begge de to fore- gående år og en nedgang på 49 i forhold til toppåret 1999. Det ser derfor ut til at den sterke økning i antall doktorgrader som fant sted i løpet av 1990-tallet er stoppet opp - i hvert fall foreløpig.
Nedgangen fra 1999 faller i sin helhet på det medisinske fagområdet. Spesielt er antallet dr.med.-grader gått ned, fra 126 i 1999 - som riktignok var et rekordår - til 94 i 2000. I de andre fagområdene ligger antallet i samme størrelses- orden i de to årene. Sammenligner vi med 1998, finner vi imidlertid en nedgang også i matema- tikk/naturvitenskap. Det teknologiske fag- området er karakterisert ved en bemerkelses- verdig jevn doktorgradsproduksjon gjennom mange år - det var like mange disputaser i dette fagområdet i 1993 som i 2000.
Univ. i Oslo hadde størst økning fra 1998 til 1999 men er også det lærested som har størst nedgang fra 1999 til 2000. Også ved Univ. i Bergen og - i mindre grad - NTNU er det ned- gang, mens Univ. i Tromsø holder nivået fra 1999. Handelshøyskolen BI utstedte for første gang en doktorgrad i egen regi i 2000. Året markerer også den første doktorgrad tildelt av en statlig høgskole idet Høgskolen i Stavanger utstedte sin første dr.ing.-grad i petroleums- teknologi.
Ser vi på universitetene alene, finner vi at Univ. i Oslo stod for nærmere 2/3 av doktor- gradene i medisin og over halvparten i sam- funnsvitenskap i 2000. Univ. i Bergen hadde flere grader i humaniora enn noe annet lærested, mens NTNU er enerådende i teknologi.
Kvinneandelen blant doktorandene viser en nedgang fra 38 prosent i 1999 til 35 prosent i 2000. Nedgangen gjelder alle fagområder unntatt medisin. I dette fagområdet var det i 2000 nesten like mange kvinnelige som mannlige doktor- ander; ser vi på dr.med.-graden alene var
kvinneandelen 43 prosent. I teknologi, derimot, sank kvinneandelen fra 21 prosent i 1999 til 14 prosent i 2000. Vi må tilbake til 1992 for å finne en lavere kvinneandel blant doktorandene i teknologi.
Gjennomsnittsalderen på disputastidspunktet varierer betydelig mellom fagområdene. Både i humaniora, samfunnsvitenskap og medisin er doktorandene i gjennomsnitt 40 år eller mer. I teknologi og matematikk/naturvitenskap er gjennomsnittsalderen om lag 33 år.
Doktorgrader 1998- 2000 per lærested
Lærested 1998 1999 2000
Univ. i Oslo 224 269 232
Univ. i Bergen 129 132 114
NTNU 194 196 187
Univ. i Tromsø 59 48 51
Norges landbrukshøgskole 41 28 31 Norges veterinærhøgskole 7 7 8 Norges Handelshøyskole 19 9 12
Norges Idrettshøgskole 5 3 4
Arkitekthøgskolen i Oslo 2 1 3
Menighetsfakultetet 5 2 2
Handelshøyskolen BI - - 1
Høgskolen i Stavanger .. - 1
Totalt 685 695 646
Doktorgrader 2000 per fagområde og kjønn
Fagområde Menn Kvinner Totalt
Humaniora 38 29 67
Samf.vit. 73 44 117
Mat.nat. 113 58 171
Teknologi 107 17 124
Medisin 69 66 135
Landbr./vet. 20 12 32
Totalt 420 226 646
Forespørsler kan rettes til:
Terje Bruen Olsen, Tlf.: 22 59 51 41
NIFU, E-post: [email protected]
Hegdehaugsvn. 31, Tlf. sentralbord: 22 59 51 00
0352 Oslo Telefaks: 22 59 51 01
Doktorgradsstatistikk er også tilgjengelig på instituttets WWW-
Doktorgrader
i tall
Doktorgrader i tall Mars 2001
tjener: http://www.nifu.no/
Doktorgrader 1991-2000 per gradtittel og år
Gradtittel 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Totalt
Dr.philos 75 94 70 76 90 77 73 79 99 67 800
Dr.med 82 69 65 77 113 79 77 81 126 94 863
Dr.juris 3 3 4 6 6 5 6 7 13 9 62
Dr.theol 3 2 3 5 1 1 4 10 5 4 38
Dr.techn 3 3 2 2 2 2 14
Dr.odont 8 3 4 8 8 8 9 6 9 5 68
Dr.med.vet 1 1 4 1 2 1 1 6 8 25
Dr.agric 3 2 2 2 1 2 3 1 4 20
Dr.oecon 6 10 8 10 12 11 10 19 9 13 108
Dr.ing 79 91 132 131 131 134 134 145 130 132 1 239
Dr.scient 138 143 165 173 169 201 218 235 208 197 1 847
Dr.artium 10 3 10 19 23 32 38 41 39 44 259
Dr.polit 6 17 19 35 39 42 47 50 44 58 357
Dr.psychol 1 2 7 7 9 4 6 6 9 51
Totalt 415 439 491 551 602 602 625 685 695 646 5 751
Doktorgradsregisteret ved NIFU dekker alle doktor- og lisensiatgrader som er utstedt ved alle norske læresteder gjennom alle tider. Registeret inneholder opplysninger om gradtittel, sted og år (disputastidspunkt) for doktorgrad, avhandlingens fagområde og utdanningsdata.
Opplysningene benyttes til statistikk og analyseformål. Registeret ajourføres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.
Instituttet har også et klipparkiv med titler på alle norske doktor- og lisensiatgrader.
Medisin 21,3 % Samf.vitenskap
16,0 %
Landbr./vet.
6,6 % Humaniora
8,6 % Mat.nat.
27,4 % Teknologi
20,1 %
Doktorgrader 1991-2000. Fordeling på fagområder. Doktorgrader 1991-2000. Fordeling på læresteder.
UiB 18,9 %
NLH 5,2 % UiTø 7,1 %
UiO 34,5 % NTNU
29,5 %
NHH 1,9 % NVH 1,9 %
Andre 1,0 %
Doktorgrader 1991-2000 etter kjønn per år.
Menn Kvinner
0 100 200 300 400 500 600 700 800
1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Antall
Doktorgrader 1991-2000. Andel kvinner per år.
0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 %
1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Prosent
