• No results found

Doktorgrader i tall 2009-1

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Doktorgrader i tall 2009-1"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

«Institusjon1»

«Institusjon2»

«Adresse1»

«Postnrsted»

«Land»

Økonomi Économique

B

Dersom du ikke ønsker å motta dette nyhetsbladet, gi beskjed til

Detaljert doktorgradsstatistikk er tilgjengelig Returadresse: NIFU STEP, Wergelandsvn. 7, 0167 Oslo

Informasjon fra Doktorgradsregisteret Februar 2009

1244 doktorgradsdisputaser i 2008

Meget sterk økning i antall doktorgrader

I 2008 ble det gjennomført 1244 doktorgrads- disputaser. Dette er 214 flere enn i 2007 og en økning på 21 prosent. Måltallet i St.meld. nr. 35 (2001-2002) om 1100 disputaser årlig ble dermed nådd i 2008.

Universitetet i Oslo alene stod for mer enn 40 prosent av økningen. Også NTNU hadde en betydelig økning.

Mange flere i medisin og helsefag

Prosentvis var økningen fra 2007 til 2008 størst i landbruksfag/veterinærmedisin og i medisin og helse- fag. I sistnevnte fagområde var det 90 flere disputaser i 2008 enn året før. Det var en betydelig økning også i samfunnsvitenskap.

Doktorgrader 2006 - 2008 per lærested

Lærested 2006 2007 2008

Univ. i Oslo 293 344 435

Univ. i Bergen 179 202 233

NTNU 244 257 314

Univ. i Tromsø 60 100 104

UMB 48 47 67

Univ. i Stavanger 13 18 12

Univ. i Agder 4 2 3

Norges veterinærhøgskole 16 9 19

Norges Handelshøyskole 12 19 15

Norges idrettshøgskole 5 5 6

Norges musikkhøgskole 2 1 4

Arkitektur- og designhøgsk. 6 5 6

Høgskolen i Bodø 3 5 6

Høgskolen i Molde 3 2 5

Høgskolen i Oslo - - 1

Handelshøyskolen BI 10 6 7

Menighetsfakultetet 4 6 5

Misjonshøgskolen 3 2 2

Totalt 905 1 030 1 244

Ingen kjønnsforskjell i de fleste fagområder

I 2008 var det om lag like mange kvinner som menn som disputerte i humaniora, samfunnsvitenskap og landbruksfag/veterinærmedisin. Kvinnene var i flertall

i medisin og helsefag. I matematikk/naturvitenskap var kvinneandelen 37 prosent i 2008, en økning på 4 prosentpoeng fra 2007. I teknologi var kvinneandelen 21 prosent – ett prosentpoengs økning.

Doktorgrader 2008 per fagområde og kjønn

Fagområde K M Tot. % kv.

Humaniora 67 64 131 51

Samfunnsvitenskap 137 137 274 50 Matematikk/naturvitenskap 105 179 284 37

Teknologi 30 111 141 21

Medisin og helsefag 184 152 336 55 Landbr.fag/veterinærmed. 37 41 78 47

Totalt 560 684 1 244 45

Mange utlendinger

Hver fjerde disputas i 2008 ble gjennomført av en person med utenlandsk statsborgerskap.

Ph.d.ene er yngre

Fra høsten 2008 er alle de gamle gradtitlene gått ut bortsett fra dr.philos.-graden. Gjennomsnittsalderen for de som har avlagt ph.d.-graden ligger lavere enn gjennomsnittsalderen for de med de utgående gradene.

De som tar dr.philos.-graden er naturlig nok noe eldre.

Gradtype Gj.sn.alder Antall

Ph.d. 36,1 1 971

Utgåtte grader 40,9 1 023

Dr.philos. 44,8 185

Alle 38,2 3 179

Doktorgrader 2006-2008 etter gjennomsnittsalder ved disputas og gradtype.

Forespørsler kan rettes til:

Terje Bruen Olsen, Tlf.: 22 59 51 41

NIFU STEP, E-post: [email protected] Wergelandsvn 7, Tlf. sentralbord: 22 59 51 00

0167Oslo Telefaks: 22 59 51 01

Doktorgradsstatistikk er også tilgjengelig på instituttets WWW- tjener

Statistikkbasen NORBAL gir doktorgradsstatistikk for alle de nordiske og baltiske land, s

Doktorgrader

i tall

(2)

Doktorgrader i tall Februar 2009

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 %

1991 1994 1997 2000 2003 2006 2007 2008 Prosent

Andel doktorgrader ved norske læresteder tatt av utenlandske statsborgere 1991-2008

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 %

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Doktorgrader 1999–2008. Andel kvinner per år.

Prosent Humaniora

10,7 % Samf.vitenskap

19,4 % Mat.nat.

24,6 %

Teknologi 14,8 %

Medisin og helsefag

24,0 %

Landbr./vet.

6,5 %

Doktorgrader 1999-2008. Fordeling på fagområder.

UiO 34,4 % UiB

19,5 % NTNU 26,3 %

UiTø 8,0 %

UMB (NLH) 5,4 %

NVH 1,5 % NHH 1,5 % Andre 3,4 %

Doktorgrader 1999–2008. Fordeling på læresteder.

Doktorgrader 1999–2008 per gradtittel og år

Gradtittel 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 1999-2008

Dr.philos 99 67 82 107 90 93 90 68 69 48 813

Dr.med 126 94 96 77 78 94 76 71 50 41 803

Dr.juris 13 9 5 6 10 6 6 10 16 12 93

Dr.theol 5 4 7 4 1 6 4 6 7 3 47

Dr.techn - 2 1 2 1 - - - - 6

Dr.odont 9 5 6 5 7 5 9 4 - 50

Dr.med.vet 6 8 9 7 6 11 6 5 2 3 63

Dr.agric 1 4 2 3 2 - - - - 12

Dr.oecon 9 13 14 13 16 20 19 18 21 7 150

Dr.ing 130 132 123 143 113 115 109 79 37 26 1 007

Dr.scient 208 198 222 224 237 212 202 111 67 52 1 733

Dr.artium 39 44 50 62 63 64 50 67 46 29 514

Dr.polit 44 58 54 73 83 72 72 84 63 65 668

Dr.psychol 6 9 6 12 8 12 10 12 5 4 84

Ph.d. .. .. .. 1 8 72 202 370 647 954 2 254

Totalt 695 647 677 739 723 782 855 905 1 030 1 244 8 297

Doktorgrader 1999–2008 per fagområde og år

Fagområde 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 1999-2008

Humaniora 58 67 78 86 72 88 82 110 118 131 890

Samfunnsvitenskap 119 117 110 132 159 143 147 183 223 274 1 607

Matematikk/naturvitenskap 179 171 178 167 182 184 221 209 266 284 2 041

Teknologi 121 124 113 135 102 123 124 122 123 141 1 228

Medisin og helsefag 183 135 151 154 158 189 220 216 246 336 1 988

Landbr.fag/veterinærmed. 35 33 47 65 50 55 61 65 54 78 543

Totalt 695 647 677 739 723 782 855 905 1 030 1 244 8 297

Doktorgradsregisteret ved NIFU STEP dekker alle doktor- og lisensiatgrader som er utstedt ved alle norske læresteder gjennom alle tider og går tilbake til 1817. Registeret inneholder opplysninger om gradtittel, sted og år (disputastidspunkt) for doktorgrad, avhandlingens fagområde og utdanningsdata. Opplysningene benyttes til statistikk og analyseformål. Registeret ajourføres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Orsaka til at auren var så fåtallig vart sett i samanheng med at nedtappinga hadde avskore aurane frå gytebekkane, medan orsaka til at røyene ikkje var meir talrike vart sett

Av påvist hekkande artar er kan nemnast toppskarv, grågås, ærfugl, siland, tjeld, steinvendar, småspove, raudstilk, tjuvjo, fiskemåse, sildemåse, gråmåse, svartbak,

Buskerud vil utvikle sterke sentra i Buskerud som i samarbeid med Oslo-området og BTV-området kan gi grunnlag for en mer balansert utvikling i bosetting og lokalisering av næringsliv

net vere merksam på i sitt arbeid som dekkjer alle samfunnssektorar, slik at det ikkje oppstår utilsikta kjønnsforskjellar mellom menn og kvinner når det gjeld personvern..

Departementet vil videreføre arbeidet med å fremme barn og unges rettigheter, deltakelse og innflytelse, blant annet gjennom støtten til frivillige barne- og

skap om forvaltningsutviklinga, organisering, leiing og andre strukturelle verkemiddel som kan nyttast i ei kontinuerleg forbetring og fornying av offentleg sektor. Direktoratet

Arbeidet med å greie ut spørsmålet om stans av økonomiske overføringar og ytingar, mellom anna barnetrygd og bidrag, som eit verkemiddel for å hindre barnebortføring og

Selv om mange ikke kan og heller ikke skal arbeide, er Regjeringens strategi innrettet på at man, gjennom bruk av tiltak og virkemidler, skal få en del av dem som i dag