Arkeologiske undersøkelser i Jotunheimen 1967.

_ "`_i

UNIVERSIIEIEIS 0IjDSJLKsj.`iMljlNG 0 S I,O

Arkeologiske unders6kelser

i

Jotunheimen 1967

Utft;rt

a,V

De arkeologiske museers registreringstjeneste.

Inriold.

E'orord...o...

Registrering ved Vinsteren ...,... o o o . . . Befaring ved NO-enden av Nedre Heimdalsvatn ... " 21i

Registrering ved Bygdin ^"23

Registrering ved Gjende og nedre lieirungen ... " 33

Registrering

Registrering Registrering Registrering

ved 6vre og nedre Sjodalsva,tn .o ... ~ " 43 Meringda,lsva,tn ... " 51

Russvatn ^''53

ved Tesse ... o ... o ... f' 55 ved H5ydalsvatn ... " 75 ved liia,vatn ... '' 79 2 små vann vest for Raudalsvai;n . . o . . . ® o . . . " 81.

I.'

Forord.

Registrer.ingene ble foreta.tt i forbindelse med pro.sjekter- ingen av nyeg store kraftverk i Joturiheimeno Med de

regulering.er som a.11erede er satt i verkg mm]ie man frykte at nye utbygginger ville medf6re t5deleggelse av alle de fortidsmiririer Som er knyttet til vassdragene. Da det er av meget stor vitenskapelig betydning at dette ikke vi.l. skje, ble det nddvendig å skaffe en oversikt over de fortidsmi]mer som ennå er bevart f6r ui;byggingspla,nene var ferdig utarbeidet®

Det var i deme sammenheng viktig at man fikk et helhetsL bilde av hvilke fortidsminner. som fins i JotuJiheimeng dov.s.

a.t registrer.ingene ble utstra.kt til også å omfa,tte de store sentra.1t `beliggende va]mene Bygdin og Vinsteren, hvor 6pp-

demriigen ef så .1iten at det emå var muligheter for at

]mnne lmeve `å få dekket utgiftene til disse registreringer i

henhold til ''I]ov om for]mime"g men både Norges Va,ssdrags- og rilektrisitetsvesen og Glommens og ljaa,gens Brukseierforening gikk likevel med på å bekoste arbeidene. Glommens og Laagens Brukseierforening har bekostet registreringene ved Bygdin og Vinstereng sa,mt befaringen ved Heimdalsvatng de 6vrige..arbeider ha,r Norges. Va,ssdrags- og Elektrisitetsvesen dekke..t utgiftene

til®.` ~ .

I)e arkeologiske furm var ikke rike. Ved va,nnene i Vest- Joturiiieimen ble det overhode ikke gjort £urm fra. forhistorisk

•..

tidg og ved de fleste av de 6vrige vanri bie det bare fimnet noen få og spa,rsoinme minner etter steinalderbosetning. Selv om dette nok delvis skyldes sekundære 6deleggelserg idet

flere lmpla.,sser var totalt utva,sket og ba.re lot seg riåvise ved noen få a.vsla.gg gir det oss også grimri til å tro at .stein- alderbosetningen ved vannene ha.r vært av bekjedent omfaJig.

Dei; va.r ba.re 2 va,nng Vinsteren og lesseg hvor det ble gjort fuin av betydning. Ved Vinsteren ble det i alt påvisi; rester etter steinalderbosetning 11 steder, men alle lokaliteter er

11

små, og det er bare eng ved Mb.rstadst61eng hvor en utgravning kån gi resulta,ter. I)en overveiende del a,v funnstedene har en karakteristisk beliggenhet3 0ppe på grusrygger og hauger

med skrint jordsmo]m og meget utsatt for vindeno Dette er en va,nl.ig beliggenhet for steinalderbopla.sser i fjellet, men ved siden a.+ firmer man som r`eåei stt5rre bopiasser på fiatere mark. Hvorvidt.dei; også ved Vinsteren ha,r vært bopla.sser med-. ~

en a,rmen beliggenhet, men Sori nå er helt t5delagt p.g.a,o opp- demmingeng la,r seg selvsagt ikke påvise®

Tesse inni;ar en særstill.ing med sine vel 20 fu]mloka,litetero Beliggenrieten er en a.men erm ved Vinsteren: De fleste funri er gjort enten i åpen strånd eiier på la,vtliggende fla,tera Flere bopla.sser er a,v stor utstrekningg men da de ligger på skrinn ma.rk .hvor vinden ha,r.fåi;t godt ta.kg 1igger. fumene svært ofte bare i dageng og kulturla.g finries ikke`g+ Ingen. av bopla.Ssene anses derfor egnet for utgra.vn±ngo ±,er±mot er.,.den å,kå.de opp_

~`,

demmingen har gjort, av rela,tivt begrens.et-omfango

i i.a.pporten er a,lie. iokåiitei;er. med -ståina,lderfunn+ ka,it bo-

•,...,.

pla,;serg selv om fiere er så små at de-neppe. har vært bo- pla,sser i ordets egentlige mening.

F.un#ene ha,r .gitt dårlige holdepunkter for å fastslå deres a,lder, samt hvilke. kulturgrupper de tilh5rer®. Både ved

Vins*eren og Tesse er det på enkelt.e lokalite.ter firiinet flint av en kvalitet som .kan tyde på..k.or}taktei med det g.ropkeramiske kompleks9 (ca.. 2000 foKo ) og ved .Tesse er det fuririet litt

skifer fra, omtrent sa,mme tid. Den pilespissen so.m kom frem.

ved M6rsta,dst61en i 1964 er fra yngste del a,v st;inalderen eiier enda yngre perioder. i)iss.e iririåia:g er imidiertid

beskjedne, og det er godt mulig a.t 6-ndel.a,v f:tmJiene er betydelig

•` , -,

eldre. R6dskapsmateria.1et. er heterogen.t.'.og rimeligvis av

.,..

lQkal opprinnelseo I)en m6rkgrå.]rvåri;sitten fra. Tesse, som spålter e.tter la,gg er også funnet å.ndre st.eder i Vågå og på

DOvre .

Ingen a.v de furiri .registreringe.ne riar bra..gt for` da,gen ka,n

.,,

111

ansees som så verdifulle at det b6r utvises særlige hensyn ved den videre utarbeidelse av reguleringspla,neneo Det vil imidlertid være av stor a,rkeologisk verdi at det ikke skjer noen ytterlig.ere oppdemming av Tesseo

Irmelin Martens.

Irir].beretning om registrering ved Vinsteren, Hegge so , Ostre Slidre pgd. , Opplandg juli-august 1967.

a.V

lorill Eriapsta,d

(Med endel tilf6yelser av lrmelin Mari;ens )

Vinsteren er skil'G fra Bygdin av den ca® 1700 m lange Vins.ter- elva som mimner ut i van]iets vestende. Utlt5pet ligger i

Bj6rrri61en i tistenden.

Dessuten remer en reLrh-e st6rre og mindre bekker ut i va]irietg de fleste kommer ned fra fjellene på nordsida, av Vinsteren.

•Vinsteren er ca,o 17 ]m lang og ca. 2 lm bredo Sj5en har nærmest bueform, hovedreL-ning.en i vestre halvdel går VNV.~

•OSO - i 6stre halvdel TSV-ON0o Den opprimelige vamstand

var 1030 moo.ho, men vannet er nå demmet opp 195 m.

Terrenget omkring er relativt flatt og åp.ent og de fleste s.t;eder ligger fjellfoten et stykke irm fra, si;ra.nden. Bare på SV-siden er sh.åningen opp fra varmet jevnereo

. Landska.pet er et typish-morenelandskapg hvor grusrygger og hauger hever seg oppover myrlendte fla,ter. Mange .odder og nes

er også bygd opp av morenerg og meget karakteristisk i så nåt.e er området rundt Straimen. Bortsett fra s6rbredden V

for Oleska,rdbuene er det få steder at bei.get går i dagen nede ved vanneto

Vegetasjorien på grusformasjonene er for det meste skri]m og det. er lav og lyng som dominererg men med endel dvergbjen:k

og. einere 1 sen]mingene er det frodigereg og mange steder står v.iorkjorret tetto Mange stL.der er det gressmark som gir. gode -bsj.ter for dyr®ne. Flor&en or ari;.grikq Enk©ito Bt©der-, gæTlig

V©d don otiT3gijr© clol cLv varin©t vokser endel bj6rk.

Det er fremdeles mye seterdrift ved Vinstereng og de fleste setrene ligger på nordsideno Nær vestenden.1igger flere

2.

setergrender, 1ikeså mellom Haugseter og Fiskei; var tidligere meget godt, spesielt og endene a.v vanneto Etter reguleringen sterkt t-ilbakeo

Det er godt rypeterreng innover fla,tene,

villreinja,kten vært god, noe de tallrike

Stra,imeno

ved bekkeosene

er fisket gått

og tidligere ha,r

Omo

Fig. | Ved nord.vestendeii mu-mer 2 a.v de st6rste bekkene ut, nordre og st;ndre Rjupao Nede ved. vannet brer store flater seg inri~

o.ver f6r stigningen mot Valdresflya tar tilo

Mellom Sa.nd±;t6l og mumingen a,v Urekåi utgj6r nordbredden et stort, fla.tt, men småkupert nes hvor Vassklyph6gda, rager opp nær den s6ii_dre strandeno Store deler a,v neset er myr~

1eridtg og. den yt-berste smale utl6pereng Barnesodden, er lav og med r.ye fuktig ma,rko

Fi8o 2 . 6sij-for Hau.gseter blir moreneforma,sjonene mer fremtredende, og grusryggene da,mer en rekke små nes og ocl.dero Den mest ma,rkante er den la,nge, sma,le Stra.umodden, og de mange små t5yene i Stra,imen bestårg iallfa,11 i o-\rerflaten, a,v morene- gruso Stra,umen er meget grunrig og der plei.de man i;idligere å f6re dyl.ene ovei. på veg til og fra st61eneo

Straumen deler mellom selve Vinsteren og 6vre Bj6rnh6leng ' . nen etter de ga,mle reguleringskartene å d6mme ha,r det ikke

vært noen nj.våfor,skjello

• 'I)a]]men er lagt ved 6stenden a.v 6vre Bj6m]it51en og frem mot

•demningen sma.1ner va,rmet sterkt avo Fra da.mmen er det et fa,11 på ca. 7 m til nedre Bj6rrih61en, m.en ia,llfall med stor vamftiring er det sa,mmenhengende stryk ne.d til Sa,ndvatno

• Nordover fra Bj6rn]i61eng la.ngs 6stkanten a,v Gråh6 f6rer D6ra,dalen over til ii_edre Heimdalsvatha G.jennom. da,len h&r det gått reini;reH;ko

På st;rsida, av Bj6rnh6len brer .store flabe.± seg imiover m®t Skredda.1sfjell. Et stykke impå fla.ten,hever Keisa,ren segg

• 1e.tt .synlig på langt hol'do Området er lett l"pert og veksler^.

~me.11om grusformasjoper og lavereliggende myrdrag. I senlming.en er vierkjeri. ofte s.å tett at det er va,nskelig å ta seg fremo . Især er området.inellom dammen og Vollsbuene preget av store

myrstrelmingero

S6r for Haual.'t-ika skyter flere st6rre og mindre odder ut i vametg o.g irmenfor dem ligger Voll`sbueneg den eneste seter-

grenda, på; s6rsiden av Vinstereno Områdei; omkring. er gressvokst, gr6nt o.g frodigo

Vest for Oleskardbuene eri_drer landskapet delvis karakter, idei;

berget kommer frem i da,gen mange steder. I)er er 2 st6rre buk-ber 9 Karifjord og Veslefjord og flere store nes. Iiendet er kupert, og der er langt mindre frodig eriri lengre .t;st.

Imimellom fins endel myrdragg men stort sett går berglmausene

helt frem til rannkanten.

]:Tord for Vinsterelvis utl6p bl.ir strandpa,rtiene igjen gress- . vokste og frodigeo

Registrerte fortidsmimer ei avmerket på Pl. 1.

S±£±±%±9£=±9E±±SE£= o

1,t,

Ei±=±£±£±`_± ®

Ca. 300 m vest for dammen ved Bjt;rmh51ens st;rbredd ligger en lun liten vikg her renner en bekk ut i Vinsteren. Det ser ut til å være rester a,v en anleggsvei bortovel. 1angs stra,ndeno En liten grushaug ligger ut mot va]met ca,o 100 m S6 for Haldor- 6y. Terrehget her e.r ]niperi; og forblåst® Haugen er ca„ 4 m h6y og skråner ned i vannet i nordo På det bredeste S-N er, haugen 7 mo Fla,ten på toppen er ca,. 20 m lango Ret.t s5r for haugen går restene av anleggsveien.

Vegetasjonen består a.v erikelte dvergbjerk, buslcer og litt vier.

Enkelte gresstuster er å se a,v og til, men egentlig er det for mye grus og stein til noe videre vegetasjono ' Det ble tatt

ende]. stih.k i bredde S-N 6 m,1engde 15 ri målt fra, 6st, og

dei; ble fu]met 4 stk flinta,vslag og noen kvartsitta,vslag.

St6rst furikonsentrasjon i sstg mot vest ble det gjort fæire og færre fumi.

Iia,gdeling: 2 cm gråbrun jord

4 cm bruri sandholdig jord 2 cm grått utva,slmir}gslag. . Mor ene grus o

Ei£=¥±§±£±_E (fortso )

F-:

a,) Flintstykke med litt retusj, fumet i 2 deler. Lengde

2g.5 .Cmg St. bredde 2g2 cm.

b) Fragncritarisk.flekke av grå kva.rtsitt® Iiengde 2,5 cm.

c) 14 a,vslag a,v hvii; og grå lNartsitt. Det st6rste er 3,75 cm.

• 1an8t.

E!i:=±§±£IIE±

Ca. 3Q0 m 6st for Bergst61ane stikker et bredt nes ut i Vinsteren. Neset består av 2 odder adskilt a,v en liten vik.

I'å norclsiden av veien ligger et sandtak, og barna på stt;1ene kaller ofte oddene for ''Sandtaksoddene"® Den 6stligste odde

si;ikker cao 50 m ut i Vinsteren, og ytterst ha,r den en ca..

30 x 20 E bred flateo Ha,ugen går nokså bratt ned i Vinsteren ytterstg og skråningen er 3 a 4. m h6y. Odden er bygget opp a,v grus, stein og sand.

Inrierst vecl veien vokser vidjer og dvergbjerk og gress. Ut- over odden sta.dig. mindre busker. På haugen fins bare et

reinlavteppeg krekling og litt lyng.

Haugen ligger værha.rdt tilg og viken nedenfor sl"11e egne. seg bra, også som steina,lderna,mens fiskeplass. Reinlavteppet på ha,ugen har enkelte grusflekkerg her ble det furmet noen få brun8rå flinta.vslag og et bergkrystallavsla.g. Områdets ut- stre`lmin.g er ca,. 20 x 5 m. Pr6vestikkene viste 2 cm muldjord under torveng deretter rt5dbrun grus og st6rre steinero .1 muld-

jorden ble det fumet avslag

Fum:

a,) Tykt, flekkeliknende a.vslag a,v bergkrystall, flekkens na,turlige odd ha,r en meget fin rei;usj yttersto liengde

' 4,6 cmg St.br.1,8 cin.

b ).. Lite spissova.1t flintstykke be.arbeidet langs kanten.

Iiengde 2 cm.

c) 7 a,vsla.g a,v flint. Stolengde 3g6 cm® .

14 a,vslag av kva,rtsitt. St.1engde 2,5 cm.

E_j_'§=¥±§±£T-_E!E

Figo Odden gå.r cao 50 m ut fra Jotimheimveien, og ligger ca. 30 m 4. og 6ovest for Bj6rnh61en llo

. YtiJ-ers.t r`å odden ].iggeresac 6 å, 7 m ht;.y haug„ Toppen er rund, mot s6r og t5st- går deri. bratt ned i Vinsteren. Mot vest er

ski-å:.ii].~geii sit`.kere e

Haug`eri he= cr c:ida, ner r\7.ærhard e:.:;| den 6stre oddeng der er C;.Ocl. f:i~,T±epla,s:f?o 0ddeii or byg.d opp a.v grus og steino lmerst mot i~eien er odden ].itt myralctig ned vier og dvergbjerko

llaugcii ha.i` ba,re reinlav, krekli}.i.g og steinero

På noen grij.sfl_e2dcer på s6r-\7.estsiden av haugen 2 m fra skrent :1_ ,T:`6r ble del; fu]met inlin'j~ og kv-a,rtsitta,vslago

Pri;~-c.~.';i=€k 0 for grusflekkene ga. ingen fum -.men stikk vest ft)=f gi..|ii`flc`kkeiie ga. iioen få kirartsitta-\rsla,g. Utstrekning

2 == 4. mo

F.trln;

a,).6 mil.{roflekke:? av flint, alle fragmentariskeo Den st6rste cr 1,8 cn lang, 0g8 cm brccl.

li) 25 å.`r,cjla,g a,v fiirit, derav noen ganske små® Det st6rste er 2,6 cm la.ii_gta

`17 e„~rslag a,v kvartsitt, fra, hvit opak til m6rk grå.

Sta `1Cngde 4.Cmo

:S-.cra-u,TTi.oddeno

EE ].an.: smal gi`iJ.sr.yg`g går i svak S-±`orm ut i -V.insteren cao

£00 m vef3t for Bergsst51a,rieo Rett utenfor neset ligger ca®

10 ,snå 6yero lid.1igere var det så grunt at feet ]ninne vade over`o .Området blir kalt Straimen.

Imerst -v-ecl veien (bak et hvitt pla.tehus) er det en ca® 15 m hcy og cao 30 m bred ha.ugo Denne li_eller ned mot midten a,v r.eset, som er flai;t, og bare hever seg ca,. 1 m over vamet.

Flaten er ca. 30 m la,ng og 10 m bredo DerBtter stiger så neset bratt opp not en ny ha,ug yt-terst oa,a 25 m h6y - overfla,ten a.v haij.gen er i.mdo

Hele området 1)ærer preg av å være utsatt for sprengninger®

Store steinblokker og mindre sprengstein ligger "slengt" utover.

etter sprengning a.v en ka,nal gjennom Si;raumeno Neset. er bygd opp av grus og stein og` noe ganske fin jdid irinimellomo

Vegeta,sjonen består av gress, markblonster og reinlav på haugene, en og annen vidjebusk og litt einer.

I'å midtpa,rtietg det lavesiJ-e pa,rtiet, ble det fumet tre kva,rtsitt-

deretter steinc Flmn :

a) Kort fleh-kes: -`r.`.`-j.. av mt;rk grå kvartsitt, med utbuet eggo

liengde 3,3 cmg si;obredde 196 Cm.

b) Uregelmessig, i;ykk flekke av lys grå kvartsittg 1engde

6'9 cna

c) Airslag. av grå kva.rsitt, sto lengde 3g45 cm.

s-iirai`]men -f.est o

jtFig. Et nes går ut ca,o 200 m vest for roten a,v Straumoddeno Neset 7~8o be,.j.t;år a.v 2 ha.uger med. en foi-senkning mellom. Begge ha,uger lå

værhardt -bil9 det er godt fiske i vikeno Den ytterste haugen

i-ar ca,o 10 m h6y og ha,dde en flate som vai. 20 m. bred, 15 m ].ang S--No Neset va.r bygd opp av grus og steino Vegeta,sjonen -v.ai- spa.rc3o=i, på toppen av liaugene vokste ba,re reinlavo Stedet sl=ml].e egne scg for fiskeo Ved pr6vesi-j-iklc på den ytterste

li.aug`on fremlcon r].oen flint- og kvartsittavslago

_Tlagdeling: Torv 2 cm

Firi_ 1ett brun jord 15 cn -Kvartsitt`n. o3. flinten fijLmet hero

Mt5rk brun grus 4 cm

Utvaskingslag

Fum-a3

a) 5 mikroflekkerg 2 av flint og 3 a,v kvartsitt, alle

fragmeiitariskeo Den s+-6rste er 1,3 cm la,ng og 0,7 cm bred.

b) 4 a,vslag. av flint

10 awslag. a,v lys kv-artsitto Det st6rste har muligens vært benytij-et som skrapero liengde 3,8 cm, stobredde 2,3 cm.

Vestre M6rstadstdl.

•BOT)1a,ssen ble funnet a,v lrmelin Ma,rtens i 1964. .Årsaken til be±`a,ringen var a,t det vai' funnet bein i det utva,skete stra,nd- belteg og o.r.sa,h-f6rer Chr. Ryrming sendte nelding til

Univer`sitetets Oldsaksamling.a Se innberetning fra 1. Martens

1964.

Fi5.o

il+3 0"

Fra vestre st6l tilhorende a. MC}rstad går et nes ut i Vinsteren.

Neset er ca,. 10 m bredt, lett kupert. H6yden er ca. 4-6 m.

Ytterst på neset e,r en svak.i; Bkrånende flate, f6r neset går nokså bra,tt ncd i Vinsteren. Ijengden S-N på denne flaten er ca.. 4 mo NeseL-er bevokst ned g`ress, enkelte na,rkbloiiister, og en og. amen flekk med reinla.v. Stedet er værha,rdtg og viken i vest skulle egne seg bra, til fiskeplass. Neset er bygd opp a,v stein og grus. Det ble tatt tre stikk på flcTLteno

Det ble funnet a,vsla`,g og skjdrbrent stein i stikkene. Helt ytterst på neset ble det også funnet 4 små. stk. brente ben.

Det va,r sterk.est funnkonsentr8,sjon ytterst på neset. Nede i torvka.nten fins det bein og` skjt5rbrent steina

liagdelingå 2 ci`,i torv, derunder brun muld m/spredt kull og brente ben. I)eretter a,ur.

rJ]ylckelsen a,v muldla,get var forskjellig i de 2

stikkenea 1 det ytre va.r cTet ca,. 7 cmg i det indre omkring` 20 cm.

Iidligere fumn: C.5154.1 Fmng

25 a.vsla,g av kva,rtsittg derav endel ganske småo I)et st6rste er 3,25 cm la,ngto

4 si-:iå biter lc>rent bein.

¥£±P¥s±±±®

Vest for Melbystol reriner ljang.råkielva, ut i Vinsteren. Vest for ljangråki går et bre,clt nes utover. Området er lett kupert, delvis myraktigginriimellom tuer med vier og dvergbjerk og gress.

Odden er meget lav la.ngs varmkanten, bare ca.o 1 m over varmet.

Figo Det i-iiå anta,s å være godt fiske ved liangråkis os.

|0o Ca. 50 r,i sorvest for elva ved et lite nesg ikke særli8. narkert,

ble det funnet 2 kva,rtsit+-avslag i stranden. Det ble tatt

...,...

pr6vestikk i et belte rundt hele odden. i. en bredde a,v 6 m fra,

vannet uten resulta,t.

FTm8`a) Iiiten rundkjerne a,v lys grå kv.artsittg kan være benyttet

s.om skraper. S.t.o .1engde 3,6 cm.

b) Avslag av grå kva,rtsitt. St.1engde 497 cm E¥89.

Enga. er na,vnet på en 6y rett ut for Enga,st61ane. Den er skilt fra land ved et `smalt, meget grunt sund ved et bekkeutlt5p. På det gamle reguleringskartet er 6ya, la,ndfast.

Ytterst på 6ya i syd er det en h6yde ca. 30 m lang O-V og

7 n bred. Oya er værhard. Vegetasjonen er gresstuster, enkelte mærkbloms.ter o8. reinlavo. H6yden over vannet er ca„ 4 m.

Det ble tatt prsvestikk-i et område som va.r 15 m langt og 6 m brecl.tg målt fra vestkant a.v h6yden. Det ble fu]mei; 1 lite

• flinta,vslag og 2 små kvartsitta,vslag i jordlageto i]agdeling: 3 cm torv|ag

10 cm brunt jordlag m/l"11 FLm:

11ite avsla,g a.v flintg 1engde 1g75 Cm

2 små a,vslag a,v kvartsitt.

¥9=±=£_Ej¥E±_±

Bopla,ssen ligger på en odde 35~40 m vest for Nordre Rj.upa,s vestre mimning. Odden er cao 50 m lang S-N.

Terreng.et er skrånende ned mot vamet, 1ett ]mpert med sa,nd- og grushauger og forsenJminger. Der fins enkelte myrområder og noen morenerygger som går st;rvestover. Odden fla,ter ut mot Vinsteren og danner nede ved va,met en flate på .5.0 .k 10 m:₁ Ilt5yden over van]iei er caa 1 m. Vegeta,sjonen.består. a,v gress, ma.rkbloms`terg vier, dvergbjerk og blåbærlyng.

Det ble. tai;t pr6vestikl{ på flaten ca. .1,5 in.i]rienfor torvkanten.

H6yden over varmet var ca,. 1 mo Stikk A:'. Iorvla.g 2 cm

Brmg.rå samd. m/spredt h;11 8 cmo

•... Aur® .. .

I det brurigrå sandla.get her fa,nt vi 2 k-vartsavslag og et lite

flintavslag o

Det ble ta,tt et stikk til ca.. 2 m lenger nord6st:

Stikk 8: T-irvlag 2 cm_

Brun sa,ri.d. 7 cm Bi.ungrå sand 2 cm Aur

1 clen bruri_e smden ble det funnet 2 brungrå flintavsla,g og 2 små stklJ.o kvartso

Fulil3

a) Fiekke`iiknende avsiaå a,v grå fiintg med iitt retrisj på

undersiden av en sidekarLt® Lengde 4,6 cm, st®. bredde 1,3 cmo Sa.iij.mensa,tt av 2 dele=o

bj rii.agment ai`' mikroflekke av flintg 1engde 1,2 cm.

• 4 av.slag a-v. k-v.artsitt, det st6rste er 2 cin.1angto

!I9_:=.SEf:_E.,iL#.±_±±

•På flaten sao 20 m s6rvest for Rjupa 1 ble det ta.tt stikk cao 295 m fra -`t-a.mkanteno H6yden over vannet va,r cao 75-.m~

Tjagdeling: . { . Torirlag. cao 2 cm

Sori; sandlag 12 cm AILr.

•,,-,

I sai..dlaget ble det funnet cao 4.0 små. kvartsitta.vslago Fmlg

38 små a-v.slag a.v lys grårun 1=vartsitt, ;et st6rste er 2g 9 cm.

1a'ngi; a

iT9.=9=9_EiTP_±_=±±i

På en h6yde ca;® 10 m nordvest for .Fjupa.11 ligger .en steinalder- boplass. Haugen er e}i ca,. 5 m h6y porenerHgg, 12 m bred og ca,o 70 m lan8.

Ryggen er relativt flat oppå, skrår slakt ned til siden i 6st, og

Heinlav, krekling, enkelte gresstuster.

Det ble t-..':'.; ,:,.'.i:i.]ck ca,o 1 m innenfor der hvor ryggen går .bra.tt

10.

ni3d i Vinsteren. Det ble foretatt stikking i en firkant ca,.

1,5 x 2 n. S.tikkene viste3 torvlag 2 cm

brungrå sancl 6 cin utva,skingsla,g Fuml :

6 små avslag a,v grå flint

P¥=98=±Y£=

B±§=¥±§±£¥s_i§=±=£±±.

Oa,.150 m s6rt5st for Ha,ldort5y ligger 2 nes som flater seg ut i Vinsterens i nordo Mellom disse nesene ligger en lim vik.

Terren8`.et omkring er småkupert, og viken er omgitt av ca,o 3 m håye ha,uger i s6rt5st og vesto 1 senkningen ned mot viken ligger 2 dyreg`raver. Begge gra,ver er sterkt sammenrast. Vegeta,sjonen er frodig med vierkra,tt, dvergbjerk og einnrg dessuten fins en g`od: del gressg markblomster og reinlav.

qra'v 1 o

Perme ligger ca,. 1 m vest for h6yde i 6stg 1engde SV-NO 2,20 ng irmvendig målt. Bredde 0990 mo

Gra.v 2o -

Denne ligger 10 m fra, vannet i vesto Avstand fra 1 er ca,. 15 no Lengderetning SV-NOo lieng.de SV~NO 2,50 m, innvendig målt. Bredde

1.mo

..0

Bi§=E±§±£IJE_§EI£±±£.

Fra ve.ien cao 50 m vest for demningens nordende stikker et ca..

75 m 1-angt nes uto Bredden på neset va.rierer, men` der graven ble funnetei- den caa 20 m. Neset er relativt kupert men flater av ut mot vannet i s6r, ca. 50 cm h6yi;.

Vegetasjonen består av einerg vierg dvergbjerk, 1yng, reinla,v og litt gress® Nordover strekker den vide Dtira,dalen seg mot Heimdalsva,mi og en må .a,nta a.t det har vært bra, reintrekk her.

Va,imet er meget g`rimt, og det ha,r vært et.naturlig va.dested på oversiden av strykei;.

Dyregra.ven ligger ca.. 10 m fra va.nnet i s6ro På vestsiden a,v graven ligger en stor stein ca„ 1g30 m la,ngo Graven er sterkt bevokst med vier og dvergbjerk. Den er dessuten gjenrast.

Si;einen.e. er runde og hodestoreo liengderetning s6r-nordo

ljengde :i.n=ii.end:lg 2,50 mg bredde 1950-1,20 m.

Si;rame'n.

-,---, 11

På s6rsiden av. Vinsterva,me.t, ved Straimen ligger et stor.t

bred.t neso Len~å`st ri6.p.å ri.e.S.et.``sky.te±. .eri.-'smai odde ut i

1.

Straim?ng odden er en grusrygg.. Her ligger 3 dyregra,ver, en imers.t der hvo.r neset begynner og 1 på hver sin side a,v neset lengre.ute. Neset er lmpertg med 2 markerte h6yder, den ht5yeste næ.rmest `Stra,uinen® Neset er bevokst med reinla,vg

einer, vier og dvergbj`erk. området.innenfor er sterkt myr- preget og i-1att ca.o 300 mg deretter svak stigningo

Det .ser ut i;il at gravene er beregnet på dyr som sl"11e fo-rsere Vinsteren ved Staumen. Det er da, også det korteste og .gru]meste sted i variriet. ``

P¥=£g=%y_1 o

ijigger. i et s5kk der hvor neset begyriner. Gråven iigger. i,5 m fra. en samling store stein i s5rv`e.st og 4 m fra ftjrste ha,ug ute ved Straimeno Graven er `rektangulær og lagt opri a,v store

he.1lerg 1 m la.nge og ca. 5 cm tykkeg 70 cm brede og endel

``" . ,

store steino liengde SO-NV `2g40 m ui;vendig måltg." bi:åcld'e.1965 m

t

utvendig målt®..

omtrent midtveis meiiom de 2 markårt'e ]mausene på ries.et iigger 2 gra,verg en på hver sicle og stenger veien for dyra„ Det er ikke tegn til mur mellom demg heller ikke er det gjerder som leder dyrene ned i demo Terrenget mellom dem er fla,tto Av-

12.

®.

standen mellom dem er 15 m. Bredden på neset er her ca.. 30 m.

• , . ` .

+ .-.-. ` ..., Gra.v . 2 ® -.

-~~---,

• dra,ven.1igg.er. ca. 9 m fra Vinstervarm i 6stg er rektangulær av

'': .... `-form, .1.eng.derQtni.ng.s6r-nord. På 6stsiden har graven en stor stein 1 m h6yg 3 m s6r-nordg 2 m bred. Graven er murt opp av store

.9g. nogn .minudre. s.:+ein. Den er nedrast..

±rmve.r}dig lengd.9 .2 , 5.0 m, . bredde. . 0 g 65. m.

• Gra,v 3® . . `

-r----

-,.

Graven ligger 5 m fra, +annet -i vest. Rekta,ngulær, 1engderetning s6r-nord. Den er murt opp a.v rurida,ktig stein.

w_...

Hmvendig lengde 2,30 mg bredde Og80 m.

~,

9E£Y±9±E¥£'=£±_9g_9=±Y±9±E9g9_mLo

•Fra Gifavhol.st.jemet renne± Gråvholstje-misb,ekken ut. Oa.; 150 m nord for `tjern.et en ioss i bekk;no Skaret soH} går. fra ±jernet og ned.,t-il Vinsteren heter Gravholsskar`et, `8g i vest hever Gra.vhols-

kamperi seg (.1279 m). . Den ligger ca,o 200 m h6yere e.]:iii .Skaret.

Nedenfor fossen ± skar6t. L±gger.. ån mo±enerygg ca,. 25_3o ]n bred med en forsenkning .1a,ngs fo.ten av GravLolskampen. .

`

Fig. Mor?ner.yggen `går nordt5sto.ver ned mot Vinstereng. blir avbrutt

12o .a,v en cao. 7 m la,ng fla,te nedeved vik6.n og fortsett.er. så i Grav- holsoddeno Ht;yden heller fra ca. 30 m ved fossen ned til 0930 m ved viken og ca® 4 m på Gravholsodden. Moreneryggen er .tt;rr8

: ...- _ .. . r+ *

men det er likevel rela,tivt frodig hero Ska.ret er. også peget lurit. qressg blåbærlyng., tyt.tebær og vierg d+ergbjerkg einer.

:år-t::::e:vlfy::r:ågr::::c|;e::::g:rientert so-Jm,-d.V.o S.. omtrent

`....`

9¥=£8=±y_l. ;' -

- C.a 50 m nor€l.veslJ- for fossen til Gra,vholstjernsbekken ligger gra.v nr.1. 10 m vest for bekken. Gra,ven er mnd av form og der tit til å ha, joi``dvegger.. . I)iameter 4 m, dybde 1,50 m.•...

...

`

`,

®.-

B¥=£8=±y_2 .

Ca. 2,70 m nordvest for 1 ligger grav nr. 2. Veggene er bygd a,v jord og stein. Iiengde 2 m, bredde 1g8 mo

Grav nr. 3.

Oa. 7 m sær5st for grav 1: Graven er jordgrav. Lengde 3,40 m, bredde 2,10 m. Gra,ven er ca,. 2 m dyp.

I)yregra,vene 1 g2,31igger .i en forsen]ming i moreneryggens s6rligste endeg f6r fjellet begynner i s6r.

Grav nr. 4 ....

Grav nr 4 ligger ca,. 35 m norÆ for nr. 3. De]me grav ligger h6yest av alle gravene. Iiengde 3g40 m, bredde 2990 m. Graven

er en jordgrav.

Grav nro 5.

- , -_ ---- T - - -

Oa,. .37` m`' nord for 41igger grav nr. 5o Avstand fra, sti i vest 0,5 m. Lengde 3,10 m, bredde 2 m. Stein og jordgra,v.

Grav n±. 6o --~---~~.+-

18`m nord5st for nr. 51igger nr. 69 bygget opp aæ stein. I]engde

2.g20 mg br.ed'de 1g30 m.

Grav nro 7

Ligger cao 18 m nord6st for nr. 6. Stien går ca., 1 m vestenfor_•r graven. Iiengde 2,30 m, bredde 1,40 m. ` ..'".

qrav nr.. 8 .

---

Befinner seg. ca,..22 m nord for.nra 7. Iiengde 2 m, bredde 1,10 m.

Bygget av store runde stein®

Grav nr. 9.

---

Iiigger ca. 20 m nord for ni:. 8. Lengd6 2,40 mg bredde 1940 m.

Bygget a,v rimde stein.

Gra,v nr. 10.

I]igger bare 4 m nord for nr. 9g 1engde 2gl0 m, bredde 0,80 m.

14.

Grav nro 10 er en jordgra.v.

Grav nr.11.

---

.Iiigger ca. 7 m ncmd for nr.10. Iiengde 2g30 m, bredde Og90 m.

Gra,v nra 11 er en ren jordgrav.

Grav m.o 12o

-*-*---

Ligger ca,a 10 m nord for iir® 11. Iiengderetning s6r5st-mordvest.

Lengde 1080 m, bre.dde 0,70 m. Giaven er en jordgravo Gra,v nro 13.

---

Ligger f2a. 7 m nord for nr. 12. Lengderetning s6rt5st-riordve.st®

Iiengde 2 m, bredde 1,1 m. Gra,ven bygd opp av grus og hodestor s t e in ®

Gra,v nr. 14.

Iiigger 21 m nord for m. 13 og 3 m lavere em dem; .... Ii6ngderetnin st;r6st-riordvest. Iiengde 2g20 m, bredde 0,80 m. Graven er bygd a,v hodestore runde stein.

Grav nr. 15.

Iiigger ved foten a,v moreneryggen ca. 7 m lavere enn nr.14. .- Avstand fra varm i nord 0,5 m. I'å s6rsiden av graven går.stien 095 m unna. Iiengderetning s6r6st-nordvest. Iiengde 2,80 mg bredde 194.0 m. Gra,ven bygd a,v ho,destore runde st6iri..` . -.

Gra,v nr. 16.

Nord5st for gra,v nr. 15 går en halv5y ut i Vinstervan]i. Det går sti. fra fastlandet ut på halv6ya,, som er lett kTipert..og ca,.

7 m h6y. Vegeta,sjonen er vier og reinlav. E11ers er det store 8rusflekker ]irmimellom. Halv6ya er betraktelig mer værha,rd enri moreneryggen. Avsta,nd fra, grav nr. 15 er 58 m, a,vsta,nd fra, sti

i vest 3 m. Gra,ven ligger litt i le av en liten. .ri.6.yd.e .(c.a. 1 m ht;yere em gra,ven) i nord. Lengde 2 mg bredde 0,90 m. .

Gr.aven er jordgra.v.

t

¥£119=_¥¥£=±£_98_9=屧i

Oppe på fjellet mellom Gråh6 og Kvernh61igger en gryte med ei; .vann, Fossåt`jern, ved foi;en a,v Kvernh6. Mellom Gråh6 og Kvernh6 går et skar nordvesi;over. I)ette ska,ret er sperret a,v ca,o 13 dyregra,ver med fangarmero Gravene strekker. seg.sammen- hengende fra, 250 m NNO for Fossåtjern og til ca. 200 m fra stigningen mot Gråh6 i NO, og da,mer en Vio-gående rekke.

Anlegget har en samlet lengde på.nærmere 200 m®

Terreng`et skråner fra Gråht5 ned i gryten ved Fossåtjerng og består..f.or deL-Heste av ur og r6yser. Av og til noen gress- tuster®.

Mellop gra,vene .er det dels bygget fangarmer av stein, dels benyttet na,turlige si;engsler, f.eks. steinsamlinger etter raso Fangarmene ligger derfor ikke i samme retning® Antall graver er va,nskelig å anslå fordi enkelte gra,ver e.r ..gjenkastetg men ialt ble 9 sikre graver identifisert og oppmålt.. . Gravene har, med små a,vvikg lengderetning N-S.

0

Grav 1.®

Ca.. 200 m st;rvest for dråh6s fot ligger den 6stligste graveno Lengde 1,`50 m, bredde 0,70 n. .Fra endene av gra,ven går to fangarner mot Gråh6 ca.. 4 n lange® S6rvestover fra nordenden a.v gra,v 1 går fa.nga.rn 2 m lang vestover til grav 2o .. Ai-men er Og80 m h6y, bygd a.v at`~..re steino

Gra.v 1 er bygd av.ca.60 x70 cm stor steing flate steiner i

endene o

Grav 2o

Lengde 1,50 m, bredde 0,60 mo Samme byggemåte so.m nr.1.

'

Fra grav ? .går.2 fangarme± ut3 A i.`nordvestlig retning 3 m, 8 vestcter.1.8`,60 m til gra.+ nr. 3a

._..._-``

Grav 3o

Lehgde ig6o m, br.edde. oo6o ri.. Bygget åv 6ox7o cn store stein.

Fra grav 3 vestover går en 30 m lang r6ys til gra,v 4.

16.

r,,...`

C-rav 4a

liengde 1965 .mg bredcl.e Og65 m. Bygd opp .av ca,. 60x70 cm. stor

og hodestor steina Noeri av.steinene er fla,teg plasert spesielt i endene.

Frå grav 4 gåi eri r6ys fuigt a,v en fanga,rm vestover tii gra,v

5o . Avstanden ne.11.6m. gra,vene 40 m.

Grav 5 . .

Iiengde 1,60.mg bredde O.g60 m. Bygd opp av hodsEitor og ca..

60 x 70 cm store stein. Endene er bygd opp av Og60 m brede, 10-15 cm.tykke hell.ero Fint murt grav.

Fr.; gra,v. 5 utgår 3 nye fangarmer. En går i s6r-5stligj. retning, 2 i lan'g. En helle 2 m langg 0g60 m h6y går i st5rvestlig

retningo Den iredje går 3 n i nordvestlig retningo Ca. 1 m f6r deniie. enderg ta,r en ny fangarm a,v og går i s6rvestlig retiiing 40 m til grav 6.

Grav 6.

Lengderetning nordvest-s6rvesto Lengde 1,40 mg bredcle 0.840 m.

Bygd opp av hodestor og cå.. 60 x 70 cn store stein, noen flate

cao. 20 cm tykkeo

Frå. grav 6 går en r5ysgderetter en fa,ngarn 1o m i nordves.tlig retning, der kommer en ny rt;ys o.g'så en ny fangarm 15 m i Vesi;lig. retning til grav 7®

Grav 7

Deme gra,v er gjenkastet. Måling umulig. Bygget opp a,v.,

cao 6.0 x 70 cm stor stein.® .

Fra giav 7 går en r6ys mot grav s i vestlig retning.

9E±Y_§.

Sterkt samemastg bygd opp a,v ca. 60 x 70 cm stor ..st6irio..

Fra `grav s gåf. r-6ys og 10 m lang f.angarm st5rvestov.er .til grav

Grav 9®

Sf5fEE-sa]menra,st. Bygd opp av ca. 60 x 70 cm stor stein.

Graven ligger 200 m nord6st for Fossåtjern.

200 m til Fossåt

•_c?*,

Dyregraver mellom Kvernh5 og Gråh6.

jer\ ,l-LT--.:\,

•-`,.:-t_..:il-tij„

u+O,!4om

`'.r4,

i.`ii!

'\

r,]

\

•.-

1

:,`

l.._j

•.:i.:!

18.60

30m

->:N

200 m til foten av Qråh6

MWs

¥±E=:_£_98__&E::e__¥£=S±±±£±9±±£¥. (Registrert av 1® Martens 1964. ) På Mt;rsta,dsletten, som ligger like ovenfor setreneg på nord~

sida av vegeng 1igger flere hustuftero Mt5rsta,dsletten er ida,g gressma,rk med endel einer. Området er steinet og småkupert

med endel mindre forht;yninger. Terrenget heller svakt nedover , mot Vinstervanno

De angitte lengder og bredder er ytre mål.

1. Den nederste tufta ligg.er på. en la,v morenehaug og ca. 20 m N for vegen. Iiengden er 10,5 m, bredden 4 m. Den er delt i 5 rom med skilleve8.ger 494 m og 7g6 m fra. vestenden. Tufta ma,rkeres av en ern{el steinrekkeg i de la,vereliggende deler a,v veggen ei. det litt mer steino I S6-hj6rnet av det vestligste ronmet ligger en steinsamling som kan være levning av ildsted.

Prt5vestikk i det vestligste romet viste f61gende lagdeling:

Gresstorv ca. 10 cmg aur. I)et fantes litt kull i overga,ng.en mellom la.gene.

2. Lengre oppe på sletten en liknende tuft, 1engderetning N-Sg

lengcle 9g8 mg bredcle 492 m. Rominndeling ved 398 q og 6,4 m fra. nordendena

Veggene ma,rkeres av en enkelt steinrekke. I st5ndre tverrveggg hvor bakken er lavestg er cl.et mer steino Veggen her er utrast.

I det s6nd.re romniet fins en kantstående helleo I)en ka,n tilh6re en åre som har ligget omla,g midt i rommei;. Pr6vestikk irmtil

hellen viste litt kull nederst i torvla,get.

3. Tuft ca,. 75 m ovenfor nr. 2,1engderei;ning 6-V91engde 9g6 mg bredde 398 mg tverrdelin8. 2g6 H og 5,6 m fra vestenden® Antakelig ligger et lite hus 3 m vestenforo Det måler 395 x 2,5 m.

4. Tuft ca® 50 m ovenfor nro 3g 1engderetning O-V, 1engde 10 mg tverrdeling ved 396 m og 6g8 m fra, V® Bredde 3,75 m. I det

vestligste rommet ligger en åre som ble delvis frilagt. Ka,nt- hellen mot S var 1905 m la,ngo Bunnen ser ut til .å ha, besi;ått av mindre steino Brent jord og kull imder torveno

5. Usil[ker tuft 20 m NV for 4. Iiengde 7 mg bredde 3 m. 1

eller 2 rom.

Veggene i 3-5 er også markert av enkle si;einrekkero Bortsett fra nr. 5 er tuftene meget like, hvilket slmlle tyde på at de er noenlunde samtidig.e og at de har ha,tt sa.mme a,nvendelse.

Belig`genheten og formen tyder på a.t det er setertufter.

Gruinplanen er både i form og st6rrelse meget lik grunnplan 6 so 14 hos A. Sa,ndvig: Seterliv og seterstello

¥£s_S_£9_=_¥£±E¥s±£±.

Ytterst på neset ca,.1300 m st5r for Melbyst611igger en hustiJiLft.

Den ligger på et pla,tå cao 22 m langt og 10 m bredt N-So Avstand fra. va.met i s6r ca.. 20 m® Tufta ligger skjermet for norda,vær og tildels vesta.vær da odden skrår oppover nord- og vestover mot veien (Joturiheimveien). Vegetasjoiien består a.v gressg mark- blomster, einer, vier og dvergbjerk. Stedet virker frodiga

Lengde 12,50 m O-V utvendig måltg bredde 4g50 m. Hustuften er T ma,rkert a,v en enkeli; steinrekke son hevet seg opp fra gressmatten.

Det ser ut til å ha, vært ba,re et r.omo Oa, 2 m fra. vegg. i vest fimes en steinsamling i i;ilnærmet firkantformg aflta.gelig

et ildsted. Ilcl.stedet l]ygget i firkant av 2 rekker stein.

Lengderetning 6st-vesto liengde 1970 n utvendig måltg bredde

1 g50 mo

liagdeling. i prt5vestikk i SO-hjtjrnet: Torvla,g 3 cmg deretter brun aurg ikke noe lmll.

Det sa,Eme resultat ;'.a andre pr6vestikk. I'råvestikk i ild- stedet: T`orvlag 2 cmg brim grus-med kull 4 cm, deretter brun

aur®

¥9=9=£_Ei¥B%`

Nær 60 m V for Nordre Rjupas vestre muming og ca.. 10 m lengre iririe på odclen med N. Rjupa, 111 ligger en hustuft som det bare er svak steinsetting igjen av. Tufta er dekket a,v gress. Det er bare e+t rom. Utvendige mål3 6st-vest 4,50 m, st5r-nord 3gl0 n.

21.

Inriberetning om befa,ring ved NO-enden a,v Nedre Heimdalsva,tn, Kvikne s®, Nord-Fron pgd., Oppland a,ugust 1967

av

gorill Kna,pstad.

Befaringen av området ble foreta.tt i t5sende regnværg slik a,t landskapet nolr fortonet seg iner myraktig enn ellers. Det

området som ble uiderst;kt lå i nord6stenden av Nedre Heimdals- vatn. På syd6stsiden u]iderst;kte vi i]mtil ca,® 1 km fra oset.

Landskapet var her relativt flatt og myraktigg delvis kupert

med små lma,user innimellono Vegeta,sjonen bestod a,v kjerr av vier og dvergbjerkj samt gress. På ]ma,usene 7.okste ba,re

reinlav og enkelte gresstuster.

På nord6stsiden mderst5kte vi områ,det frem til den f6rste

store elven ned fra VangstulLra,mpen. Området dit fra, Heindals- osen va,r meget myra,ktig og mindre kupert e]m syd6stsiden.

Det ble ikke funnet noe på deniie sideno

S±£±¥±±9£=E9E±±SS_Y£±_¥£±¥9£±S9E£±|_¥£±¥9%±£Y%±±®

Oa® 250 m sydvest for Heimdalsoset på 6stsiden a,v Nedre Heimdals- vatn ligger en ca.. 10 m h6y haugo Avstand fra varmet er 20 m.

Ha.ugen har et platå på toppeng 8 m 6st-vest, 6 m nord-st3r.

Terrenget rundt er smål"pert ned enkelte markerte ha,uger imimellom. I)et skråner stort sett jevrit mot vannet fra, Oska.mperi. Haugen ligger relativt værhardt til, den er bare delvis beskyttet fra st5r. Terrenget er delvis myraktig, med enkelte lcjerr av vier °&vergbjerk innimellom. Ellers fins dei;

gress og ma,rkblomsterg på haugene reinlav og. mose.

Heimdalsva.tn har vært et godt fiskevann. Det ha,r gått reintrekk gjenriom dra,8.ene mellom Vinsteren og Heimdalsvatn, rimeligvis

også andre steder, og det burde være gode jaktforhold i Heimdalen.

Ha.ugen har endel bare grusflekker. Her ble det furmet noen små flintavslag. Utstrelmingen av fimnområdet va,r ca,. 6 x 3 m.

Det ble tatt noen pr6vestikk med f61gende la,gdeling3

1 cm torvlagg 7 cm brurigrå grus m/flint. Deretter a.ur.

FT-:

4 små awsla,g av grå flint.

23.

I]inberetning om re8`istrering ved Bygdin9 Vang pgd. , Oppla,nd i juli l967 ,

av

Æorill Knapsta,d...

Bygdin er 27 km lang .VÆV-OS0a Vamet er sma.lest i den vestre enden og biir bredere 6stoverg hvor bredden år inritii 2,5 im.

H6yden over ha,vet va.r f6r reguleringen ca,.1056.m, sjt;en er

nå oppdemt 1g4 m.

Bygdin er det .6verste, st6rre vamet i Vinstravassdragetg og d6t ha,r i-J-ill6p fra en rekke elver og .bekkero De st6rst.e lomer fra mindre vami og tjern i dalene som mumer ut ved Bygdi-flg mens de ta,11rike mindre bekkene har sitt u±spring oppe i fjellsideno Utl6pet ligger i H61isfjorden i nord6st.

Va,met er omgitt a,v h6ye fjell på begge siderg de h6yeste, Ga,ldeberg og Turfinstindene er h.h.v. 2074 og 2119 m htiye.

IÆellom vannet og fjellsidene på nordsiden fi.ns de.fleste steder en`flatere lalldbremg m6ns` fjellene på s6rsiden for det meste stuper bratt ned.i vanrieto Stra,ndlinjene `er jevneg med få fremtreden.de nes eller biriter® Fjellene på st5rsiden, over mot Vangg er a.tskillig la,vere enn dem mellon Brigdin `og Gjende

hvor vi har et av Jo±unheimens villes.te fjellpartier.

Vegeta,sjonen består av gress,1yng.og la.v, samt ei`nerg vier og dv.ergbjerk. . Frodighet.e,n. er .vekslende på norqsideno På syd~

sideri. er det nesten ikke vegeta,sjon i dåt heie ta,tt, bortsett_t,

fra enkelte limere pa,rtier.

Tra,ktene rundt Bygdin v`a,i- tidligerp go,dt jaktterrenga Det

4ar gått reintrekk gjemom alle daiene som f6rer ned til

va,ririet, 1ikeså har reinen trukkelj-1angs varmet hvor beitene er`

gode iallfall på nordsiden.

Fisket var:tidlig.ere brukbart men aldri spesielt godtg etter

reg"1eringen er det dårlig.

Ved vestendeng hvor Eidsbugarden Hotell liggerg er dei; et ca.

400 m bredtg forholdsvis flatt område som strekker seg irm til

24,

foten av S16t{j,fjellet. Mot SV f6rer en ca,. 2 ]m bred, fla,t da,l over til nordenden av Tyin. Mot NV f 6rer en trang dal iim til Mj6±5dålsvatnetg og Mt5rked61a. er et av de st6rste till6pene til Bygdino

Fra, mu]mingen avMj61kedt5Ha og` tistover til elva. H6ystakka ligger en svakt hellendeg lett lmpert landbrem nedeved va,n]ieto

Vegetasjonen er rela,tivt frodigo Landbremmen fortsetter videre . .6st,over til~ elva, Polorma,, men her..blir den bra,ttere.

Mel.1.o.m.Tolorma og mumingen av liangedalsåi fins. det få fla,tere partier mellom fjellsiden og vamet. I)ette er det bratteste området ved vamei;s nordbredd.

Ved munningen av li.angedalen åpner terrenget seg og f jellfoten b'dyer innover mot dalen. T.orfinsbu ligger ved murmingen av . neste sidedal, Svartda,leng og videre 6stover blir stigningen

Hot fjellet stadig. slakere frem til Breidlaupag som koimer ned en forholdsv.is sl.ak .dal fra Valdresflya,. Mellom Br?idlaupa og Bygdissund?t ei det et par mindre ht5yderg men de er bratte og går så å si rett ne'J i va,nriet®

Bygdi.n er fortundet med 3 nindreg. sa,mmenhengende va]m via, det sma,le Bygdi.ssundet. S0 for sundet ligger Kjelda, mens den

s6r6stligste lommen har navnet Ra,u.df jorden® Fra Kjelda,.s NO-encle ft5rer H61isundet og H61isf jorden i]m til Vinsterelvas utl5pa

Rundt disse vamene er iendet variertg mens vegetåsjonen er megei snau og karrig.

Det går reintrekk rundt syds.iden av Ra.uÆfjorden og irm mot fjellene syd for Byg`din.

S6rsiden av Bygdin er ka,rakterise.rt ved bratte fjellsider som si;iger så å si rett opp fra:va]met.g og .det er omtr6nt ikke et sted som kan.sies å være egnet for bosetning a,v noen arto Det går an å ta seg frem la,ngs sydsiden.av Bygdin, men terreriget er meget ulendto Den eneste sideda,len som mu]mer ut ved S6rbredden

er Vålådaleng. og her åpner terrenget seg noe... Elvemum.ingen ligg.er i en bred buktg s|ik at det er `da.nne.t en botn® Her ligger

Vålåbu.i, det enesi;e husvære på s6rs±.den a,v v.amet.

Be.byggelsen langs Bygdin er inege.t sp.ars.om med fioi;ellene +ed vest- og. 6stenden som dominerende elemento I)et fins noen, til

25®

dels godt beva.rte buer ved nordbreddeng de fleste er fangst- buer som ha,r væ±t i bruk langt ir]m i vårt århundre... Det er

mulig a,t et par har vært felegerg iallfall gjelder det Synsbekkg men det har ikke lykkes å -vcrifisere detteo

Registrerte fortidsmi]mer er avmerkct på P1. 1-11.

¥vart s ittfmn ¥£9~E±±§¥£±_£=9_¥§±.IE£i9E±£±.

Boplassen ble fumiet i september 1965 av herredsagronom Jakob Brekken, Vågåmo, som har levert f6lgende loka.1itetsbeskrivelse:

Boplassen ligger ved utl6psosen på nordsida a,v utl6pet like

ved Valdresflyvegeno I)en ligger på en bergknaus og vegen svinger rundt lmauseno Hei- så det ut til a.t steinalderfolkene hadde

furmet steinen de har brukt i fast fjell på stedet. Som en ser av fu]mene er det meste gråblå kvartsitt. Deme ser det ut L-il a,t de ha,r brutL- ut av en f jell]maus like vedo Bergarten er et sla,gs konglomeratg som imeholder la.ng?. st.einer av

kvartsitto Det ser ut som om derme steinen har vært vanskelig

å behandle - at den har spaltet nokså tilfeldig. Alt er mer

fjellene.

Avslag og spor etter ]mll ble furmet over et nokså stort område.

Somme steder var bergr,yggen helt barg a,ndre steder var det et tynt jordla,g over fjellet. . Stedet ligger Svært værha,rdt til®

Fum3 0o 31876o

a) Stor skiveskra,per med kort, utbuet egg,. av .grå kva,rtsitt.

Sto lengde 6,5 cma

b) Samling a.vslag a,v grå kvartsitt, et par stylrier ha,r mul±gens 1]ruksspora Ma,terialet. er homogent, .og firmes

i mifidre stykker fast fjell i nærheteno Endel. av . . stykkene ha,r jevnt rundetg glimme.raktig overflat?o

Ved vårt bes6k på stedet ble deij- furm6t endel spaltet kvaitsitt oppe på imauseno Det er imidlertid ofte vanskeiig å se om den er spalt6t: a,v mermeske.rg og det kan delvis være sprengmasse fra

.,

vegbyggirigen® I vegskjærin8en på S-siden kan mån tydelig se

kvartsittårene i fjellet.

.,

•, £±£±±9±9 £¥£¥E_ 2Q9 _¥_9.£g= _¥§¥E±£¥1_[±±_¥¥¥±±g.

I reL"1eririgssonen ligger restene. a,v en steinbu. som nå er

sterkt .6deia.gt av vameto Den ligger 30 m..6st for et bå.t;,.'hus til-

•....

h6.r.:?.t|q..e..q¥.a..S~§m,Jacobsena

2~3 m nedenfor bua. ble det funnet en skraper av. hvit .kv.arts.

Flere firiin ble ikh-e gjort, og da..alt vegetasjonsdekke er vasriet bo.rt, 1a,r det seg ikke a,vgj6re om det kan ha vært en boplass dero

mml3

Stor ski.vesk±pa,er av hvit glassa,ktig kvartsg med utbuet

eggo St.1engcl.e 6,5 cm, stobredde 4 cm.

9¥:£g=£Y£=_9g_£98å:S±±±±£= ( bdgahi )

¥±g£.±L¥£±±9=_£¥-89±±_9g_=¥±¥.

Dyregra,ven liggei. 20 m vest for hytte 1500 m fra Eidsbuga,ren H6te.iio Gra,ven iigger på s6rt5stsiden av veiån ca.. .25 m nord6st for et lite varmo lerrenget er lett lmpert og rieller ned mot Bygdin. ` Eridel myrstre]minger firmeso Vegetå,s.jonen er frodig med gres,?, marklJlomster, dvergbjerkg vier og einer®

• I)et ei fint.reintrekk i deririe dalstre]æiingerio dra,ven ligger

:o:Fwc:; 3:~m? ::::d:eTl,::nå.me:T::,:eå ::åb;::u::;. avgå£g:åg i

k-ortsideri_e av hellero .

Y.?.q-¥i£±±£9§±%o . .

I fjellei; rett nordvestfor M i.Mj61ked§1a på Gjendekartet 1.igger et-..p.1a,tå fett under d-en hsyeste toppen av f jellet.;

Avsta,nden.fra, Bygdiri.er cao `1,75 lrio Selve p|atået er ca,o

J,.`

„ 200 m bredt` s6r-no`rdg. 6.a. 400. m langt 6st~v.estg ,og li.gge±.

cao 9o m ht;yere enn Mj6ikedtiia,9 på riorå6stsiden av eiven.

Platået skråner ned mot vest. Der er emkelte ]mauser og

sen]minger, men mest steinurerg spesielt imder fjellet i nord.

Det er sparsom vegetasjong noe lusegressg greplyng, blåbærlyng.og

27.

reinlavo Gra,ven ligger på 3stsiden a,v et lite tjerng ca,. 80 m fra fjelle'c i nord. Graven utmerker seg ved sine egenartede toppsteiner, de er halvmåneformede og s~v-arer til hverandreo

De er ca,o 20 cm bredg j)g. hQi. .cn fiim-.uniTi-i6.. bu:Lpå cao 1.,.50 n.`im£Et 13.ngs` s=tL`:..nl.=.9.ntoi.i. Iiengderetning 6st~vesto Lengde 1,40 mg

bredcle 1910 m innvendiga Under toppsteinene var det brukt hode- stor steino

T=9g-=_`9r_±y%=±.i.£±±£fo

I)yregra,vene iigger ca,o 34.0 m vest for Gravartjernselva„ Grav 1 1iggei. i turistl6ypa til Gjendebu, grav 2 10 m nord ±or' 1

Grav 1 1igger i le av en cao 10 m h6y knaus i s6r, denne ender bratt ned i Bygdin 20 m lengre s6ro Gra,v 2 1igger i le av ]ma,us i nordo qra,vene ligger i kupert terrengg mellom små hau..ero

lerrenget stigcr s-\7.akt til foten av G]_iaT,.ai_ifjellet 200 m Tffl]r_a.

Dette `oeltet sti-ekker seg fra H6ystakka til Mj61ked61a.

Vegetasjonen består cw gressg vier, ei_Tier med spredte forekomster av markblomstel-o

Gra,V 1 a

Lengderetning st}r6st~nordvest® Iiengde S6~NV 1,85 m utvendig målto Bredde 1,50 m utvendig målto S6rvestsiden har muligens vært buet.

Graven er pent murt opp a,v hellerc Umiddelbart på nordsiden av gi.a.v.en går ejii slags gjerde, cao 1930 m i nordlig retning. Graven er sammerirast o

Gra,v 2

---

G.rav 21igger 10 m nord for grav 1 o På nordsiden har den en ]maus cao 2 m ht;yo Graven er rektangulærg 1engderetning 6st-vesta

I]engde 2g50 m ytre målg bredde 1g80 mc Gra,ven er murt .opp a,v

Store, ruri_de stein og a,v mindre flate stein med enkeli;e fine heller i endenea

. {

lJed goi.fimsbu.

T--.----.---..'-...--

0€L. .400 m 6st for T.orfinnsbiJ. Turisthytte og cao 5 m fra foten av

fjell 1igger et b6gahi og en dyregra.vo' 10 m t5st for disse

to remer en relativt stor bekko ]errenget her heller peni;

ea.,100 m fra foten av en avsats ned til strandka,nteno

NQrdves-t for b6gahiet går Svartd.alen imover. 86gahiet, som 1.igg`?r rgtt imder .avsatser].. må anij-a:s å ligg'e ved reintrekketo Dette .b

.Vege..bars

ir .bekrefi-J-et .w vertsfolkehe på Torfimsbuo

onen e-+ frod:..g, med gress, lyngg einer og vier..

86gahiet består a,v 4 store steiner, 4.~4,5 m langeg ca. '1 m brede og 1 m ht;yeo lririunder steinene er det danriet et rom caa 2 m bredt og caa 1,5 m dypto Ht3yden i åpningen er ca.185 mo Steinene kan ikke være lagi; opp a.v menneskerg men det har

vært Tc]l...G å benytte slike naturlige rom når de lå lagelig til.

Fora,n åpningen lå noen stor.e heller ca.. 1 m lange, 0,5 m brede oE;`5 cm tykkea Disse kunJ:ie hvelves fora,n åpningeno

Bakerst i åpningen var det et g16tt mot nordvestg cao 10 cm bredt, 7 cm h6yL-. Det ble hevdei; at jegeren satt ime i b6gahiei; og ventet på reiri~flokkeng og. så skjt;t gjermom det

hulleta

En amen forkla,ring eiereri a,v lorfinnsbu ga, var at b6gahiet tjen

9å[=98:åy_y-£g_!9,=£±P.Esn¥0

6,5 m sydt5E§i-J-for b6gahiei; 1å en dyregra,vo Den va,r ru]id av fa.songg bygget opp cw stor stein. I)en var caa 1g60 m i diameter men sterkt sammenra,s-b. Noen nærmere angivelse av målene er

ikke muligc I)yregraven ligger meg.et godt skjult i terrenget, og selv kjentfolk i trakten visste ikke om deiia

I)yregra.ven er saimsynligvis lagt akl"ra.t der fordi en fra.

::.,iturens side hadde bt5gahiet så næro Ilustul-ter®

'`S±£±¥P.E_E£_B=±±9PT99g£¥ ( Opprirmelig navn ska,l ha, vært Brambuodde S'teinbua 1.igger 12 m fra, skrenten mot Byg`din på toppen av odcleno I)en er bygget ved vestsiden av en stor stein som skjermer mot 6staværo Steinen er 4 m lang S~N og 1g80 m h6ya

29®

Ierrenget er ]mperi; med lmauser og morenerygger. I)et er svak heliing fr.a foten av Gra,varf jellet ned mot Bygddno Brandbu-

odden stiklcer.. cao 30 m u-b i Bygding yi-J-i;erst ligger en ha,ug ca. 7 m h6y og 13-14. m bredo Toppen er a.vrundeto Vegetasjonen er

frodig.med gressj markblomsterg vier dvergbje¥k og einero

Fisket skal også være brukbart i viken i t;sto Bua.er bygget i ly av dep store ste]..nen som er godt syn.lig langt uina o8` også i ly av toppen a,v odden. Den er bygget opp av stor steing bare få heller. Iiengd.eretning nord-s6r. I]mgang i nordo liengde

nord-s5r 4gl0 m, ytre målo Bredde 6st-vest 3920 m. Veggbredden er ca,a 25-30 CHo

S±£±±E¥_2QQ_¥_Q~=g=_E§¥s±a¥±±s_¥±z±±±¥go

Bua ligger rett nedenfor fjellet H6ystakka,ne og 300 m t5s`t i-or elva. H6ys-bakkao 30 m lenger vest er det et båthus tilh6rende dr. Sem Ja.cobseno Den ligger på stranden helt i]mtil og.delvis inrmnder torvkanteno

Terrengei; ovenfor hytta, er lett ..kupert, stigende op.p mot H6y- stakkaneo Vegetasjonen er lyngg reinla,vg dvergbjerk og viero lf61ge dr® Sem Jacobsern går det flere reintrekk ned mot Bygdin mellom H6ysta,h-ka og Tol.o.rma.a . ..Det må ha;.-vært godt. `ja.ktte.rr.engo Fisket ha,r vært middels god.to :

Steinbi7.a, er sterkt ramponert av va]met og nærmest tota,lska,detg det var derfor umulig å måle hytta,. I]engde cao 3870 m..

Bredden er ild£e mu].ig å'fastslå, heller ikke hvor iniigangen har væri;o Byggema.terialet var relativt storeg fla,te steing mål

Cao 1,25 yL Og90 ma

1 strandkanten nedenfor bua ble det fumet en skra,per av kvarts.

2 steinbuer ved Tolormao

--- ~* --- ~~

Buene l.igger på et lite..platå ca~ 230 n fra va,nriet og. ca,. 30 m V for ]olorma.s vestligste.16p® Nordover mot fjellet stiger terrenget i avsa,tserg avstanden til fjellfoten er ca,. 400 mo

`Nedover not vannet er det flatere..

Vegeta,sjonen består a.v gress, enkelte markblomster, vier, dverg.- bjerk og einer.

30.

Steinbu 1

-o~*-\---,---

Steinbu 1 digger imtil en morenehaug på s6rsiden. Den har et romg .og er. kva,dratisk med ytre lengde 3,8 mo lrmga,ngen er i s6ro .Bua er bygd opp av ca,o 60 x 70 cm store ruride steiner og. helleio Murene er cao 50 cm i;ykkeg gulvet er dekket av nedraste heller.

Si;einbu 2

Steinbu 2. 1igger 7 m lenger N9 og er hygd inn i nordka,nten a,v den samme moreneha,ugen. Den ligger lunt til for vind fra st5r, 6si;`o.g. Vesi;o lrmga,ngeri ha.r vært nordfra. Bua, er kvadra,tisk,

med lengde 3,70 mo

S±£±EP¥.9g_R±£±£Pt±._¥£9_1nz±¥±.

Cao 1,5 ]m vest fo-r Torfin]isbu-1igger en.steinbu og cn planke- bu^ De ligger på en cao 300 m bred og ca. 295 ]m la,ng fla.te måiiom Turfimsdt;ia (Svartda,isåi ) og iiangedaisåi. Fra foten a.v fj611et mot va,rmet går store morenerygg`er med dype revner

mellom.

Selve fla,ten ser frodig utg er gress.bevokst og med enkelte mark- blomster. Men.de-b er spa,rsomt med einer, vidje og lyrigo

=±£±£PE£_1ig±±P¥.L11_=g¥J~±/B±%F¥£gg±¥.

1 ]m t;st for lia,ngeda,lsåi ligger plankebua. . Den er si;ygt rasert imvendig. Bua ligger cao 2 m fra torvkantena liengderetning 6st-vest.g inngang i tist. Lengde 4,60 m utvendig målt, bredde

4m®

Hele liytta, står, men taket har rast delvis ned. Irmtil bua,

6s-b-vest 3 m, nord-st;r 4 ma

Det ble ta,tt stikk i ekstrarommet med ft;lgende resulta.t3 3 cm sorta,ktig torvlag, 5 cm brun sa,nd m/glassbiter.og spredt kull, 2 cm grått utvaskingsla,go Aur.

•Hytta har vært brukt i jakttiden.

S±s±±±¥£_¥£±_IÆET±®

6o m 6st for pl?'rfl[ebuå' ligger en steinbug Cao 5 m fra' stra'nden.

31,

Den har fremdeles forholdsvis h6ye murerg 1 g40-1,80 m og er brigg6t.av hQ11er av .var.ierende tykkelse. De er 30-40 cm la,nge®

Iiengderetning 6st-vestg iringang i t;st. Lengde 6st-Vest 5g35 m utvendig målt, bredde poi.d-s6r '4 ri. ]ykkelsen av muren er

: .:.:..

ca. 6o cm. .også sieinbua ha.r et ''ekstra" idh:o. . .Deti;e er det bare en steinkant ig5en a,v. Iiengde 2g20 m.

Buene har if6lge Ola,f Moen på Torfirmsbu vært ja,ktbuer. Planke- bua, har ikke vært brukt siden krigeng steinbua gild[ a,v bruk•..®

tidligere. Det skal tidligere ha, vært goEt fiske ved Langedalsåis

OS, ..

Steinbu ved T.o.rfiririsbu.

---

• . Oa. 4do m 6st for Turisthyt..tag 10 m fra, strandka,nten og 2 m ovenfor turistl6ypa Bygdishe:im-T.orfimsbu ligger en steinbu.

5 m rett t;st ~for buå renrier en beH[. Terrenget er nesten .heit fla.tt og vegetasjonen er frodig med gressg fjellblomsterg vierg

„ einerg lyng.. Bua. ha,r if61ge Olaf Moen tjent som jakt-.Q.g..

. fiskebu frem til siste krigg og det er god mulighet for å trekke båten opp i bekkeosem Fisket er godt.. Steinbua er . murt opp av endel fine flate steiner 8-10 cm tykke, 20-30 cm

brede. Iiengderetning s6r-no'rd. Iiengdeg yi3re mål 5 m, bredde 4g7Q m. Veggene ha,r vært ca..-60 cm tykke. I]mga,ngen ha,r vært i s6rveggen. .Vi fors6kt.e å ta pi6v6stikkg men dei2 va,r ra,st ned 1 g..5 m .1ang og Og 90 m br.ede he.ile-.frå ta,ket, slik at det ble

for t-8t.

• Oa. .80 m rett nord for steinbual-iigg.or dyjegraven og b6gahiet.

=¥s±E£±£=-y£g-S.¥£±£±¥. ` . ..

Ved .bekken. ne.d .fr..a s6ndre Fagerdalstjern lig.ger 3 hustufter.

A11e tre ligger ca..10 m fra torvkanten .ved stra,nden. Eerrengpt ned ved vari]iet er. flatt og stiger så s.vakt opp til foten av

fjellet i 6st og nordg det er lett ]mpert.

Området er lett myraktig og gressbevokst med enkelte mark- blomster og bregner. Området ligger i le av fjell fra 6st

til nordvest.

Fisket har også vært bra her. På ka.ri;et står Synsbekk a,"erket som feleger. Dette ble bekreftet a,v vertinnen på Bygd±sheim.